Single prøvere - hvor er dere?

[omatt]

Hei omatt, og velkommen - tilbake - får jeg si.

 

Jeg må bare si at det hjalp å lese om dine erfaringer.

Det var sterkt å høre at du skjulte dine forsøk. Sånn gjorde jeg det også i begynnelsen, men har som deg blitt gradvis mer åpen.

 

Det var spennende å lese at det ordnet seg med de fleste i familien når ungen først var født, men noen ganger blir jeg bare så redd for at jeg aldri kommer dit at det blir noe barn.....

 

Takk og pris så er vi flere her inne, og jeg har gledet meg i hele dag til å lese svarene her.

 

Men for meg som er fersk her inne, omatt: Hvordan kan det ha seg at det er mindre aktivitet her inne enn da du var her sist gang?

 

Klem fra meg, som venter på å starte på nytt med medisiner i slutten av mån./beg. av mai.

 

 

Ja, for meg var det unaturlig å fortelle folk at jeg prøvde å bli gravid. Det ville jeg vel ikke gjort om jeg var i et forhold heller. Tenker at det er en privatsak : )

Men som sagt, jeg fortalte etter uke 12 og har vært helt åpen om at jeg har fått hjelp fra leger og donor. Det er også veldig naturlig for meg.

Jeg vet jo ikke hvorfor det er annerledes her inne nå. Men det er virker som om det er færre jenter her nå og at de som er her er mindre aktiv? Godt med denne tråden som liver opp litt og i alle fall hjelper meg i hverdagen. Takk!

Og du: Husk at par som ikke bruker assistert befrulktning heller ikke blir gravide på første forsøk. Det er bare at de kan prøve så mye oftere enn oss. De mister de også, bare at de ikke vet det for de mister før de har oppdaget at de er gravide. Så de slipper å vite om MAer, kjemiske graviditeter og annen elendighet. Så fatt mot. Snart er det din tur! Klem

[Philomele]

Hei igjen, omatt.

Veldig hyggelig å høre fra deg igjen.

 

Ja, vi får holde motet oppe.....

Og smøre oss med tålmodighet....noe som er litt vanskelig når den biologiske klokken ikke tikker, men drønner i hodet på meg. Men, kan ikke gi oss nå.

 

Synes det er veldig hyggelig at du er i gang med søskenforsøk. Mente det var i slutten av april du skulle i gang?Krysser alt for deg og håper det går etter planen denne gangen.

Klem fra meg!

[veivalg]

Kjære meg mamma?

Selvfølgelig er du og alle andre som driver med inseminasjonsbehandling velkomne her! (Ja, iuid og aid er det samme).

Det var bare jeg som glemte å nevne aid'ere eksplisitt i det første innlegget mitt. Utrolig klønete av meg, men jeg hadde altså ALLE SINGLE PRøVERE i tankene da jeg etterlyste sjelevenner. Du har altså på ingen måte kuppet tråden, her på denne tråden prøver vi å få barn på alle tenkelige og utenkelige måter, og vi er kjempeglade for å ha deg her!

 

Tusen takk, Veivalg, for trøstende ord. Jeg skal til gynekologen i neste uke for å sjekke for cyster for neste forsøk, og håper at det å så vidt begynne igjen kan løfte humøret litt.

Takk for at du holder ut med meg. Jeg skjønner jo at du også synes det er tungt til tider, men heier på deg alt jeg kan foran fryseforsøket ditt.

Er jo litt fint at vi skal i gang i samme måned.

Håper du ikke har noe i mot at jeg spør, men er det vanlig å ha fryseforsøk i naturlig syklus?

Hadde ingen eskimoer i mitt forsøk, men satser på å få noen nå.

 

Hale-seg-opp-etter-håret-klem fra Philomele.

 

Heisann!

 

Jeg er litt "grønn" selv med fryseforsøk siden dette blir mitt første. Men ut fra det klinikken har gitt meg, så skal jeg kun bruke Pregnyl eggløsningssprøyte i forbindelse med forsøket. Jeg skal altså først få mensen, og så skal jeg ha ultralyd ca dag 10 - 12 for å se hvordan ting ser ut. Når eggposen er riktig størrelse skal jeg sette Pregnyl hjemme og komme til egginnsett litt over 4 dager senere eller noe sånt. Husker ikke eksakt hva som stod. Pregnyl skal settes i flere omganger med noen dagers mellomrom.

 

Forstår det slik at de som har uregelmessige sykluser får noe mer medisinering.

 

Håper det var bittelitt til hjelp

[omatt]

Hei!

Pilomele, ja jeg håper å få reist nedover i slutten av april, kanskje i mai. Kommer litt an på jobb, syklus, pytt og pø : ) Kanskje vi reiser nedover omtrent på likt? Jeg bruker CFC, da.

Jeg har også prøvd frys i naturlig syklus, gjorde som Veivalg. Men dro ned slik at jeg var der 36 timer etter sprøyten.

Innsett etter ferskforsøk er 48 timer etter sprøyten. Uttak da er etter 36 timer. Det er da man treffer eggløsningen. Der er viktig å sette den sprøyten akkurat når man får beskjed om det.

 

Hvor er du i prosessen nå, meg mamma? Vet du når du starter ny syklus? Spennende å følge med her inne nå : )

 

Jeg er veldig avslappet denne gangen (relativt da i hvert fall, he-he). Bruker å være det inntil rugeperioden starter. Så blir jeg tullete. Er MYE her inne når jeg er ruger i jakt på likesinnede, andres erfaringer osv he-he. Sist hadde jeg alle graviditetstegn, men det var bare medisinene som lurte meg.

[Philomele]

Hei igjen, Veivalg

 

Så spennende med frys i naturlig syklus!

Jeg ble veldig skuffet over at jeg ikke fikk noen eskimoer sist gang, det var visst et eller annet med noe krystaller i eggene, men håper inderlig det blir noe i fryseren nå.

 

Et fryseforsøk i naturlig blir vel enklere, og kanskje billigere, ikke minst.

Jeg ber uansett til høyere makter om at det skal fungere for deg.

 

Med meg går det litt bedre nå.....klarer meg så lenge jeg er opptatt med jobbing, så jeg bedriver litt strategisk arbeidsnarkomani;-)!!

Og styrer langt unna gravide damer, programmer om fertilitet og fødsler på tv samt uforstående slektninger.

Jeg omgir meg med dem som støtter meg, og det synes jeg jaggu meg at jeg fortjener!

 

Hadde lagt alle planer om å finne prinsen på den hvite hesten på hylla, men lurer på om jeg skal gjenoppta prosjektet, nærmest som en distraksjon mener jeg.;-)

 

Måtte det bare lykkes for oss snart!

Klem til alle krumhalsede, uoppslitelige, fremtidige mødre her inne.

[Philomele]

Heisann, omatt.

 

Jeg heier på deg og det søskenforsøket ditt!

Var veldig morsomt å høre at du også bruker cfc. Jeg skal også nedover i mai. Begynner med medisiner i beg. av mai hvis alt klaffer, så gudene vet; med litt flaks kan vi ta en kaffe på Magasin de Nord sammen.;-)

 

Jeg blir også helt skrullete under ruginga, fra uttaket, faktisk!:-)

Og akkurat som deg har jeg følt meg veldig gravid uten å være det.:-

 

Gruer meg til ventetiden og lurer nesten på om jeg skal reise hjem mellom uttak og innsett.

Spekulerer også veldig på om jeg skal legge om reguleringen for å lykkes denne gangen.

 

Vel, da brygger vi snart på egg ganske mange av oss her inne da.

Har sett at man på ass.befruktning-forumet kaller rugetrådene for crazytown!

Tenkte jeg skulle komme med et mer hjemlig forslag: Hva med ko-ko-bygda?

Sånn blir det i hvert fall hjemme hos meg.

Flere forslag, noen?

[Gjest meg mamma?]

omatt : Jeg har startet ny syklus denne uken, reiser ikke denne måneden. Satser på å reise i mai. Forsto at du var igang med søskenforsøk, kan jeg spørre om det er aid, ivf ?

 

travelbug : hvordan går det med testingen?

 

Philomele : Jeg er litt som deg tror jeg, prøver å styre litt unna gravide og fødselsprogrammer. Men det er utrolig hvordan det popper opp baby tema alle veier plutselig. Synes "alle" snakker om babyer, få flere barn, graviditet, permisjonstida, hvem som har hvor mange barn osv. Blir sprø av og til. Venninna mi sier at folk snakker ikke mer om det enn før, det er bare det at radaren min er kun innstilt på en kanal - babykanalen.

Ko-ko-bygda

 

IVF-mamma : gikk det greit i København med første ivf-forsøk?

 

timiane : Kan jeg spørre hvor mange forsøk før du gikk over til sæd og egg donor? Jeg er helt i startgropa her og lurer på mye rart og hva jeg kan forvente meg fremover. Krysser fingrene for at det skal gå bra for deg

 

Tidenerinne : spennende at du reiser snart på første forsøk, høres ut som vi er like langt i prosessen.

 

 

Dere som har begynt med ivf forsøk, hvor mange aid forsøk hadde dere først? Jeg føler meg litt grønn i denne prosessen, ser at mange av dere har vært gjennom mye. Kan dere ikke fortelle litt om hvordan dere startet prosessen og hvordan den arter seg for dere

 

Synes det var veldig gøy at det plutselig ble litt liv her inne

Endret 12. april 2012 av meg mamma?

[travelbug]

Meg mamma? : det går så bra som det kan gå =) Ingen tegn til tanta og mer positiv test idag enn igår. 4+4 idag =)

 

Jeg hadde tenkt at jeg skulle sette grensen ved 4 inseminasjoner og gå over på ivf, men det ser foreløpig ut til at jeg ikke kommer så langt da

[singel_IVF]

Jeg hører egentlig ikke til her, for jeg er ikke prøver akkurat nå. men fikk bare lyst til å skrive likevel, for jeg kjenner meg veldig godt igjen i ensomhetsfølelsen du beskriver, Philomele. Jeg holdt på med IVF i Danmark for litt over et år siden.

 

 

Hadde fått dårlige resultater på hormonprøver, og gynekologen ga meg ikke altfor gode prognoser for å lykkes. Fikk sjokk, følte ikke at jeg hadde noe annet valg enn å hive meg rundt og komme meg til Danmark. Var livredd for å bli barnløs mtp at jeg hadde hetetokter og andre symptomer på overgangsalder. Det var noen forferdelig stressende måneder. For min del var det sånn at østrogenmangelen (dvs ovg.alder symptomene) gjorde meg ekstra følsom, grein lett, ble helt knust bare av tanken på babyer. Kunne sitte på t-banen og nærmest få "sammenbrudd" (greide ikke stoppe å grine). så hele situasjonen var på en måte selvforsterkende.

 

 

Det var kun to stykker som visste om planene mine, familien min visste ingenting. Var ganske ensomt, men orka ikke involvere noen for jeg følte det ville ha stressa meg enda mer, og dette var jo bare mitt valg.

 

 

Var kjempestressa og gikk derfor rett på IVF for å slippe å kaste bort penger på inseminasjoner ettersom sjansene er mye større ved IVF. Etter masse om og men, og prøvestimuleringer og forskjellig, lyktes jeg på mitt andre ordentlige ivf-forsøk. Da jeg fortalte det til pappa, blei han meget skeptisk (han er litt konservativ) og rådet meg til å ta abort. Men etter noen få uker da jeg sa jeg hadde bestemt meg for å behaolde barnet , var det litt mere "greit", og da jenta mi kom i høst blei han helt tussete og er det fortsatt

 

Så etter min erfaring, og som Omatt sier, så kan folk skifte mening bare de får litt tid på seg. Nå er det 6 mnd siden jeg fødte, og til nå har jeg faktisk kun fått positive reaksjoner.

 

Så du er ikke alene om å føle det ensomt , men vi er mange, og jeg håper og tror at dette ordner seg for deg!

 

Jeg kjenner ingen andre donormammaer, så fortsatt er det jo litt ensomt merker jeg. I barselgrupper o.l. har jo de fleste en mann som

[singel_IVF]

Oi, der posta jeg visst. avslutter her:

 

I barselgrupper o.l. er jo de fleste sammen med pappaen til barnet sitt og alt er liksom så "perfekt". der føler jeg meg litt uttafor må jeg si. Vi ditt og svigerforeldre datt.

 

vel vel. Er hvertfall hyggelig å prate med andre i samme situasjon her inne på forumet, både de som har fått barn og de som etterhvert kommer til få. ønsker alle sammen lykke til!

[IVFmamma]

Hei kjære dere!

 

Nå er jeg hjemme igjen, uten en spire innabords! :( Jeg ble oppringt på innsettdagen kl. 08:55 av Lindenberg på CFC om at de dessverre hadde dårlige nyheter til meg: De tre eggene de hadde fått ut hadde ikke utviklet seg som de skulle, så jeg fikk ingen tilbake!

Jeg dro bort dit og fikk snakket med Lindenberg og en sykepleier, så nå i mai skal jeg gå på en sterkere dose.. Nå i april hadde jeg sprøyter hver 3.dag og to Pergotime pr da. De trodde vel det skulle gå så bra, siden jeg er så ung..

 

Men selve uttaket gikk veldig bra! Jeg hadde en utrolig fin sykepleier som holdt meg i hånden under hele uttaket! Legen var så rolig og fin, og hele greia varte bare i 10 min! Jeg hadde minimalt med smerter både under og etter, så jeg slipper å grue meg til uttaket igjen i mai....

Endret 13. april 2012 av IVFmamma

[Philomele]

Kjære Singel ivf.

Det betyr alt for meg å høre at vi er flere at som får sammenbrudd på t-banen.;-) Denne prossesen er så tøff for mange av oss, og det er så

fint å føle støtten fra dere her inne.

Jeg må si, Singel ivf, at jeg er imponert over handlekraften din. Du kastet deg rundt i en situasjon hvor du hadde kniven på strupen, og jeg er glad for at du lyktes. Synes egentlig at det er handlekraft som kjennetegner alle her inne, når jeg tenker meg om......

Og Singel ivf; når vi her inne endelig begynner å få blå streker på testene våre kan vi være mødregruppen din! Og da skal du slippe å føle deg alene!:-)

 

I dag har jeg hatt det litt tøft på jobben. Tror effektiv arbeidstid samlet sett ble en time eller noe sånt. Ble mye stirring ut i luften og litt småsipping. Men føler meg egentlig litt bedre nå. Tror det er tiden som hjelper meg litt; i dag er det nemlig to uker siden negativ test.....samt alle de hyggelige jentene her inne, selvfølgelig!

Synes i hvert fall at det er veldig hyggelig at det er blitt litt fart på forumet her og gledet meg til å lese det da jeg gikk hjemover.

 

Og Megmamma?, jeg tror den venninnen din

er inne på noe når hun sier at vi har radaren innstilt på baby. Og når jeg tenker meg om, lever jeg vel egentlig i ko-ko-bygda hele tiden, tror jeg!:-D

Eller har i hvert fall gjort det siden jeg begynte med alt dette. Selv har jeg 5 aid bak meg og ett ivf. Ble gravid på tredje aid, men mistet. Har forresten tenkt å gå over til ed/da etter tre ivf.

Huff og huff..,får satse på at jeg ikke kommer dit, for da må jeg nemlig spare masse penger først.:-(

 

Veldig hyggelig at det ser ut til å lykkes for deg, Travelbug. Og at Lillebug får et søsken.

Hold oss oppdatert!

 

Og er veldig glad, ivf-mamma, for at det var NOEN gode nyheter i svaret ditt. Godt å høre at uttaket gikk bra, og er på et veldig uvitenskaplig grunnlag enig med gyn: Her må det sterkere lut til!

Ser ut som mai blir måneden for flere av oss nå, og jeg sier bare dette: Neste gang skal det gå!

 

Eggebryggende klemmer fra meg til alle tøffe damer her inne.

En dag sitter vi med småttinger her inne alle sammen, og da kan alle tilbakestående slektninger bare ha det så godt!

 

[lycine]

Hei igjen. Jeg har ikke fått til forsøk mellom januar og nå. Jeg har bestemt meg for å dra til Stork i gjen i begynnelsen av mai dersom det passer med eggløsning, noe som vil føre til mange avbestillinger på kort tid og sikkert kommentarer til kontorpersonellet vårt. Jeg har 11 kolleger og ca. 9 vet om det. De andre spør ikke nok om hvordan det går til at jeg har noen interesse av å la de følge med i prosessen. Ellers så vet alt av familie og alle vennene mine som er nære nok til at de vet noe om hva som skjer i livet mitt at jeg holder på med dette. Jeg har ikke møtt noen negative kommentarer, utenom en person. Han er litt perifær, og kona hans er positiv, så det tar jeg ikke så tungt. Eksen min er positiv også! Han synes det er bedre at jeg er singel mor enn at han er far.

 

Jeg har behov for støtte fra andre donormammaer når jeg blir gravid og etter jeg har født. Jeg har som sagt et stort nettverk som støtter meg. De forstår jo ikke alt om hvordan denne prosessen er, og det er veldig godt å vite om dette forumet og lese erfaringene til dere andre.

[veivalg]

Hei alle sammen

 

Det er så kjekt at det er blitt litt mer aktivitet her inne. Utrolig godt å ha likesinnede å dele tanker og erfaringer med.

 

Det var et spørsmål lenger oppe i tråden om hvor mange forsøk vi har hatt før IVF. Jeg har hatt 6 forsøk med inseminering før jeg valgte å gå over på IVF. CFC som jeg den gang tilhørte, mente jeg burde prøve et par ganger til med inseminering, mens gynekolog her hjemme mente jeg ikke skulle "kaste vekk" mer tid. Jeg er blitt utredet og alle prøvesvar er fine. Tok også HSG-røngten (en svært ubehagelig undersøkelse) som viste fin livmor og åpne eggledere. Hadde ett forsøk med ins etter den undersøkelsen, og når det endte negativt så hadde jeg bestemt meg for å gi alt jeg kan og gå for IVF.

 

Hadde mitt første IVF-forsøk i mars og holder til ved Triangelen i DK. Det endte også negativt for 2 uker siden, så jeg skal i gang med fryseforsøk i mai. Håper mensen kommer som den skal om et par uker

 

Vedrørende sjanser for graviditet pr forsøk så leste jeg meg til at jeg har ca 30% for hvert ferskforsøk. Er 37 år. Så jeg stilte spørsmål til legen om sjansene var omtrent likt ved fryseforsøk, og fikk svar at den var noe lavere og ca 25%. Så vi skal absolutt ikke miste motet selv om vi trenger flere forsøk når statistikken er som den er. Det er helt normalt, også for par som prøver på egenhånd. Det hjelper hvertfall meg med å holde motet oppe Har kun hatt 7 forsøk til sammen på å bli gravid, og håper vi alle som snart skal i gang igjen får noen skjønne mai-spirer.

 

Når det gjelder det økonomiske så er det en gigantisk utgiftspost. Jeg måtte refinansiere for å ha råd til dette her..

 

Klem til alle fra meg

[IVFmamma]

Tusen takk for utrolig oppmuntrende ord, Philomele!

 

Ja, ikke sant? Det må nok sterkere krutt til, altså!

[omatt]

Philomele: Takk for at du heier på meg. Jeg har akkurat fått et større prosjekt på jobb, så jeg får ikke reist denne syklusen. Var forberedt på det, så er nesten helt greit. Så nå blir det vel i begynnelsen av juni i stedet for månedsskiftet april/mail. Men jeg trenger en heiagjeng!

Så da blir det ingen kaffe på Magasin de Nord på oss : ( Vi får trøste oss med at det blir babyer på oss i stedet ; )

 

Meg mamma: Det er IVF jeg holder på med. Er tredje forsøket jeg skal i gang med nå, ett avbrutt og en frys i tillegg. Så nå er det definitivt siste gangen. Har sagt det før også da, uten at det har stoppet meg til å forsøke igjen, he-he. Jeg hadde seks ins før sønnen min satt på første IVF. Jeg ba om IVF etter fjerde forsøk tror jeg det var, men CFC ville jeg skulle prøve litt til. Angrer på at jeg ikke sto på mitt. Hadde spart meg for mye stress, penger og styr. Du spør hvordan jeg og de andre startet prosessen, er det noe konkret du lurer på? Lettere å svare på da?

 

Travelbug: Er så fint å lese at alt går rette veien : )

 

Single IVF: Sender deg PM.

 

IVF-mamma: Kjære deg! Det var forferdelig å høre! Jeg har ikke opplevd det, men det er jo skrekken. At man ikke skal få noen egg å sette inn. Går det bra med deg? Fint å se at du tar det med som noe positivt at du har fått testet uttak og at det ikke gjør vondt : )

[lykkeligalene]

Hei! Jeg er fedig med prøvinga - men følger litt med her inne ennå. Forumet ble liggende brakk en periode etter oppgraderingen - men fint å se at det igjen skjer mye her på donorsæd/egg siden.

 

Jeg er en av de som endelig har lykkes og som nå koser meg i mamarollen. Det ble 9 inseminasjoner og 3 ivf før det ble klaff. Det er litt av en reise vi jenter/damer som er single har gitt/ gir oss ut på. Jeg kjenner meg igjen i mye som blir skrevet inne på denne tråden. Pågangsmot og positiv energi kan en ikke ha for mye av i denne prosessen. Et godt råd jeg fikk, er å rydde godt i tankene - og skille mellom hva er fakta og hva er følelser. Når man er i ko-ko-land (fantastisk treffende beskrivelse:-) og svinger mellom spenning, forventning, skuffelse, restart, finn krefter til ny runde - og tiden går tikk-takk-tikk-takk (Har faktisk ikke tid til pause!) og sparing/refinansiering - så er det behov for mye rydding i tanker. Så det rådet deler jeg videre her.

 

Det neste rådet jeg vil gi dere er å bli kjent med andre herfra og lag et nettverk.

 

Jeg ønsker dere alle hell og lykke på veien mot mammarollen!

 

LA

[mummrik]

Hei alle singel-prøvere!

Jeg har vært litt "borte" fra dette forumet en tid, men har fortsatt med prøving likevel. Jeg har nylig passert 40 år og har 7 inseminasjoner hos Stork og 2 IVF-forsøk hos CFC bak meg. Måtte også avbryte en hormonstimulering, da jeg tydeligvis "fikk for mye Møllers tran". Folliklene ble ikke fler ved dobling av dosen, men de utviklet seg for raskt, slik at de var klare for eggløsning nesten en uke for tidlig. Har derfor gått for lavstimulert nå. 1. IVF-forsøket ble jeg gravid, men endte i en MA og utskrapning i 8. uke. Nå sist endte jeg opp med en kjemisk. Er i gang med ny hormonrunde nå og reiser nedover til CFC mest sannsynlig torsdag til uka. Noen andre som skal nedover på samme tid? Hadde vært utrolig fint å ha noen å slå ihjel litt tid med mens man er der ;o).

[Philomele]

Kjære alle damene mine

 

Siden det ikke har kommet seriøse konkurrenter til ko-ko-land, men det tvert i mot synes å herske bred enighet om denne beskrivelsen, utroper jeg herved ko-ko-land til navnet på denne tråden!

 

I går, mens jeg satt på toget hjem etter å ha passet nevøene mine (å passe andres barn veksler mellom å være en kilde til trøst og et sant helvete) tenkte jeg at Journey's "Don't stop believing" kunne være en fin "nasjonalsang".

Eller janskje en sørgemarsj kunne passe. Eller "Valkyrierittet" av Wagner. Vi er jo alle i krigen, og nærmest overjordiske, mener jeg, som gir oss inn på dette.;-)

Og hovedstad? Gynekologstolen, kanskje?

 

Som dere forstår går det litt opp og ned her, men galgenhumoren titter fram av og til og tar toppen av smerten.

 

Er en trøst for meg at mange her inne er litt oppe i åra. Har selv nettopp fylt førti og er veldig bekymret for den siden av saken. Det bekymrer meg også veldig at mange menn på min alder synes å foretrekke damer som er ti år yngre. Som kvinne er man liksom bare attraktiv så lenge man er fertil. Og hvordan skal det egentlig gå med meg da? Hvis jeg er infertil, mener jeg?

 

Jenter....kan dere hjelpe meg med dette...hvordan påvirker fertilitetsproblemer selvbildet deres?

Føler meg liksom så defekt....

 

Omatt; synd at du må utsette. Vi har kaffen til gode.

 

Velkommen hit, Mummrik! Skulle gjerne ha takket ja, men ligger et par uker etter deg i løpa.

 

Og ivf-mamma. Glad du tok mitt forslag om sterkere lut så pent. Ønsker deg alt godt.:-)

 

Stor klem til alle.

[tingeling71]

"Jenter....kan dere hjelpe meg med dette...hvordan påvirker fertilitetsproblemer selvbildet deres?

Føler meg liksom så defekt...."

 

Vel, philomele, det som jeg opplevde ga meg dårlig selvbilde var alle disse mannfolkene som ikke behandlet meg så bra. Når jeg endelig ga slipp på håpet om å finne meg en mann å stifte familie med og startet på å prøve å skape min egen lille familie - da gikk alt så mye bedre. Jeg var sterk i troen på at jeg kom til å bli gravid selv om det nok kom til å ta litt tid. Jeg var vel forberedt på at det kunne ta opp til et år og mange forsøk. Skuffelsen vokser for hver gang man prøver og mislykkes, men er man sterk i troen så finner man uante krefter til å fortsette en gang til. Det falt meg nok inn at det kanskje ikke kom til å gå og jeg prøvde å tenke ut andre måter jeg kunne få litt innblikk i mamma-tilværelsen - som f.eks. å bli besøkshjem eller fosterhjem. Det ville nok ikke være det samme, men likevel ville det vært barn som trengte min kjærlighet. Og det var den mengden med kjærlighet inni meg jeg har behov for å gi til noen. Jeg er i dag så glad for at jeg har en liten gutt som jeg kan øse den over hver dag

 

Det kan kanskje være en ide å ikke tenke så mye på hvordan du helst ville hatt det med mann og felles barn, men heller leve i nuet og håpe på at du også får oppleve gleden ved å ha ansvar for barn - på den ene eller den andre måten.

[Philomele]

Hei Tingeling

 

Hyggelig å høre fra deg igjen.

Det er godt å høre at du trives så godt i morsrollen. Og jeg tror du er inne på noe viktig når du sier at det er mange veier til morsrollen- og at mange av dem går utenfor den tradisjonelle mor-far-barn konstellasjonen.

Og får man må endelig et barn, vil det utvilsomt viske ut all den smerten det kostet å nå dit.

 

Og som deg har jeg kommet fram til at det å få et barn er langt viktigere enn å finne en mann.

 

Det jeg imidlertid synes kan være litt vanskelig, er at det i det å være enslig og prøver finnes en rekke faktorer som påvirker hverandre negativt:

Feks. er det vanskeligere å bli gravid som enslig. Man kan prøve færre ganger. Man må betale alt selv, som igjen begrenser antall forsøk. Som igjen gjør at det tar lenger tid. Som igjen gjør at sjansene minsker.

 

Det er vanskeligere å bli godkjent som adoptant. Og som fosterhjem. Kort sagt verdsettes ens potensielle foreldreskap mindre. For ikke å snakke om at man som infertil verdsettes lavere som kvinne. Man kan si hva man vil, men til det å prøve og prøve uten å lykkes, eventuelt spontanabortere slik jeg har gjort, hefter det fremdeles et kulturelt stigma.

 

Som påvirker selvfølelsen. Og som gjør det vanskelig å holde motet oppe.

Og å gjennomføre prosessen.

 

Kort sagt har jeg ingen drømmer om den perfekte familie...er storfornøyd med en tilværelse som en helt alminnelig alenemor, ev.stefamilie/fosterfamilie/adoptivfamilie.

 

Synes bare det er så tøft at DEN drømmen også virker så langt unna.

 

Noen ganger er tanken på å leve resten av livet alene så ufattelig skremmende.

[bamby]

hei =)

 

Er ikke så aktiv på dette forumet, fordi jeg kan ikke logge inn fra ipoden... (henger mer på et annet forum der jeg kan det..)

men er alså innom innimellom.

 

Bor i/er fra Rogaland, er veldig singel (håpløs med menn, og har gitt dem opp...) konsentrerer meg om å være mamma isteden

LilleBug 18 mnd er en backpacker-baby, laget på naturmetoden

og etter tur nr 3 til Sellmer Klinikk i København har jeg testet svak positivt imorges 13dpo.

 

skeptisk og tvilende ennå, og skal teste videre denne uken.

føler tanta kommer hver øyeblikk

 

Gikk med tanta? håper hun ikke kom :/ hvor gammel er du og hvor i Rogaland bor du?

[lycine]

Hei. Jeg vet ikke om jeg har fertilitetsproblemer ennå, og det skremmer meg. Jeg har PCO så regner med at det er vanskelig å bli gravid, og jeg har bare hatt et forsøk så vet ikke hvordan ting vil gå fremover. Siden jeg er rogalendig forholder jeg meg til Klinikk Hausken, og de anbefalte meg IVF forsøk dersom jeg ikke ble gravid etter 3 insemineringer. Jeg har tenkt 4 forsøk i hodet, men må ta en grundig runde med meg selv før det evt. blir IVF. Av en eller annen grunn tenker jeg at alt blir så endelig da. Tenker i hodet mitt at da har jeg virkelig fertilitetsproblemer. Jeg hadde håpet å hatt hyppigere forsøk enn jeg har hatt så langt, jeg må nok ta ting mer på sparket enn jeg har gjort så langt.

 

Jeg ble invitert med på tur av en mann jeg snakker med ca. 1 gang i året her for etpar dager siden. Turen skulle være uken etter jeg håper på neste danmarksbesøk. Jeg har ikke råd å reise på turen med han, så det er jo greit, men er det noen av dere som vurderer å gå på date oppi alt dette???

[travelbug]

Bamby: jeg bor i Sandnes kommune. tanta holder seg vekk så langt, er 5+2 idag. her er bt'ene mine fra den siste uken. den nederste er fra idag, den over fra søndag.

 

http://imageshack.us/photo/my-images/521/img9612q.jpg/

 

Lycine: da jeg startet med insemineringer i januar, satte jeg grensen ved 3-4 inseminasjoner for meg selv og sa at hvis det ikke var gått til da, måtte jeg sette strek og spare til ivf.

selv om det blir dyrere, medisiner og hormoner, så stiger jo faktisk sjansen for å bli gravid litt også

ved inseminasjon er den vel 25% hvis man er under 30 (eller er det 35?) ved ivf er det 30-35%.

Kroppen trenger kanskje et lite puff for å komme igang

 

Dating er innviklet når man er i prøver-perioden synes jeg.

Utsatte mitt første forsøk pga en som jeg har et godt øye til, men det forsvant ut i sanden. Jeg holdt veldig tilbake pga av den kommende prøvingen, og klarte ikke gå helhjertet inn for det. det var bare elendig timing for min del. hvordan sier man: jeg liker deg godt, men i overmorgen drar jeg til danmark for å bli inseminert med donorsperm, fordi jeg vil ha et barn Nå. jeg har ikke tid til å vente på at du kanskje kan bli klar om noen år.

 

På andre siden, har jeg mindre reservasjoner mot å finne en kjæreste imens jeg går gravid. det får jeg heller ta som det kommer

[lycine]

Jeg utsetter ingen forsøk pga potensielle kjærester. Jeg er kommet lenger enn det. Jeg har ingen tro på å finne kjærligheten mens jeg er i prøvefasen, for jeg er så innstilt på at en mann ikke kan godta at jeg vil bli gravid uten han. Jeg er vel en av de som kan si på date at jeg skal på forsøk neste uke... men jeg tror jo ikke det er så produktivt på kjærestefronten. Gjør ingen aktive forsøk på å komme ut og treffe nye mennesker, bare kose meg med gamle venner:-)

 

Travelbug, lykke til:-)