Stakkars små

[Anonym bruker]

Vel, noen av oss har faktisk penger, så mye penger at vi aldri trenger å jobbe en dag mer i vårt liv. Men mannen min vil jobbe litt, og liker å komme seg ut.

[Anonym bruker]

Synes heller synd på barna med foreldre som lever på sosialen "bare" fordi de ikke gidder å jobber og heller lever på stønader fordi de mener at det er til det beste for barna...

[Anonym bruker]

Meget bra 13,30

Slik har vi det også og jeg skal love dere andre at alle de som er med oss hjem forteller hvor trist det er at mamma og pappa er så mye borte!

Har også opplevd barn som vil flytte til oss, fordi vi setter familien først!

[Anonym bruker]

Eller blir forsørget av mannen og er så vant til luksuslivet, at de ikke kan forlate mannen siden de ikke har penger og ikke kan tilby barna sine noe økonomisk, selv om de bør bryte ut og rømme. Man skyter seg selv i foten hvis man er frivillig gjemmeværende under hele oppveksten til barna.

[Anonym bruker]

"Han storkoser seg i barnehagen, og flere ganger enser han ikke at pappen kommer og henter, for han er opptatt med lek. "

 

Hvordan er dette positivt?

Det viser jo bare at sønnen deres ser på barnehagen mer som sitt hjem, og at foreldrene begynner å bli mer perifere. Skremmende.

[Anonym bruker]

He,he, ikke lever jeg på sosialen!

Jobber deltid fordi jeg prioriterer å være en god mor fremfor en god arbeidsgiver;)

[Anonym bruker]

Haha, 13:40, snakk om å være selvgod. Så foreldrene til andre barn setter noe annet først da? Og bare dere er perfekte? Hvis de er hjem til dere med deres barn og er der utover kvelden mens foreldre er hjemme, hvorfor peller de seg ikke hjem til mamma og pappa hvis de savner dem så mye og er trist at de er mye borte? Hele historien er bare selvskrytt og oppspinn, sorry..

[Anonym bruker]

Synes synd ¨på de barna som har foreldre som ikke klarer å tenke lengre enn nesa si jeg....

[Anonym bruker]

13:41 - jasså, du har vært HELDIG som KAN jobbe deltid. Det går ikke for alle, enkelte har yrker som så å si ikke har stillinger som er mindre enn 100%. Og jobber mannen din 100%? Ifølge teorien din må jo han være dårlig far!

[Anonym bruker]

13:40 - mine unger enser meg ikke en gang hjemme når de har kompiser på besøk og leker. Det betyr ikke at barnet anser barnehagen som sitt hjem, men at de fleste friske barn finner lek med jevnaldrende mer interessant enn å tilbringe tid med foreldrene.

[Anonym bruker]

13:40 - nei DU setter familien først, og mannen din gir faen siden han velger å jobbe 100% eller mer og se barna sjeldent.

[Anonym bruker]

Nei da han eren meget god far:) Jobber mye hjemmefra og kan legge opp dagene sine selv.

Men du skal ikke dømme oss og si at jeg går på sosialen eller får penger fra NAV. Jeg er Ikke en snylter.

[Anonym bruker]

det verste er at disse kvinnene som skriver at de setter familien først ved å være hjemmeværende, er hjemme for å være god mor osv er egoistiske, siden de ikke ser at far har like mye rett og plikt til å bidra til barneoppdragelsen og få tid med barna sine som mor. De mener tydeligvis at mor er viktigere omsorgsperson enn far, siden HUN må være hjemmeværende for å få tid til barna.

[Anonym bruker]

Dette var jo svært unyansert 13:30. Høres ut som om du forsvarer deg selv og ditt valg, og udelt har positive ting å si om dette. Det er sjelden sannheten da det alltid er positive og negative og nøytrale sider av en sak. Det spørs nå litt hvilken synsvinkel en ser ting fra. Alle jeg kjenner "velger" forresten familien sin. Dvs alle (nesten) strekker seg langt for at ungene skal ha det bra. Men det er uenighet i at mor må være hjemmeværende altså.

[Anonym bruker]

Ikke jeg som kalte deg snylter, 13:45 - det er annen anonym over. Men selv om han jobber hjemmefra, kan han ikke leke med barna når han jobber. Siden han lar deg få mye mer tid med barna enn han selv får, må jo han være dårlig far - han overlater mesteparten av barneoppdragelsen til deg som er hjemme, istedet for at begge reduserer sin stilling så begge får like mye tid med barna.

[Anonym bruker]

Tar skade av å smøre sitt eget knekkebrød? Er det det vi trakter etter? At barn ikke skal ta skade? Vel, jeg har høyere ambisjoner. Barna mine skal vite at jeg er der om de trenger meg. Og er de ekstra sultne, syke, lei seg, en dag, så er det jeg som tar meg av dem, ikke en ansatt.

 

Og 17-åringen min trenger ikke tilsyn selvfølgelig. Men hun setter pris på at jeg er der.

 

Og ja, jeg tror hjemmeværende barn blir mer mammadalt, altså mer glad i foreldrene sine.

 

Kontakt med jevnaldrende er viktig når de er rundt tre år og oppover, derav park.

Før den alderen er foreldrene de viktigste.

 

HI snakker om ettåringer i barnehage, og jeg kan ikke forstå at noen kan mene at det beste for den aldersgruppen er barnehage.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vitenskapelig bevist at DØTRE av damer som har vært hjemmeværende under hele oppveksten ender oftere med å være hjemmeværende eller velge å ikke ta utdanning, enn døtrene til kvinner i arbeidslivet. for sønner er det ikke så viktig, siden det er døtrene som bruker mødre som rollemodeller. Veldig mange 16- og 17-åringer må flytte for å gå videregående, og da er det kanskje greit å ha litt selvstendighetsopplæring noen år i forveien, at ikke mamma går rundt dem og plukker shitet og rydder etter dem og ordner alt for dem. Ellers kan de gå på en gediigen smell senere i livet.

 

Unner du ikke dattera di en karriere, eller oppfordrer du henne også til å være hjemmeværende?

[Anonym bruker]

Jeg har sagt tidligere at barna mine er i barnehage noen timer om dagen, men ikke mer enn 6 timer fordi jeg synes det er galt for barna.

Jeg valgte selv å jobbe deltid fordi jeg prioriterer barna mine.

Mannen min jobber når barna er i barnehagen slik at vi sammen har hyggelig familietid og vi oppdrar barna sammen. Har felles økonomi.

Og dette er ikke et forsvar fordi dette er mine valg fullt og helt og jeg er meget fornøyd med disse valgene.

Ha en fin dag:)

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som har valget å jobbe redusert...

 

Sånn er det bare.

 

At noen alltid skal gi oss som må arbeide dårlig samvittighet er noe vannvittig tull. Har jobbet i bhg selv, og har nå minsten i samme bhg som de eldste gikk i. Han trives med å ha masse lekekamerater, og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet en eneste gang når jeg har gått fra han der. Jeg er trygg på at de voksne gir han den tryggheten han trenger, mens jeg og faren hans jobber for å gi han mat på bordet og det han ellers trenger. Hvis noen mener at jeg bør ha dårlig samvittighet for det, så får det jammen være deres problem..

 

Vi kan ikke kutte ned levestandarden vår for å få mindre inntekt. Bor i ett gammelt hus fra 1933, som bare badet (2003) og kjøkkenet (1987) er pusset opp.. Kjører rundt i en gammel escort, som knirker seg av sted.

 

Vi har fem barn, men ingen har noengang klaget over at vi jobber for mye.

[Anonym bruker]

Merkelig hvordan alle hjemmeværende mødre som blir konfrontert med at menna deres driter i unga sine når de overlater alt ansvar til kona, har menn som jobber hjemmefra og som har masse tid hjemme uansett!?

Dere må da være riktig så heldige når dere har råd til at bare en jobber, og den som faktisk jobber ikke å trenger å jobbe engang, men kan være med kona og barna betydelige deler av tiden:)

 

Konstruktivt altså.

[Anonym bruker]

Kult at mannen til henne som jobber deltid jobber når barna er i barnehagen (les: deltid!) og har maaasse tid med ungene, samtidig som de har råd til både det ene og det andre. Så enten må de få hjelp i hue og ræva av foreldrene, ellers er innlegget reinspikka løgn

[Anonym bruker]

Ja det faktisk slik det er:)

Vi er sammen om ansvaret og prioriterer masse tid til ungene.

Er du sjalu eller? Trenger ikke være krass mot meg bare fordi vi prioritert barna.

Vi har det helt fint økonomisk, men det skal sies at jeg ikke shopper så mye dill dall som mange andre gjør.

Totalt så tjenes vi ganske bra.

[Anonym bruker]

Vi shopper ikke så mye dill og dall, men jeg har vært alene med ungene i flere år. Overhode ikke sjalu, siden jeg opparbeider meg god pensjon, blir attraktiv i arbeidslivet lenge på grunn av utdanningen jeg har valgt, og står på egne bein slik at jeg ikke er avhengig av en mann eller av foreldrene mine. Er ikke noe å være sjalu på folk som blir forsørget, de får en virkelig wake-up call hvis de plutselig blir alene og må forsørge seg selv, noe de ikke er vant til. det som skurrer ved din historie, er at folk ikke får det "fint økonomisk" selv om de ikke shopper dill dall når begge jobber deltid. Deltidsstillinger er også som regel mindre lønnede siden de finnes mest i lavtlønte yrker (ingen banksjefer, advokater osv jobber deltid så vidt meg kjent). Så selv om man kjøper kun det som er nødvendig, trenger man bil, hus, klær, mat, forsikringer, penger til barnas aktiviteter osv osv, noe man IKKE får på to deltidslønninger.

[Anonym bruker]

Du tar helt feil ang oss.

Vi tjener nok like bra som 2 normale fulle stillinger.

Du vet ikke hva jeg jobber med og du vet ikke hva min mann jobber med.

Det stemmer nok det du sier for mange andre i vår situasjon, men det stemmer ikke for oss.

Og siden vi er meget økonomiske og vi har jobbet hardt begge to før vi fikk barn har vi ingen gjeld.

Barna våre går på turn og svømming, vi drar på ferie og har hus og bil uten gjeld.

God utdannelse har vi begge.

Så snakk for noen andre:)

[Anonym bruker]

Hvordan klarer man kjøpe et hus og bil kontant i dag?