Gå til innhold

**Desemberbarna 2014**


Anbefalte innlegg

Gratulerer alle damer her inne :)

Jeg har vel samme opplegg som deg mamma-til-Emma, jg skal vel ha ultralyd i uke 8! Ta blodprøve i morgen og sende til sykehuset.

Dette er veldig nytt for meg selvom jeg har "forberedt" meg i mange år. Så er veldig spent fremover :)

Fortsetter under...

Men hvis jeg vil ha ul i ca uke 12 bør jeg ringe nå eller vente litt? Tror jeg liksom bare må se at det er noe der litt tidligere :P

Hei du!

 

Du kan bare ringe nå for å bestille time til uke 12 selvsagt. I uke 5-6 kan du ikke se så mye, men hjertet skal begynne å slå da. Slår hjertet så har risikoen minsker en god del. :-)

Gratulerer alle damer her inne :)

Jeg har vel samme opplegg som deg mamma-til-Emma, jg skal vel ha ultralyd i uke 8! Ta blodprøve i morgen og sende til sykehuset.

Dette er veldig nytt for meg selvom jeg har "forberedt" meg i mange år. Så er veldig spent fremover :)

Ringer jeg bare fastlegen å ber om blodprøve?

 

Gratulerer alle damer her inne :)

Jeg har vel samme opplegg som deg mamma-til-Emma, jg skal vel ha ultralyd i uke 8! Ta blodprøve i morgen og sende til sykehuset.

Dette er veldig nytt for meg selvom jeg har "forberedt" meg i mange år. Så er veldig spent fremover :)

Ringer jeg bare fastlegen å ber om blodprøve?

 

Vet ikke helt hvordan dere gjør det! Dere kan helt sikkert bare ringe fastlegen og få det svart på hvitt :) Jeg har blitt gravid via prøverør så sykehuset skal ha blodprøve for å være 100% sikre :)

 

Gratulerer alle damer her inne :)

Jeg har vel samme opplegg som deg mamma-til-Emma, jg skal vel ha ultralyd i uke 8! Ta blodprøve i morgen og sende til sykehuset.

Dette er veldig nytt for meg selvom jeg har "forberedt" meg i mange år. Så er veldig spent fremover :)

Ringer jeg bare fastlegen å ber om blodprøve?
Ja, det kan du gjøre. Men det er ikke vanlig. Dersom man har risikosvangerskap eller har en grunn til å være engstelig så kan de gjøre det. Da kommer man inn med jevne mellomrom for å ta en blodprøve som blir sendt for analyse (hcg skal øke etter en viss skala). De kan ikke se om fosteret ellers er friskt - bare at gravidehormonrne fortsetter å stige). Jeg har ikke gjort det i mine tidligere svangerskap, men gjør det denne gangen ettersom jeg mistet sist (tok på torsdag og skal inn igjen etter påske). Har en litt spesiell jobbsituasjon som også gjør at jeg vil være så sikker som jeg kan være før jeg forteller de. Blir ofte syk tidlig i svangerskapet og det kompliserer litt ekstra for meg.

 

Om det ikke er spesielle faktorer som tilsier det så hadde jeg bare droppet å ringe legen om dette. Det skaper sannsynligvis bare flere bekymringer for deg. :-)

Endret av Corneliuss

Annonse

1.

 

2.

 

3.

 

4. Mamma-til-Emma.

 

5.

 

6. Babyklar

 

7.

 

8.

 

9. Corneliuss

 

10.

 

11.

 

12. Perler, Goodiegoodie:)

 

13.

 

14.

 

15. Mollabell

 

16.

 

17.

 

18.

 

19. Lillemyri

 

20.Alenemamma_

 

21.

 

22.

 

23.

 

24.

 

25.

 

26.

 

27.

 

28.

 

29.

 

30.

 

31.

Jeg har tatt utallige blodprøver de siste og sett en fin stigning i HCG, helt perfekt i følge legene. :) Det er bare ringe fastlegen. Få tatt to blodprøver med et par dagers mellomrom så du ser om det er stigning eller ikke.

1.

 

2.

 

3.

 

4. Mamma-til-Emma.

 

5.

 

6. Babyklar

 

7.

 

8.

 

9. Corneliuss

 

10.

 

11.

 

12. Perler, Goodiegoodie:)

 

13.

 

14.

 

15. Mollabell, MinStørsteDrømBlirSann?

 

16.

 

17.

 

18.

 

19. Lillemyri

 

20.Alenemamma_

 

21.

 

22.

 

23.

 

24.

 

25.

 

26.

 

27.

 

28.

 

29.

 

30.

 

31.

Da har jeg fått time hos legen 21. mai. Så lenge til!! Hehe. Så tenkte jeg bare skulle ordne meg tidlig ul. Min mormor (kommende oldemor for første gang) kommer hjem på besøk fra Spania mellom 15.-22. mai så tenkte jeg skulle få ul time mens hun er her så vi kan fortelle det da.. :) gleder meg til å dele nyheten! :)

Hei alle sammen.

Da ser det ut til at jeg kan slenge meg med i tråden deres.

Testet positivt på to tester på lørdag og en på søndag.

Mannen min og jeg stod bare og måpte, for dette var absolutt ikke planlagt.

Vi har 2 barn fra før, ei på 7 (blir 8 i November) og en som akkurat har fylt 5 år.

Vi har alltid ønsket oss 3 barn, men siden jeg blir så innmari dårlig (hyperremissis) i svangerskapene, slo vi oss til ro med at 2 var nok. I tillegg til ekstrem kvalme har jeg også blitt conisert for ca 4 år siden, etter at det ble oppdaget celleforandringer under mitt forrige svangerskap. Ringte legekontoret i dag og har fått time på torsdag. Da ting må tilrettelegges og planlegges litt mer denne gangen, siden vi alt vet mye av hva som kan skje. Regner med at jeg kommer til å gå til jordmor på sykehuset, slik at vi får kontrollert livmorhalsen med jevne mellomrom. I begge mine tidligere svangerskap har det blitt tatt x antall ultralyder for å sjekke at foster har hatt det bra siden jeg har vært så dårlig. Kjenner jeg gruer meg litt til tiden som kommer om alt fra 1 dag-2 uker. Fortsatt veldig uvirkelig for oss, jobber med å venne oss til tanken. Blir mer virkelig for hver dag.

Annonse

1.

 

2.

 

3.

 

4. Mamma-til-Emma.

 

5.

 

6. Babyklar

 

7.

 

8.

 

9. Corneliuss

 

10.

 

11.

 

12. Perler, Goodiegoodie:)

 

13.

 

14.

 

15. Mollabell

 

16. MinStørsteDrømBlirSann?

 

17.

 

18. Mayken

 

19. Lillemyri

 

20.Alenemamma_

 

21.

 

22.

 

23.

 

24.

 

25.

 

26.

 

27.

 

28.

 

29.

 

30.

 

31.

Gratulerer til alle "nye", kjekt at vi begynner å bli en gjeng. Jeg lurer å veldig på å ringe legen og be om hcg tester, men føler liksom at jeg "maser".

 

Er også innmari i tvil ifht jobben. Jobber med barn/ungdom som sliter en del og hender at jeg få meg et slag eller to. Egentlig lyst å snakke med sjefen om dette, men samtidig er det så dumt å si noe så tidlig. Har mistet 3 ganger før, så kan jo skje nå også.

 

 

1.

 

2.

 

3.

 

4. Mamma-til-Emma.

 

5.

 

6. Babyklar

 

7.

 

8.

 

9. Corneliuss

 

10.

 

11.

 

12. Perler, Goodiegoodie:)

 

13.

 

14.

 

15. Mollabell

 

16. MinStørsteDrømBlirSann?

 

17.

 

18. Mayken, ønskersårtenspire

 

19. Lillemyri

 

20.Alenemamma_

 

21.

 

22.

 

23.

 

24.

 

25.

 

26.

 

27.

 

28.

 

29.

 

30.

 

31.

Hei alle sammen.

Da ser det ut til at jeg kan slenge meg med i tråden deres.

Testet positivt på to tester på lørdag og en på søndag.

Mannen min og jeg stod bare og måpte, for dette var absolutt ikke planlagt.

Vi har 2 barn fra før, ei på 7 (blir 8 i November) og en som akkurat har fylt 5 år.

Vi har alltid ønsket oss 3 barn, men siden jeg blir så innmari dårlig (hyperremissis) i svangerskapene, slo vi oss til ro med at 2 var nok. I tillegg til ekstrem kvalme har jeg også blitt conisert for ca 4 år siden, etter at det ble oppdaget celleforandringer under mitt forrige svangerskap. Ringte legekontoret i dag og har fått time på torsdag. Da ting må tilrettelegges og planlegges litt mer denne gangen, siden vi alt vet mye av hva som kan skje. Regner med at jeg kommer til å gå til jordmor på sykehuset, slik at vi får kontrollert livmorhalsen med jevne mellomrom. I begge mine tidligere svangerskap har det blitt tatt x antall ultralyder for å sjekke at foster har hatt det bra siden jeg har vært så dårlig. Kjenner jeg gruer meg litt til tiden som kommer om alt fra 1 dag-2 uker. Fortsatt veldig uvirkelig for oss, jobber med å venne oss til tanken. Blir mer virkelig for hver dag.

Hei du!

 

Jeg har også hatt hyperemesis, men har slått inn ca uke 7-8-9 så foreløpig klarer jeg meg bra og kastet ikke opp. Er ikke så veldig kvalm en gang. Bare litt nå som jeg kjente etter. He he. Mistet et frø i januar og da var jeg mindre kvalm så håper nesten på at kvalmen faktisk kommer (vet jeg kommer til å angre for å ha sagt dette ja...) for da er det tegn på hcg stigning og ikke ma/ sa. 😳😊😜

 

Vi planla den lille. Men lillesøster er 4 år til sommeren, og der måtte litt tid til før jeg orket tanken på å bli gravid igjen selv om jeg så gjerne ville ha tre.

 

Håper alt går ok med coniseringen. Bra du får litt ekstra støtte.

 

Hei alle sammen.

Da ser det ut til at jeg kan slenge meg med i tråden deres.

Testet positivt på to tester på lørdag og en på søndag.

Mannen min og jeg stod bare og måpte, for dette var absolutt ikke planlagt.

Vi har 2 barn fra før, ei på 7 (blir 8 i November) og en som akkurat har fylt 5 år.

Vi har alltid ønsket oss 3 barn, men siden jeg blir så innmari dårlig (hyperremissis) i svangerskapene, slo vi oss til ro med at 2 var nok. I tillegg til ekstrem kvalme har jeg også blitt conisert for ca 4 år siden, etter at det ble oppdaget celleforandringer under mitt forrige svangerskap. Ringte legekontoret i dag og har fått time på torsdag. Da ting må tilrettelegges og planlegges litt mer denne gangen, siden vi alt vet mye av hva som kan skje. Regner med at jeg kommer til å gå til jordmor på sykehuset, slik at vi får kontrollert livmorhalsen med jevne mellomrom. I begge mine tidligere svangerskap har det blitt tatt x antall ultralyder for å sjekke at foster har hatt det bra siden jeg har vært så dårlig. Kjenner jeg gruer meg litt til tiden som kommer om alt fra 1 dag-2 uker. Fortsatt veldig uvirkelig for oss, jobber med å venne oss til tanken. Blir mer virkelig for hver dag.

Hei du!

 

Jeg har også hatt hyperemesis, men har slått inn ca uke 7-8-9 så foreløpig klarer jeg meg bra og kastet ikke opp. Er ikke så veldig kvalm en gang. Bare litt nå som jeg kjente etter. He he. Mistet et frø i januar og da var jeg mindre kvalm så håper nesten på at kvalmen faktisk kommer (vet jeg kommer til å angre for å ha sagt dette ja...) for da er det tegn på hcg stigning og ikke ma/ sa.

 

Vi planla den lille. Men lillesøster er 4 år til sommeren, og der måtte litt tid til før jeg orket tanken på å bli gravid igjen selv om jeg så gjerne ville ha tre.

 

Håper alt går ok med coniseringen. Bra du får litt ekstra støtte.

 

Kvalmen har startet litt varierende hos meg også. Men vet aldri når den setter inn... så forsøker å gjøre mest mulig nå mens jeg kan... hehehe... men kjenner jeg sliter en del med tretthet. Blir så innmari trøtt rundt kl 17.00 hver dag. Legger meg stort sett sammen med ungene kl 19.30. Er det lov å håpe at man skal slippe kvalmen denne gangen? Til tross for to like ille svangerskap og sykehusleger som har sagt at du vet hva du har i vente om dere velger å få ett tredje barn? Gjør det jeg kan for å forsbygge i hvertfall, legger meg tidlig for å få nok søvn, spiser sunne måltider ofte i løpet av dagen så jeg slipper å bli sulten, drikker masse vann og forsøker å ikke stresse. Er spent på legetimen på torsdag og hva som kommer ut av den. Føler meg egentlig ikke gravid siden jeg ikke er kvalm, så jeg skjønner hva du mener, men vi kommer til å angre når vi ligger der med hodet i bøtta;) Men som legene har sagt til meg de to andre gangene, det er ytters sjeldent at noen som er så dårlige, mister ungen. Så noe positivt kommer det ut av det da;)

 

 

 

Hei alle sammen.

Da ser det ut til at jeg kan slenge meg med i tråden deres.

Testet positivt på to tester på lørdag og en på søndag.

Mannen min og jeg stod bare og måpte, for dette var absolutt ikke planlagt.

Vi har 2 barn fra før, ei på 7 (blir 8 i November) og en som akkurat har fylt 5 år.

Vi har alltid ønsket oss 3 barn, men siden jeg blir så innmari dårlig (hyperremissis) i svangerskapene, slo vi oss til ro med at 2 var nok. I tillegg til ekstrem kvalme har jeg også blitt conisert for ca 4 år siden, etter at det ble oppdaget celleforandringer under mitt forrige svangerskap. Ringte legekontoret i dag og har fått time på torsdag. Da ting må tilrettelegges og planlegges litt mer denne gangen, siden vi alt vet mye av hva som kan skje. Regner med at jeg kommer til å gå til jordmor på sykehuset, slik at vi får kontrollert livmorhalsen med jevne mellomrom. I begge mine tidligere svangerskap har det blitt tatt x antall ultralyder for å sjekke at foster har hatt det bra siden jeg har vært så dårlig. Kjenner jeg gruer meg litt til tiden som kommer om alt fra 1 dag-2 uker. Fortsatt veldig uvirkelig for oss, jobber med å venne oss til tanken. Blir mer virkelig for hver dag.

Hei du!

 

Jeg har også hatt hyperemesis, men har slått inn ca uke 7-8-9 så foreløpig klarer jeg meg bra og kastet ikke opp. Er ikke så veldig kvalm en gang. Bare litt nå som jeg kjente etter. He he. Mistet et frø i januar og da var jeg mindre kvalm så håper nesten på at kvalmen faktisk kommer (vet jeg kommer til å angre for å ha sagt dette ja...) for da er det tegn på hcg stigning og ikke ma/ sa.

 

Vi planla den lille. Men lillesøster er 4 år til sommeren, og der måtte litt tid til før jeg orket tanken på å bli gravid igjen selv om jeg så gjerne ville ha tre.

 

Håper alt går ok med coniseringen. Bra du får litt ekstra støtte.

Kvalmen har startet litt varierende hos meg også. Men vet aldri når den setter inn... så forsøker å gjøre mest mulig nå mens jeg kan... hehehe... men kjenner jeg sliter en del med tretthet. Blir så innmari trøtt rundt kl 17.00 hver dag. Legger meg stort sett sammen med ungene kl 19.30. Er det lov å håpe at man skal slippe kvalmen denne gangen? Til tross for to like ille svangerskap og sykehusleger som har sagt at du vet hva du har i vente om dere velger å få ett tredje barn? Gjør det jeg kan for å forsbygge i hvertfall, legger meg tidlig for å få nok søvn, spiser sunne måltider ofte i løpet av dagen så jeg slipper å bli sulten, drikker masse vann og forsøker å ikke stresse. Er spent på legetimen på torsdag og hva som kommer ut av den. Føler meg egentlig ikke gravid siden jeg ikke er kvalm, så jeg skjønner hva du mener, men vi kommer til å angre når vi ligger der med hodet i bøtta;) Men som legene har sagt til meg de to andre gangene, det er ytters sjeldent at noen som er så dårlige, mister ungen. Så noe positivt kommer det ut av det da;)

Heia! 😊

 

Så flink du er. Jeg sovner på enhver sofa jeg legger meg ned på. He he. Er litt komisk for mannen. Kvalmen kom som sagt senere (er nå bare i uke6), men var dårlig helt frem til fødsel. Måtte leve helt pensjonist-tilværelse. Satt i ro uten stress og gjorde ingenting. Da gikk det bedre, men det værste spyperioden varte frem til 5-6 mnd på vei. Ugh!

 

Jeg har en ganske stressende jobb så er veldig usikker på hvordan ting skal komme til å gå fremover. Voknet kl 0330 i natt og klarte ikke sove før jeg sto opp kl 0630.

 

Men nå har jeg bare bestemt meg for å ta det som det kommer. Jeg fikk gjort mye i dag så i natt sover jeg forhåpentligvis godt - ikke ligger å tenker på alt jeg burde gjort. Må komme ut av det for ellers blir det helt umulig fremover med potensiell kvalme. Krysser fingre for bedre dager på jobb og at jeg snart kan nyte tryggheten av 2. Tri! 💝

 

Ha en lykkelig tid før kvalmen kommer. 👍❤️ Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...