Hadde dere tat abort visst barnet hadde downs?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde:( Hater abort, men jeg hadde aldri hatt tolmodighet til ett sånnet barn.. Og barnet selv, lever ett kort liv i sin egen boble, blir ikke eldre enn ca.8 i hodet...Du er småbarnsmamma resten av livet liksom... Tror ikke jeg hadde greid å ta vare på og være skikkelig mamma for ett barn me downs:(

[Anonym bruker]

Det heter hvis..

 

Og ja, det hadde jeg. Hadde gått på bekostning av de ungene jeg allerede har om jeg skulle fått et med spesielle behov.

[Lilleleen]

Nei, det hadde jeg ikke gjort.

[Anonym bruker]

Ikke med downs.

Men hvis det var et barn med store fysiske mangler så hadde jeg gjort det.

En med downs ser jeg ikke med med spesielle behov. en med dons stror jeg vil gi familien et godt og sunt livssyn. De er vel som barn hele livet, tenk så deilig!

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke tatt abort, og hadde vært mer redd for lidelser som hjertefeil o.l som ofte følger med, enn det at de er barn hele livet. Man kan jo søke om å få pu-bolig til dem fra de er 18 år, og da vil de få et godt tilbud tilpasset sine behov.

 

Man kan være heldig å få et barn som klarer seg selv. Jeg kjenner en som har downs som er over 60 år og han bor alene og klarer seg godt, men kjenner også en som lever i sin egen verden og trenger hjelp til alt. Man vet aldri hva man får, men det gjelder også når man ikke vet at barnet er sykt. Min bestevenninnes lillesøster ble 4 år før de oppdaget at noe var galt, og hun er totalt pleietrengende nå som hun er voksen. Jeg tar i mot de barna jeg får, uansett. Jeg tror man greier det man må, og sitter man der med et downs-barn så lærer man å bli den beste moren for det om man prøver.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet, NEI!

 

Men hadde jeg blitt gravid (uplanlagt) nå, og det viste seg at barnet hadde down hadde jeg nok gjort det. Årsaken er ganske enkelt at jeg ikke vet om jeg hadde beholdt et friskt barn engang, jeg har fire barn og mer enn nok å henge fingrene i. Om et femte barn hadde såpass store ekstra behov ville det gått veldig ut over de barna jeg allerede har i tillegg til at jeg antagelig ikke hadde hatt krefter og overskudd til å ta meg av noen av dem godt nok.

 

Men hadde noen av våre planlagte barn hatt downs hadde de blitt tatt godt imot. Jeg har ikke sjekket etter downs på våre barn, jeg har valgt å ikke vite nettopp for å slippe slike valg. Vi ønsket oss barn og ville elsket de uansett hva slags "ekstra bagasje" de hadde blitt levert med.

 

Men nå er situasjonen litt anderledes i og med at vi føler vi hverken har tid, plass eller økonomi til flere barn og har bestemt oss for å sette sluttstrek.

[Anonym bruker]

en med downs = ikke spesielle behov?!? Trooor du skal google downs jeg

[Anonym bruker]

Nei, med den holdningen du har ville det nok vært det beste for barnet om du hadde abotert.

 

Jeg hadde nok ikke abotert. Jeg tror llikevel barnet kan ha et lykkelig liv, og oppleve et sterkt bånd med foreldre og andre nære og dele kjærlighet som andre barn.

 

Mange med downs blir både 40 og 50 år+. Det er jo ingen garanti for at noen av oss blir eldre enn det?

'Boble'..? Hva hvis man får et barn m/handikapp, skal du abortere da også? Det er mange mennesker, beklageligvis, som et helt 100% normale og allikevel lever et liv i en 'boble'. sosiale hemninger, psykologiske tilstander...m.m. Man vet da virkelig aldri hvilken retning ens liv vil ta selv om man er 'normal'.

 

Og en siste ting jeg gjerne vil si til deg HI. Enten er man for abort eller så er man mot abort. man kan ikke si 'jeg er mot abort, MEN i tilfelle downs....'. Da er du for abort da. Så enklet er det. Alle har rett til sin mening her, men du kan ikke stå på 2 plattformer.

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke. Det er en risiko man må ta dersom man prøver å bli gravid. Det er faktisk ingen selvfølge at barnet er friskt.

 

Hadde barnet hatt større avvik som hadde gjort at livskvaliteten hadde blitt dårlig hadde jeg valgt å ta abort for barnets skyld. I sjeldne tilfeller synes jeg faktisk at det er best barnet ikke blir født.

 

Jeg hadde uansett hatt store problemer med å ta abort. Jeg kan se bort på mn nydelige lille datter og kan da ikke fatte at noen vil ta bort den vakreste gave man kan få i livet. Men dette er meg og min mening, dømmer ikke dem som tar andre valg!!

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med ett barn med downs og det er helt anderledes enn det du beskriver. Man har krav på avlastning hele deres liv og man har krav på tilrettelagt bolig med de ansatte som kreves fra barnet er 18. Det er stor forskjell på hvor preget barn og voksne er av å ha downs. Noen fungerer fint i vanlig liv og får jobb og lever som alle oss andre og er ikke 8 i hodet og foreldrene blir ikke småbarnsforeldre hele livet. Det er tøft å ha barn som er andreledes mye på grunn av alt arbeidet, men mest på grunn av holdninger som eksempelvis dine. Du vet ikke om du kunne tatt vare på ett barn med downs uten å ha prøvd!

 

Om jeg ville tatt abort om jeg viste barnet hadde downs er jeg usikker på. Jeg vet at slike barn gir ufattelig mye glede men også mye sorg og vanskeligheter. Jeg er ikke imot abort fordi jeg mener barn bør komme til verden med de beste forutsetningene både med tanke på foreldre, hjem ol. Jeg er selvsagt mot abort som prevansjonsmiddel men syntes i noen tilfeller abort kan være riktig uten å si noe om i hvilke uker det bør gjennomføres.

 

Tenk at mennesker med downs klarer å være så positive og opptimistiske til tross for alt det fryktelige folk snakker om dem og mener uten å vite.

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg.

[Anonym bruker]

Nei, ikke downs. Men dysleksi derimot.......

[Anonym bruker]

Ikke hvis det hadde vært mitt 1. barn el kanskje også 2. barn. I mitt tilfelle har jeg allerede 3 barn, og 1 barn med downs ville gått på bekostning av de jeg allerede har. Da ville jeg nok vurdert en abort, ja.

[Jenny251210]

Ja det hadde jeg.

[Anonym bruker]

-Og hva hvis barnet blir hjerneskadet under fødsel? Skal du bare la det ligge igjen liksom?? Når jeg velger å bli gravid, tar jeg imot det barnet som velger meg etter beste evne. ALLE barn har noe å lære oss,-derfor kommer de:)

[Anonym bruker]

Haha, ja, dyslektikere klarer seg aldri godt. De er avhengige av hjelp hver gang de skal skrive noe som skal tas alvorlig, og jeg tror rett og slett ikke at jeg kunne vært en god mor for noen som ikke kan skrive skikkelig. Jeg hadde blitt stresset av å ha det ansvaret for resten av livet! Nei, jeg vil heller ta meg skikkelig av de barna som skriver riktig!

[Anonym bruker]

Jeg har en kusine som har hatt seks selvbestemte aborter, fordi hun ikke bruker prevensjon. Jeg har avskrevet henne etter hun fortalte meg om det. I utgangspunktet har dette og andre tilfeller gjort at jeg er i mot abort, men det er klart det finnes tilfeller det man må vurdere om et barn med store problemer og ekstra behov vil få et godt liv. Jeg har selv fysiske skader som tilsier at jeg vil behøve veldig mye hjelp når jeg får mitt barn. Om det skulle vise seg at det barnet feiler noe alvorlig, så vil jeg kanskje ikke kunne ha det hjemme, og som jeg forstår det er det veldig vanskelig å adoptere bort et sykt barn. En annen sak er om jeg hadde klart det mentalt, det vet man vel ikke på forhand. Jeg tror man må ta det som det kommer, som alt annet her i livet, og gjøre det man føler er rett der og da, og holde seg til sin avgjørelse uansett hva. Jeg vil aldri dømme noen som forteller meg at de valgte abort grunnet skade eller sykdom.

[Anonym bruker]

Nei aldri.

Synes også det er vemmelig at i slike tilfeller er det greit med senabort, men ikke ellers.

Det er ikke mange ukene som skiller et downsbarn som blir fjernet og de premature barn de redder på nyfødtintensiven. Kvalmt!!

 

[Anonym bruker]

Ingen garantier her i livet. Min venninne har vært veldig nedlatende mot barn som er utviklingshemmede. Hun har alltid snakket om at hun ville bytte barnehage om hennes barn kom med sånne barn osv. Nå har hun en sønn selv på 3 år som er helt synelig frisk men som er helt grusom. Han er treig i utviklingen, voldelig og ufyselig. Ingen ønsker å være sammen med han av hverken barn eller voksne fordu han er slik. Senest forrige uke beit han meg i låret og jeg hylte og har merke enda. Ja sånn kan det faktisk gå med barn selv om det ikke er synelig på ultralyd. Alle barn er like mye verdt og jeg vil heller ha ett barn som man ser på at det er noe med for det takler omverden bedre og man får mer hjelp og støtte.

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg gjort. Men i første omgang ville jeg forsøkt ikke å bli gravid.

[Anonym bruker]

Kvinnrkroppen skal vel i teorien abortere bort Downs fostre tildlig i svangerskapet. Er det noe i teorien om at kvinner som spontanaborterer har mindre sjans for barn med genfeil?

[Anonym bruker]

Et barn med Downs er velkommen i mitt hjem og det ville blitt elsket av meg, min mann og våre to barn. Så sånt det ikke hadde vært alvorlige misdannelser eller lidelser påvist hadde jeg ikke vurdert abort kun pga. Downs syndrom.

[Anonym bruker]

Utvilsomt, men med tungt hjerte.

 

Vi har allerede et barn som krever mye ekstra og jeg ser godt hvordan det går ut over tiden og ikke minst kvaliteten på tiden vi får "til overs" til hun som er "normal". Et barn til som krever ekstra oppfølging ville tatt knekken på oss alle, både enkeltvis og som familie. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å beholde hvis abort var et alternativ, når jeg vet at det faktisk er reelle muligheter for at vi ikke hadde greid å ta oss av det barnet...

[Anonym bruker]

Mitt barn er autist. Vi så ingenting før han var 2-3 år og fremdeles ikke pratet, og da kom tegnene tydeligere fram for hver dag. Vi hadde tre barn under fem år, og så fikk vi denne som det fulgte med utagering, støy og konstant arbeid. Han må holdes i aktivitet hvert minutt av dagen for å ikke sette i gang å hyle. Når det er så mye arbeid med dem, så får man lett avlastning. Jeg er like glad i ham som i de andre barna mine, og synes det er trist når folk ser stygt på oss for at han oppfører seg uvanlig. Vi har hatt mange tunge stunder og lurt på om vi hadde hatt et bedre liv om han ikke var autist, men finner alltid ut at det fører mye positivt med ham. Vi har lært så ufattelig mye av å få ham, og derfor tror jeg det er en mening med alt.

[Anonym bruker]

Nei, du har nok mer enn nok med deg selv, HI.

Du bør nok fokusere på å utvide horisonten din både med tanke på dine kunnskaper om barn med Downs og i forhold til dine skriveferdigheter. Du fremstår som svært uintelligent og jeg tror nok aldri et barn med Downs ville valgt deg som mor.

Orker ikke svare på dette spørsmålet engang.

Hadde du evnet å fremstå som noe annet en en tyggistyggende fjortis så skulle jeg kanskje vurdert det.