Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #26 Skrevet 15. september 2014 oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling! Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig. Anonymous poster hash: 74e63...8db Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst? Anonymous poster hash: 532eb...53b Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt. Anonymous poster hash: 74e63...8db Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette. Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt , Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade ! Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk. Anonymous poster hash: 532eb...53b Oi, da vet du jammen lite om hvordan det går med barn som blir adoptert og barn i fosterhjem som har opplevd alvorlig omsorgssvikt tidlig i livet... :/ Tror jeg hopper ut av denne diskusjonen nå, for nå skjønte jeg at dette er noe du virkelig ikke har innsikt i eller kunnskap om. Håper ikke du har barn selv, for det virker som du tenker dette er en helt ok måte å behandle babyer på i å med at de ikke blir skadet av det etter din mening. Anonymous poster hash: 74e63...8db Kan du ikke bare slenge inn en link, da? Bare for å underbygge det du påstår. Det tar jo ikke så lang tid? Anonymous poster hash: 44e33...310
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #27 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!! Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne! Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv! Anonymous poster hash: b313f...eb3
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #28 Skrevet 15. september 2014 oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling! Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig. Anonymous poster hash: 74e63...8db Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst? Anonymous poster hash: 532eb...53b Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt. Anonymous poster hash: 74e63...8db Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette. Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt , Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade ! Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk. Anonymous poster hash: 532eb...53b Oi, da vet du jammen lite om hvordan det går med barn som blir adoptert og barn i fosterhjem som har opplevd alvorlig omsorgssvikt tidlig i livet... :/ Tror jeg hopper ut av denne diskusjonen nå, for nå skjønte jeg at dette er noe du virkelig ikke har innsikt i eller kunnskap om. Håper ikke du har barn selv, for det virker som du tenker dette er en helt ok måte å behandle babyer på i å med at de ikke blir skadet av det etter din mening. Anonymous poster hash: 74e63...8db Kan du ikke bare slenge inn en link, da? Bare for å underbygge det du påstår. Det tar jo ikke så lang tid? Anonymous poster hash: 44e33...310 http://www.kursagenten.no/artikkel/Barn-Omsorgssvikt-560 http://www.aftenposten.no/helse/article751834.ece Så kan du finne resten selv. Anonymous poster hash: 74e63...8db
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #29 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!! Og du er tilbake som ditt "sanne jeg"? Barseltårene er over og hormonene i balanse igjen etter fødselen? Eller - jeg håper inderlig motsatt - at det er fordi du nettopp selv har født og at det gjør så sterkt inntrykk på deg å høre om dette spedbarnet at du ordlegger deg så enormt krenkende. Ingen tvil om hva hi tenker om seg selv og jeg mener på ingen måte å forsvare henne men å respondere slik du gjør....synes du kunne ha tenkt deg om litt. Har ikke tenkt å skyte eller henge deg jeg, skjønner bare ikke hva du vil oppnå med å være så usaklig, destruktiv og stygg i språkbruken.. Anonymous poster hash: 878fc...4d8
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #30 Skrevet 15. september 2014 oi, dette er jo fryktelig alvorlig barnemishandling! Det kan gå bra med barnet, men dessverre er det slik at barn som får så lite oppmerksomhet og blir så forsømt de første 6 mnd ofte har problemer resten av livet i form av relasjonsbygging og nærhet. Veldig vanlig. Anonymous poster hash: 74e63...8db Vil gjerne vite hvor du får det fra? Noe link, artikkel .. Hva som helst? Anonymous poster hash: 532eb...53b Dette er vel noe de fleste vet? At tilknyttingen til barn er spesielt viktig de første mnd? Hvis du søker litt selv finner du det. Har gått 5 år på skole også med barn og unge som fag, og dette er noe de fleste fagbøker omtaler mye også. Et barn på under 1 år som blir utsatt for omsorgssvikt på denne måten vil bli mye mer skadet av det enn et barn på 6 år (som eksempel). Endel av babyene vil faktisk aldri kunne bli nomale igjen fordi hjernen deres utvikles mye de første årene og da spesielt mye det første året. Forskere har funnet at babyer som blir utsatt for omsorgssvikt de første mnd ikke utvikler hjernen på samme måte som et barn som ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Altså gir du faktisk babyen en hjerneskade som ikke kan rettes opp i. Jo større barnet er jo mer ferdig er hjernen, og dermed vil barnet få flere sosiale skader enn fysiske. Sosiale skader kan lettere "fikses". Du må gjerne bruke tid på å søke opp dette selv, men jeg gidder ikke bruke tid på å bevise noe så enkelt og selvsagt. Anonymous poster hash: 74e63...8db Du ville ikke å bruke tid på å søke det opp , du skreiv heller like så greit en lang omhandling!At du skriver at du har studert x-antall år og er som du omtaler deg selv utrolig god på dette. Hva med barn som bor på barnehjem frem til de blir adoptert? ( for å ta hun over sitt eksempel) de blir ofte forsømt , Så kommer noen omsorgsfulle , snille og gode foreldre . Da er denne ungen skadet resten av livet? Stakkars alle de som blir adoptert , de er i følge deg nå med en hjerneskade ! Tror nok du nå må revurdere hvor god du er på barns psykiske helse! For dette var bare smålig , og patetisk. Anonymous poster hash: 532eb...53b Oi, da vet du jammen lite om hvordan det går med barn som blir adoptert og barn i fosterhjem som har opplevd alvorlig omsorgssvikt tidlig i livet... :/ Tror jeg hopper ut av denne diskusjonen nå, for nå skjønte jeg at dette er noe du virkelig ikke har innsikt i eller kunnskap om. Håper ikke du har barn selv, for det virker som du tenker dette er en helt ok måte å behandle babyer på i å med at de ikke blir skadet av det etter din mening. Anonymous poster hash: 74e63...8db Kan du ikke bare slenge inn en link, da? Bare for å underbygge det du påstår. Det tar jo ikke så lang tid? Anonymous poster hash: 44e33...310 http://www.kursagenten.no/artikkel/Barn-Omsorgssvikt-560http://www.aftenposten.no/helse/article751834.ece Så kan du finne resten selv. Anonymous poster hash: 74e63...8db Tror nok du må finne noen bedre linker . Det der støttet absolutt ikke din uttalelse . Så igjen ! Les bøkene dine frøken og igjen , angripe med at jeg er en dårlig mor når du overhodet ikke kjenner meg . Det sier så mye om deg som menneske og menneske kjenner ! Anonymous poster hash: 532eb...53b
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #31 Skrevet 15. september 2014 Jeg vil skrive fæle ting om hvor ille dette er, men jeg vet at det ikke hjelper din samvittighet. Dette var grusomt å lese, men fødselsdepresjon er en sykdom, og dette er jo noe du er klar over.. Jeg vil råde deg til å fortelle noen, skaff hjelp!!! Psykolog, lege, hs..! For å bearbeide dette, og få hjelp til dette barnet. Sier ikke at du bør miste barnet, men du trenger hjelp og dette lille skjøre lille vesenet trenger mer hjelp enn du kan gi h*n. Jeg håper du finner styrke til å gjøre noe med dette, for din egen del og. Det blir ikke lett fremover og du må jobbe med dette. Sender en klem, og håper at det blir bedre for barnet ditt! Anonymous poster hash: efef3...31c
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #32 Skrevet 15. september 2014 Beklager å si det.. Men det høres ikke ut som du er særlig skikket til å være forelder. Det er bra du innser det nå, at du har gjort ting feil - men det burde du ha klart for lenge siden. Har en baby på 5 mnd og er nærmest sjokkert av innlegget ditt.. Drøy sammenligning, men ville det vært ok å slå barnet sitt i 6 mnd for så å innse at det var feil og at barnet har tatt skade av det? Jeg syns du skal fortelle sannheten til helsestasjonen. Få hjelp av barnevernet.. tenk om du blir deprimert enda en gang. Anonymous poster hash: 6e260...0c4
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #33 Skrevet 15. september 2014 Det er vitenskapelig bevist at babyer som ikke fikk noen hudkontakt (på barnehjem), etter hvert ble syke og døde. Derfor måtte de begynne å gi babyene mer kontakt. I førstningen høres det ut til at denne babyen ikke fikk noen kontakt, men hvordan har det virket positivt inn å bli tatt med på butikken og andre steder? Vi vet pr i dag ikke. "Tenk om du blir deprimert igjen?" Dette er en typisk barnevernstankegang. Man må overvåkes i tilfelle det utenkelige skulle skje igjen. Hvor sannsynlig er det at hun skulle få en ny svangerskapsdepresjon nå? Anonymous poster hash: 02583...efc
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #34 Skrevet 15. september 2014 Altså jeg blir helt sjokkert over hvordan en del av dere responderer? "Klappe, klappe alt er bra nå. Bare jobb deg opp du." Fy flate dere tar ikke ett gram hensyn til den uskyldige part, nemlig barnet. HI har vært/er alvorlig syk, og det er flott at hun ser det selv. Men hun er nødt til å si i fra, slik at dette kan forhindres ytterligere eller at det ikke skjer igjen. Selvsagt må bv på banen og gi henne riktige verktøy for å takle hverdagen som mor. I tillegg trenger hun veldig veldig mye terapi selv. Anonymous poster hash: 9e07f...824
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #35 Skrevet 15. september 2014 Jeg har for lite kunnskap om temaet til å gi deg noe råd HI, men jeg vil bare si at jeg synes det er utrolig sterkt av deg å være så ærlig, både mot deg selv om en haug med fremmede. Det må jo være et skritt i riktig retning. Anonymous poster hash: 56f01...b3d
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #36 Skrevet 15. september 2014 Det er vitenskapelig bevist at babyer som ikke fikk noen hudkontakt (på barnehjem), etter hvert ble syke og døde. Derfor måtte de begynne å gi babyene mer kontakt. I førstningen høres det ut til at denne babyen ikke fikk noen kontakt, men hvordan har det virket positivt inn å bli tatt med på butikken og andre steder? Vi vet pr i dag ikke. "Tenk om du blir deprimert igjen?" Dette er en typisk barnevernstankegang. Man må overvåkes i tilfelle det utenkelige skulle skje igjen. Hvor sannsynlig er det at hun skulle få en ny svangerskapsdepresjon nå? Anonymous poster hash: 02583...efc Nå har HI diagonisert seg selv med svangerskapsdepresjon. Så vidt jeg forstår, har hun ikke sagt dette til noen. Altså vet vi ikke hvilken diagnose HI har, og faren for gjentagelse er umulig å vite. "Tenk om du blir deprimert igjen?" Dette er en typisk barnevernstankegang. Man må overvåkes i tilfelle det utenkelige skulle skje igjen. Dette synes jeg vitner om st du har et negativt forhold til bv, og at du ut i fra din erfaring sier st 1) bv ikke trenger å være på banen 2) det er utenkelig at HI blir dårlig igjen. Skremmende og nesten litt farlig når vi snakker om så alvorlige saker vi har hørt her. Anonymous poster hash: 9e07f...824
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #37 Skrevet 15. september 2014 Altså jeg blir helt sjokkert over hvordan en del av dere responderer? "Klappe, klappe alt er bra nå. Bare jobb deg opp du." Fy flate dere tar ikke ett gram hensyn til den uskyldige part, nemlig barnet. HI har vært/er alvorlig syk, og det er flott at hun ser det selv. Men hun er nødt til å si i fra, slik at dette kan forhindres ytterligere eller at det ikke skjer igjen. Selvsagt må bv på banen og gi henne riktige verktøy for å takle hverdagen som mor. I tillegg trenger hun veldig veldig mye terapi selv. Anonymous poster hash: [acronym=Full hash: 9e07fb4bd5c07d2c69fcbe74f9eb1824] 9e07f...824 [/acronym] Du skjønner vel at alle som responderer her er dypt sjokkert? Saken er jo ufattelig tragisk, det er udiskutabelt. Jeg skjønner derimot ikke hvordan det skal tjene positivt å "halshugge" hi for det hun har gjort? Alle her oppfordrer henne jo til å søke profesjonell hjelp og tar hensyn til nettopp barnet på den måten - men aller sterkest tar noen av oss hensyn til barnet nettopp ved å gi henne en klapp på skulderen og oppmuntre henne konstruktivt. Det er ikke noe hun eller vi kan gjøre med fortiden - men fremtiden kan bli revolusjonerende for dette barnet, med riktige grep - noe av det viktigste hi trenger nå er POSITIVE råd og oppbacking. Anonymous poster hash: 878fc...4d8
SnartMamma? Skrevet 15. september 2014 #38 Skrevet 15. september 2014 Kjære HI Jeg føler sånn innmari med deg. Du er skikkelig tøff som står frem her. For det første, prat med noen du stoler på. Gjerne HS om du føler for det. JA, det er vanskelig til å begynne med, men det lønner seg i lengden. Det gir deg noen å prate med, noen som kan komme med innspill og hjelp, noen som kan hjelpe deg å bryte negative tankerspiraler. Ikke minst bør du skaffe deg verktøy til å forebygge i tilfelle du får problemer igjen senere. Det som er gjort er gjort. Men du innser selv at det ikke var bra, du ønsker endring og har tatt de første stegene. KJEMPEBRA! Jeg tror mange av de med bastante meninger her faktisk ikke vet hvordan en alvorlig depresjon arter seg. Så vidt jeg har skjønt har barnet ditt fått mat og stell (nei, vår unge ble heller ikke vasket oftere, så små skitner seg ikke til uansett), det er en stor bragd i seg selv under en skikkelig depresjon. Det høres ut som om du ikke har vært borti denne sykdommen før heller, og da er det vanskelig å vite hva som foregår. Jeg har selv vært flere runder, og det er sjelden jeg innser hva som skjer før jeg er langt nede. Det er innlysende at dette ikke har bra for barnet ditt. Men du er et godt stykke unna de verste tilfellene, og selv mange av dem klarer seg bra senere. Du kan gjøre mye for å rette opp. Ja, dette burde etter min mening helsestasjon ha fanget opp. Fødselsdepresjon er ikke helt uvanlig, og det kan gå _veldig_ galt. Svært alvorlige depresjoner kan gå over i psykose, og det hender at barn kommer til skade på den måten. Dette var stort fokus hos min HS da jeg gikk gravid. At HI ikke fikk tettere oppfølging når det var kjent at hun var alene osv er ikke bra. Jeg kan skjønne din bitterhet HI, jeg håper du etterhvert kan legge den fra deg, for det hjelper deg ingenting nå (lettere segt enn gjort, men ingenting skjer om man ikke prøver) Jeg håper at andre som er i tilsvarende situasjon som leser denne tråden innser at de bør søke hjelp. Det finnes en vei ut, og den er mye lettere å gå sammen med noen. Jeg håper du etterhvert kan tilgi deg selv HI. Du har en stor mulighet til å rette opp ting nå, grip sjansen! Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke unnskylder noe av det HI har gjort, selv om hun har det tøft. Men folkens, det er innmari dårlig gjort å sparke en som ligger nede. Her er HI så modig og står frem med en tøff historie og med en sykdom som fortsatt er et ganske stort tabu i vårt samfunn. Utrolig trist at mange her ikke har selvinnsikt nok til å være konstruktive, og heller dømmer HI nord og ned, noe som ikke hjelper det spøtt! Det er klart HI trenger hjelp, men tror dere virkelig at å svare på den måten vil føre til noe annet enn at HI (og andre i samme situasjon som ikke står frem) trekker seg unna igjen og ikke søker hjelp?
Sint naken biltyv Skrevet 15. september 2014 #39 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne! Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv! Anonymous poster hash: b313f...eb3 At det var? Tror du skal være forsiktig med å kommentere min omsorgsevne da jeg har det svart på hvitt på papir og tillogmed fra tingretten at min omsorgsevne er upåklagelig. Har ikke glemt noen anonymknapp, skriver aldri som anonym så tror du bare skal rulle inn puppen. Syns det er spesielt her at alle syns alvorlig omsorgssvikt og at mor ikke tar seg sammen for å få riktig hjelp til sitt barn er helt vilt. Ja hurra, sleik HI i ræva for å være en egoist tulling!!
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #40 Skrevet 15. september 2014 Jeg har besøkt flere barnehjem i utlandet og dette er hverdagen for disse barna. De tilbringer faktisk hele først leveåret i senga, natt og dag. Noen får relasjonsskader (tilknytningsvansker), men det finnes håp! Du MÅ få hjelp til å rette opp i dette, det klarer du ikke alene. Hvis du vil gjøre alt du kan for å rette opp feilene overfor barnet ditt kontakter du helsestasjon eller barnevern. Da kan du komme i kontakt med noen som har kompetanse om dette. Anonymous poster hash: 4d0fe...05c
Sint naken biltyv Skrevet 15. september 2014 #41 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!Og du er tilbake som ditt "sanne jeg"? Barseltårene er over og hormonene i balanse igjen etter fødselen? Eller - jeg håper inderlig motsatt - at det er fordi du nettopp selv har født og at det gjør så sterkt inntrykk på deg å høre om dette spedbarnet at du ordlegger deg så enormt krenkende. Ingen tvil om hva hi tenker om seg selv og jeg mener på ingen måte å forsvare henne men å respondere slik du gjør....synes du kunne ha tenkt deg om litt. Har ikke tenkt å skyte eller henge deg jeg, skjønner bare ikke hva du vil oppnå med å være så usaklig, destruktiv og stygg i språkbruken.. Anonymous poster hash: 878fc...4d8 Ja jeg er tilbake med mitt sanne jeg. Sitter her oppi nord å kjeder meg og må plage andre. Eller ikke?! Kan ikke skjønne at dere syns dette er ok. Det er helt sykt. Hadde HI søkt hjelp til barnet og være ærlig med helsepersonell så barnet kan få best mulig hjelpe til barnet nå og i oppveksten hadde jeg kanskje støttet henne selv men når hun fortsetter å begå omsorgssvikt så burde hun jammen meg ikke få noe som helst støtte men et vanvittig hardt spark i rævva
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #42 Skrevet 15. september 2014 Hadde slik behandling av mor dei før 6 mnd, av nesten same grunner. Ho hadde ekstrem fødselsdepresjon som ikkje fekk behandla og tvangstanker om at eg skulle dø i krybbedød. Det største problemet eg fekk var at eg brukte ekstremt lang tid å knytte meg til mi mor. Vil ikkje sei at eg fekk eit skikkelig forhold med ho før eg var 15-16. Har og slitt med ein rekke psykiske lidelser i alle år, om det har noko med saken å gjere er ikkje heilt sikkert, men psykologane trur at det kan vere litt av grunnen. Anonymous poster hash: 54198...425
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #43 Skrevet 15. september 2014 Dette er omsorgsvikt. Grovt. Får du hjelp av BV hi? Samtidig så virker det som du selv ser dine feil HI. Det er bra.. Anonymous poster hash: 73d4c...90a
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #44 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne! Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv! Anonymous poster hash: b313f...eb3 At det var? Tror du skal være forsiktig med å kommentere min omsorgsevne da jeg har det svart på hvitt på papir og tillogmed fra tingretten at min omsorgsevne er upåklagelig. Har ikke glemt noen anonymknapp, skriver aldri som anonym så tror du bare skal rulle inn puppen. Syns det er spesielt her at alle syns alvorlig omsorgssvikt og at mor ikke tar seg sammen for å få riktig hjelp til sitt barn er helt vilt. Ja hurra, sleik HI i ræva for å være en egoist tulling!! Jaja, de fleste av oss har vel ikke behov for å få det skriftlig at vi kan ta oss av barna våre, så bare det viser at du har flere utfordringer enn de vanlige mødrene har. Og joda, du skrev et innlegg som anonym etter at moderator hadde vært å slettet innlegget med nick. Jeg har ingen problemer med å gjenta det jeg leste, så hvis du fortsetter å kritisere hi på det viset samtidig som du nekter for at du selv har utfordringer utenfor normalen som mor kan jeg godt friske på hukommelsen din. Så rull inn puppen selv og begynn å oppfør deg som et normalt menneske! Anonymous poster hash: b313f...eb3
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #45 Skrevet 15. september 2014 Orker ikke sitere flere innlegg, for da blir trådene så lange. Men; Det handler ikke om å sparke noev som ligger nede, det handler om å ikke kosemose bort en svært alvorlig situasjon. Altså jeg er enig med biltyven her, og er helt sjokkert over reaksjonene som kommer. Vær så snill og les innlegget igjen; Blir ikke tatt opp av sengen Får nye klær 1 gang i uken Blir vasket med klut 2-3 ganger i mnd Baby er betydelig forsinket i utviklingen Er jo helt klart at spedbarn er rettsløse for hadde dette vært mot et menneske som kunne stå opp for seg selv, hadde det pokker meg vært anmeldelse. Og vet dere hva det værste jeg synes er? Jo, HI må ha forstått at dette er helt feil. For de gangene hun har tatt opp ungen her vært når hennes foreldre vært til stedet. Hun har derfor hatt behov for å skjule forholdene. Og det hele TRE ganger! Det hadde faktisk vært bedre om hun ikke visste bedre, men det gjorde hun! Anonymous poster hash: 9e07f...824
Sint naken biltyv Skrevet 15. september 2014 #46 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å uttale deg om andres omsorgsevne! Jeg såg nemlig hva du skrev i det innlegget du glemte å huke av på anonymknappen på. Så vær svært forsiktig med 'rådene' dine, de kan fort slå tilbake på deg selv! Anonymous poster hash: b313f...eb3 At det var? Tror du skal være forsiktig med å kommentere min omsorgsevne da jeg har det svart på hvitt på papir og tillogmed fra tingretten at min omsorgsevne er upåklagelig. Har ikke glemt noen anonymknapp, skriver aldri som anonym så tror du bare skal rulle inn puppen. Syns det er spesielt her at alle syns alvorlig omsorgssvikt og at mor ikke tar seg sammen for å få riktig hjelp til sitt barn er helt vilt. Ja hurra, sleik HI i ræva for å være en egoist tulling!!Jaja, de fleste av oss har vel ikke behov for å få det skriftlig at vi kan ta oss av barna våre, så bare det viser at du har flere utfordringer enn de vanlige mødrene har. Og joda, du skrev et innlegg som anonym etter at moderator hadde vært å slettet innlegget med nick. Jeg har ingen problemer med å gjenta det jeg leste, så hvis du fortsetter å kritisere hi på det viset samtidig som du nekter for at du selv har utfordringer utenfor normalen som mor kan jeg godt friske på hukommelsen din. Så rull inn puppen selv og begynn å oppfør deg som et normalt menneske! Anonymous poster hash: b313f...eb3 Du truer meg? Haha, ja du får si hva jeg liksom skrev for jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg sier hva jeg vil til hvem jeg vil og trusler bryr jeg meg ikke om. Mulig jeg har problemer, men det er virkelig ikke ditt problem og jeg gidder ikke forvare meg ovenfor deg😊
Hjertefru Skrevet 15. september 2014 #47 Skrevet 15. september 2014 Enig i at dette ikke er optimal spebarnsomsorg og at det nok i våre dager vil bli klassifisert som omsorgssvikt. Allikevel vil jeg bare minne om en tråd her tidligere om barneomsorg i "gamle" dager. Der var det ei som hadde spurt bestemora si hvordan hun fikk tid til alt husarbeid ol når hun hadde nyfødt baby. Bestemora svarte at babyen fikk mat og stell hver 4. Time og ble deretter lagt tilbake i senga, i ensomheten på loftet. Mens bestemor gikk tilbake til sine husmorplikter. Nå vet jo ikje jeg hvordan det gikk med dette barnet, men regner med at hn ikke var alene med en slik behandling. Stort sett må det jo ha gått bra ? Hvis hi skal fortelle noe til helsestasjon om dette så må jo det være for ev å få bedre oppfølging neste gang hun er gravid. Det finnes meg bekjent ingen "behandling" for å bøte på slik neglisjering. Enest at barn er robuste og det du gjør videre til en viss grad kan gjøre bot på situasjonen.
runag Skrevet 15. september 2014 #48 Skrevet 15. september 2014 Skjønner at dette har vært en tøff tid, for dere begge. Det er klart dette ikke har vært bra for barnet ditt, men selv om starten på livet ikke har vært optimal, er det ikke for sent. Barnet er bare ni mnd, og akkurat nå er det i en veldig viktig tilknytningsfase. Barn i tidlig utvikling er fleksible, ved å gi mye omsorg, stimulering og kontakt nå, kan du kompensere for det som ikke har vært bra tidligere. Det er sant at den første tiden er særlig viktig for barns utvikling, men dette gjelder helt frem til barnet fyller to år, og barnets utvikling er selvsagt påvirkelig lenge etter dette. Barn suger til seg og lagrer den positive feedbacken de får, og det er mange barn som har klart seg bra selv om de har levd under svært uheldige forhold i perioder, fordi de også har hatt utviklende og kjærlige impulser i livet ditt. Men selv om det går bedre for deg nå, og du er mer i stand til å ivareta barnets behov, vil jeg tro at du fortsatt kan trenge hjelp og støtte. Ikke vær redd for å kontakte støtteapparatet. Jeg vil tenke at du både kan trenge hjelp til deg selv - for å ha overskudd til barnet ditt trenger du å ha det bra selv, og til å optimalisere samspillet ditt med barnet. Du kan sikkert trenge noen å snakke med. Ikke hør på alle mulige skrekkhistorier om barnevernet. Det er bare når det er absolutt nødvendig at de går inn og overtar omsorgen. Som regel er de mest opptatt av å bidra til å støtte og avlaste utsatte familier, og du kan nok regne med atskillig velvilje derfra hvis du selv tar kontakt og ber om hjelp. Kanskje kan dere få noen tiltak som bidrar til at du får mer overskudd selv også. Hvis du synes det er et for stort skritt å selv kontakte barnevernet, kan du nøye deg med å snakke med helsestasjonen og be om råd. De bør også kunne veilede deg, og hjelpe deg med hvor du kan henvende deg for eventuelt å bearbeide dine egne problemer. Jeg tror det er mulig å snu denne situasjonen, slik at det ender bra for dere begge. Lykke til, krysser fingrene for dere! (Og til en del av dere som har svart her: Selv om dette var trist å lese, er fordømmelse det siste HI trenger akkurat nå.)
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #49 Skrevet 15. september 2014 Ja nå blir jeg vel skutt ved hegning igjen men må bare si min mening for det! Dette er grov og omfattende omsorgssvikt!! Stakkars barnet ditt!!!! Og ved å ikke fortelle sannheten til helsepersonell gjør at du fortsetter omsorgssvikten!! Er du blitt glad i barnet ditt slik du sier slutter du å være en egoistisk liten dritt å forteller helsepersonell om hvorfor barnet ditt er som det er slik at det kan få RIKTIG OG PROFESJONELL HJELP!!!! Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet straks!! Makan altså, blir helt sjokkert jeg!! Det er ikke noe synd på deg men det er veldig synd på det stakkars lille barnet ditt!!Og du er tilbake som ditt "sanne jeg"? Barseltårene er over og hormonene i balanse igjen etter fødselen? Eller - jeg håper inderlig motsatt - at det er fordi du nettopp selv har født og at det gjør så sterkt inntrykk på deg å høre om dette spedbarnet at du ordlegger deg så enormt krenkende. Ingen tvil om hva hi tenker om seg selv og jeg mener på ingen måte å forsvare henne men å respondere slik du gjør....synes du kunne ha tenkt deg om litt. Har ikke tenkt å skyte eller henge deg jeg, skjønner bare ikke hva du vil oppnå med å være så usaklig, destruktiv og stygg i språkbruken.. Anonymous poster hash: 878fc...4d8 Ja jeg er tilbake med mitt sanne jeg. Sitter her oppi nord å kjeder meg og må plage andre. Eller ikke?! Kan ikke skjønne at dere syns dette er ok. Det er helt sykt. Hadde HI søkt hjelp til barnet og være ærlig med helsepersonell så barnet kan få best mulig hjelpe til barnet nå og i oppveksten hadde jeg kanskje støttet henne selv men når hun fortsetter å begå omsorgssvikt så burde hun jammen meg ikke få noe som helst støtte men et vanvittig hardt spark i rævva Det er da INGEN her som synes dette er ok?!! Alle synes saken er grusom, som meg selv har kanskje de fleste her aldri hørt om et så dramatisk tilfelle. Jeg synes likevel ikke det legitimerer en så fryktelig språkbruk. Du skriver at DU blir "skutt ved henging" (?) - hvem er det som skyter hvem her? Kan virkelig ikke forstå at ikke du og de andre her som er så utrolig krasse ikke forstår at man FOR BARNETS SKYLD bør gi hi positiv oppmuntring. Jeg har selvfølgelig ikke snev av sympati med måten hun handlet på i starten men barnet er en baby og kan fremdeles få en fullverdig oppvekst - det kan kun oppnås ved at hi får hjelp og støtte, men det er ingen som oppnår tro på seg selv eller inspirasjon ved å verbalt bli så "trøkka" ned som hun blir av enkelte her - styrken kan kun oppnås med positive grep. Når hun først har åpnet seg sånn her tror jeg det vil være skadelig (for barnet) om hun får så mye negativ tilbakemelding. Anonymous poster hash: 878fc...4d8
*Miss Marple* Skrevet 15. september 2014 #50 Skrevet 15. september 2014 Enig i at dette ikke er optimal spebarnsomsorg og at det nok i våre dager vil bli klassifisert som omsorgssvikt. Allikevel vil jeg bare minne om en tråd her tidligere om barneomsorg i "gamle" dager. Der var det ei som hadde spurt bestemora si hvordan hun fikk tid til alt husarbeid ol når hun hadde nyfødt baby. Bestemora svarte at babyen fikk mat og stell hver 4. Time og ble deretter lagt tilbake i senga, i ensomheten på loftet. Mens bestemor gikk tilbake til sine husmorplikter. Nå vet jo ikje jeg hvordan det gikk med dette barnet, men regner med at hn ikke var alene med en slik behandling. Stort sett må det jo ha gått bra ? Hvis hi skal fortelle noe til helsestasjon om dette så må jo det være for ev å få bedre oppfølging neste gang hun er gravid. Det finnes meg bekjent ingen "behandling" for å bøte på slik neglisjering. Enest at barn er robuste og det du gjør videre til en viss grad kan gjøre bot på situasjonen. Jeg skulle akkurat til å fortelle en lignende historie. Jeg snakket med en gammel tante om forskjellen på barnestell før og nå. Da hun hadde småbarn, for over 60 år siden, var det helt normalt at spedbarn lå alene mellom mat og stell. Hun fortalte at hun ammet hver fjerde time, skiftet bleie for så å forlate babyen til neste stell. Det var sånn "alle" gjorde det på den tiden, og man kan vel ikke påstå at alle som er 60+ er ødelagte og avstumpede mennesker? Hennes barn har i allefall klart seg veldig bra. De er alle fem fremdeles gift, har 3-5 barn hver og gode utdannelser. Det er klart at det er en grunn til at man gikk bort fra den slags omsorg, men jeg tenker som Hjertefru at resultatet av en sånn behandling like mye kommer an på hvor robust barnet er som selve handlingen. Å lese enkelte svar her inne gjør ihvertfall meg mer bekymret for mange andre barn enn hi's, for her er det mye uforstand og ondskap ute og går.
Anbefalte innlegg