Hadde dere tat abort visst barnet hadde downs?

[blueeye]

Nei aldri.

[Anonym bruker]

Nei.

Mennesker med downs har fullverdige liv, og er stort sett lykkelige i sin verden.

Hvis jeg hadde fått vite helt sikkert at barnet mitt hadde store hjerneskader så kanskje, men ikke pga downs.

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg gjort. Ville ikke nølt en gang. Vi er enige om det min mann og jeg.

[LinnisR83]

Ja, dessverre....Det hadde jeg.

[Anonym bruker]

En av betingelsene for at samboeren min skulle gå med på å få et barn sammen med meg (vi har tre til sammen, ingen felles, og vi er ikke unge lenger heller) er at vi tar tidlig ultralyd og tar abort ved evt misdannelser. Så ja, her vil det bli abort dersom det blir påvist downs.

[Anonym bruker]

Hva gjør dere om det ikke blir oppdaget på ul og barnet blir født med downs? Til saken,nei vi ville ikke tatt abort.

[Anonym bruker]

Ja hadde gjort det... vet også min egen begrensing.

[Anonym bruker]

Jeg tar abort hvis barnet mitt er en gutt, for jeg tror ikke at jeg er i stand til å ta meg av en gutt. Jeg vil ikke ha et barn med dysleksi, astma, hjertefeil, et barn som er kortvokst eller et som blir mobbet på skolen. Jeg vil ikke ha et barn som senere kommer til å få psykiske problemer, for det er for slitsomt å ta seg av det da. Jeg har ikke helse til å få et barn som er dårlig i matte, og jeg orker iallefall ikke å ha et barn som krever noe som helst ekstra av meg. Hvorfor får dere barn? "Har ikke helse til å ta meg av et barn med Downs???" Hva om du får et sykt barn da, skal du gi det fra deg? Vil du ha barn, så får du ta i mot det du får. Noe annet er om du ikke er planlagt gravid og ville vurdert abort uansett.

 

Jeg jobber på PU-boliger, og kan fortelle dere det at mange av de med downs har mye rikere liv enn tilsynelatende friske ungdommer som har bukket under for rusmisbruk, psykiske problemer, selvskading, spiseforstyrrelser osv. Og deres foreldre sliter mye mer enn foreldrene som har barn med Downs. De fleste psykisk utviklingshemmete her i landet får faktisk gode tilbud om avlastning og hjelp.

[Anonym bruker]

Da har man ikke noe valg, 19:28.

 

Da ville jeg selvsagt beholdt. Men hadde jeg fått vite det tidlig på ul, hadde jeg ikke beholdt.

[Anonym bruker]

Enig med eg, 19:39.

Det er nok mange som kvier seg for hva "alle andre" vil si når du har et barn med Downs.

Det går nok mer på det de tror er stigmatisering i samfunnet.

De fleste ville nok ha valgt å ha barn som er annerledes dersom det ikke synes på utsiden.

Det er trist og jævlig men sånn er det.

[Gjest]

Til 19:46

 

Som noen kanskje har fått med seg, så er jeg mor til ei jente med DS.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenkte forferdelig mye på hva folk kom til å si, om de kom til å trekke seg unna, og om de ikke ville hilse på babyen.

Heldigvis var bekymringene mine grunnløse

 

Du sier at mange nok ville foretrukket å hatt et barn med en skjult funskjsonshemning.

Vel, de aller fleste foreldre til funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede barn jeg har truffet, har faktisk sagt at de skulle ønske det syntes utenpå. De forklarer det med at det er vanskelig og sårt og hele tiden måtte forklare hvorfor barnet deres er sånn og sånn, og har man et barn med Downs eller andre synlige handicap, så slipper man iallefall å forklare

 

 

 

[Anonym bruker]

Bla bla bla, 19.39

 

Du kan ikke sammenligne kjønn/astma/dysleksi/iq, med downs!

Noen vet, slik jeg vet, at de ikke hadde klart det psykisk og fysisk. Derfor blir det feil av deg og "fortelle" andre at det er dumt å tenke slik de gjør.

[Anonym bruker]

Men hva gjør du da hvis ungen din viser seg å være utviklingshemmet? Siden du vet du ikke kommer til å takle det... Skal du gi den fra deg da?

[Gjest vinterbrud]

Nei,for jeg er sterkt i mot abort.Dessuten så er det så mange syndromer og sykdommer som er verre enn downs,slike som trisomi og tuberøs sklerose.

Jeg vil ikke ha et sorteringssamfunn der bare de friske har livsrett.

Hilsen ei mamma til et barn med spesielle behov,ikke downs eller syndrom.

[Anonym bruker]

Da må jeg takle det der og da, men om jeg kan forhindre det, gjør jeg det.

[Anonym bruker]

Jeg vet virkelig ikke. For et år siden hadde jeg sagt garantert ja, men nå er jeg usikker. Vi har allerede et barn med autisme, så et barn med downs hadde blitt mer utfordringer og tøffere liv enn det vi allerede har. Men.... Vi hadde kanskje også vært godt rustet til å ta imot det siden vi allerede lever et litt "annerledes liv".

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom som er en svært alvorlig medfødt hjertefeil.

Jeg kjenner meg igjen i det du sier på en måte, på en annen måte gjør jeg det ikke.

For datteren min sin del er jeg glad for at det kun synes som et stort blekt arr på brystet.

Hadde det i tilegg stått skrevet i panna hennes eller det skulle syntes på en annen måte så hadde det kun vært en tileggsbelastning som kun ville preget datteren min på en negativ måte.

Det å leve med de begrensningene hun har er "straff" nok om det ikke skulle synes på flere måter.

Hun er jo helt normal i hodet.

JA, det er vanskelig og til tider sårt å måtte forklare hvorfor datteren min må tas spesielt hensyn til. Men sånn er det å ha et sykt barn.

Stort sett er folk veldig forståelsesfulle.

 

Hilsen 19:46

 

 

[Gjest]

Det jeg egentlig mente, var foreldre til barn med utviklingshemninger, der de tilsynelatende ser normale ut, men ikke er det, mentalt.

 

Jeg har ingen problemer med å forstå tankegangen din. Man vil jo alltid være "annerledes", ettersom man har/har hatt en alvorlig hjertefeil, og det må tas hensyn til resten av livet. Heldigvis, som du sier, folk flest er forståelsesfulle

 

Jentungen her skal ha levertransplantasjon (noe som IKKE er en tilleggsfølge av DS. Hun ville hatt den feilen uansett).

Det innebærer jo mye ekstra tilrettelegging, på toppen av DS noe jeg gjerne skulle vært foruten (leverproblemene, altså), men det er dette jeg har blitt tildelt, og det nytter ikke å klage

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen som vet hvordan det er å ha et annerledes-barn før man har det.

Selfølgelig elsker man det betingelsesløst uansett. Noen ganger er jeg overbevist om at man elsker de litt ekstra.

Jeg vil ikke kalle meg religiøs men jeg tror at barn velger foreldrene sine.

Jeg er utrolig stolt over å få være moren til en med en alvorlig hjertefeil. Hun har lært meg så utrolig mye om livet og om kjærlighet. Hun er det mest empatiske mennesket jeg vet, og den jeg beundrer mest.

Hun er en fantastisk omsorgsfull storesøster og tenker alltid på andre. Hun er tvers igjennom et vakkert menneske, og jeg ville ikke valgt henne bort for alt i verden.

Det finnes ingen garantier i livet.

Man må ta det man får og gjøre det beste ut av det.

 

Lykke til med levertransplantasjon.

 

[Miss Misantrop]

Absolutt IKKE. Kunne ikke ramlet meg inn å vurdert det en gang.

[Anonym bruker]

Mhm, kjenner igjen det du skriver. Skulle ofte ønske sønnens handikapp var synlig på utsiden altså! Nå ser han bare uoppdragen ut. Hilsen hun med autistisk barn.

[Anonym bruker]

Ja, helt klart! Hvis jeg skal få et barn så vil jeg at det skal ha det beste utgangspunktet for et godt liv. Jeg hadde ikke vurdert å beholde en baby med downs.

[Anonym bruker]

Ja

[Anonym bruker]

I stede for å sitte her inne å diskutere hvem som har livets rett eller ei, så er det enkelte som heller burde ta seg et norsk kurs. Personen som startet denne tråden i allefall. Tolmodighet du liksom. Prøv med TÅLMODIGHET i stede for neste gang du! Alle forventer at barna man får sal være sunne og friske, men sånn er det ikke alltid. Og jeg har virkelig fått kjenne på akkurat det. Hilsen en som venter et annerledes barn.

[Anonym bruker]

Ja, helt klart.