Er det greit å la leger nekte å henvise til abort?

[Musemora]

 

 

Jeg syns det er feil å ikke henvise. Men syns de kan reservere seg mot å utføre en abort...

Det kan man allerede, men sykepleiere må fortsatt pleie en som skal ta abort og en som har utført abort uansett hvor avskyelig hun/han måtte mene det er. Gjør sykepleieren ikke det kan han/hun få sparken eller bli overflyttet.

 

Anonymous poster hash: a4828...1ea

Leger kan heller ikke reservere seg mot for og etterkontroller.

[Anonym bruker]

Dessverre har ikke alle fastleger som har praktisert selvutnevnt rett til reservasjon blitt meldt inn. Og de sitter jo fortsatt og sier at de bryter loven uten noen som helst form for konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: 1d1b8...226

[Guttaboys]

Har ikke lest svarene her, men jeg mener at leger ikke skal ha muligheten til å reservere seg. Velger du å bli lege, må du kunne gjennomføre alle oppgaver som kreves av deg. Inkludert henvisning til abort. Eller så får du velge deg et annet yrke.

[Anonym bruker]

Dere som er imot reservasjonsretten, mener dere at legene også "skal følge loven" ved innføring av aktiv dødshjelp?

 

Spørsmålet er ikke uten relevanse da flere av de europeiske landene har innført dette eller debatterer dette, og det er bare snakk om tid før det vil bli et aktuelt tema,

 

Hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Det kommer trolig til å være enormt mange leger som vil reservere seg mot aktiv dødshjelp om dette innføres.

 

Ytterlige lurer jeg på hva dere reagerer mest på: at en fastlege "ikke gjør jobben sin" eller er det legens etiske refleksjon dere ikke aksepterer?

 

Anonymous poster hash: ed343...cdf

[Tauriel]

Så lenge muligheten er der for å ta direkte kontakt med sykehuset selv for abort, så ser jeg ikke problemet med at de reserverer seg.... Så lenge de opplyser om denne muligheten.

 

For den del så kunne de ha rett og slett latt sykehuset få overta abortdelen, at fastlegene ikke har noe med det og gjøre... 

[BareMas]

Nå skal jeg være vrang, for jeg er helt mot reservasjonsretten. Men som du sier "det er ingen menneskerett å være fastlege", det er vel heller ingen menneskerett å ta abort om man ønsker det.

 

Men når det er sagt, så er reservasjonsretten bare tungvint og tullete. Er du en reservert fastlege, skal du jo uansett 'henvise' pasienten videre til noen som henviser til abort, så da er jo "skaden allerede gjort". Abort får man tatt uansett!

[Iiiiik]

Så lenge muligheten er der for å ta direkte kontakt med sykehuset selv for abort, så ser jeg ikke problemet med at de reserverer seg.... Så lenge de opplyser om denne muligheten.

 

For den del så kunne de ha rett og slett latt sykehuset få overta abortdelen, at fastlegene ikke har noe med det og gjøre... 

Men det vil være å overføre en del av førstelinjetjenesten til andrelinjen. Innenfor fastlegens ansvarsområde i dag ligger å gjøre den grunnleggende undersøkelsen, være tilgjengelig for samtalene rundt "Hva nå?". Hvis alt som omhandler denne delen av svangerskap skal overføres til sykehusene, vil bemanningen måtte endres og også. 

[Tauriel]

 

Så lenge muligheten er der for å ta direkte kontakt med sykehuset selv for abort, så ser jeg ikke problemet med at de reserverer seg.... Så lenge de opplyser om denne muligheten.

 

For den del så kunne de ha rett og slett latt sykehuset få overta abortdelen, at fastlegene ikke har noe med det og gjøre... 

Men det vil være å overføre en del av førstelinjetjenesten til andrelinjen. Innenfor fastlegens ansvarsområde i dag ligger å gjøre den grunnleggende undersøkelsen, være tilgjengelig for samtalene rundt "Hva nå?". Hvis alt som omhandler denne delen av svangerskap skal overføres til sykehusene, vil bemanningen måtte endres og også. 

 

Når man allerede kan gå direkte til sykehuset å få ordnet abort, så er det vel ikke store endringen man må gjøre for å få alt via dem? Hadde det ikke vært enklere egentlig?

(Nå vet jeg lite om hvordan det foregår å få abort, jeg bare vet at de jeg kjenner dro til sykehuset og snakket med dem.)

[prekæs]

Jeg syns de kan nekte, men syns også vi som kunder kan få greie på hvem de er. På den måten kan vi fritt bestemme om vi vil bruke vedkommende lege, utfra vår egen mening.

Endret 1. februar 2014 av prekæs

[Anonym bruker]

Ikke greit med reservasjonsrett utover reservasjon mot å utføre selve aborten. Vi skal behandle reservasjoner mot aktiv dødshjelp på samme måte (som svar til kritikere om drar opp dette til argumentasjon)! Det vil si, som helsepersonell må du ikke være med på selve utførelsen av dødshjelpen men du kan ikke reservere deg fra ivareta lovfestet rettighet hos pasientene. 

 

Jeg synes det er frekt å fronte som moralist bak pulten på legekontoret. Stat og religion hører ikke sammen. Det er ingen menneskerett å være fastlege! Har en som helsepersonell store motforestillinger mot emnet bør man sikre seg en jobb der abort ikke er en problemstilling for en.

 

Om du mener at leger har å følge loven også ved aktiv dødshjelp så vil vi få et problem (altså om dette blir fastlegenes anliggende). Jeg er lege, og vil som fastlege aldri kunne henvise til eutanasi. Mitt store,stire flertall av kolleger er av samme oppfatning. Når det er sagt, man er ingen moralist pga sin overbevisning. Da har du misforstått. Jeg har min moral, du har din og det er snakk om at begge sider av saken respekteres.

 

Anonymous poster hash: ed343...cdf

[Anonym bruker]

Jeg er fastlege. Henviser til abort. Er ikke religiøs. Setter spiraler og skriver ut p-pulker med glede. Men føler likevel innerst inne at å henvise til abort strider imot den hippokratiske ed om å aldri skade. Dette er følelser jeg har som mor og lege. Ikke av noen religiøs grunn. Ser ingen gode argumenter for hvorfor praksis ikke er at kvinnen ringer direkte til gynekologisk avdeling. Enklere og raskere.

 

Anonymous poster hash: f394f...c83

[Ugl@ ruger...]

Leger må gjerne nekte, men fastleger blir noe annet, synes ikke fastleger skal ha noen rett til å nekte å henvise til abort, sette inn spiral eller skrive ut prevensjon.

[Iiiiik]

 

 

Men det vil være å overføre en del av førstelinjetjenesten til andrelinjen. Innenfor fastlegens ansvarsområde i dag ligger å gjøre den grunnleggende undersøkelsen, være tilgjengelig for samtalene rundt "Hva nå?". Hvis alt som omhandler denne delen av svangerskap skal overføres til sykehusene, vil bemanningen måtte endres og også. 

 

Når man allerede kan gå direkte til sykehuset å få ordnet abort, så er det vel ikke store endringen man må gjøre for å få alt via dem? Hadde det ikke vært enklere egentlig?

(Nå vet jeg lite om hvordan det foregår å få abort, jeg bare vet at de jeg kjenner dro til sykehuset og snakket med dem.)

 

Forskjellen er at ikke alle er helt sikre, man trenger informasjon om hvordan det gjøres og ikke minst - en fornuftig samtale om hvorvidt svangerskapsavbruddet virkelig skal gjennomføres. Det vil være feil bruk av sykehuset ressurser å overføre alt dit. 

[Tauriel]

 

 

 

Men det vil være å overføre en del av førstelinjetjenesten til andrelinjen. Innenfor fastlegens ansvarsområde i dag ligger å gjøre den grunnleggende undersøkelsen, være tilgjengelig for samtalene rundt "Hva nå?". Hvis alt som omhandler denne delen av svangerskap skal overføres til sykehusene, vil bemanningen måtte endres og også. 

 

Når man allerede kan gå direkte til sykehuset å få ordnet abort, så er det vel ikke store endringen man må gjøre for å få alt via dem? Hadde det ikke vært enklere egentlig?

(Nå vet jeg lite om hvordan det foregår å få abort, jeg bare vet at de jeg kjenner dro til sykehuset og snakket med dem.)

 

Forskjellen er at ikke alle er helt sikre, man trenger informasjon om hvordan det gjøres og ikke minst - en fornuftig samtale om hvorvidt svangerskapsavbruddet virkelig skal gjennomføres. Det vil være feil bruk av sykehuset ressurser å overføre alt dit. 

 

De som driver med abort er vel de som er mest egnet til å forberede og forklare ei som skal ta det?

 

Men når allerede mange ringer direkte til sykehuset for rå få ordnet abort, kunne de da ikke ha lagt om praksisen og fått det ilagt sykehuset? Da at de har egne folk som ikke har noe i mot dette til å styre det. En lege som er i mot abort er strengt tatt ikke egnet til å skal hjelpe til å vurdere om ei skal ta en abort eller ikke, for h*n vil da mest sannsynlig prøve og påvirke pasienten etter sitt syn. Noe som jeg vil synes er feil...

[Iiiiik]

De som driver med abort er vel de som er mest egnet til å forberede og forklare ei som skal ta det?

 

 

Men når allerede mange ringer direkte til sykehuset for rå få ordnet abort, kunne de da ikke ha lagt om praksisen og fått det ilagt sykehuset? Da at de har egne folk som ikke har noe i mot dette til å styre det. En lege som er i mot abort er strengt tatt ikke egnet til å skal hjelpe til å vurdere om ei skal ta en abort eller ikke, for h*n vil da mest sannsynlig prøve og påvirke pasienten etter sitt syn. Noe som jeg vil synes er feil...

 

Vi er enige om premissene, men ikke om konklusjonen. Jeg synes også det er feil at en pasient som er tvil, skal måtte møte en lege som er mot abort. Jeg mener at det er legen som skal endre seg, ikke pasienten. Altså at det er legen som ikke kan møte pasienten uten å påføre egne verdier til samtalen, som må gjøre noe annet enn å være fastlege. Denne fastlegen, kan h*n møte pasienter med seksuelt overførbare sykdommer på en OK måte? Kan pasienten oppsøke fastlegen med vansker relatert til svangerskapsavbruddet? Depresjoner etter å ha fjernet barnet sitt? Problemer med å bli gravid pga tidligere aborter? Jeg synes ikke legens personlige verdier og meninger har noe på legekontoret å gjøre, for det blir så lett overført til mye mer enn den ene aktuelle saken. Dessuten er jeg redd for hva en slik reservasjonsrett (på en tross alt liten del av praksisen) vil kunne føre med seg på andre områder etter hvert. 

[Guttaboys]

Dere som er imot reservasjonsretten, mener dere at legene også "skal følge loven" ved innføring av aktiv dødshjelp?

 

Spørsmålet er ikke uten relevanse da flere av de europeiske landene har innført dette eller debatterer dette, og det er bare snakk om tid før det vil bli et aktuelt tema,

 

Hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Det kommer trolig til å være enormt mange leger som vil reservere seg mot aktiv dødshjelp om dette innføres.

 

Ytterlige lurer jeg på hva dere reagerer mest på: at en fastlege "ikke gjør jobben sin" eller er det legens etiske refleksjon dere ikke aksepterer?

 

Anonymous poster hash: ed343...cdf

Det er legens etiske refleksjon jeg ikke aksepterer. Legens livssyn burde ikke ha påvirkning når det kommer til arbeidsoppgaver. Og om det er et problem, mener jeg at vedkommende har valgt feil yrke.

[Gråsonen]

 

Ikke greit med reservasjonsrett utover reservasjon mot å utføre selve aborten. Vi skal behandle reservasjoner mot aktiv dødshjelp på samme måte (som svar til kritikere om drar opp dette til argumentasjon)! Det vil si, som helsepersonell må du ikke være med på selve utførelsen av dødshjelpen men du kan ikke reservere deg fra ivareta lovfestet rettighet hos pasientene. 

 

Jeg synes det er frekt å fronte som moralist bak pulten på legekontoret. Stat og religion hører ikke sammen. Det er ingen menneskerett å være fastlege! Har en som helsepersonell store motforestillinger mot emnet bør man sikre seg en jobb der abort ikke er en problemstilling for en.

Om du mener at leger har å følge loven også ved aktiv dødshjelp så vil vi få et problem (altså om dette blir fastlegenes anliggende). Jeg er lege, og vil som fastlege aldri kunne henvise til eutanasi. Mitt store,stire flertall av kolleger er av samme oppfatning. Når det er sagt, man er ingen moralist pga sin overbevisning. Da har du misforstått. Jeg har min moral, du har din og det er snakk om at begge sider av saken respekteres.

 

Anonymous poster hash: ed343...cdf

 

Jeg mener absolutt at dersom aktiv dødshjelp blir en lovfestet rettighet for pasienter i Norge, så skal leger ikke kunne nekte å henvise pasienten dithen det er aktuelt, ei heller skulle overbevise med sin oppfatning rett/galt (moralisere). Jeg har full forståelse for at det å utføre selve inngrepet er uaktuelt for flere, blant annet meg selv, pga min tro. Det er altså en forskjell mellom å skulle henvise og å utføre. Hva det angår ikke-skade-prinsippet så kan det faktisk diskuteres på et etisk plan om det er barmhjertelig å la et menneske lide (derav passiv dødshjelp, den palliative). Hvordan kan du si at det ikke handler om å moralisere, gitt ut fra legens posisjon i samfunnet, bruker sin egen personlige overbevisning i samtale med den gravide kvinnen som ønsker abort?  

I min tro vi setter livet i mors mage høyt. Men jeg er også sykepleier, og jeg har faktisk ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt samtaler med gravide kvinner med psykisk sykdom. Skulle jeg dratt inn min egen oppfattelse i den samtalen tenker du? Helsepersonell har å følge loven. Pasienter har rettigheter, dette utløser plikter hos oss. 

[Anonym bruker]

Selvbestemt abort er en politisk vedtatt rettighet der man kan få fjernet et uønsket svangerskap på lik linje med en føflekk. Denne retten er ikke begrunnet i medisin. Rent medisinsk er det kun i unntakstilfeller helsebringende å utføre abort. Diskusjonen har for mange leger lite med religion å gjøre.

 

Forøvrig er jeg for selvbestemt abort men tror at bedre prevensjonstilbud og undervisning om hva abort egentlig er tidlig på skolen kunne redusert aborttallene. Jeg tror mange unge jenter ikke aner hva abort egentlig er og får problemer flere år etter når det går opp for dem...

 

Anonymous poster hash: f394f...c83

[Brillefint - Jadda!]

Dette er et tema jeg har engasjert meg mye i, så det hadde vært gøy å høre hva flere mener!

 

Selv synes jeg det er feil om politikerne skal la fastleger få legge sten til byrden for jenter som allerede er i en vanskelig situasjon, og har hisset meg masse opp over dette i media og med en epostaksjon til stortingsrepresentantene. I dag møtte jeg en Børre Knudsen-prest til debatt (tror det kommer på NRK Ukeslutt på lørdag). Han og jeg var ikke akkurat enige om stort, men vi var skjønt enige i at reservasjonsrett var en måte å gjøre det litt vanskeligere for kvinner som ønsker selvbestemt abort. 

 

Nå sier imidlertid statsministeren at vi som er i mot bare har "misforstått" og at det egentlig er en fordel for oss kvinner at leger skal få lov til å nekte å henvise til abort.  

 

Hva synes du? 

Jeg synes det er feil at leger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort.

[Anonym bruker]

Dere som er imot reservasjonsretten, mener dere at legene også "skal følge loven" ved innføring av aktiv dødshjelp?

 

Spørsmålet er ikke uten relevanse da flere av de europeiske landene har innført dette eller debatterer dette, og det er bare snakk om tid før det vil bli et aktuelt tema,

 

Hadde vært interessant å høre hva dere mener om dette. Det kommer trolig til å være enormt mange leger som vil reservere seg mot aktiv dødshjelp om dette innføres.

 

Ytterlige lurer jeg på hva dere reagerer mest på: at en fastlege "ikke gjør jobben sin" eller er det legens etiske refleksjon dere ikke aksepterer?

 

Anonymous poster hash: ed343...cdf

 

Jeg er mot reservasjonsretten. Leger som ikke ønsker å gjøre det som faktisk er en del av fastlegenes arbeid, de trenger ikke jobbe som fastlege. De står helt fritt til å velge alle andre retninger innen medisinen, de står helt fritt til å starte helt privat og gå ut med sitt syn der..... men da mister de jo fort en halv million eller mer i inntekt fordi de ikke lenger får offentlig driftstilskudd og refusjonsrett.

 

Jeg aksepterer fullt ut disse legenes etiske refleksjoner, kan i noen tilfeller også sympatisere med dem (ift de som bruker abort som prevensjon). Jeg mener likevel at når de selv har valgt å søke om offentlig driftstilskudd og refusjonsrett så plikter de å gjøre det som loven gir pasientene rettigheter til. Hvis de vet at de ikke moralsk og etisk kan gjør den jobben - da bør de selvfølgelig søke en annen jobb.

 

Jeg mener at det å sammenligne abort innen de 12 første ukene og aktiv dødshjelp blir feil. Ja, begge deler er snakk om liv og død, men det er en del store forskjeller, mener jeg.

Et foster er ikke levedyktig utenfor mors liv så tidlig, det er ikke i nærheten av å ha ferdigdannet alle organsystemer som må være til stede for å være forenelig med liv. Så selv om det er begynnelsen av et liv, så er det mer en stoppknapp, en avslutning av noe som knapt er begynt.

For min egen personlige del så er det følelsesmessig et liv fra egget har festet seg, men selv om jeg personlig føler det slik, så er det de første ukene ikke forenelig liv om det måtte tas ut av mors kropp.

 

Når det kommer til aktiv dødshjelp så er jeg for muligheten for det - så lenge det er klare kriterier for å få det vedtatt, samt at hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt.

Legene bør få en reservasjonsrett ift å utføre den aktive handlingen, samt bistå til å gi medisiner. Men jeg mener like fullt at man må kunne forvente at en fastlege henviser en pasient med et slikt ønske videre.

 

Jeg leste om noen undersøkelser for noen år siden, de viste at selv om mulighet for aktiv dødshjelp ble innført, så førte det ikke til noe enormt press. De aller fleste som plutselig står i en slik forferdelig situasjon velger faktisk å dø naturlig. Så klinikker rundt i landet hvor man kan få aktiv dødshjelp, eller etter f.eks. sveitsisk måte, det tror jeg hadde vært nok. Til tross for at det store flertall leger vil velge å reservere seg, så finnes det likevel en andel leger som ser at i noen tilfeller kan det å få avsluttet livet være mer humant enn å holde personer i live med intravenøs og smertestillende (som til slutt gjerne ikke fungerer på de sykeste).

Og det finnes pr i dag en smal, smal linje mellom aktiv dødshjelp og det som tidvis praktiseres ift for eksempel svært smerteplagede kreftpasienter. Noen av disse er så vanskelige å smertelindre at legene til enhver tid balanserer på maks dose man kan gi før man tar livet av personen. Men når heller ikke denne maksdosen lenger smertelindrer - er det virkelig humant å la en person lide seg gjennom utenkelige smerter inntil kroppen til slutt sier stopp (det kan ta lang tid!). Eller er det mer humant om man i samråd med pasienten sier at neste gang vi medisinerer deg så får du litt mer, da sovner du inn.

Jeg har sett dette siste bli gjort på norsk sykehus med en av mine nære. Jeg sa det rett ut til overlegen at ingen kom til å si noe i ettertid hvis personen nå fikk slippe. Personen lå med slike enorme smerter som ingen lengre greide å smertelindre. De hadde ringt og rådført seg med de beste andre steder i landet - og også i utlandet. Ikke noe hjalp lenger. Jeg sa til legen hva personen selv hadde sagt til familien. Så jeg ba legen om bare å høre med pasienten selv hva den ville, om den greide mer. Legen gikk alene til pasienten og kom ut og sa at vi burde samle familien for pasienten "ville nok ikke greie mer". Neste medisinering var bare bittelitt sterkere enn forrige, men nok til at pasienten sovnet stille og rolig inn med familien rundt seg. Pasienten med et smil for å slippe smertene mer. Ingen diskuterte noensinne hvorfor pasienten døde etter denne siste medisineringen, men alle vet at pasienten fikk ørlite for mye morfin.

Lovlig? Absolutt ikke. Jeg vet hva denne legen risikerte. Dette var til og med en lege som i utgangspunktet er mot aktiv dødshjelp! Så selv motstandere av aktiv dødshjelp kan i spesielle situasjoner se at man ikke alltid kan ha så bestemte meninger.

 

Men å sammenligne abort med aktiv dødshjelp, det mener jeg er feil - selv om det er liv og død i begge tilfeller. Ved abort er det en begynnelse til liv som enda ikke er bevisst slik man er i siste del av svangerskapet og etter fødsel.

Ved aktiv dødshjelp vil det være psykisk friske mennesker som tar et bevisst valg, hvor valget å dø fra alle kjære er lettere enn å leve med smerter eller total hjelpesløshet. Det går på retten til å bestemme over eget liv når man bevisst kan det og er psykisk i stand til det.

 

Når det kommer til dyr, så sier vi stadig at det mest humane var å avlive dem. Det er til og med lov å avlive dyr bare fordi man ikke gidder å ha det likevel. Det er dyr og ikke mennesker? Tja, men hvorfor skal et menneske ha mindre rettigheter enn en hund ift smertelindring f.eks..... hvorfor er det humant å la hunden sovne inn før den får for vondt - men ikke lov å la et menneske få sovne inn når det har umenneskelige smerter som moderne vitenskap ikke greier å stille?

 

 

 

 

Men, nå er det snakk om den evt. reservasjonsretten til leger ift å henvise til abort. En lege står helt fritt å velge alle andre legestillinger som ikke innebærer spørsmål om abort. Hvorfor vil en lege ta en stilling hvor stillingsinstruksen tilsier at han må gjøre noe han samvittighetsmessig ikke kan stå for? Hvorfor velger leger å ta en jobb der han VET han ikke vil gi kvinner det de lovformig har rett til?

"Jeg har et kall til å være lege?" Flott, vær lege - men du trenger ikke være fastlege. Og hvis det bare er det du ønsker å jobbe med - gå helt privat og jobb uten tilskuddsordningene fra stat og kommune! Gjør en jobb der du faktisk kan gjøre jobben - og så kan du heller kjempe på alle barrikader ellers for å jobbe mot abort, om det er det du ønsker.

 

Jeg mener aborttallene må ned. Men veien å gå er definitivt ikke å la noen leger reservere seg. Man må jobbe målrettet for at folk tar riktigere valg før de risikerer å bli uønsket gravid!

De legene som vil reservere seg kjemper sin egen sak for det de tror på, men de gjør svært lite for å forebygge.

Se om dere finner uttalelsene til advokat Lippestad en av siste dagene (nrk.no eller dagbladet, husker ikke) - han er motstander mot mange av de abortene som blir gjort, likevel argumenterer han sterkt for at en lege ikke skal kunne reservere seg, men at legen må gjøre den jobben han skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: a76cb...ca5

[Tauriel]

 

De som driver med abort er vel de som er mest egnet til å forberede og forklare ei som skal ta det?

 

 

Men når allerede mange ringer direkte til sykehuset for rå få ordnet abort, kunne de da ikke ha lagt om praksisen og fått det ilagt sykehuset? Da at de har egne folk som ikke har noe i mot dette til å styre det. En lege som er i mot abort er strengt tatt ikke egnet til å skal hjelpe til å vurdere om ei skal ta en abort eller ikke, for h*n vil da mest sannsynlig prøve og påvirke pasienten etter sitt syn. Noe som jeg vil synes er feil...

 

Vi er enige om premissene, men ikke om konklusjonen. Jeg synes også det er feil at en pasient som er tvil, skal måtte møte en lege som er mot abort. Jeg mener at det er legen som skal endre seg, ikke pasienten. Altså at det er legen som ikke kan møte pasienten uten å påføre egne verdier til samtalen, som må gjøre noe annet enn å være fastlege. Denne fastlegen, kan h*n møte pasienter med seksuelt overførbare sykdommer på en OK måte? Kan pasienten oppsøke fastlegen med vansker relatert til svangerskapsavbruddet? Depresjoner etter å ha fjernet barnet sitt? Problemer med å bli gravid pga tidligere aborter? Jeg synes ikke legens personlige verdier og meninger har noe på legekontoret å gjøre, for det blir så lett overført til mye mer enn den ene aktuelle saken. Dessuten er jeg redd for hva en slik reservasjonsrett (på en tross alt liten del av praksisen) vil kunne føre med seg på andre områder etter hvert. 

 

Det er derfor jeg mener at det vil være bedre at noen i en slik sårbar situasjon, vil komme direkte til helsepersonell som da er nøytrale. At de kunne ha gjort en forandring i systemet slik at sykehuset har drevet med dette, slik at de kan gå direkte istede for å bli henvist. Og at de har da egne folk som følger opp pasienten i ettertid.

 

Som gravid så forholder man seg ofte til føden og jordmørde, kan de ikke ha ala samme opplegg med de som tar abort?

 

----

 

Men et alternativ med småplasser hvis de får reservasjonsrett blir jo at leger blir ansatt på grunnlag at de ikke er reservert for abort.

[Anonym bruker]

 

 

De som driver med abort er vel de som er mest egnet til å forberede og forklare ei som skal ta det?

 

 

Men når allerede mange ringer direkte til sykehuset for rå få ordnet abort, kunne de da ikke ha lagt om praksisen og fått det ilagt sykehuset? Da at de har egne folk som ikke har noe i mot dette til å styre det. En lege som er i mot abort er strengt tatt ikke egnet til å skal hjelpe til å vurdere om ei skal ta en abort eller ikke, for h*n vil da mest sannsynlig prøve og påvirke pasienten etter sitt syn. Noe som jeg vil synes er feil...

 

Vi er enige om premissene, men ikke om konklusjonen. Jeg synes også det er feil at en pasient som er tvil, skal måtte møte en lege som er mot abort. Jeg mener at det er legen som skal endre seg, ikke pasienten. Altså at det er legen som ikke kan møte pasienten uten å påføre egne verdier til samtalen, som må gjøre noe annet enn å være fastlege. Denne fastlegen, kan h*n møte pasienter med seksuelt overførbare sykdommer på en OK måte? Kan pasienten oppsøke fastlegen med vansker relatert til svangerskapsavbruddet? Depresjoner etter å ha fjernet barnet sitt? Problemer med å bli gravid pga tidligere aborter? Jeg synes ikke legens personlige verdier og meninger har noe på legekontoret å gjøre, for det blir så lett overført til mye mer enn den ene aktuelle saken. Dessuten er jeg redd for hva en slik reservasjonsrett (på en tross alt liten del av praksisen) vil kunne føre med seg på andre områder etter hvert. 

 

Det er derfor jeg mener at det vil være bedre at noen i en slik sårbar situasjon, vil komme direkte til helsepersonell som da er nøytrale. At de kunne ha gjort en forandring i systemet slik at sykehuset har drevet med dette, slik at de kan gå direkte istede for å bli henvist. Og at de har da egne folk som følger opp pasienten i ettertid.

 

Som gravid så forholder man seg ofte til føden og jordmørde, kan de ikke ha ala samme opplegg med de som tar abort?

 

----

 

Men et alternativ med småplasser hvis de får reservasjonsrett blir jo at leger blir ansatt på grunnlag at de ikke er reservert for abort.

 

 

Men burde det ikke heller være slik at fastleger (som selv har valgt å bli akkurat det) var pålagt å være nøytral - og at hvis de ikke greier det så fikk de ikke være fastleger?

Da ville man etter hvert fått bort disse som ikke greier å møte kvinnen i den vanskelige situasjonen og gi henne hennes lovfestede hjelp.

 

Hvis de ikke er villige til å gi en del av befolkningen det de har rett på så har vel ikke disse legene rett til å være fastleger heller!

 

Anonymous poster hash: a76cb...ca5

[Tauriel]

 

 

 

De som driver med abort er vel de som er mest egnet til å forberede og forklare ei som skal ta det?

 

 

Men når allerede mange ringer direkte til sykehuset for rå få ordnet abort, kunne de da ikke ha lagt om praksisen og fått det ilagt sykehuset? Da at de har egne folk som ikke har noe i mot dette til å styre det. En lege som er i mot abort er strengt tatt ikke egnet til å skal hjelpe til å vurdere om ei skal ta en abort eller ikke, for h*n vil da mest sannsynlig prøve og påvirke pasienten etter sitt syn. Noe som jeg vil synes er feil...

 

Vi er enige om premissene, men ikke om konklusjonen. Jeg synes også det er feil at en pasient som er tvil, skal måtte møte en lege som er mot abort. Jeg mener at det er legen som skal endre seg, ikke pasienten. Altså at det er legen som ikke kan møte pasienten uten å påføre egne verdier til samtalen, som må gjøre noe annet enn å være fastlege. Denne fastlegen, kan h*n møte pasienter med seksuelt overførbare sykdommer på en OK måte? Kan pasienten oppsøke fastlegen med vansker relatert til svangerskapsavbruddet? Depresjoner etter å ha fjernet barnet sitt? Problemer med å bli gravid pga tidligere aborter? Jeg synes ikke legens personlige verdier og meninger har noe på legekontoret å gjøre, for det blir så lett overført til mye mer enn den ene aktuelle saken. Dessuten er jeg redd for hva en slik reservasjonsrett (på en tross alt liten del av praksisen) vil kunne føre med seg på andre områder etter hvert. 

 

Det er derfor jeg mener at det vil være bedre at noen i en slik sårbar situasjon, vil komme direkte til helsepersonell som da er nøytrale. At de kunne ha gjort en forandring i systemet slik at sykehuset har drevet med dette, slik at de kan gå direkte istede for å bli henvist. Og at de har da egne folk som følger opp pasienten i ettertid.

 

Som gravid så forholder man seg ofte til føden og jordmørde, kan de ikke ha ala samme opplegg med de som tar abort?

 

----

 

Men et alternativ med småplasser hvis de får reservasjonsrett blir jo at leger blir ansatt på grunnlag at de ikke er reservert for abort.

 

 

Men burde det ikke heller være slik at fastleger (som selv har valgt å bli akkurat det) var pålagt å være nøytral - og at hvis de ikke greier det så fikk de ikke være fastleger?

Da ville man etter hvert fått bort disse som ikke greier å møte kvinnen i den vanskelige situasjonen og gi henne hennes lovfestede hjelp.

 

Hvis de ikke er villige til å gi en del av befolkningen det de har rett på så har vel ikke disse legene rett til å være fastleger heller!

 

Anonymous poster hash: a76cb...ca5

 

Problemet er at vi alle er mennesker, og helt ærlig tror jeg vi har fått mangel på leger hvis kun de som greier og holde seg helt nøytralt skulle ha fått vært leger.

 

Det er derfor at jeg mener at abort som er et veldig sårbart tema burde taes av de som faktisk er nøytral til dette, og takler det bra. Og hvis personen er veldig for abort, så vil det også bli feil hvis det kommer ei som er veldig usikker og blir påvirket av legen feil.

[Anonym bruker]

Problemet er at vi alle er mennesker, og helt ærlig tror jeg vi har fått mangel på leger hvis kun de som greier og holde seg helt nøytralt skulle ha fått vært leger.

 

Det er derfor at jeg mener at abort som er et veldig sårbart tema burde taes av de som faktisk er nøytral til dette, og takler det bra. Og hvis personen er veldig for abort, så vil det også bli feil hvis det kommer ei som er veldig usikker og blir påvirket av legen feil.

 

 

Jeg mener det har med profesjonalitet å gjøre. I møte med mennesker kan man aldri bli helt nøytral. Men man kan, bør og skal likevel være profesjonell!!

 

Jeg jobber selv i helsevesenet (ikke lege), og har tidvis pasienter som velger ting som jeg vet er veldig, veldig galt for dem, som strider mot alle mine personlige meninger. Men i de tilfellene blir jeg faktisk enda mer opptatt av å være nøytral, lyttende, medfølende der det trengs. I tilfeller jeg synes har vært ekstra vanskelig personlig har jeg ofte fått høre i ettertid av pasienten at den satte pris på at jeg var så ryddig til tross for at de visste det gjorde ting som var veldig feil for dem helsemessig.

Av og til tenker jeg at dette hverken vil eller kan jeg bruke energien min på.... men da tar jeg meg selv i det, og så går jeg inn for å gjøre en enda bedre jobb. Nettopp fordi jeg respekterer pasientens livsvalg.

Det er ikke min jobb å irrettesette pasientens livsvalg!

 

Jeg kan gi faglig baserte råd, og det gjør jeg. Jeg kan forklare hvorfor det pasienten velger er feil for helsen - men jeg gjør det nøytralt og jeg gjør det med respekt.

 

Jeg har selv valgt bort en lignende ordning som legene har fordi jeg føler at jeg da måtte gå på akkord med min egen faglighet. Økonomisk dumt, men så lenge jeg mener at ordningen ikke gir rom for best mulig behandling for pasienten slik ordningen er tilrettelagt i dag, og jeg ikke greier moralsk å gjøre det, så tenker jeg at jeg ikke bør ta imot penger fra staten. Jeg kunne fint ha utført jobben og tatt imot pengene. Trolig ville ingen klaget heller. Men jeg ville følt at jeg ikke gjorde en god nok jobb innenfor de retningslinjene den ordningen gir.

Det er ingen menneskerett at jeg får de tilskuddene selv om jeg har utdanningen til å få det.

Jeg står fritt til å velge andre retninger - og det har jeg gjort.

 

Igjen - hvorfor skal leger som ikke er villig til å gjøre den jobben de er ansatt til få fortsette i jobben?

Og hvorfor i all verden skal disse legene få betalt for det de nekter å gjøre?

 

Si at jeg er pasient hos dr Lege. Har vært pasient hos dr Lege i mange år og frem til dags dato så har jeg vært fornøyd med dr Lege, av den grunn har jeg heller ikke sett noen grunn til å sjekke alle detaljer om hva hans moralske og etiske syn. Så skjer det noe i livet mitt, jeg er gravid og greier ikke se hvordan jeg skal kunne beholde dette barnet. Så går jeg til dr Lege for å få hjelp.

Dr Lege får først betalt ca 3000 kr pr år bare for at jeg er regstrert på hans liste, at jeg har ham som fastlege. Når jeg bestiller timen, så trenger jeg ikke alltid å fortelle hvorfor jeg kommer. Så kommer jeg til dr Lege som forteller meg at han er mot abort, så han må henvise meg til en annen lege.

Dr Lege har ikke bare først fått driftstilskuddsdelen - jeg må til og med betale for timen hvor han henviser meg til en annen lege. Og som om ikke det var nok, så får legen også penger fra staten fordi jeg var der via refusjonsordningen - både for timen jeg hadde og for henvisningen han skrev.

Dr Lege får altså helt vanlig betaling - for å ikke gjøre det han egentlig er lovpålagt å gjøre, nemlig å henvise meg videre til abort på sykehuset.

 

Hvis jeg da kommer til en ny lege, så må jeg jammen betale egenandel der også - for at lege nr to skal gjøre det dr Lege nektet å gjøre.

 

Hva skjer da etter at jeg har fått utført inngrepet? Hvis det ikke er noen komplikasjoner er jo alt greit (bortsett fra den lille bagatellen at jeg måtte betale dobbelt fordi dr Lege ikke ville gjøre det han er ansatt til - men det er det minste problemet).

Men hva om jeg får komplikasjoner etter inngrepet? Skal jeg da liksom gå til dr Lege og brette ut beina for ham for at han skal sjekke om det er en infeksjon? Skal jeg gråte på hans skulder fordi jeg sliter psykisk med abortbeslutningen selv om jeg kanskje i realiteten nesten ikke hadde noe valg? Er det dr Lege jeg skal gå til hvis jeg senere vil ha barn og sliter?

Eller motsatt, hva om dr Lege ikke vil gi meg p-piller heller for å hindre at jeg blir gravid på nytt?

Da betaler jeg igjen egenandel, han får tilskudd og refusjon... for å ikke gi meg det jeg har rett på.

 

Jeg er nysgjerrig - disse legene som dr Lege.... nekter de å henvise menn til sterilisering også?

Det er jo mer endelig det enn prevensjon for damer!

 

Du skriver at kvinner bør slippe å møte disse motstanderne av abort. Og det er jeg hjertens enig med deg i. Men jeg mener at da er det legene vi må luke ut og ikke la kvinnene bli kastet rundt i helsevesenet pga legens personlige meninger. Greier ikke legen å være nøytral og gjøre en profesjonell jobb så bør h*n selv være oppegående nok til å forstå at han bør finne seg en ny jobb som samsvarer med hans moralske og etiske prinsipper.

 

Luk ut de legene som ikke gjør det de får betalt for, ikke la belastningen komme på kvinnens kappe! Kvinnen er tross alt den som er den sårbare part akkurat når det kommer til abort eller ikke abort.

 

Hvorfor skal en fastlege få betalt av staten for ikke å gjøre jobben sin? Jeg greier ikke å forstå det.

 

Anonymous poster hash: a76cb...ca5

[Tauriel]

 

Problemet er at vi alle er mennesker, og helt ærlig tror jeg vi har fått mangel på leger hvis kun de som greier og holde seg helt nøytralt skulle ha fått vært leger.

 

Det er derfor at jeg mener at abort som er et veldig sårbart tema burde taes av de som faktisk er nøytral til dette, og takler det bra. Og hvis personen er veldig for abort, så vil det også bli feil hvis det kommer ei som er veldig usikker og blir påvirket av legen feil.

 

 

Jeg mener det har med profesjonalitet å gjøre. I møte med mennesker kan man aldri bli helt nøytral. Men man kan, bør og skal likevel være profesjonell!!

 

Jeg jobber selv i helsevesenet (ikke lege), og har tidvis pasienter som velger ting som jeg vet er veldig, veldig galt for dem, som strider mot alle mine personlige meninger. Men i de tilfellene blir jeg faktisk enda mer opptatt av å være nøytral, lyttende, medfølende der det trengs. I tilfeller jeg synes har vært ekstra vanskelig personlig har jeg ofte fått høre i ettertid av pasienten at den satte pris på at jeg var så ryddig til tross for at de visste det gjorde ting som var veldig feil for dem helsemessig.

Av og til tenker jeg at dette hverken vil eller kan jeg bruke energien min på.... men da tar jeg meg selv i det, og så går jeg inn for å gjøre en enda bedre jobb. Nettopp fordi jeg respekterer pasientens livsvalg.

Det er ikke min jobb å irrettesette pasientens livsvalg!

 

Jeg kan gi faglig baserte råd, og det gjør jeg. Jeg kan forklare hvorfor det pasienten velger er feil for helsen - men jeg gjør det nøytralt og jeg gjør det med respekt.

 

Jeg har selv valgt bort en lignende ordning som legene har fordi jeg føler at jeg da måtte gå på akkord med min egen faglighet. Økonomisk dumt, men så lenge jeg mener at ordningen ikke gir rom for best mulig behandling for pasienten slik ordningen er tilrettelagt i dag, og jeg ikke greier moralsk å gjøre det, så tenker jeg at jeg ikke bør ta imot penger fra staten. Jeg kunne fint ha utført jobben og tatt imot pengene. Trolig ville ingen klaget heller. Men jeg ville følt at jeg ikke gjorde en god nok jobb innenfor de retningslinjene den ordningen gir.

Det er ingen menneskerett at jeg får de tilskuddene selv om jeg har utdanningen til å få det.

Jeg står fritt til å velge andre retninger - og det har jeg gjort.

 

Igjen - hvorfor skal leger som ikke er villig til å gjøre den jobben de er ansatt til få fortsette i jobben?

Og hvorfor i all verden skal disse legene få betalt for det de nekter å gjøre?

 

Si at jeg er pasient hos dr Lege. Har vært pasient hos dr Lege i mange år og frem til dags dato så har jeg vært fornøyd med dr Lege, av den grunn har jeg heller ikke sett noen grunn til å sjekke alle detaljer om hva hans moralske og etiske syn. Så skjer det noe i livet mitt, jeg er gravid og greier ikke se hvordan jeg skal kunne beholde dette barnet. Så går jeg til dr Lege for å få hjelp.

Dr Lege får først betalt ca 3000 kr pr år bare for at jeg er regstrert på hans liste, at jeg har ham som fastlege. Når jeg bestiller timen, så trenger jeg ikke alltid å fortelle hvorfor jeg kommer. Så kommer jeg til dr Lege som forteller meg at han er mot abort, så han må henvise meg til en annen lege.

Dr Lege har ikke bare først fått driftstilskuddsdelen - jeg må til og med betale for timen hvor han henviser meg til en annen lege. Og som om ikke det var nok, så får legen også penger fra staten fordi jeg var der via refusjonsordningen - både for timen jeg hadde og for henvisningen han skrev.

Dr Lege får altså helt vanlig betaling - for å ikke gjøre det han egentlig er lovpålagt å gjøre, nemlig å henvise meg videre til abort på sykehuset.

 

Hvis jeg da kommer til en ny lege, så må jeg jammen betale egenandel der også - for at lege nr to skal gjøre det dr Lege nektet å gjøre.

 

Hva skjer da etter at jeg har fått utført inngrepet? Hvis det ikke er noen komplikasjoner er jo alt greit (bortsett fra den lille bagatellen at jeg måtte betale dobbelt fordi dr Lege ikke ville gjøre det han er ansatt til - men det er det minste problemet).

Men hva om jeg får komplikasjoner etter inngrepet? Skal jeg da liksom gå til dr Lege og brette ut beina for ham for at han skal sjekke om det er en infeksjon? Skal jeg gråte på hans skulder fordi jeg sliter psykisk med abortbeslutningen selv om jeg kanskje i realiteten nesten ikke hadde noe valg? Er det dr Lege jeg skal gå til hvis jeg senere vil ha barn og sliter?

Eller motsatt, hva om dr Lege ikke vil gi meg p-piller heller for å hindre at jeg blir gravid på nytt?

Da betaler jeg igjen egenandel, han får tilskudd og refusjon... for å ikke gi meg det jeg har rett på.

 

Jeg er nysgjerrig - disse legene som dr Lege.... nekter de å henvise menn til sterilisering også?

Det er jo mer endelig det enn prevensjon for damer!

 

Du skriver at kvinner bør slippe å møte disse motstanderne av abort. Og det er jeg hjertens enig med deg i. Men jeg mener at da er det legene vi må luke ut og ikke la kvinnene bli kastet rundt i helsevesenet pga legens personlige meninger. Greier ikke legen å være nøytral og gjøre en profesjonell jobb så bør h*n selv være oppegående nok til å forstå at han bør finne seg en ny jobb som samsvarer med hans moralske og etiske prinsipper.

 

Luk ut de legene som ikke gjør det de får betalt for, ikke la belastningen komme på kvinnens kappe! Kvinnen er tross alt den som er den sårbare part akkurat når det kommer til abort eller ikke abort.

 

Hvorfor skal en fastlege få betalt av staten for ikke å gjøre jobben sin? Jeg greier ikke å forstå det.

 

Anonymous poster hash: a76cb...ca5

 

Med det eksemplet ditt ang "dr. Lege" så hadde det problemet vært løst med en beskjed til sine pasienter: Nå blir jeg reservert for henvisning av aborter, utskrivning av prevensjon og sterilisering. Vips står du fri til å bytte lege. I tillegg til at de kunne ha nektet og tillate en lege og ta betalt for en sik time, alt går hvis man legger viljen til.

 

Hvis de hadde hatt feks en egen abortavdeling på sykehuset, så hadde du hatt alt der. Da hadde du hatt tilgang på folk som kan dette, men det blir vel for lett? Jeg mener helt ærlig at dette bør det være egne folk som jobber med dette og som bryr seg, og da ikke har noe i mot å henvise, gjennomføre og etterbehandle en abort. Men det vel er lettere og la fastlegen ta dette tydeligvis... 

 

P-piller kan man få utskrevet av en helsesøster, og er da ikke det verste og kanskje må vente litt for å få tak i?