Hvordan skal det gå med mitt barn..?

[Anonym bruker]

Ble gravid under et ons på ferie, aner ikke hvem faren er. Var en tøff avgjørelse, men valgte til slutt å beholde. Bor langt unna nær familie, har ingen veldig nære bekjentskap her jeg bor..

 

Da barnet ble født, gikk jeg inn i en dyp depresjon. Valgte å ikke amme barnet. Barnet ble lagt rett inn på eget rom etter at vi kom hjem, og var der så å si hele tiden, til ca 6 mnd alder. Ble matet med flaske i sengen, og skiftet bleier på i sengen. Ble kun vasket med klut over hele kroppen 2-3 ganger i mnd. Skiftet klær på barnet ca 1 gang i uken, og de få gangene barnet tisset seg ut. Ved barselbesøk fikk jeg kun høre hvor heldig jeg var, som hadde et så snilt barn, som stort sett bare spiste og sov. Barnet var kun ute i stua de 3 gangene jeg hadde besøk av mine foreldre, og søster. Når jeg hadde ulike ærend, var det påkledning på rommet, og rett ut i vognen.

På helsestasjon på 6 ukers, og 3 mnd kontroll fikk jeg beskjed om at barnet var noe motorisk forsinket, men foreløpig ingen grunn til bekymring. Det var først på 6 mnd kontroll at jeg fikk "kjeft", og fikk henvisning til fysio. Fikk også beskjed om å begynne med fast føde. Pga av beskjeden om fast føde, måtte jeg ha barnet inn på kjøkkenet, når det skulle mates. For første gang, på det kjøkkenet den dagen, fikk jeg endelig følelse av at vi to, vi er en liten familie

Valgte samme kveld å bade barnet for første gang, og kjente mer og mer på denne berømte morsfølelsen. Etter et par uker var jeg endelig klar for å la barnet sove inne hos meg en hel natt, jeg sov vel ikke et sekund, men det var den beste natten i mitt liv!

 

Nå er barnet 9 mnd, og er betydelig forsinket på absolutt alle områder. Ingen andre enn jeg vet hvordan de 6 første mnd var, og jeg tør ikke si noe, pga redsel for barnevernet etc. Jeg har nå valgt å flytte hjem igjen, og prøve å få mer støtte av foreldre og søster.. Jeg selv har det allerede nå mye bedre, føler jeg har kontroll på situasjonen, men sliter noe helt forferdelig med dårlig samvittighet. Er dessverre også litt "bitter" over at helsestasjonen ikke oppdaget hvordan jeg faktisk hadde det, og tilbød oss hjelp..

 

Derfor er jeg fryktelig redd for at barnet mitt vil lide pga min depresjon og neglisjering resten av dets liv.. Og jeg føler meg samtidig som forferdelig egoistisk, som ikke forteller sannheten til helsepersonell, for å sikre barnet riktig behandling. Jeg klarer bare ikke tanken på å eventuelt miste det jeg føler jeg akkurat har fått....

 

Anonymous poster hash: 68783...146

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg. Jeg synes godt at du kan la dette vente litt. Du trenger ikke å fortelle dette til helsesøster o.l ennå. Det finnes ingen behandling man kan gi til en så liten baby. Den beste behandlingen kan du stå for selv, ved å gi masse kjærlighet og ikke minst masse kroppskontakt. Prat masse med babyen og ha barnet med deg hele tiden. Utsett barnehagestart hvis det er mulig og vær gjerne litt gjerrig med hvem som får holde barnet.

 

Anonymous poster hash: 85618...003

[Optatium]

Så fælt å h øre hvordan du har hatt det! Tror det var en god avgjørelse å flytte nærmere støtteapparat, og du ser jo selv at måten barnet har hatt det på i starten ikke har vært bra nok.

Det meste kan for øvrig veies opp Motorikk kan trenes, barnet og du kan vokse sammen, og dersom du tar bedre varer på og følger opp barnet bedre vil det nok gå fint

Syns likevel du skal snakke med noen om dette, kanskje et familiemedlem? Så får du utløp for din dårlige samvittighet

Det er sterkt å innrømme at man ikke har gjort det så bra, men først da kan man gå videre

[Anonym bruker]

Oj. For første gang her inne er jeg nesten stum.

 

Barnet ditt har vært offer for grov omsorgssvikt :-(

Jeg tenker at du helt klart trenger hjelp og veiledning, selv om du føler det går bedre og at det er positivt. Du må ta imot den hjelpen du trenger for at barnets skyld. Vær så snill, søk hjelp.

 

Anonymous poster hash: ddbf1...393

[Anonym bruker]

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!  

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

Anonymous poster hash: 74e63...8db

[Anonym bruker]

😱

Ved slike innlegg burde det være lov å finne ut hvem som sitter bak. Dette er grov omsorgssvikt.

Fikk helt vondt i meg av å lese innlegget og syns så synd i barnet ditt:-((

 

Anonymous poster hash: a0bea...765

[Heihånåerdetjuligjen]

Så godt å høre at det går bedre nå, og at du ser lysere på hverdagen og livet ditt igjen :-)

 

Men - å være bitter på helsestasjonen nytter ikke. Hvordan kunne de vite om situasjonen din, uten å få noen innspill fra deg?

[Anonym bruker]

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

[Anonym bruker]

Dette er særdeles grov barnemishandling!

Og at du ikke forteller synes jeg at du fortsetter mishandlingen. Vær åpen og ærlig til hs, vis gjerne innlegget ditt.

Du trenger veiledning og hjelp selvom du føler deg bedre. Å ha kontakt med/ få hjelp fra bv er ikke det samme som å miste barnet.

 

 

Anonymous poster hash: 9e07f...824

[Anonym bruker]

Dette er noe av det drøyeste jeg har lest her inne. Du har utsatt barnet ditt for grov omsorgssvikt, barnet har forsinket utvikling - og så vil du ikke ta det opp med noen??

Jeg er egentlig ganske rystet her jeg sitter. Stakkars liten..

Anonymous poster hash: f1693...bc7

[*Miss Marple*]

Men kjære dere! Hi vet jo at det var omsorgssvikt og holder på å rives i filler av dårlig samvittighet.

 

Hun var syk og her har helsestasjonen sviktet grovt i å fange opp signalene fra en ensom førstegangsmor. Det hjelper ingen at dere legger sten til byrde!

 

Kjære hi. Så trist å høre om den vanskelige starten dere fikk. De første mnd er svært viktige mtp tilknytning og trygghet. Men det ditt barn opplevde er (dessverre) hverdagen for mange barn som bor på barnehjem til de bli adoptert av gode foreldre og det går svært bra med mange av dem i ettertid. Barn er velsignet med en enorm evne til å tilpasse seg, så om du nå får hjelp og har fokus på nærhet og samhandling kan det veldig gode være at dette går bra, tror jeg.

 

Men jeg syns at du skal åpne deg litt for helsesøster. Du kan starte med å si at du nå skjønner at du har hatt en svangerskapsdepresjon og at su nok ikke har gitt babyen den stimulien hn trengte. I mine øyne er det bedre at du 'innrømmer' litt og at de da vet litt av årsaken til hvorfor barnet henger litt etter.

 

Det er skremmende at dett kan skje med den tette oppfølgingen man får i barseltiden og jeg syns godt at helsestasjonen kan få vite at de må skjerpe rutinene sine mtp sv.depresjon

 

På vår helsestasjon var det enorm fokus på mors psykiske helse og de fanget nok opp flere potensielt deprimerte mamma'er.

 

Lykke til, både til liten og stor.

[Anonym bruker]

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

 

Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

[Anonym bruker]

Hører at du ikke har hatt det noe bra...

 

Stakkars deg og stakkars ungen din... Får helt vondt inni meg av å tenke på barnet ditt som har vært så mye alene og fått så lite oppmerksomhet, omsorg og nærhet. Men gjort er gjort, og det positive er at du innser at dette er feil og du nå tar tak i det.

 

Jeg ville nok ha prøvd å snakke med noen om det. Som flere sier, fått noe veiledning, om det så er fra nærmeste familie. Alle har vi vel vært igjennom utfordringer her i livet, og du kan ikke noe for at du har vært igjennom en fødselsdeprisjon. Samtidig er det viktig at du gjør ditt beste nå når du ser konsekvensen av det.

 

Enig, går ikke an å være bitter på helsevesenet for dette.. Ta tak i det og prøv å få dere på rett kjøl. Dette klarer du, og jeg er helt sikker på at du kan bli en god mor for barnet ditt om du jobber med deg selv og barnet framover! 

 

En viktig faktor her er å oppnå en god morsfølelse for barnet ditt.

 

Ta ansvar, stå på så vil dette gå bare bra! Det har jeg troa på. Ikke vær redd for å søke hjelp. Det ser bedre ut at du søker hjelp nå enn at dette dukker opp i etterkant. Det er ingen som bare "tar i fra deg" ungen  

 

Heier på dere!

Anonymous poster hash: 832f5...6ca

[Anonym bruker]

Synes det er kjempebra at du har en sånn selvinnsikt og at du gjør det du kan nå.

 

Men du bør nok fortelle i allefall litt, slik at du kan få hjelp, for barnets del. 

Anonymous poster hash: 6d999...b65

[Anonym bruker]

Fyttigrisen her skulle du søktnom hjelp til BV!!

Du har rett og slett driver med mishandling .

Depresjon er ingen unnskyldning . At ikke lege som har diagnosert deg at sett faretegn!!!

 

Håpet barnet får hjelp !!

 

Anonymous poster hash: 56194...eeb

[Anonym bruker]

 

 

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!

At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette.

Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt ,

Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade !

Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk.

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

[Sint naken biltyv]

Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!

Endret 15. september 2014 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Kjære hi,

Hadde først ikke tenkt å respondere, jeg ble nærmest uvel av å lese de første avsnittene og tenkte at her må opplagt profesjonell kompetanse inn - noe jeg ikke besitter, faglig sett. Men innlegget gjorde voldsomt inntrykk på meg her jeg sitter i min normale og trygge "boble". Vær glad for din dårlige samvittighet - den beviser at du er emosjonell og empatisk og på god vei til å opprette sterke og kjærlige bånd med ditt barn. Du vil aldri få svar på "hva hvis" så ikke grav deg ned i fortiden - gjør ditt aller beste fra nå av og gi barnet all kjærlighet du NÅ har - du vil nok raskt oppleve voldsom endring og utvikling:-) Til tross for hva forskning viser vil det alltid finnes unntak - nå må du bare gjøre alt du kan for å skape gode og trygge rammer, så vil det sannsynligvis gå veldig bra!! Som en annen lenger oppe sa - jeg heier på deg! Lykke, lykke til - ønsker deg og ditt barn alt det beste😍

 

Anonymous poster hash: 878fc...4d8

[Anonym bruker]

 

 

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!

At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette.

Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt ,

Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade !

Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk.

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

 

Oi, da vet du jammen lite om hvordan det går med barn som blir adoptert og barn i fosterhjem som har opplevd alvorlig omsorgssvikt tidlig i livet... :/ 

 

Tror jeg hopper ut av denne diskusjonen nå, for nå skjønte jeg at dette er noe du virkelig ikke har innsikt i eller kunnskap om. Håper ikke du har barn selv, for det virker som du tenker dette er en helt ok måte å behandle babyer på i å med at de ikke blir skadet av det etter din mening.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

[Anonym bruker]

Det er å forvente at barnet ligger etter pga mangelen på oppmerksomhet, men det betyr ikke at barnet ikke blir normalt til slutt.

Mange barn som ble født før i tida fikk en høyst tvilsom behandling til tider, og ble likevel normale til slutt.

Jeg håååper i hvert fall at ditt barn er ett av disse som det går bedre med etter hvert.

 

Enig med innlegget over - gjør ditt beste fra nå av. Det som er gjort er gjort. Hold rundt barnet, syng for det, les eventyr for det, med kjærlig innlevelse. Osv. Ta barnet med på lekeplasser og fortell om naturen rundt dere.

Anonymous poster hash: 02583...efc

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å forstå hva barnevernet skal gjøre ?

Hu forteller at hu har forsømt barnet sitt , det er omsorgssvikt og absolutt ikke ok!

MEN hu forteller videre at hu nå har rettet opp i dette , forandret bosted for å være nærmere familie og ser selv at hu har hatt problemer !

Tror dere det alltid er bra å rope på barnevern? At de kan rette opp hennes psykiske problemer? Sett dere litt inn i situasjonen før dere prater! ( selvom halvparten aldri kan det fordi de mener de er altfor bra til å overhode kunne tenke seg i en sånn situasjon)

Men hi : ta kontakt med psykolog , og gi barnet ditt all den kjærlighet du kan gi. Det gode er at dette barnet med mye omsorg fremover ikke vil huske dette . Så du har all tid til å bli en perfekt mor !

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

[Anonym bruker]

Det er ikke enkelt for enkeltpersoner å utlevere seg her ser jeg...

 

Er helt enig at det er mest synd på ungen, men mammaen har vært alene og når man har depresjon ser man ikke klart. Det kunne gått langt værre, faktisk. Tror ikke dere bygger opp en mamma med dårlig samvittighet ved å halhugge henne på dette forumet. Har dere tenkt å gi henne en ny depresjon slik at ungen får det enda værre??? Det er faktisk det som kan være konsekvensen. Jeg tror den riktige veien er å bygge henne opp til å gjøre de riktige valgene for henne og ungen.

 

Fy skamme dere som dømmer nord og ned, uten å vite hvordan situasjonen hennes har vært!! Snakk om å være usympatiske!!

 

Til Hi, sa det i et tidligere innlegg, men jeg har troen på at alt vil gå bra for dere. Søk hjelp hos helsestasjonen og hos familie. Vis at du er blitt bedre og at du jobber for å bli bra selv, og for at ungen skal ha det bra. Si at at du ønsker veiledning og at du nå har et ordentlig nettverk rundt deg. Du skal se at dette kommer til å ordne seg både for deg og ungen  

 

Det viktigste er at du ser nå hvor galt ting har vært. Det er det viktigste. Herfra kan ting bare bli bedre

 

 

Anonymous poster hash: 832f5...6ca

[Anonym bruker]

Halloooo.. denne historien går dere på?!

Anonymous poster hash: 6b10e...0a1

[Anonym bruker]

 

 

oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling!

 

Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst?

 

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db

Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!

At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette.

Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt ,

Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade !

Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk.

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

Oi, da vet du jammen lite om hvordan det går med barn som blir adoptert og barn i fosterhjem som har opplevd alvorlig omsorgssvikt tidlig i livet... :/

 

Tror jeg hopper ut av denne diskusjonen nå, for nå skjønte jeg at dette er noe du virkelig ikke har innsikt i eller kunnskap om. Håper ikke du har barn selv, for det virker som du tenker dette er en helt ok måte å behandle babyer på i å med at de ikke blir skadet av det etter din mening.

 

Anonymous poster hash: 74e63...8db [/quote

Også måtte vi begynne å angripe med det vi kan best - morsrollen !

Jeg syns absolutt ikke dette er noe greit , og jeg håper får HI sin del at hu får hjelp og gir sin lille mye bra fremover !

Jeg har selv vært offer for grov omsorgssvikt , desverre husker jeg ikke hva min far deltok i , men jeg husker min mor for da var jeg eldre ! Men jeg har klart meg fint fordi jeg fikk hjelp.

Det jeg mener er at man kan ikke si at det skader når skaden rettes opp i fort. Ja hu har bedrivet omsorgssvikt , men hu kan klare å rette det opp også! Det var det jeg mente !

 

Anonymous poster hash: 532eb...53b

[Anonym bruker]

Fyttigrisen her skulle du søktnom hjelp til BV!!

Du har rett og slett driver med mishandling .

Depresjon er ingen unnskyldning . At ikke lege som har diagnosert deg at sett faretegn!!!

 

Håpet barnet får hjelp !!

 

Hi prøver jo å få hjelp!!! Hun har flyttet nærmere nettverk og fortalt "oss" om hvordan de 6 første mnd var.

IKKE spark ei som ligger nede, men som prøver å komme seg opp.

 

Anonymous poster hash: 56194...eeb

Anonymous poster hash: e9cda...c34