Over på prøverør

[F*PCO]

 

Ringo79 - anbefaler hvertfall Hausken i Haugesund på det varmeste gikk jo fra beskjed i det offentlige om at vi ikke kunne få barn, til å komme på Hausken og bli gravid på første forsøk med sønnen vår for så å bli gravid på første forsøk igjen, nå med lillebror som jeg er 22+5 på vei med nå

Hei du . Jeg har så vidt hatt mailkontakt med hausken. Jeg fikk beskjed i det off at jeg nok burde tenke på donoregg siden kvaliteten nok var dårlig. Jeg syntes det var rart. Jeg får alltid mange egg og alle befruktes. Legen på hausken var helt enig med meg og hadde stor tro på at de kunne hjelpe oss. Så tror jeg lander på Hausken jeg å☺️ Tusen takk for innspill!! Klem fra meg 😊

Masse lykke til, Ringo😊😊 Vår Hauskenjente ligger i fanget og ammer nå, de lager ekstra nydelige babyer der😉

[*Cilie - prøver igjen*]

jupp, upåklagelig de der Hausken-babyene har en på snart 2 og en i magen

[Ringo79]

Ååå håper jeg kommer i gang snart! Dere gir meg virkelig lyst!!! De siste prøvene (stoffskifte) var helt fine. Kontroll om tre mnd. Tenkte at jeg på den tiden skal opprette kontakt med hausken slik at jeg kan føle at prosessen er i gang 😃❤️

[*Cilie - prøver igjen*]

 

Ringo79 - anbefaler hvertfall Hausken i Haugesund på det varmeste gikk jo fra beskjed i det offentlige om at vi ikke kunne få barn, til å komme på Hausken og bli gravid på første forsøk med sønnen vår for så å bli gravid på første forsøk igjen, nå med lillebror som jeg er 22+5 på vei med nå

Hei du . Jeg har så vidt hatt mailkontakt med hausken. Jeg fikk beskjed i det off at jeg nok burde tenke på donoregg siden kvaliteten nok var dårlig. Jeg syntes det var rart. Jeg får alltid mange egg og alle befruktes. Legen på hausken var helt enig med meg og hadde stor tro på at de kunne hjelpe oss. Så tror jeg lander på Hausken jeg å☺️ Tusen takk for innspill!! Klem fra meg 😊

forøvrig da, så fikk jo vi beskjed fra det offentlige at vi ALDRI kunne få barn ... og så dro vi til Hausken og 2 uker etterpå hadde jeg innsett og har nå en sønn på snart 2 år altså første forsøk med vanlig IVF, dog ICSI. og så gravid på første forsøk nå når vi skulle lage et søsken

 

ALDRI MER OFFENTLIG ... gud bedre de trør ut av seg mye rart ...

[Ringo79]

Herlighet! Jeg blir litt fortvila over at d skal være slik..og såå dårlig! På siste runde ble jeg anbefalt donoregg om jeg gikk privat. Dette gjorde meg fullstendig forvirret. Ka alt på is. Var så vidt i mailkontakt med hausken. Legen der sa at det med donoregg trodde han ingenting på. Jeg får ut mange egg og alle befruktes. Så han var nesten sikker på at de kunne hjelpe meg med vanlig ivf. Man kan bli svett av mindre! Men har bare mer og mer tro på hausken nå 😃😃

[*Cilie - prøver igjen*]

ja, helt utrolig at det er sånn ... var til og med overlegen på fertilitets avdelingen på en av de største sykehusene i Norge som sa det ... takk og pris for at vi flyttet og gynekologen som jeg tilfeldigvis oppsøkte for noe totalt urelatert spurte om vi hadde barn og så sa at det var pisspreik og anbefalte at vi ringte Hausken

 

masse lykke til og så skal jeg holde fingrene krysset for deg må få høre hvordan det går videre Hausken i Haugesund eller Bergen?

[Ringo79]

Tenkte Haugesund... Har egentlig ikke tenkt masse på d. Kom bare litt automatisk 😅 Skal holde dere oppdaterte her inne 😃 Er jeg heldig så skjer d til høsten. Vi får se ☺️

Er såå glad på deres vegne at dere traff på den legen. Tilfeldighetene rår!! Og man skal aldri gi opp❤️

Endret 15. februar 2016 av Ringo79

[*Cilie - prøver igjen*]

Tenkte Haugesund... Har egentlig ikke tenkt masse på d. Kom bare litt automatisk 😅 Skal holde dere oppdaterte her inne 😃 Er jeg heldig så skjer d til høsten. Vi får se ☺️

Er såå glad på deres vegne at dere traff på den legen. Tilfeldighetene rår!! Og man skal aldri gi opp❤️

klokt valg å ta Haugesund sykepleierne der er bare de beste i verden så utrolig omtenksom, snille, gode og hjelpsom de er helt magisk å ha litt trist at vi ikke skal ha flere barn, og at vi ikke skal dit mer, koseligste menneskene som finnes

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Hei alle sammen her inne ☺ Den siste uka har jeg lest gjennom HELE denne tråden. Jeg må bare si at fytti grisen for en prosess dette virker som og dere damer må jo være super kvinner hele gjengen! Gratulerer til alle som har blitt gravide, både 1 og 2 ganger og som har fått sine nurk 😄

 

Selv skal vi igang med ivf nå snart, har første samtale i porsgrunn nå i begynnelsen av mars og min gynekolog mente at etter den timen så er man igang ganske kjapt! Kjenner jeg gru gleder meg. Jeg har egentlig aldri visst åssen prosess dette med prøverør er, og det får meg til å tro at svært få vet om det med mindre man går gjennom det selv.

 

Vi har nå prøvd i ett år på søskenforsøk. Førstemann fikk vi uten noe hjelp. Har vært til utredning og alt ser fint ut, min syklus er normal, jeg har eggløsning hver mnd og alt av prøver og ultralyd er helt fint. Så det er ganske frustrerende å ikke få det til igjen.

 

Jeg håper jeg får lov til å være med i denne "gruppa" , kjenner jeg trenger noen å snakke med som vet man man går igjennom , og som man kan spørre om råd og dele erfaringer med 💜

 

Jeg håper å kunne klare å ta denne prosessen litt med ro, at jeg ikke blir helt "manisk" og at jeg på en måte glemmer å leve. Hadde håpt jeg hadde klart å ha en litt "likegyldig" følelse rundt det hele og litt sånn "ta det som det kommer " innstilling. Noe sier meg at det blir ikke lett 😈

 

Drømmen om søsken til vårt barn er så sinnsykt stor, jeg tenker på det hver eneste dag! Alikevel er jeg så innmari glad og takknemlig for barnet vi allerede har - hadde vi ikke hatt han ville dette vært mye verre.

 

Nei, nå bare gleder jeg meg til å starte prosessen. Og gruer meg litt samtidig 😛

[trøndermammasnart]

Hei alle sammen her inne ☺ Den siste uka har jeg lest gjennom HELE denne tråden. Jeg må bare si at fytti grisen for en prosess dette virker som og dere damer må jo være super kvinner hele gjengen! Gratulerer til alle som har blitt gravide, både 1 og 2 ganger og som har fått sine nurk 😄

 

Selv skal vi igang med ivf nå snart, har første samtale i porsgrunn nå i begynnelsen av mars og min gynekolog mente at etter den timen så er man igang ganske kjapt! Kjenner jeg gru gleder meg. Jeg har egentlig aldri visst åssen prosess dette med prøverør er, og det får meg til å tro at svært få vet om det med mindre man går gjennom det selv.

 

Vi har nå prøvd i ett år på søskenforsøk. Førstemann fikk vi uten noe hjelp. Har vært til utredning og alt ser fint ut, min syklus er normal, jeg har eggløsning hver mnd og alt av prøver og ultralyd er helt fint. Så det er ganske frustrerende å ikke få det til igjen.

 

Jeg håper jeg får lov til å være med i denne "gruppa" , kjenner jeg trenger noen å snakke med som vet man man går igjennom , og som man kan spørre om råd og dele erfaringer med 💜

 

Jeg håper å kunne klare å ta denne prosessen litt med ro, at jeg ikke blir helt "manisk" og at jeg på en måte glemmer å leve. Hadde håpt jeg hadde klart å ha en litt "likegyldig" følelse rundt det hele og litt sånn "ta det som det kommer " innstilling. Noe sier meg at det blir ikke lett 😈

 

Drømmen om søsken til vårt barn er så sinnsykt stor, jeg tenker på det hver eneste dag! Alikevel er jeg så innmari glad og takknemlig for barnet vi allerede har - hadde vi ikke hatt han ville dette vært mye verre.

 

Nei, nå bare gleder jeg meg til å starte prosessen. Og gruer meg litt samtidig 😛

Da hadde du jaggu lesestoff ei stund😀 Velkommen i gjengen😊

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Hehe ja 😛 Men det var interessant og lærerik lesning samtidig som jeg fikk lese historiene til folk , har lært mye via denne tråden 😊

[Elliebellie]

Hei alle sterke jenter!

 

Jeg har, i likhet med flere, brukt noen timer på å lese meg gjennom tråden. Jeg begynte litt, og ble så hekta, måtte finne ut hvordan det hadde gått med dere.

 

Det er fantastiske historier dere deler, både på godt og vondt. Veldig nært og ekte. Jeg er veldig glad for dere som har lykkes, og oppriktig lei meg for dere som ikke har kommet dit. ❤️

 

Jeg er relativt ny her inne på forumet. Logget meg først inn etter å ha blitt gravid, med det ønsket om å dele graviditeten med noen. Jeg fant meg ikke helt til rette i all praten inne på termingruppen, følte ikke jeg hadde så mye til felles med dem, annet enn termin i samme mnd. Her inne derimot er jeg hjemme. Jeg skulle så inderlig ønske jeg hadde tenkt på forum mens vi holdt på med ivf, for det hadde jeg så sårt trengt. ❤️ Jeg tror virkelig det hjelper å prate med noen som er i samme situasjon.

 

Litt om meg og min vei. Jeg er 30 år. Jeg og mannen startet på barnedrømmen i juni 2012. Det gikk først et år uten noe resultat, og uten at jeg følte meg veldig stressa. Jeg hadde lest at noen brukte lenger tid enn andre, og tenkte at det nok var oss. Utpå nyåret 2014 synes jeg det begynte å drøye veldig lenge. Jeg snakket med legen min, og vi fikk tatt noen tester. Da kom det klart frem at det var få og trege svømmere. All testingen tok litt tid, og den siste blodprøven (amh) jeg skulle ta før henvisningen ble tatt august 2014. Vi bor i Oslo, men hadde valgt StOlav. Jeg hadde lest litt på nettet, men det var mest basert på magefølelsen. En god magefølelse skulle det vise seg, for jeg har kun hatt gode opplevelser der. Jeg startet med medisiner (kort protokoll) allerede i oktober 2014 og i november skulle høstingen foregå. Det resulterte i fire egg ut, to ble befruktet, et inn og det siste klarte seg ikke. Men som de fokuserte på alle de søte ansatte der oppe, det trengs bare et egg for å lage barn. Resultatet på testen ble negativ, men jeg følte meg ikke helt slått ut. Nå var vi i gang på ordentlig, og fikk all den hjelp som fantes. I mars 2015 var vi klar for 2.forsøk. Legene ville jeg skulle prøve andre medisiner, for å høste flere egg. Det gikk som de ønsket, og 15 egg ble hentet ut og 9 ble befruktet. Jeg var helt i himmelen av glede. På grunn av stor sanking var de redd jeg skulle være overstimulert, jeg tok en blodprøve for å sjekke. Den var i grenseland, så vi ble enige om at jeg ikke skulle komme tilbake for innsett. Alle de 9 befruktede egg ble fryst ned. Juni 2015 kom jeg opp igjen for å sette inn det første. Resultat ble negativt. Her begynte motløsheten å komme for fullt. Skulle det liksom ikke lykkes for oss. Selv om det bare var 2.innsett, så er det så leit å se alle negative prøver. September 2015 -nytt innsett og nytt negativt resultat. Hadde jeg bare visst om forumet her!! November 2015 - 3.fryseforsøk. Jeg var ganske negativt innstilt. Tok ingen gleder på forskudd. Da vi skulle teste (jeg og mannen tester sammen, vi føler begge veldig sterkt for det) sa jeg til mannen at det blir sikkert negativ nå også. Typisk oss! Jeg snur pinnen, og krysset lyser mot meg. What??! Det ble en deilig morgen, og vi nøt det i mange dager. Så kom angsten og redselen for at noe går galt. Alle nye uker ble milepæler for meg. Jeg har alt for mange venner som har mistet i sa/ma. Jeg trodde uke 12 skulle hjelpe, men her sitter jeg i uke 17 og er like redd. Har vært på flere tul og det har sett veldig fint ut. Hjerte og bevegelse. Oul er om en drøy uke, og jeg grugleder meg. Gleder meg til å se han (tul viste en gutt, så enn så lenge er det en gutt 😊). Men gruer meg til eventuelle tunge beskjeder. Jeg setter meg så inn i alt dere har skrevet, med at om man mister, så er det ikke bare å bli gravid ved neste el. Det kan ta flere år til neste gang!

 

Jeg håper jeg fortsatt kan være med her, selv om jeg nå har en liten tass i magen. Det er kun her jeg hører hjemme 😊

 

Stor klem fra meg ❤️❤️❤️😊😊😊

[*Cilie - prøver igjen*]

Elliebellie - velkommen og trist å lese, dog kjempe koselig å lese at du har blitt gravid her er vi flere som føler oss hjemme kontra på de andre gruppene, og vi er flere som er gravide og har fått barn, i tillegg til de som fortsatt prøver, og vi diskriminerer ingen

 

skjønner godt følelsene dine. da jeg gikk gravid med førstemann hadde jeg 1 million ul føltes det ut som, og gikk konstant bekymret fra vi startet forsøket og ikke minst fra den positive testen. vi hadde mistet før og jeg ville så inderlig ha en liten en. og vi fikk det er gravid med nr.2 nå

 

men det blir ikke bedre sånn sett, hehe ;)så bekymrer man seg for fødselen, så krybbedød, så når de skader seg, blir syke - er bare sånn det er å være mamma <3 man blir aldri ferdig med å bekymre seg men det er det beste i verden <3

 

vi fikk en som ble født prematur, så en haug med bekymringer der å, men alt gikk bra

 

men det blir bedre med svangerskap nr.2 dersom dere skal ha flere

 

i tillegg har du kommet langt, så det reduserer risikoen veldig du slapper nok litt mer av etter oul nå der du får se lille gutten og forhåpentligvis at alt er bra

[Elliebellie]

Tusen takk Cilie 😊 Jeg har lest mye her inne og blitt mye klokere på ivf, selv om jeg følte meg som en ekspert i utgangspunktet, etter alle rundene 😉

 

Jeg kjenner den bekymringen ligger godt inne i brystet, så å kunne lufte tankene her innimellom vil helt sikkert være en god støtte, selv om ivf delen (enn så lenge) er ferdig. Legen min, som jeg er uendelig glad i, sa at bekymringen for at noe skjer nok kom til å sitte lenge, fordi det ikke bare er å knipse med fingrene for å lykkes igjen. Og det er vel som du sier også, det finnes alltid noe å bekymre seg for i dette forløpet. Både før og etter fødsel. Men jeg vil heller være bekymra til jeg dør, enn å unnvære gleden av å bli mamma. 😊😊❤️

 

Ønsket er jo flere barn, så når (hvis) dette går bra, vil vi gjerne prøve igjen. Jeg kan godt sette meg inn i at det er enklere, for da har man en liten en fra før. Og det enorme presset på å bli evig barnløs er borte. Selv om alle negative tester er et slag i magen! Eller mye verre, SA! Har heldigvis ikke opplevd det, og er utrolig lei meg på dine vegne som har det!!

 

Hvordan går det med din gutt (?) som ble født for tidlig? 😊 ❤️ Hvor langt var du kommet i andre graviditet?

 

Jeg ser enormt frem til å se lillegutt enda en gang. Hver gang vi er på ul slipper bekymringen for en liten stund 😉❤️

[*Cilie - prøver igjen*]

ja, det meste forsvinner når du endelig sitter der med en liten en prossessen og tankene rundt at man aldri får den ene tingen du drømmer om her i verden er rett og slett grusom. det var noen forferdelige tunge år skulle jo ønske jeg ble mor i starten av 20 årene jeg å, så greit å få disse 2 tett blir 2 år mellom de. terminen skiller 15 dager på de 2 svangerskapene

 

jo da, går strålende med han ble født 33+1, men uten noen problemer visste fra uke 25 at han kom til å komme når som helst, så var bare å prøve å få det til å gå en dag lengre, og så en dag lengre.

 

er 25+6 i dag med lillebror

[Mottivert]

Hei alle dere. Nå er det lenge siden det har vært noe fart på teåden vår ☺ Tenkte bare å titte innom å høre hvordan det går med alle der som er i gang med nye runder, som venter på å komme i gang, og dere som er gravide ❤

 

En liten oppdatering fra meg ☺ Jeg har det helt fantastisk som mamma, er kjempe forelsket i sønnen vår, som allerede er 3 og 1/2 måned. Jeg gleder meg over alle små og store forandringer som skjer hele tiden ❤ Har fått en så rolig og fornøyd og god gutt ☺ Det virker så fjernt at vi har slitt så lenge, blir litt som at jeg må konsentere meg for å forstå hvor lang denne veien ha vært. Men så fantastisk det er når man endelig når målet ❤ Ikke gi opp dere flotte damer ☺ Er foresten veldi spent på hvordan det blir å starte opp på søskenforsøk.

 

Det er så koselig å lese at flere har tatt seg tid å lese hele tråden vår ❤

 

Det er her jeghører hjemme, og ville ikke vært uten dere ☺

 

Klem fra meg ❤

[sommerfuggelimagen]

Da sitter vi endelig her med en liten gutt på 3 uker! Veien hit har vært lang, men som vi koser oss nå!!

[*Cilie - prøver igjen*]

såååå godt å høre Mottivert er så glad på dine vegner

 

førstemann feiret akkurat 2 årsdag og 10 dager før bursdagen hans kom nestemann til verden vel og merke i en enorm fart og med både ambulanse og luftambulanse på døra allerede blitt 1 mnd gammel

 

en lang vei, men hadde aldri trodd jeg skulle sitte her som 2 barnsmor <3

[Elliebellie]

såååå godt å høre Mottivert er så glad på dine vegner

 

førstemann feiret akkurat 2 årsdag og 10 dager før bursdagen hans kom nestemann til verden vel og merke i en enorm fart og med både ambulanse og luftambulanse på døra allerede blitt 1 mnd gammel

 

en lang vei, men hadde aldri trodd jeg skulle sitte her som 2 barnsmor <3

Gratulerer så mye med nr 2 ❤️❤️

[Småen100]

Hei dere fine jentene mine! 😊

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her inne, men jeg har lest litt i denne tråden av og til. Fantastisk å lese om dere Mottivert og Opp som endelig fikk deres etterlengtede små. 😊 Gratulerer så mye! Gratulerer til Cilie også din andre hauskenbaby 👏🏻 Lurer på hvordan det går med mammadrømmen og Ringo.. Håper dere har det bra, hvilken situasjon dere nå enn er i. Har tenkt masse på dere alle sammen!

 

Min lille blir straks 2 år. Det har vært 2 fantastiske, magiske, slitsomme, herlige år. Han er i en helt herlig alder nå og prater masse! Nå er vi endelig klare for å gå i gang med et søskenforsøk. Vi hadde jo bare prøvd et år i forrige omgang før vi tok et forsøk på Hausken mens vi stod i kø til det offentlige. Vi var utrolige heldige som fikk klaff på første forsøk.😊 Da jeg fikk mensen tilbake etter fødsel begynte vi aldri på noe prevensjon igjen og jeg trodde vel kanskje det skulle skje av seg selv denne gangen, når vi bare ikke fokuserte på det og jeg egentlig ikke var klar og hadde lyst engang.. Nå har det gått litt over et år med regelmessige menstruasjoner, men det har fortsatt ikke skjedd noe.. Har derfor innsett at vi må i gang med IVF igjen. Siden vi er så fornøyde med Hausken og var så heldige der sist går vi rett i gang der igjen. Har fått en vurderingstime nå i august og så virker det som vi må ta alle blodprøver på nytt.. Regner derfor med oppstart må bli på oktober syklusen. Kanskje september hvis prøvene går raskt.. Vi for se hva de sier 😊

 

Håper alt er bra med alle dere gamle fra min tid i denne tråden! Og velkommen til dere nye 😊 Håper dere har hatt nytte av alt det vi har skrevet her 😊

[Opp]

Hei alle sammen! En veldig god stund siden jeg har vært innom her, men så måtte jeg titte litt innom. Tenker fremdeles på mammadrømmen og ringo79 og dere andre som ikke hadde blitt gravide enda, håper dere er det nå iallefall ❤️. Hyggelig å høre flere har lest gjennom tråden her ☺️ Håper det kan være til hjelp, det er absolutt håp! En jeg kjenner ble gitt opp i Norge etter ti forsøk (6 ferskforsøk) , men dro til Russland og ble gravid m en gang, så muligheter finnes! Gratulerer så mye m baby nr 2 Cilie 😘. Vi skulle begynne m søskenforsøk i april iår, men så ble jeg spontant gravid i feb 😚, men mistet dessverre i uke 8. Ble satt opp på nytt ivf forsøk i sept, men i aug lyste det opp en til positiv gravidtest!!! Helt utrolig, nå er jeg 15 uker på vei, og hadde aldri trodd jeg skulle være en av de heldige som skulle få det til på egenhånd! Småen100 - masse lykke til m søskenforsøk, og ikke gi opp troa på å greie det selv ☺️😘.

[Mottivert]

Hei alle dere ☺ Nå er det lenge siden det har vært noe fart i tråden her ☺ Jeg tenker stadig på dere tøffe damer her inne ☺ Og på hvordan det går med dere. Her er det full fart, lillemann har lært seg å gå. Så nå er det ikke et rolig øyeblikk på oss 💙 Det er bare ren glede og en fantastisk tid 💙 Vi er i tenkeboksen på søskenforsøk nå over nyttår. Kjenner jeg gruer meg til alle rundene igjen. Men vi ønsker jo sterkt å lykkes igjen ☺

 

God jul til alle dere fine tøffe damer, som jeg aldri hadde klart meg uten 💙

[*Cilie - prøver igjen*]

Hei jenter

Hvordan går det med dere alle sammen? var jo flere av oss som fikk våre etterlengtete små <3 krysser fortsatt fingrene og håper på det beste for de som prøver

 

Her blir da eldstemann hele 3 år nå i april og minstemann blir 1 år nå i april helt utrolig hvor heldig vi har vært!! Gikk fra å høre at vi aldri kunne få barn, til å få vite at vi hadde fått feil beskjed, til å få 2 barn, begge på første forsøk i hver sin runde så utrolig takknemmlig for mine søte små og tiden flyr av gårde!!

Unner virkelig alle av oss her inne å få oppleve å bli mamma <3 vi var alle gjennom flere år her inne med prøving og frustrasjon, og kjempe takknemmelig for dere alle merket at man savner litt å snakke her inne, da vi var en sammensveiset gjeng og alle støttet alle håper dere alle har det bra

[Motivert]

Hei hei, blir så glad når jeg ser det har vært aktivitet her inne  

Her hos oss har det virkelig skjed ting kan man si. Vi skulle jo i gang med fryseforsøk nå etter jul. Avtalte at vi skulle starte opp i januar/februar.. gikk å ventet på mensen, som aldri kom. Fant ut at jeg skulle ta en test bare for å utrlukke det. Var jo helt sikker på at den ble negativ. Men der lyste det altså positivt i det resultatet dokket opp.  Dette hadde vi jo aldri turt håpe skulle skje oss. Vi ble begge litt sånn, oj hvordan blir dette nå. Desværre så mistet jeg i uke 7. Så gleden ble kortvarig.

Avtalte nytt forsøk, venet på mensen, tok to tester som var negative, altså da var hcg nivået trolig sunket som det skulle, likevell kom ikke mensen, så i påsken tok jeg en tredje test, å jaggu var den positiv.  Det er helt merkelig, fra å slite med forsøk etter forsøk til å plutselig bli så raskt gravid. Vi bare krysser fingerene for at spiren sitter denne gangen. Mannens reaksjon i påsken var, kan testen være falsk positiv. Har tatt flere tester etter dette, og jeg er gravid. Har ikke hatt ny syklus mellom sa og ny graviditet, så er litt usikker på hvor langt på vei jeg er. Skal be om hcg, og skal på tidlig ul på privat klinikk.. Ellers nyter vi vårt lille mirakel på litt over et år nå. Han lærer nye ting vær dag, og utvikler seg i en rasende fart. <3

 

Savner også jengen her inne til tider. Herlige gode folk, og utolig god støtte.

[Mottivert]

Hei alle dere... tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering :-)

Jeg mistet dessverre igjen i mai. Jeg blødde noe volsomt, og hadde enorme smerter. Ble sendt på sykehuset, men fikk heligvis dra hjem, dersom mannen ikke lot meg være alene. Det var grusomt, og jeg gråt.. ikke fordi jeg hadde så store smerter, men fordi jeg måtte gjenfortelle historien vår flere ganger. Summen av alt fikk det bare til å renne ove. Det er trist å måtte gå gjennom dette nok en gang. Dette gjør helt klart noe med håpet om å få en til... vi har kontaktet st.olavs på nytt, og det blir nok fryseforsøk på oss. Men jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke har den store troa.. men tiden vill vise.

 

Hvordan har alle dere det? Savner å ha dere å prate med <3