Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #151 Skrevet 1. desember 2010 Godt å se at mange totalt ukjente damer bryr seg så mye:-) Takk for det. Oppdateringen: Mannen kom hjem som avtalt. Det ble en laaaang samtale om alt som hadde skjedd. Det kom fremting jeg ikke vil skrive ned her, men som var rimelig ille. Vi skal grunnet dette i hastesamtale med barnevern. Vi tar denne saken i første omgang og tillitsspørsmålet og hvordan julefeiringen blir senere. Hvis det mannen min forteller er sant, så er det et barn, selv om det er en tenåring, som må "reddes" og det er viktigere enn meg akkurat nå. HI
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #152 Skrevet 1. desember 2010 Så forferdelig. Skjønner godt du ikke vil skrive her, og det bør du ikke heller. Stakkars barnet! Håper det ordner seg for dere alle! Om det viser seg at mannen din har gjort dette for å "redde" tenåringen på noe vis stiller jo saken seg annerledes. Selvfølgelig kunne han snakket om det med deg på en ordentlig måte, men ingen av oss vet hvordan vi vil reagere om det viser seg at et av barna våre har blitt utsatt for noe!
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #153 Skrevet 1. desember 2010 Signerer 23:33 og ønsker dere lykke til videre!!
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2010 #154 Skrevet 1. desember 2010 Jeg håper mannen din snakker sant, og at dette ikke er ting han har funnet på for å slippe mer bråk.
Eleutheria Skrevet 1. desember 2010 #155 Skrevet 1. desember 2010 Syns denne historien og din manns oppførsel virket litt for merkelig til å komme ut av det blå, så det overrasket meg ikke at det kom frem ting du ikke vil skrive om på forumet når han endelig kom hjem ... Håper dere klarer å jobbe sammen som et par fremover - både mtp tenåringen, og mtp deres eget forhold ... Masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #156 Skrevet 2. desember 2010 jeg vil bare ønske dere lykke til å håper dere får den hjelpen dere trenger ang tenåringen.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #157 Skrevet 2. desember 2010 Hm. Kan ikke alle sammen feire jul sammen da? Her er vi foreldre, svigerforldre og søsken i en smekk. Det er jo det jul handler om for meg. Samle alle, ingen skal være alene eller ekskludere noen.
Gjest Skrevet 2. desember 2010 #158 Skrevet 2. desember 2010 Oj! Da forstår jeg at mannen din oppførte seg irrasjonelt ovenfor deg. Det ordner seg nok mellom dere to skal du se. Håper det ordner seg for bonusbarnet ditt da.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #159 Skrevet 2. desember 2010 Hm, 09:27, har du ikke fulgt med på tråden? Det står forklart over her...HI er åpen for å feire jul med alle, men exen til mannen hennes ønsker ikke det.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #160 Skrevet 2. desember 2010 Hei HI Håper det ordner seg med tenåringen, og holdningen din om at han er viktigere enn deg akkurat nå er kjempebra! Men likevel har din mann oppført seg dårlig mot deg! Dette er noe han burde fortalt deg samme dag som han fortalte om hans planer for julen, ikke stukket av i mange dager, får så å komme hjem å fortelle hvorfor. Kanskje han var frustrert og urolig for sin sønn, og måtte komme seg ut..? Ja, men han har hatt så mange dager til å tenke på dette, og å la kone og barn sitte hjemme og være urolig å ikke skjønne hva som skjer er rett og slett ikke holbart spør du meg.. uansett! Dette er min mening, og synes absolutt du bør fortelle han at han ikke kan behandle deg på denne måten.. etter ting har roet seg litt selvfølgelig! Lykke til! PS: Har fulgt med deg helt siden du la ut denne tråden, og kommer nok til å følge med deg på hva som skjer også om du fortsetter å skrive.. Men kanskje det kan være en ide å lage en ny tråd, slik at vi slipper å "bla oss i hjel" neste gang vi ser det er oppdateringer her?
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #161 Skrevet 2. desember 2010 HI Jeg må si du er en storsinnet og raus kvinne! Ønsker av hele meg at dere får til en løsning her. Lykke til, klem
Ingun Skrevet 10. desember 2010 #162 Skrevet 10. desember 2010 Hei HI Hvordan går det med deg og dere? Klem ny bruker her
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #163 Skrevet 4. januar 2011 Nå er det en stund siden jeg har vært innlogget her... Slik gikk det: Vi feiret jul hver for oss. Vi er på talefot. De to eldste fellesbarna vil ikke vite av sin far. Den yngste er for liten til å forstå. Står på venteliste for mekling, men vi er vel enige i hvordan samvær og alt skal være. Særkullsbarnet sendte melding og ba med ta de tilbake, men jeg svarte at barnet alltid er velkommen hit selv om faren og jeg ikke fungerte... Har etter dette hatt besøk av en flott tenåring ikke mindre enn 4 ganger og det setter jeg stor pris på:-) Vi har flere avtaler fremover som vi vil gjennomføre så fremt foreldrene ikke sier noe i mot. Men jeg er mest trist.... Jeg har ikke helt forstått det som skjedde og har forstått det slik at han ikke feiret jul med moren, kun barnet.. Ang de opplysningene jeg ikke vil ut med, så er de i gang med å løse dette-uten meg. Jeg er fortsatt forvirret og sjokkert, men jeg fant ut at alt det som skjedde, det som kom frem i ettertid og ennå fler opplysninger om det som kom frem i ettertid, ble for mye for meg, så jeg valgte å be han reise. Han sa ok, pakket og dro. Har et par ganger spurt direkte om vi har en sjanse og jeg har svart at ja, det har vi når han og mor klarer å legge det gamle vekk (utenonm barnet så klart) og starte å leve hvert sitt liv og slutte å blande seg borti hverandres liv. Mine krav er: Han må bevise at han er 200% ferdig med henne og å gjøre som hun ber han om ved slike valg, han må få kontroll over sinnet sitt (han har mistet det mer og mer i det siste), Han og mor til barnet må skrive en kontrakt på nøyaktig hvordan samværet skal være/foregå for minst to år av gangen og holde seg til avtalen, Jeg skal slippe trakasering fra henne via mail, sms og telefon (dette har jeg alltid fått). Jeg er jo ikke mindre glad i han, så om han gjør som jeg krever og får det til og viser meg at han vil, så skal vi starte "forfra", men det er lang vei å gå.. Jeg er blitt sykmeldt fordi jeg ikke får sove. Har en del mareritt om både han og barna mine. Ja, det er jo bare å se klokkeslettet jeg skriver på og jeg har våknet etter å ha sovet siden 9 og får nok ikke sove på flere timer.. Når alt er som det er nå så er det en ting som betyr mye for meg. Mamma. Hun stiller opp nesten hver dag og hjelper meg med legging. Har 3 tette, så det er litt krevende oppgave og vanskelig å finne rytmen på etter å ha vært 2 om det i lang tid.. Jeg har hørt at alt ordner seg, så da håper jeg det gjør det for meg også..... Takk for all støtte dere har gitt. Det har betydd veldig mye i den indre drakampen min:-) HI
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #164 Skrevet 4. januar 2011 Det er tydelig at denne kvinnen har en slags hold på ham ennå. Du må prøve så godt du kan å forklare ham at han og hun ikke lenger er en "familie". Det er du og han som er hans nye familie som han idag skal ta vare på. Ho er endel av hans fortid. Om han ikke aksepterer dette så må du forklare ham at han da ødelegger sin nåværende familie. Det er noe med grensesetting her, noe denne mannen din tydeligvis sliter med. Og som kanskje ho utnytter. Du får forklare ham konsekvensene og realitetene. Fordi tydeligvis så har ho lullet ham inni en slags fantasyverden hvor ho fortsatt tror ho er endel av familien hans. En fantasiverden som er forbeholdt henne, og henne alene. Folk får leve i de illusjoner de så vel ønsker syns nu jeg. Men syns nu at du iallefall skal prøve å knekke boblen hans før du bare gir opp.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #165 Skrevet 4. januar 2011 Har akkurat lest hele tråden, og forstår godt at dette endte i brudd, selv om jeg såklart ikke vet alt annet som har foregått bak i kulissene i ettertid. Men det jeg lurer på.. Det kommer frem at barnet er tenåring, og konfirmert, så det vil si at h*n er 15 år eller eldre. Har de virkelig samværsavtale for et så stort barn? Og attpåtil snakket om å feire jul sammen som "familie", med et barn som er så stort? Til og med barnet, eller rettere sagt tenåringen må jo ha syntes at den tanken var helt absurd! Uansett, lykke til. Det ordner seg nok ja
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #166 Skrevet 4. januar 2011 Fyttih..... Hadde skilt meg sporenstreks!!!!!!!! For et rasshøl av en mann!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #167 Skrevet 4. januar 2011 hei på deg. Jeg har kun lest ditt første innlegg og siste innlegg i denne tråden. Leser at det endte i brudd hele greia. Det har sikkert skjedd mye som jeg da ikke har fått med meg, så jeg burde kanskje unngått å svare. Men jeg svarer altså på ditt første innlegg Forstår at dette er sårende, men dette er ingen skilsmissegrunn. (hvis han har vært utro og jeg ikke har fått med meg det så er det en annen sak). Forstår at du er lei deg for at han valgte å feire jul uten deg og dere felles barn. Men har du prøvd å forstår hvorfor? Synd at han ikke tok deg med i beslutningen om å gjøre dette, for det burde han virkelig ha gjort. Men han visste vel også hvordan du ville reagere.. Tilgi denne mannen for dette. Han er far til dine tre barn. Kanskje han føler seg slitt mellom to familier. Sikkert ikke lett det heller. Lykke til. Håper det ordner seg..
MadamMim Skrevet 4. januar 2011 #168 Skrevet 4. januar 2011 Du må nok gidde å lese HI's innlegg gjennom hele tråden. Hun skriver midt inni her et sted at det var mye som kom fram under en samtale med mannen som er svært alvorlig, men som hun ikke ønsker å legge ut her inne. Så det er nok mere bak enn bare denne "klønete løsningen" hans når det kom til Julefeiring....
litenfugl Skrevet 4. januar 2011 #169 Skrevet 4. januar 2011 Du har gjort det rette. La han få ordne opp i det han skulle gjort før han møtte deg. At han er slitt mellom to er helt sikkert, men det krever stort ansvar å ha "to" familier, men det skal han bære, gi han tid, også håper jeg han blir mann og gjør dette riktig. Stå stille i stormen. Trygt og stødig for deg og barna, få hjelp av mamman din, start å trene om mulighet, spis sunt, ta godt vare på deg selv.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2011 #170 Skrevet 4. januar 2011 Seriøst.. De damene her inne som mener man skal være overbærende med et så vanvittig svik kan umulig ha vært sammen med en mann som har barn fra før av og kjent på alle de vanskelige følelsene som er i et slikt forhold. Det er helt ufattelig at noen så stupide og uvitende damer kan finne på si at dette er ok. Jeg er sammen med en mann med barn fra før og eks på "slep" og har hatt mye vondt og også tilgitt en del som jeg mener er uakseptabelt, men dette hadde absolutt fått meg til å gå på flekken! Er man skilt, så er man skilt. Spesielt om man etablerer seg på nytt, da må man ta hensyn til kone og barn, ikke en eks som man valgte å skille seg fra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå