barnevernet.no

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

 

 

Kjære deg, man blir ikke lagt inn 8 mnd på psykiatrisk fordi bv tror man har røykt hasj altså.

 

De var redde for at du skulle skade barna dine mens de var i magen. Det er en veldig alvorlig bekymring og er nødt til å ha en mye tyngre grunn enn at du muligens har røykt hasj.

 

Jeg lurer også på hvordan du kan støtte eksen din i å prøve å få omsorgen for barna når du innrømmer at han ikke er skikket til det? Fortjener ikke barna dine den beste omsorg de kan få? Er det viktigere at eksen ser at du støtter han enn at barna deres har det bra?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2526b...dd8

jeg var hjemme mesteparten av svangerskapet, les skikkelig! Jeg ble lagt inn i 8mnd fordi jeg skulle ha tvillinger og de trodde ikke jeg unne ta vare på dem pga rus, ferdig med saken.

Ok, da misforsto jeg deg, men uansett er det en svært alvorlig bekymring. Og man trenger ikke å ha mistanke om at noen røyker hasj, det vil en urinprøve avdekke med det samme. Det er mye her som ikke henger helt sammen.

 

Og hvorfor svarer du ikke på det siste avsnittet mitt? Hvordan kan du støtte far selv om du vet at det vil gå ut over barna?

 

Anonymous poster hash: 2526b...dd8

jeg støtter fordi jeg elsker han

Så du elsker ham mer enn du elsker barna dine.

Vel, der har du svaret på hvorfor du ikke har dem lenger.

Spør du meg har bv gjort helt riktig utifra hvordan du fremstår her.

 

Anonymous poster hash: 53ec1...236

Signerer... Håper du aldri får barna tilbake!

Takk gud for bv og for at barna har kommet til noen som elsker de og tar vare på de.

Så kan jo du fortsette å elske eksen. Mer enn barna...

[Anonym bruker]

Dette er en tråd som absolutt viser hvor godt barnevernet kan jobbe. Og ikke minst behovet for dem. Takk til alle som jobber med dette og klarer redde disse barna.

 

Anonymous poster hash: fa29e...3f3

[dompa]

Hjelp, noen av dere er jo helt gale. Hvordan skal jeg kunne sette ungene mine høyest når jeg bare får se dem en time en gang i året. Hva trodde dere jeg skulle gjøre resten av året, legge meg ned å dø?

[dompa]

For det første, det skal MYE til for å bli fratatt sine barn. For de andre skal det VANVITTIG mye til for å bli fratatt dem på fødestuen. Dette er svært sjelden og skjer kun i ekstraordinære saker. Du må omtrent være rusa mens du føder! Mest sannsynlig ble de tatt fra deg på bakgrunn av din psykiatriske rapport fra psyk der sakkyndige har evaluert deg. For de tredje, du blir ikke tvangsinnlagt på psyk. av å ha røyket hasj en gang. For det fjerde, det at du har en økonomisk verge sier vel alt om din modenhet og evne til å ivareta deg selv. Visste ikke det fantes jeg engang!

 

Anonymous poster hash: 33437...484

Det er nettopp det jeg lurte på men ikke har fått svar på, hvorfor de tok dem fra meg nyfødt.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Håper du aldri får barna tilbake? Fysj for en stygg ting å si!

[Anonym bruker]

Håper du aldri får barna tilbake? Fysj for en stygg ting å si!

Unnskyld meg, men har du LEST tråden eller?

 

Anonymous poster hash: 406f3...47f

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja det har jeg nr 81 og jeg ser ikke noe grunn for å være stygg i kjeften!

 

Hi har det sikkert veldig vondt, det er ingen som ønsker å miste barna sine ved fødsel så jeg skjønner godt at hi er lei seg.

Det er ganske tøft om man kommer inn her for å søke råd og alle bare slenger med leppa og vrir på alt du skriver. Det er kun et fåtall i denne tråden som har kommet med gode råd , dere andre bare vrir og vender på ting hun skriver.

[Iiiiik]

Ja det har jeg nr 81 og jeg ser ikke noe grunn for å være stygg i kjeften!

 

Hi har det sikkert veldig vondt, det er ingen som ønsker å miste barna sine ved fødsel så jeg skjønner godt at hi er lei seg.

Det er ganske tøft om man kommer inn her for å søke råd og alle bare slenger med leppa og vrir på alt du skriver. Det er kun et fåtall i denne tråden som har kommet med gode råd , dere andre bare vrir og vender på ting hun skriver.

Jeg er enig i at det er unødvendig å skrive eksplisitt at man håper hun ikke får barna sine igjen. Er ikke enig i at de fleste vrenger og vrir på ting hun skriver. En barnevernansatt tilbød seg å lese gjennom papirene og gi henne råd, en annen var nokså sikker på at hun var feil behandlet. Stemningen i tråden snudde riktignok da hun sa at hun støtter faren til barna fordi hun elsker ham, men jeg mener allikevel ikke at det vrenges og vris på det hun skrivet.

[Anonym bruker]

 

Ja det har jeg nr 81 og jeg ser ikke noe grunn for å være stygg i kjeften!

 

Hi har det sikkert veldig vondt, det er ingen som ønsker å miste barna sine ved fødsel så jeg skjønner godt at hi er lei seg.

Det er ganske tøft om man kommer inn her for å søke råd og alle bare slenger med leppa og vrir på alt du skriver. Det er kun et fåtall i denne tråden som har kommet med gode råd , dere andre bare vrir og vender på ting hun skriver.

Jeg er enig i at det er unødvendig å skrive eksplisitt at man håper hun ikke får barna sine igjen. Er ikke enig i at de fleste vrenger og vrir på ting hun skriver. En barnevernansatt tilbød seg å lese gjennom papirene og gi henne råd, en annen var nokså sikker på at hun var feil behandlet. Stemningen i tråden snudde riktignok da hun sa at hun støtter faren til barna fordi hun elsker ham, men jeg mener allikevel ikke at det vrenges og vris på det hun skrivet.

Helt enig!

 

Anonymous poster hash: 406f3...47f

[Anonym bruker]

Vil først og fremst si at jeg ikke klarer å sette meg inn i hvor vanskelig dette er for deg. 

 

I Norge har staten streng kontroll over barnevernet, for at foreldre og barns rettsikkerhet skal være ivaretatt. Beslutninger som det å overta omsorgen for barn, er knyttet til en rettsprossess, hvor foreldre har sterke rettigheter og mulighet til å legge frem sin versjon, med støtte av vitner, i en fylkesnemndsak, hvor en dommer og fagkyndige/lekdommere tar den endelige beslutningen. Når et barn blir tatt fra foreldrene på fødeavdelingen, er det strenge krav til når man kan gjøre dette. Man kan bla.a. ikke gjøre det dersom foreldrene samtykker til hjelpetiltak i form av en plassering for mor og barn på mødrehjem, der mor kan enten bevise at hun klarer omsorgsoppgaven, eller der det blir tydelig at hun ikke gjør det.

 

På meg så virker det som om du ikke riktig har forstått hvorfor dine barn ble tatt, da de årsakene du oppgir ikke i seg selv vil være nok. Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med din advokat og be han/hun forklare deg dette. Det er også svært lite samvær du har fått, og det sier meg at man ikke tenker at barna dine skal tilbakeføres deg, men at det er sannsynlig at de vil bo i fosterhjem i hele oppveksten. Jeg håper for deg at du er trygg på at barna dine har det bra der de er, og at du på ett eller annet tidspunkt klarer å forsone deg med det som har skjedd, og klarer å ha ett godt liv på tross av dette. 

 

Sender gode tanker til deg!

Anonymous poster hash: dd490...f6d

[dompa]

 

Ja det har jeg nr 81 og jeg ser ikke noe grunn for å være stygg i kjeften!

 

Hi har det sikkert veldig vondt, det er ingen som ønsker å miste barna sine ved fødsel så jeg skjønner godt at hi er lei seg.

Det er ganske tøft om man kommer inn her for å søke råd og alle bare slenger med leppa og vrir på alt du skriver. Det er kun et fåtall i denne tråden som har kommet med gode råd , dere andre bare vrir og vender på ting hun skriver.

Jeg er enig i at det er unødvendig å skrive eksplisitt at man håper hun ikke får barna sine igjen. Er ikke enig i at de fleste vrenger og vrir på ting hun skriver. En barnevernansatt tilbød seg å lese gjennom papirene og gi henne råd, en annen var nokså sikker på at hun var feil behandlet. Stemningen i tråden snudde riktignok da hun sa at hun støtter faren til barna fordi hun elsker ham, men jeg mener allikevel ikke at det vrenges og vris på det hun skrivet.

 

Jeg kan dessverre ikke utgi noe sakspapirer pga anonymitet.

[Iiiiik]

Jeg kan dessverre ikke utgi noe sakspapirer pga anonymitet.

Det er jeg enig i, det kan du ikke! Men du kan få noen til å hjelpe deg å se på papirene og finne ut om det er lurt av deg å anke eller ikke. Vil du f eks tåle det psykisk hvis du taper? Kan du risikere å få se barna enda mindre? Har du tatt kontakt med fosterhjemmet og sagt at du ønsker å se jentene mer enn det du gjør nå?

[skjotta]

oaiaiaiaiboff.....

[dompa]

 

Jeg kan dessverre ikke utgi noe sakspapirer pga anonymitet.

Det er jeg enig i, det kan du ikke! Men du kan få noen til å hjelpe deg å se på papirene og finne ut om det er lurt av deg å anke eller ikke. Vil du f eks tåle det psykisk hvis du taper? Kan du risikere å få se barna enda mindre? Har du tatt kontakt med fosterhjemmet og sagt at du ønsker å se jentene mer enn det du gjør nå?

 

Det har ikke vært noe sak enda om dette, jeg har bare latt barnevernet fått holde på sånn de vill(fordi jeg ikke er sterk nok psykisk som du sier.) men jeg er sterk nok til å se dem mer enn en gang i året, selv om den siste gangen var veldig sår, de kjente meg ikke igjen ..

[Anonym bruker]

En jeg gikk i klasse med ble fratatt barnet sitt av barnevernet rett etter fødsel, og det var fordi hun ruset seg. Barnet bor hos fosterforeldre, og ser henne ikke så ofte. Men grunnen til at de tok fra henne barnet var fordi hun ruset seg. Avhengig av stoff. 

 

 

Anonymous poster hash: 6b3b9...36f

[Anonym bruker]

 

Jeg kan dessverre ikke utgi noe sakspapirer pga anonymitet.

Det er jeg enig i, det kan du ikke! Men du kan få noen til å hjelpe deg å se på papirene og finne ut om det er lurt av deg å anke eller ikke. Vil du f eks tåle det psykisk hvis du taper? Kan du risikere å få se barna enda mindre? Har du tatt kontakt med fosterhjemmet og sagt at du ønsker å se jentene mer enn det du gjør nå?

 

et svært dårlig råd å ta kontakt med fosterhjemmet og si at hun ønsker å se barna mer, da de ikke har noe med hvor mye barna skal se foreldrene sine. Hvis hun ønsker mer samvær, må dette behandles i Fylkesnemnda for sosiale saker.

 

Anonymous poster hash: dd490...f6d

[Iiiiik]

et svært dårlig råd å ta kontakt med fosterhjemmet og si at hun ønsker å se barna mer, da de ikke har noe med hvor mye barna skal se foreldrene sine. Hvis hun ønsker mer samvær, må dette behandles i Fylkesnemnda for sosiale saker. Anonymous poster hash: dd490...f6d

Det varierer jo fra vedtak til vedtak. Noen vedtak er helt bombastiske på antall samvær og forholdene ved samværet. De fleste jeg har sett har imidlertid sagt noe om at mor skal se barnet minst en gang pr år (eller da gjerne et annet antall, en gang er jo lite). Fosterhjemmet kan da ikke nekte foreldrene det bestemte antall samvær, men kan legge til rette for flere så sant ikke barneverntjenesten motsetter seg det. Her sier dessuten hi at saken ikke er behandlet i nemnda. Det er vel da snakk om et 4-4, 5. ledds vedtak og hun kan altså i teorien kreve barna tilbake. I så tilfelle vil nok et akuttvedtak bli fattet i påvente av en 4-12, så det er neppe lurt.

[Anonym bruker]

Jeg har to selvmordsforsøk med påfølgende innleggelser på psykiatrisk avd.

BVT har aldri blitt nevnt med et ord hverken før eller etter at jeg ble mor!

Her tror jeg det ligger mer bak enn "bare" mistanke om hasj-røyking.

Å frata foreldre omsorg for barn et siste utvei.

 

Anonymous poster hash: a12cf...32a

[Anonym bruker]

For barnas beste bør du gå i deg selv. Barna har nå to voksne oppegående mennesker de ser på som sin mor og sin far. Voksne som gjør det beste for "sine" barn. Kanskje har disse tvillingene fått søsken med på kjøpet også. De er tatt fra fødselen av, så de vet ikke om annet. De kom i fosterhjem uten bagasje og laster. Fosterforeldrene vil ut fra deres ståsted gi de den beste oppvekst. De vil også fortelle dem om deg gradvis og på deres nivå.

Kan du på dette tidspunkt gjøre det? Er det ting du bør få på plass først? Vil du rive disse to barna ut fra et trygt milijø de kjenner som SITT hjem? Hva tror du det gjør med dem?

Gå i deg selv, tenkt på de to små sitt beste, fremfor ALT.

Hilsen en fostermor.

Anonymous poster hash: df4e4...4e3

[Anonym bruker]

Jeg har to selvmordsforsøk med påfølgende innleggelser på psykiatrisk avd.

BVT har aldri blitt nevnt med et ord hverken før eller etter at jeg ble mor!

Her tror jeg det ligger mer bak enn "bare" mistanke om hasj-røyking.

Å frata foreldre omsorg for barn et siste utvei.

 

 

Av og til er det tilfeldigheter som avgjør hva som blir kjent for helsestasjon og sykehus. Hvis fastlegen din hadde orientert helsestasjon og sykehus og barnevern, ville du enten ha mistet barnet/barna eller måttet motta hjelpetiltak i all framtid.

Pga at de bygger seg opp en bekymring så de vil ha innsyn i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: edd75...103

[beibilykke]

Hele denne saken høres jo bare helt mystisk ut. Må jo være mye mer til enn det du forteller. Bv tar ikke bare barna fra deg rett etter de er kommet ut av vaginaen din på fødestua og du vet knapt hvorfor??! Nei, nei, nei.

 

Tror du må ta en realitycheck her altså. Det er nok en god grunn for at dem har tatt barna, og du vet nok grunnen.om ikke så kjemper du hvertfall ekstremt lite for barna dine ved å bare sitte tafatt på sidelinjen. De har ikke spurt deg om å ta urinprøve?! Neivel, men da KREVER du å få avlegge utinprøver hver uke i f.eks 6 mnd om det er det som skal til for å få barna tilbake. Du sier du har null peiling på hvorfor dem ble tatt og hvordan du kan få dem tilbake.så FINN UT av det da!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Gå i deg selv, tenkt på de to små sitt beste, fremfor ALT.

Hilsen en fostermor.

 

 

Grusomt av deg å skrive dette til en person du vet har slitt veldig, og fortsatt sliter.

 

Husk: Du skal elske din neste som deg selv.

Du skal gjøre mot din neste slik du selv ville ønsket å bli behandlet.

 

Bv påstår dessuten at det er like enkelt for en 2-åring å bytte familie, som å bytte barnehage. Desto enklere for en ettåring, ikke sant?

 

 

Anonymous poster hash: edd75...103

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan dessverre ikke utgi noe sakspapirer pga anonymitet.

Det er jeg enig i, det kan du ikke! Men du kan få noen til å hjelpe deg å se på papirene og finne ut om det er lurt av deg å anke eller ikke. Vil du f eks tåle det psykisk hvis du taper? Kan du risikere å få se barna enda mindre? Har du tatt kontakt med fosterhjemmet og sagt at du ønsker å se jentene mer enn det du gjør nå?

 

Det har ikke vært noe sak enda om dette, jeg har bare latt barnevernet fått holde på sånn de vill(fordi jeg ikke er sterk nok psykisk som du sier.) men jeg er sterk nok til å se dem mer enn en gang i året, selv om den siste gangen var veldig sår, de kjente meg ikke igjen ..

 

Vet at det er vanskelig for deg, men det er kjempeviktig at du er litt "på" overfor barnevernet viss du føler deg feil og urettferdig behandlet. Som sagt er ikke barnevernet ute etter å skille godt egnete foreldre og deres biologiske barn. Uansett vil barnevernet slite med å forsvare dette overfor høyere ledelse. I barnevernet hvor jeg jobber, hadde vi akkurat tilsyn fra fylkesmannen, og da gikk de gjennom ALLE papirer i svært mange omsorgsovertakelses-saker, for å kvalitetssikre arbeidet som barnevernet gjør. Så i en slik gjennomgang ville ALDRI en omsorgsovertakelse fra fødselen av tvillinger kun pga. rykter om hasjrøyking blitt godkjent. Da ville barnevernet fått en avviksmelding og beskjed om å ordne opp ganske fort. Så  viss du er 100 % sikker på at rykter om forsøk på selvmord og hasjrøyking er de eneste bekymringene rettet mot deg, så ville jeg stått ved døra til barnevernet på mandagsmorgen og krevd å få avtale et møte med både saksbehandler og ledelse. For det må da ha skjedd en feil her... Hjemmebaserte tiltak ville vært et mye mer riktig inngrep. Ikke gi opp viss du vet at de har tatt feil av deg! 

Med hilsen

Barnevernkonsulent

 

Anonymous poster hash: 51f88...536

[Katta82]

Sikkert mange som er uenig med meg,men eg skulle ønske dette innlegget vart sletta av moderator!

 

Etter kvart gjennom svara føler eg at dette er ei som blamerer seg sjølv meir og meir gjennom å utlevere seg.

 

Har arbeidd i psykiatrien i over 13 år og det er mykje ho beskriv både ut frå korleis psykiatri, rusomsorg og barnevern fungerer som ikkje heng saman. Det å ende opp med verge omhandlar ei umyndiggjering som det skal ekstremt mykje til før ein får. Ein får ikkje verge fordi ein setter pris på økonomisk hjelp. Ein blir ikkje tvangsinnlagt uten begrunna/svært alvorleg mistanke. (Sjølv om ein har lavere toleranse når det er barn i mors liv) Og ein tar heller ikkje barna frå nokon på føden utan at ein føler seg sikker på at mor ikkje er skikka.

 

Dompa.

Eg hadde vore svært redd for å gi deg omsorgsrett! Og det er bare ut frå alle desse tinga som du bare fortell oss bruddstykker av. Med tanke på at vi kun høyrer di side av saka så syns eg likevel at barnevernet nok har handla rett ut frå korleis ståa var på tidspunktet barna vart fødd. Det er herfrå og ut du kan gjere endringar og legge til rette for at du skal bli oppfatta som skikka til å ha meir kontakt med barna dine.

 

Det er bekymringsverdig at du ønsker at barnefar, som du sjølv ser ikkje er skikka til å ivareta barna dåkas, skal få omsorgen. Dine egne barn. Barna du burde ønske bare det beste for. Og det bare fordi du fremdeles er glad i han. Du må bestemme deg for kva du vil. Det vil uansett vere ein mangeårig kamp. Håpar du prioriterer å få ditt eige liv på fote før du tenker på meir samvær med barna.

 

 

Men vil igjen sei at eg skulle ønske denne tråden vart sletta! Av hensyn til Dompa

[Anonym bruker]

Hun har skrevet at hun betaler for vergen. Da er det kanskje privat verge?

 

Og selv om barnefaren er funnet uskikket av det offentlige, er det ikke sikkert hun er enig i det.

Anonymous poster hash: edd75...103