barnevernet.no

[Anonym bruker]

De barna jeg snakker om (som svar på din påstand ang. tiknytning) er barn som blir skadet av sine foreldre. Barn som får tilknytningsforstyrrelser og skader pga. de forholdene som er i hjemmet.

 

Angående tilknytningsforstyrrelser.. det er altså derfor bv er så opptatt av at barn skal ha en 100% normal oppvekst, fordi hvis foreldrene er litt unormale, regner bv med at det ikke skapes tilknytning i hjemmet, og at barnet ikke er glad i sine foreldre..

 

Anonymous poster hash: edd75...103

[skjotta]

 

 

De barna jeg snakker om (som svar på din påstand ang. tiknytning) er barn som blir skadet av sine foreldre. Barn som får tilknytningsforstyrrelser og skader pga. de forholdene som er i hjemmet.

Angående tilknytningsforstyrrelser.. det er altså derfor bv er så opptatt av at barn skal ha en 100% normal oppvekst, fordi hvis foreldrene er litt unormale, regner bv med at det ikke skapes tilknytning i hjemmet, og at barnet ikke er glad i sine foreldre..

 

Anonymous poster hash: edd75...103

"Ett barn som mishandles eller blir neglisjert begynner ikke å hate sine foreldre. Det begynner å hate seg selv"

[Gjest Antarctica]

 

Nåvel... men i jakten på disse ulykkelige barna er man vel sikret å flytte mange barn som ikke er ulykkelige.

 

Anonymous poster hash: edd75...103

 

 

Kjære anonym edd756cd6fff220b2fd43ff911a48103, 

Du trenger seriøst en reality check. I denne tråden har du ekstremt mange merkelige standpunkter om barnevern generelt, som avslører at du ikke kjenner begrepene eller kriteriene BV opererer med.

 

 

Det starter med din antakelse om at Hi har "privat verge"... ehhh, det finnes ikke. Hvis folk har verge er det ikke snakk om en økonomisk rådgiver. At Dompa selv ikke helt vet hvorfor hun har verge ("hjelper meg med økonomien") er det jo åpenbart at hennes evne til å ta vare på flere individer enn seg selv er begrenset.

 

Likeledes ditt  argument om at eksmannen hennes er funnet uskikket av det offentlige, men at hun ikke "er enig" - javel? Hva skulle det liksom ha å si om hun er enig eller ikke, blir han en bedre far av at hun er forelska i ham og har sympati for hans kamp om omsorgen?  Rettsakene om omsorgsovertakelse føres ikke med kreti og pleti sine meninger som rettesnor, de føres med fagfolk, og foreldrene er representert med advokater. Men uansett har hun også innrømt at han neppe er noen god omsorgsperson.

 

Du nevner selv at barn bør være hos foreldrene om "det ikke er alvorlige grunner". Psykiske lidelser og selvmordsforsøk ER jo nettopp alvorlige grunner! HI sier selv at hun ikke er særlig psykisk sterk, at hun har vært tvangsinnlagt og så videre. Ja, det er vel akkurat det vi har BV til? Omsorgsovertakelser handler jo ikke om å "stjele andres barn" som du formulerer det. Det handler nettopp om at barnas beste skal være i fokus.

 

Det vi aner konturene av her er en tragisk historie, og det eneste gode i den er at to små unger har fått et godt hjem et helt annet sted, før det var for sent. 

[Anonym bruker]

Men for mange handler selvmordsforsøk nettopp om fortida, og noe de har kommet seg over. Det er da et friskhetstrekk hos HI at hun ikke er innlagt nå, og at hun tenker på å gjøre noe for å bli bedre kjent med barna sine.

Enda om man har vært tvangsinnlagt før man fikk barn, handler ikke det nødvendigvis om omsorgsevnen etterpå.

 

Her kan det høres ut som HI har blitt tvangsinnlagt, og så har bv fått en sakkyndig utredning på den måten. (Men kan forresten en sakkyndig utredning lages før et barn er født?)

Man kan vel ikke bli tvangsinnlagt på psykiatrisk uten henvisning fra et annet sted.

 

Pashla, du tenker litt som bv at hvis du en gang er tatt i å være suicidal, ER du suicidal og ustabil. Punktum. Vel, jeg kjenner personer som har vært innlagt på psyk som fungerer bra i dag, og som bv ville ha likt å fått beskjed om. Men jeg har ikke en så dårlig karakter at jeg melder dem til bv fordi de var innlagt en gang.

Anonymous poster hash: edd75...103

[Gjest Antarctica]

JEG tenker ikke som noen som helst, og har aldri ment at er man suicidal så er man det et helt liv. Men jeg konkluderer ut i fra det hun selv sa, hun ble tvangsinnlagt  i åttende måned. Med ressursfattigheten både innen psykisk helsevern og innen fosterhjemstjenesten - det er skort begge steder - så vet jeg at det ikke er tiltak man slenger hist og her etter folk som ikke trenger det. Tvangsinnleggelser skjer på fastlegens råd, og skjer med politi til stede og det hele. Ikke en bagatell.

 

I tillegg til det hun selv sier om ikke å være psykisk sterk ennå, om å ha både verge og bistandsadvokat, om ikke å ha "forstått" at det lønner seg å levere urinprøver for ingen ba om det - samla sett virker ikke dette som en veldig sterk ankesak.

Endret 20. oktober 2013 av Pashla

[Anonym bruker]

Men hun er ikke i retten nå, da. Hun må naturligvis ikke si i retten at hun føler seg psykisk svak. Men det er da normalt å bli deprimert og svak når noen har tatt tvillingene dine fra fødeavdelingen på sykehuset.

 

Det er ikke så lett å forstå at man er mistenkt for å røyke hasj, før man har fått beskjed om det.

 

 

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

Hjelp, noen av dere er jo helt gale. Hvordan skal jeg kunne sette ungene mine høyest når jeg bare får se dem en time en gang i året. Hva trodde dere jeg skulle gjøre resten av året, legge meg ned å dø?

Du skal elske og sette dine barn først fra den stunden du viste du var gravid.

Å ha barn er ikke noe en har for å vise frem. Det følger stort ansvar, noe som kanskje ikke du er helt klar for.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8ef10...0fd

[Anonym bruker]

Skulle kanskje vært en advarsel på forumet om at bv-utsatte heller bør finne et forum for slike som dem...

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor barn må gjennom den opprivende prosessen det er å ha samvær noen få ganger i året. 

Anonymous poster hash: d8b8e...550

[Anonym bruker]

Det vil vel virke altfor brutalt dersom foreldre må sende alle julegaver og bursdagsgaver i posten, og ikke vet om de kommer fram.

Dessuten er det noen som får barna sine tilbake igjen, og da har slike samvær en viktig funksjon.

 

Men jeg har lest om ei jente på ca 10 år som fikk lange raserianfall etter hvert samvær, og da ble det visst kuttet ned på samværet.

En metode som brukes på barn som savner sine foreldre for mye, er å medisinere dem. Enten med ADHD-medisin eller med sovemedisin.

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

 

Det vil vel virke altfor brutalt dersom foreldre må sende alle julegaver og bursdagsgaver i posten, og ikke vet om de kommer fram.

Dessuten er det noen som får barna sine tilbake igjen, og da har slike samvær en viktig funksjon.

 

Men jeg har lest om ei jente på ca 10 år som fikk lange raserianfall etter hvert samvær, og da ble det visst kuttet ned på samværet.

En metode som brukes på barn som savner sine foreldre for mye, er å medisinere dem. Enten med ADHD-medisin eller med sovemedisin.

 

Anonymous poster hash: edd75...103

 

 

Et par timer i året har ingen funksjon for andre en foreldrene. Barnet lærer ikke sine foreldre å kjenne ved lik samvær, foreldrene forblir fremmede personer for barnet. Det eneste en oppnår er at barnet blir forvirret. 

Barn som blir tatt fra som babyer eller helt småbarn burde i allefall vært spart for sjeldne samvær. Enten så får det være hyppig samvær, eller ingen samvær fra til barnet selv kan avgjøre om det ønsker samvær. 

Kommentaren om medikamenter har ingen rot i virkeligheten. 

 

Anonymous poster hash: d8b8e...550

[Anonym bruker]

Men Bv mener som regel at hyppige møter vil ødelegge tilknytningen til fosterfamilien. Bv prøver å bygge opp en tilknytning til fosterfamilien.

 

Barn som blir tatt fra som babyer eller helt småbarn? De barna som er nyfødte babyer og ennå ikke kan snakke, skjønner vel ikke at det er foreldrene deres som sitter der. Derfor er det trolig ikke traumatisk for dem. Jo eldre barna er når de fjernes fra foreldrene, jo mer forstår barna av hva som foregår.

 

Men også barn som ble fjernet som nyfødte, kan nok utvikle et håp om at de virkelige foreldrene deres en dag vil komme og hente dem. Bare at de antageligvis ikke vil ennå. Og mye seinere skjønner barnet at det var bv som tok avgjørelsen.

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

 

 

Barna vil jo alltid ha en sterk tilknytning til sine biologiske foreldre (med mindre foreldrene er konstant rusa, selvsagt).

Det er bv som skaper en virkelighet der foreldre klarer å vinne barna tilbake, og får barna tilbake etter noen år.

Her snakker jeg om såkalte "grunnløse omsorgsovertagelser".

 

Anonymous poster hash: edd75...103

 

 

Det stemmer dessverre ikke helt og foreldre som er ruset er heller ikke alltid de verste foreldrene.

Foreldre som prøver å distansere seg fra barnets fortvilelse og reagerer med å stille krav til barnets atferd og på denne måten avvise barnets søken etter trygghet. Foreldre som ikke reagerer på barnets tilknytningsatferd. De forholder seg passive og ufølsomme til barnet som ikke forstår sammenhengen mellom egen og omsorgspersonens atferd.

 

Kort sagt: Foreldre som ikke responderer eller som har en ambivalent respons til barnet er mest skadelig og det er barn med ambivalent tilknytning som er vanskeligst "å reparere". Disse barna blir ofte skader for livet. Disse barna har heller ingen sterk tilknytning til sine biologiske foreldre.

 

Utrolig nok så er rus og vold ikke det verste barn kan oppleve. Det å bli ignorert, oversett, kun få kjærlighet basert betingelser, avvist og det å ikke ha samspill er det som er mest skadelig for barn. Barn som vokser opp under slike forhold kan få permanente skader da den kognitive og emosjonelle utviklingen hemmes. Disse barna vil stort sett aldri ha en sterk tilknytning.

 

Anonymous poster hash: 67f89...f41

 

 

Huff så skummelt... kan du gi noen konkrete eksempler på hvordan man gjør denne feilen som du mener er mest skadelig for barna? Sånn at jeg kan forsikre meg om at jeg ikke gjør det selv... Er nemlig veldig usikker på om jeg er en god nok mor, men dette ble litt for abstrakt for meg...

 

Anonymous poster hash: 74e00...b47

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

 

 

Barna vil jo alltid ha en sterk tilknytning til sine biologiske foreldre (med mindre foreldrene er konstant rusa, selvsagt).

Det er bv som skaper en virkelighet der foreldre klarer å vinne barna tilbake, og får barna tilbake etter noen år.

Her snakker jeg om såkalte "grunnløse omsorgsovertagelser".

 

Anonymous poster hash: edd75...103

 

 

Det stemmer dessverre ikke helt og foreldre som er ruset er heller ikke alltid de verste foreldrene.

Foreldre som prøver å distansere seg fra barnets fortvilelse og reagerer med å stille krav til barnets atferd og på denne måten avvise barnets søken etter trygghet. Foreldre som ikke reagerer på barnets tilknytningsatferd. De forholder seg passive og ufølsomme til barnet som ikke forstår sammenhengen mellom egen og omsorgspersonens atferd.

 

Kort sagt: Foreldre som ikke responderer eller som har en ambivalent respons til barnet er mest skadelig og det er barn med ambivalent tilknytning som er vanskeligst "å reparere". Disse barna blir ofte skader for livet. Disse barna har heller ingen sterk tilknytning til sine biologiske foreldre.

 

Utrolig nok så er rus og vold ikke det verste barn kan oppleve. Det å bli ignorert, oversett, kun få kjærlighet basert betingelser, avvist og det å ikke ha samspill er det som er mest skadelig for barn. Barn som vokser opp under slike forhold kan få permanente skader da den kognitive og emosjonelle utviklingen hemmes. Disse barna vil stort sett aldri ha en sterk tilknytning.

 

Anonymous poster hash: 67f89...f41

 

 

Huff så skummelt... kan du gi noen konkrete eksempler på hvordan man gjør denne feilen som du mener er mest skadelig for barna? Sånn at jeg kan forsikre meg om at jeg ikke gjør det selv... Er nemlig veldig usikker på om jeg er en god nok mor, men dette ble litt for abstrakt for meg...

 

Anonymous poster hash: 74e00...b47

 

 

 

♥Kjære mor og far ♥

 

Ikke skjem meg bort.

Jeg vet godt at jeg ikke skal ha alt jeg 

ber om.

Jeg bare tester dere.

 

Ikke vær redd for å være bestemte med meg.

Jeg foretrekker det.

Det får meg til å føle meg trygg.

 

Ikke la meg få utvikle dårlige uvaner

Jeg har bare dere å stole på

for å stoppe meg.

 

Ikke heng meg ut foran andre.

Jeg tenker mye mer over hva dere sier,

om dere snakker rolig til meg hjemme.

 

Ikke få meg til å føle at feilene jeg gjør,

er store synder.

Det forvirrer verdibildet jeg skal bygge

opp inni meg.

 

Ikke beskytt meg fra konsekvenser,

jeg trenger av og til å lære

gjennom smertefulle konsekvenser.

 

Ikke ta det alt for alvorlig

når jeg sier

"Jeg hater deg"

Det er makten du har til å begrense meg.

 

Ikke tenk at det er under din verdighet

å si unnskyld til meg.

En varm unnskyldning gjør at jeg føler varme 

og hengivenhet for deg.

 

Ikke skjenn og mas.

Hvis du gjør det,

må jeg beskytte meg ved å

late som jeg ikke hører.

 

Ikke prøv å late som om du du selv 

aldri gjør feil.

Det gir meg et alt for stor sjokk

når jeg oppdager at det ikke stemmer.

 

Ikke si at det bare er tull når jeg er redd.

Det jeg er redd for er virkelig for meg.

Du hjelper meg mye bedre ved 

å prøve å forstå.

 

Ikke vær for rask med å farge løfter.

jeg blir veldig skuffet

når du ikke klarer å holde dem.

 

Ikke sett for store krav til min ærlighet.

Det er lett å skremme meg

til løgner.

 

Ikke vær skiftende og innkonsekvent.

Det forvirrer meg skrekkelig.

 

Ikke si at du ikke er glad i meg.

Selv om jeg av og til kan gjøre 

stygge ting.

 

Ikke glem at jeg vokser fort.

Det er sikkert vanskelig å holde følge med meg.

Men vær snill å prøv så god du kan..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Barna vil jo alltid ha en sterk tilknytning til sine biologiske foreldre (med mindre foreldrene er konstant rusa, selvsagt).

Det er bv som skaper en virkelighet der foreldre klarer å vinne barna tilbake, og får barna tilbake etter noen år.

Her snakker jeg om såkalte "grunnløse omsorgsovertagelser".

 

Anonymous poster hash: edd75...103

 

 

Det stemmer dessverre ikke helt og foreldre som er ruset er heller ikke alltid de verste foreldrene.

Foreldre som prøver å distansere seg fra barnets fortvilelse og reagerer med å stille krav til barnets atferd og på denne måten avvise barnets søken etter trygghet. Foreldre som ikke reagerer på barnets tilknytningsatferd. De forholder seg passive og ufølsomme til barnet som ikke forstår sammenhengen mellom egen og omsorgspersonens atferd.

 

Kort sagt: Foreldre som ikke responderer eller som har en ambivalent respons til barnet er mest skadelig og det er barn med ambivalent tilknytning som er vanskeligst "å reparere". Disse barna blir ofte skader for livet. Disse barna har heller ingen sterk tilknytning til sine biologiske foreldre.

 

Utrolig nok så er rus og vold ikke det verste barn kan oppleve. Det å bli ignorert, oversett, kun få kjærlighet basert betingelser, avvist og det å ikke ha samspill er det som er mest skadelig for barn. Barn som vokser opp under slike forhold kan få permanente skader da den kognitive og emosjonelle utviklingen hemmes. Disse barna vil stort sett aldri ha en sterk tilknytning.

 

Anonymous poster hash: 67f89...f41

 

 

Huff så skummelt... kan du gi noen konkrete eksempler på hvordan man gjør denne feilen som du mener er mest skadelig for barna? Sånn at jeg kan forsikre meg om at jeg ikke gjør det selv... Er nemlig veldig usikker på om jeg er en god nok mor, men dette ble litt for abstrakt for meg...

 

Anonymous poster hash: 74e00...b47

 

 

 

 

Takk! Kort fortalt grenser og ubetinget kjærlighet altså? Det er jo greit nok. Men hva betyr ambivalent respons til barnet?

 

Anonymous poster hash: 74e00...b47

[Anonym bruker]

 

et svært dårlig råd å ta kontakt med fosterhjemmet og si at hun ønsker å se barna mer, da de ikke har noe med hvor mye barna skal se foreldrene sine. Hvis hun ønsker mer samvær, må dette behandles i Fylkesnemnda for sosiale saker. Anonymous poster hash: dd490...f6d

Det varierer jo fra vedtak til vedtak. Noen vedtak er helt bombastiske på antall samvær og forholdene ved samværet. De fleste jeg har sett har imidlertid sagt noe om at mor skal se barnet minst en gang pr år (eller da gjerne et annet antall, en gang er jo lite). Fosterhjemmet kan da ikke nekte foreldrene det bestemte antall samvær, men kan legge til rette for flere så sant ikke barneverntjenesten motsetter seg det. Her sier dessuten hi at saken ikke er behandlet i nemnda. Det er vel da snakk om et 4-4, 5. ledds vedtak og hun kan altså i teorien kreve barna tilbake. I så tilfelle vil nok et akuttvedtak bli fattet i påvente av en 4-12, så det er neppe lurt.

 

 

 

Det er litt skummelt når man uttaler seg om ting man ikke har greie på. Alle vedtak fra Fylkesnemnda er svært konkrete når det gjelder hvor ofte foreldre skal ha samvær. Bv har mulighet til å utvide, men ikke innskrenke. Det er ikke opp til fosterforeldre å tilrettelegge for samvær, men om bv bestemmer det, så må de hjelpe med å iverksette disse.

 

 

En 4-4,5. ledds plassering er frivillig, og det er helt tydelig at det ikke er tilfellet i denne saken. En plassering rett fra fødeavdelingen vil alltid være ett akuttvedtak, og bv har seks uker på å sende inn saken for hovedforhandling i Fylkesnemnda. Saker som gjelder spedbarn blir prioritert, og bør være gjennomført i god tid før barnet er ett halvt år.

 

 

Anonymous poster hash: dd490...f6d

[Iiiiik]

 

 

et svært dårlig råd å ta kontakt med fosterhjemmet og si at hun ønsker å se barna mer, da de ikke har noe med hvor mye barna skal se foreldrene sine. Hvis hun ønsker mer samvær, må dette behandles i Fylkesnemnda for sosiale saker. Anonymous poster hash: dd490...f6d

Det varierer jo fra vedtak til vedtak. Noen vedtak er helt bombastiske på antall samvær og forholdene ved samværet. De fleste jeg har sett har imidlertid sagt noe om at mor skal se barnet minst en gang pr år (eller da gjerne et annet antall, en gang er jo lite). Fosterhjemmet kan da ikke nekte foreldrene det bestemte antall samvær, men kan legge til rette for flere så sant ikke barneverntjenesten motsetter seg det. Her sier dessuten hi at saken ikke er behandlet i nemnda. Det er vel da snakk om et 4-4, 5. ledds vedtak og hun kan altså i teorien kreve barna tilbake. I så tilfelle vil nok et akuttvedtak bli fattet i påvente av en 4-12, så det er neppe lurt.

  Det er litt skummelt når man uttaler seg om ting man ikke har greie på. Alle vedtak fra Fylkesnemnda er svært konkrete når det gjelder hvor ofte foreldre skal ha samvær. Bv har mulighet til å utvide, men ikke innskrenke. Det er ikke opp til fosterforeldre å tilrettelegge for samvær, men om bv bestemmer det, så må de hjelpe med å iverksette disse.  En 4-4,5. ledds plassering er frivillig, og det er helt tydelig at det ikke er tilfellet i denne saken. En plassering rett fra fødeavdelingen vil alltid være ett akuttvedtak, og bv har seks uker på å sende inn saken for hovedforhandling i Fylkesnemnda. Saker som gjelder spedbarn blir prioritert, og bør være gjennomført i god tid før barnet er ett halvt år.  Anonymous poster hash: dd490...f6d

HI skriver selv at det ikke har vært noen nemndsbehandling, at hun har samtykket til plassering. Har du lest hele tråden? Du må gjerne påstå at jeg uttaler meg om ting jeg ikke har greie på, men har altså lest nokså mange nemndsvedtak. Har du hørt om geografiske forskjeller mellom de ulike nemndene?

[Anonym bruker]

Ja, har lest hele tråden, flere ganger, og har ti års erfaring i å lese nemndsvedtak. 

 

Hun skriver ikke at hun har samtykket til plassering, men at hun ikke har orket å kjempe imot. En slik sak vil alltid være behandlet i FN, men kanskje det var en forenklet behandling som hun ikke orket å være innblandet i, kanskje mens hun var innlagt? Ja, regner med at det er noe geografisk ulikhet, men ikke veldig mye.

Anonymous poster hash: dd490...f6d

[Iiiiik]

Jeg forstod det som at hun hadde samtykket, men det er klart det kan ha vært en forenklet behandling.

[Anonym bruker]

Forenklet behandling - hva betyr det dersom man vil ha en ny runde i fylkesnemnda og DE vedtar at man bare får forenklet behandling?

Det vil vel ikke ødelegge ankemulighetene til rettssystemet?

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

Jeg har to selvmordsforsøk med påfølgende innleggelser på psykiatrisk avd.

BVT har aldri blitt nevnt med et ord hverken før eller etter at jeg ble mor!

Her tror jeg det ligger mer bak enn "bare" mistanke om hasj-røyking.

Å frata foreldre omsorg for barn et siste utvei.

 

Anonymous poster hash: a12cf...32a

 

Sorry, men i sånne tilfeller som ditt så mener jeg at barnevernet faktisk burde vært kontakta. Er det ikke regler for sånt? At de skal få beskjed om slike tilfeller? Trur psykiatrisk skulle skrevet et sånt referat.

 

Anonymous poster hash: 20f6e...955

[Anonym bruker]

Når jeg leser denne tråden blir jeg bare så utrolig glad for at vi har et barnevern.

Her er det masse som ikke henger på greip, og det er nok en del informasjon som underslås. BV kommer ikke inn på fødestua grunnet litt hasj som mange sier her.

 

Jeg håper at HI kommer seg på beina, og jeg håper at barna settes først og ikke kommer til henne.

Slik hun fremstår er hun ikke i nærheten av å kunne ta vare på to små barn.

 

 

Anonymous poster hash: a249a...af2

[Anonym bruker]

 

Slik hun fremstår er hun ikke i nærheten av å kunne ta vare på to små barn.

 

Anonymous poster hash: a249a...af2

 

 

Hvis dine barn ble tatt fra deg, ville sikkert du også framstått på en litt rar måte.

 

Ikke uvanlig å bli suicidal da...

 

 

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har to selvmordsforsøk med påfølgende innleggelser på psykiatrisk avd.

BVT har aldri blitt nevnt med et ord hverken før eller etter at jeg ble mor!

Her tror jeg det ligger mer bak enn "bare" mistanke om hasj-røyking.

Å frata foreldre omsorg for barn et siste utvei.

 

Anonymous poster hash: a12cf...32a

Sorry, men i sånne tilfeller som ditt så mener jeg at barnevernet faktisk burde vært kontakta. Er det ikke regler for sånt? At de skal få beskjed om slike tilfeller? Trur psykiatrisk skulle skrevet et sånt referat.

 

Anonymous poster hash: 20f6e...955

Her må jeg si meg helt uenig!

Jeg har også vært suicidal og innlagt,både med tvang og frivillig. Sist gang var 9år før jeg fikk barn.

Jeg har fått hjelp! Til å bearbeide det som gjorde meg suicidal, til å legge ting bak mrg, fått masser av hjelp til å styrke meg selv, bli trygg på meg selv.

 

9år etter fikk jeg altså barn. Hvordan tror du det hadde vært om noen skulle kommet å rippet opp i alt, brukt hele fortiden imot meg? "Du kan ikke ha barnet ditt, for du ble voldtatt og deretter suicidal slik at du ble innlagt og fikk behandling".

Hva i all verden har det med min omsorgsevne å gjøre?

Her var jrg fullstendig åpen om dette både med jormor,fødeavdelingen og helsestasjon, slik at de på best mulig måte kunne ivareta både meg og babyen, slik at de best mulig kunne bistå hvis det var noe. Nå er yngste barnet 7år og eldste 9år.

Ingen rundt oss er,eller har vært bekymret for hverken barna eller meg,selvom jeg har den fortiden jeg har. BV har aldri vært nevnt heller. Hva mener du BV skulle gjort her?

 

Anonymous poster hash: 43fcc...670