Andre som venter på å starte prøving?

[Wiiga]

Nerdensmus: Er jo bedre å glede seg og være babysyk enn å grue seg til å prøve da. Å lage barn skal jo være spennende og morsomt, ikke skummelt. Får håpe alt går bra når dere skal prøve til neste år! Men kjenner følelsen av å vente og være babysyk, er ikke morsomt det heller.

 

Hvordan går det med dere som allerede har startet prøvingen da?

[Oslomama]

Jeg er så babysyk som det går ann føler jeg nå Føler jenta vår har blitt så stor (9mnd) Hun er jo fortsatt baby og jeg "burde" nyte tiden bare med henne en stund til, men jeg haaar sååå lyst på en til Både samboer og jeg gleder oss til november for å starte prøvingen Har allerede startet å ta folat Og treningen og kostholdet går så det suser Dette (håper jeg) lover bra

[Bananahammock]

Jeg venter og venter på at mannen skal bli klar.

 

Jeg har en gutt på snart fire fra før, han har ingen. Vi er 24 og 29, og jeg er så fryktelig utålmodig. Klarer nesten ikke tenke på annet enn baby. Jeg sluttet på p-pillen for et halvt år siden (utelukkende fordi jeg ikke tåler hormonene), så vi bruker kondomer nå. Slurver litt når jeg mener at jeg har hatt eggløsning, men han er kjempenøye mens jeg er fruktbar. Han er overhodet ikke klar for barn, selv om han er på gli. For et år siden var det helt utenkelig for han å få barn i det hele tatt, så det går i riktig retning, dog noe sakte

 

I natt drømte jeg at jeg var gravid. Jeg drømte at babyen sparket, og at han la hånden på magen for å kjenne, og det var så livaktig, det er som om jeg enda kan kjenne det. Jeg kan ikke beskrive den uendelige skuffelsen da jeg våknet til tom mage og ingen sparkende baby, ei heller en mann som gleder seg til å bli far. Huff, dette er forferdelig!

 

Får bare håpe det jæææ#&% kondomet sprekker en dag. Grrrr.

[Wiiga]

Er så fælt å vente! Det er det værste som finnes. Å vente på noe man ønsker så fælt! Men har du prøvd å prate med han om når han er klar? Evt hva er grunnene hans til at han ikke er klar? For meg ble det mye lettere når kjæresten ga meg et år, som nå har blitt til mnd selvom for to år siden sa han "om 3-4-5 år, kanskje", så har tiden gått fort og blir 2,5 år når vi starter prøving i stede for 5

 

Heldig du som allerede skal prøve på nr 2 lykke til med det

[Gjest Leelu30]

Hei - jeg slenger meg på her!!

 

Har venta på at mannen skal bli klar i litt over 1,5 år!!! Nå har han LOVET meg at vi skal starte prøvingen i februar neste år! Hurra!

 

Jeg har 2 barn fra før, en gutt som blir 7 i desember og ei jente som blir 5 i mars. Samboer har ingen barn fra før, så dette blir hans første

 

Har jo et lite håp om at det skal skje noe før og, har blitt gravid i 1 pp med begge de to andre barna, og går ikke på pilla nå ( samboer vet det altså, og hopper av i svingen etter eget ønske)

 

Har neste eggløsning 7. september.. så lever litt i håpet om at vips så blir han klar over natta hehe!

[Bananahammock]

Er så fælt å vente! Det er det værste som finnes. Å vente på noe man ønsker så fælt! Men har du prøvd å prate med han om når han er klar? Evt hva er grunnene hans til at han ikke er klar? For meg ble det mye lettere når kjæresten ga meg et år, som nå har blitt til mnd selvom for to år siden sa han "om 3-4-5 år, kanskje", så har tiden gått fort og blir 2,5 år når vi starter prøving i stede for 5

 

Heldig du som allerede skal prøve på nr 2 lykke til med det

Jada, kommunikasjon er noe vi kan (han er psykolog), så vi har snakket grundig om det, og jeg har stor forståelse for at det er vanskelig for han. Å få barn er så skjellsettende og enormt at jeg ikke kommer til å prøve å presse gjennom noe. Han er rett og slett ikke klar for ansvaret, og det er helt ok. Han sier kanskje om 2-3 år, men det sa han for et år siden også. Frustrert!

 

Hadde det vært opp til meg hadde jeg vært tobarnsmor for lenge siden, men så ble det ikke sånn :/

[Wiiga]

Åja, det er bra kommunikasjonen er på plass da, det er jo så viktig! er ikke så mye man får gjort, enn å vente da. Er jo vanskelig for han også sikkert

[Wiiga]

Leelu39: han vet jo sikkert at å hoppe av i svingen ikke er prevensjon, så da får han bli klar hvis det skjer ja! og hvis han ikke har noe spesiel grunn til å vente til februar, kan dere vel like godt starte nå?

[Bananahammock]

Åja, det er bra kommunikasjonen er på plass da, det er jo så viktig! er ikke så mye man får gjort, enn å vente da. Er jo vanskelig for han også sikkert

Vente, vente, vente Rekker vel å bli gammel kjerring før han er klar. Hehe!

[♥Tullerusk♥]

Kjenner jeg er veldig frustrert her...

 

Jeg har riktig nok 3 barn, men jeg husker så veldig godt fra første gang jeg var her inne og hadde samme suget da jeg ønsket nr 2. Ventet 1 år på han (pluss 6 mnd før, men hadde ikke sagt noe ) da. Var mye tårer da, samme nå.

 

Nr 3 var vi så og si enige der også, men jeg måtte vente 6 mnd på han, men var ikke like ivrig da. Mye av grunnene til at vi prøvde på nr 3 var pga noen medisiner det var snakk om jeg skulle få, som kunne gjøre at vi kom til å måtte prøve lenge, men så viste seg at jeg ikke fikk medisinene likevel da, siden sykdommen min ikke er "aktiv". Kjennes motsatt ut

 

Men rundt feb/mars begynte smått babylysten å komme tilbake. Drev å spøkte med samboer om dette Og etter et lite uhell i april, da trodde jeg kunne vært gravid, og kjente at jeg faktisk da var ferdig med barn, men falsk alarm og jeg ble SÅ skuffa :/

 

Nå er babylysten veldig stor, så stor at det nesten er patetisk for min del :/  

 

Nå har min samboer sagt ja til et barn til, men om noen år. Er redd han ombestemmer seg. Ikke blir jeg yngre heller, og vet ikke helt om jeg tør å ta sjansen på "en liten en, obs, en bonus også gitt" Selvom sjansen er der nå også. Samtidig med det at orker jeg det om noen år, men en ting er ganske sikkert, jeg vil ha en til Jeg føler meg rett og slett ikke ferdig  

 

Jaja, fikk nå tømt meg i dag gitt

 

men hvorfor vente så lenge når mann likevel skal ha. Klar blir mann jo uansett, før eller senere  

 

Håper dere alle som venter får snart satt i gang og at tiden går fort frem til startmnd  

 

Men så utrolig kjipt å vente  

[Bananahammock]

men hvorfor vente så lenge når mann likevel skal ha. Klar blir mann jo uansett, før eller senere

 

HELT ENIG. Hva er problemet liksom. Hvis jeg skulle bli gravid med et uhell nå vil han jo bli klar i løpet av graviditeten uansett. Skummelt er det når jeg er gravid også, tilogmed for meg. Skjønner ikke hvorfor de skal vente så lenge, disse mannfolka, når man like gjerne bare kan hoppe i det. Og som jeg sa til mannen, han blir ikke yngre akkurat.

 

Vi hadde en liten "pregnancy scare" for noen måneder siden, hvor jeg trodde jeg var gravid - og da ble HAN skuffet da mensen kom. Så hvorfor må vi vente!!!!!!!

 

Jeg blir sprø!

[Gjest Leelu30]

Leelu39: han vet jo sikkert at å hoppe av i svingen ikke er prevensjon, så da får han bli klar hvis det skjer ja! og hvis han ikke har noe spesiel grunn til å vente til februar, kan dere vel like godt starte nå?

Jaaaa, jeg vil starte nå, for da hadde jeg hatt termin rundt 30 mai, også må ungen ut litt før fordi jeg må ta keisersnitt grunnet 2 tidligere keisersnitt

Han er veeeeeldig treg av seg, hadde det vært opp til han hadde det blitt om 10 år.. Jeg er 30 år nå og vil gjerne bli ferdig med graviditet og fødsel.  Han vet godt at å hoppe av i svingen ikke er trygt, og jeg er helt åpen om når jeg har mensen - eggløsning - og er fruktbar. Så den sjansen tar han helt frivillig  

[♥Tullerusk♥]

 

men hvorfor vente så lenge når mann likevel skal ha. Klar blir mann jo uansett, før eller senere

 

HELT ENIG. Hva er problemet liksom. Hvis jeg skulle bli gravid med et uhell nå vil han jo bli klar i løpet av graviditeten uansett. Skummelt er det når jeg er gravid også, tilogmed for meg. Skjønner ikke hvorfor de skal vente så lenge, disse mannfolka, når man like gjerne bare kan hoppe i det. Og som jeg sa til mannen, han blir ikke yngre akkurat.

 

Vi hadde en liten "pregnancy scare" for noen måneder siden, hvor jeg trodde jeg var gravid - og da ble HAN skuffet da mensen kom. Så hvorfor må vi vente!!!!!!!

 

Jeg blir sprø!

 

 

Hahahaha... Såpass ja. Hadde en slik en selv for litt siden... Fikk en munter "jaja, for sent med angrepilla nå" Herlighet  

 

Men så må vi jo prøve å snu litt også da. Hva om det var omvendt? At han ville så veldig gjerne men ikke vi? Ville vi bli like fort klare da? 

 

Men jeg vet jo av erfaring her så vokser han/blir klar samtidig med svangerskapet. Jeg tror i grunn han er redd det skal bli mer på han. Og det kan jeg forstå.

 

Tenker veldig mye frem og tilbake. Men jeg er mer eller mindre klar nå og vil bli ferdig nå  

 

Har kommet litt nærmere da Må få lån og skaffe oss bil, men har jo et helt år på oss om vi setter i gang nå  

[Anonym bruker]

Hvorfor er du redd for det?

Hvis det var til meg.

Så er jeg redd fordi det kan bli litt vanskelig medisinsksett, og vi har jo så lyst.

 

Anonymous poster hash: 8218f...2a9

[frøkenvims]

Hei! Her var de mange som venter på å prøve.

Jeg har lyst til å være med på skravletråd. Her venter jeg på å prøve på nr. 2. Ser egentlig ikke frem til svangerskap(kanskje heller ikke spedbarnstiden), men ønsker virkelig søsken til barnet mitt. Så det må bli ihvertfall ett til barn. (Hvis det er mulig)  

Mannen er klar og har vært det lenge, men jeg holder litt igjen. Jeg har ikke fast jobb. Hadde i tillegg komplikasjoner ved fødsel sist og fikk litt skrekken Til tross for at alt gikk fint til slutt.

[♥Tullerusk♥]

Hei! Her var de mange som venter på å prøve.

Jeg har lyst til å være med på skravletråd. Her venter jeg på å prøve på nr. 2. Ser egentlig ikke frem til svangerskap(kanskje heller ikke spedbarnstiden), men ønsker virkelig søsken til barnet mitt. Så det må bli ihvertfall ett til barn. (Hvis det er mulig)  

Mannen er klar og har vært det lenge, men jeg holder litt igjen. Jeg har ikke fast jobb. Hadde i tillegg komplikasjoner ved fødsel sist og fikk litt skrekken Til tross for at alt gikk fint til slutt.

 

Skjønner deg så godt. Håper du får fast jobb snart Og det kan kanskje hjelpe å snakke med noen om du ønsker det. Viktig at du får tømt deg for tanker.   Dere kan jo bare sette igang når du er klar da

 

Av til skulle jeg ønske samboer her var klar og jeg holdt igjen Bare å dele og skravle ivei  

[Ccathrine]

Her i gården er ventetiden endelig over etter 1år med venting Så fra i morgen av skal mannen piskest for eggløsning er på mandag

 

Frøkenvims: Fødselen jeg hadde med nr en var så treumatisk at jeg bestemte meg for å ikke få flere barn. I August i fjor gikk jeg på en kraftig smell som endte med tre uker depresjon i fosterstilling på sofaen. Det var en helt vanlig dag hvor jeg skulle levere sønnen min i barnehagen, jeg hadde mange ganger sett mor til navnebror av min sønn levere sin sønn og storesøster i barnehagen. Men den dagen slo det meg "skal ikke min sønn få søsken pga min angst for svangerskap og fødsel?". Så etter tre uker i fosterstilling forsto jeg at det var på tide å gjøre noe med det. Jeg oppsøkte gynekologen min og sa bare til han "jeg nekter å få flere barn med mindre jeg får innvilget ks før jeg blir gravid". Jeg ble sendt videre til sykehuset hvor jeg har fått innvilget KS og ett spesielt oppfølgingsprogram for de med fødselsangst. Så mitt råd er å oppsøke hjelp i stede for å gruble på det

[frøkenvims]

Takk for svar Ccathrine og Tullerusk Dere har helt rett i forhold til å snakke med noen og ta kontakt med gynekolog. 

Jeg kan tenke meg at det er ganske kjedelig å vente på at mannen blir klar, når man ønsker seg ett nytt barn, skulle man jo helst blitt gravid for lenge siden  

 

Tullerusk: Så heldig du er som har tre barn.Skjønner godt du har lyst på flere, er jo veldig kjekt med barn Seinvår/sommerbarn må jo være perfekt. Barnet mitt er født midt på vinteren. Jeg er så kynisk at jeg tenker litt på barnehageplass også, er ikke så lett å få plass her jeg bor.

Ccathrine: Lykke til med prøvingen! Håper du får en bedre opplevelse ved fødsel. Det må ha vært tungt å få en slik depresjon, du har vært flink å søke hjelp For min egen del har jeg ikke opplevd det like akutt,men likevel har det gått så langt at jeg har måtte søke hjelp i terapi. Er heldigvis mye bedre nå, men er likevel ikke helt klar for et nytt svangerskap akkurat nå.

[♥Tullerusk♥]

Takk for svar Ccathrine og Tullerusk Dere har helt rett i forhold til å snakke med noen og ta kontakt med gynekolog. 

Jeg kan tenke meg at det er ganske kjedelig å vente på at mannen blir klar, når man ønsker seg ett nytt barn, skulle man jo helst blitt gravid for lenge siden

 

Tullerusk: Så heldig du er som har tre barn.Skjønner godt du har lyst på flere, er jo veldig kjekt med barn Seinvår/sommerbarn må jo være perfekt. Barnet mitt er født midt på vinteren. Jeg er så kynisk at jeg tenker litt på barnehageplass også, er ikke så lett å få plass her jeg bor.

Ccathrine: Lykke til med prøvingen! Håper du får en bedre opplevelse ved fødsel. Det må ha vært tungt å få en slik depresjon, du har vært flink å søke hjelp For min egen del har jeg ikke opplevd det like akutt,men likevel har det gått så langt at jeg har måtte søke hjelp i terapi. Er heldigvis mye bedre nå, men er likevel ikke helt klar for et nytt svangerskap akkurat nå.

 

Husk at så lenge du har et barn i barnehagen så kommer dere før de som får sin første. Så om neste barn kommer i nov så har dere i grunn allerede plass... Bare huske å søke  

 

Ja, jeg må si selv, at jeg har vært veldig heldig og fått 3 mirakler. Føler meg litt overflødig nå som de begynner å bli store Men mamma og pappa vil de alltid trenge, og vi vil alltid være der  

 

Hehe... Ja, man skulle så gjerne blitt gravid før, enn å vente... Men noen ganger så har man ikke noe valg. 

[Fillibobba]

Hei:) Vi venter på å begynne prøvingen. Har snakket om det i en del år, men har ventet med det pga studier. Jeg studerer, han jobber. I sommer bestemte vi oss for å begynne prøvingen til høsten, nærmere bestemt oktober. Så nærmer det seg, og som jeg gleder meg:D Blir en spennende tid! Noen fler her som skal begynne å prøve snart? Jeg sluttet forøvrig på P piller i slutten av juli, og fikk eggløsning allerede første periode. Fikk faktisk mensen på akkurat den datoen jeg skulle i august. Så håper jeg er i rute:-) Spennende!

[♥Tullerusk♥]

SÅ lyst å begynne med prøving nå  

[Bananahammock]

Vi har blitt enige om å kjøpe valp. Kanskje det hjelper! Haha!

[♥Tullerusk♥]

Har en pusekatt. Stakkaren blir kvalt av all kosingen, som han ikke vil ha

Koselig med puppy da, men mye mer jobb med.

[Sokkedyret]

Jeg henger meg på her jeg. Vi har egentlig prøvd i 3-4 måneder nå, men fant ut nå at vi må sette det litt på vent. Vi begynte å prøve når vi var ferdig med studier i den tro at det ville ordne seg med jobb gabske fort, men vi ser nå at det er mye vanskeligere enn først antatt så nå blir det pause til jeg har fått jobb.

Jeg er så redd for å stoppe fordi jeg er livredd for å ikke kunne bli gravid eller at det tar lang tid og da er det dumt å kaste bort tiden. Men det er jo ganske dumt å få barn når en ikke har penger...

Håper bare alt ordner seg med jobb og at jeg da blir fort gravid. Det er jo mulig jeg ikka har blitt gravid nå fordi jeg har stresset så mye med å finne jobb.

[Bananahammock]

Har en pusekatt. Stakkaren blir kvalt av all kosingen, som han ikke vil ha

Koselig med puppy da, men mye mer jobb med.

Vi har også pus, men han "synger på siste verset", stakkars.

 

Her får fireåringen fnatt av all klemmingen og kosingen. Han ønsker seg også en hund