Stebarn i huset hver dag...

[Anonym bruker]

Det er nå etter graviditeten, ja. Men jeg vet ikke om det har noen sammenheng med den. Jeg går ut fra at det er fordi vi har større plass, det er roligere i huset (foreløpig) og jeg kan faktisk hjelpe med leksene, i motsetning til moren. Jeg forstår henne godt, men samtidig er det slitsomt.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner det er travelt... Beste tipset er å ikke si noe, og holde ut en liten stund til.. Plutselig er barnet 13 og 14 og er ikke så veldig interessert i å være der så mye lengre.

[Anonym bruker]

Kommer hun rett etter skoletid og blir helt til det er sengetid, eller stikker hun bare innom på vei fra skolen, for å si hei og småprate litt? Tenker, blir jo litt rart å bare gå rett forbi huset sitt, om hun likevel må passere det på vei fra skolen. Kanskje du er ung og kul å prate med? Ikke alt tenåringer vil snakke med mamma og pappa om ; ) Det som heller burde bekymre mor, far og stemor, er jo at hun ikke er sammen med venninner etter skoletid. Kanskje hun er ensom?

Mvh. tenåringsmamma

[Anonym bruker]

 

 

Uffda. Stakkars stedatteren til anonym 22.52!

 

Forstår dere ikke at hun bare er glad i pappaen sin, og vil hilse på og si at hun er kommet? Hun tror kanskje at han vil bli glad for å se henne.

 

Det skjærer meg i hjertet at han ikke engang kan ta seg bryderiet med å sette seg opp i sengen å gi henne en klem og late som at han er glad for å se henne, selv om han sov. Det går an å sove videre etterpå!

 

Selvfølgelig er hun lei seg. Tenk, hvor avvist og uelsket hun må føle seg! Hjertet mitt blør for barn som henne...

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Alle barn trenger et hjem, en base de føler seg ønsket og at de hører til. Hun har nok valgt deres hjem som sitt hjem. Kanskje ikke så rart hvis dere kan tilby henne stabile rammer, oppmerksomhet, leksehjelp og ro og fred, og moren hennes ikke kan det?

 

Mange barn som bor 50/50 får aldri noen tilknytning til noen av hjemmene, men føler seg alltid som en kasteball. Barnepsykologer anbefaler ikke 50/50-ordningen. Den er bra for foreldrene, men ikke alltid for barna. Det beste er et "hovedhjem", med hyppige besøk hos den andre forelderen.

 

I tillegg får disse barna aldri RO. Ro til å ha et prosjekt liggende utover rommet sitt over lengre tid (Rydd rommet ditt før du drar, du skal ikke være her på en uke!). Ro til å slippe å planlegge hva de skal ha med seg til og fra de forskjellige hjemmene. (Tenk hvor slitsomt det hadde vært for deg å bo annenhver uke på to hotellrom forskjellige steder i byen! Jeg blir stresset av å tenke på det!) Ro til å synke ned i den tryggheten og tilhørigheten som bare kan skapes over TID.

 

Denne roen vil hun kanskje ha. Med sin egen pappa. I sitt eget hjem.

 

La henne få det! Hun er bare 12 år, og hennes følelser bør skånes foran en voksens følelser.

 

Kanskje DU kan dra litt bort når du blir sliten og lei? Gå på trening noen ettermiddager i uka. Eller på kino, museer, teater. Besøk venninner. Så kan jenta få den tiden alene med pappan sin (uten deg) som hun tydeligvis trenger. Hun har rett på like mye tid med pappaen sin, som du har med din mann. Og jeg vil vel faktisk si at et barn har førsteretten... Dere kan skille dere, men hun er hans blod. Du valgte han, men hun valgte verken sine foreldre, deg eller å bo annenhver uke på to steder. Å sette henne i en slik posisjon skaper forpliktelser for de voksne!

 

Jenta kommer også til å trenge å føle seg ønsket og inkludert når lillebroren eller lillesøsteren blir født. Da bør du være innstilt på at hun trenger enda mer tid sammen med familien sin.

 

HI, du virker som en oppegående person. Jeg håper av hele mitt hjerte at stedatteren din aldri forstår at du ønsker at hun skal komme mindre hjem til dere, og at du lar henne få komme hjem til dere for å treffe søskenet sitt så mye hun vil.

 

Særlig i starten, når du er på ditt mest utslitte, er dette viktig. Da er babyen ny og spennende, og søsteren vil bli kjent med henne i like stor grad som dere. Og grunnlaget for et livslangt søskenforhold legges.

 

Håper det ordner seg for henne! (og deg... ) :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det absolutt første som slår meg her at hun ikke vil hjem til mammaen sin, når mammaen faktisk er hjemme, hvorfor det ?

Har moren alkohol eller pille problemer? Krangler moren og datteren mye om dagen? Har moren funnet seg noen ny kjæreste/mann?

 

Hva gjør at ei jenta på 12 år ikek vil snakke med sin mor eller være sammen med henne?

 

Hva gjør at jenta snakker med deg ? Hun stoler på deg, hun føler det er trygt og godt å snakke med deg. Hun blir tatt imot og får hjelp hos dere.

 

Har jenta et eget rom hos dere? Kanskje hun trenger ro, hvis hun har mindre søsken hos mor?

 

Kan det være jenta er redd for å miste sitt forhold til deg siden du e gravid med en ny baby? At dette plager henne, at du skal bli mer glad i den nye babyen enn henne.

 

Kanskje jenta egentlig ønsker å bo hos dere permanent?

 

Kanskje hun liker å ha alenetid med deg uten faren sin? slik at hun kan snakke om ting hun ikke vil snakke med han om ?

 

Håper dere finner ut av dette, det er nok ikke så lett for deg heller, men det er jo en del av livet ditt, som du selvsagt vet selv og tar på alvor

Men hvis det er deg hun stoler på så må du kanskje prøve å finne ut hvorfor hun ikke vil hjem, hva det er som foregår hjemme hos henne f. eks.

 

Si til henne: Det er alltid koselig å ha deg her, men jeg lurer på om det har skjedd noe hjemme eller et annet sted siden du kommer innom i mammaen din sine uker?

 

eller: Du vet at når babyen kommer blir du storesøster, babyen skal bo her med oss, men du er alltid like velkommen og vi kommer til å være like glad i deg som blir i babyen. (selv om du inni deg føler at det er litt feil, så trenger ikke 12 åringen vite dette.)

 

eller: Har du det bra om dagen vennen min, har noe hendt?

 

Lykke til !

 

Dina

[Anonym bruker]

Du flytter ut!

 

[Anonym bruker]

HI, der du svarer klokka 23:34, var det nok feil svar fra din side.

"hvor hun faktisk tror hun er velkommen" var det at jenta på 12 tar så feil.

Ikke at mora er borte og du er hjemme. Skjønte du ikke den??

 

 

 

[Anonym bruker]

Godt svar fra Dina.

 

Les det nøye. HI!

[Anonym bruker]

Vedder på at alle dere som svarer HI så dritfrekt ikke har egne barn eller har det minste peiling på hvordan det er å være stemor. Klart man blir pisslei, dersom dere ikke tror det synes jeg nesten synd i dere.

 

Og hvorfor i helvete går alle utifra at stemor(HI) har flyttet inn hos en mann med barn? Er det liksom helt usannsynlig at det er HUN som eier huset? Snakk om å diskriminere...

 

Jeg hadde faktisk blitt forbanna, ikke faen om jeg ville lagt opp mine "friuker" etter når det passet gubben sin datter å dukke opp når det ikke er våre uker. Da hadde jeg slengt meg i bilen og kjørt henne hjem selv, ikke ventet til mora gjorde det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk ikke passet andres barn gratis annen hver uke, dog tenker jeg at en 12 åring greier seg mye selv. Har bør både mor og far ta grep og ta ansvar for eget avkom og ikke lesse det over på deg.

 

Det kan sikkert være mange grunner til at hun kommer ofte og babyen kan definitvit være en av grunnene MEN det er da ikke ditt ansvar å leke psykolog. Sett far på saken. Og til alle dere som mener at man skriver slave kontrakt når man gifter seg med en som har barn fra før det er FEIL. Stemor har i dette tilfelle alt ansvaret og ingen bestemmelses rett. Merkelig ordning.

[Anonym bruker]

Godt svar fra Dina!

 

Etterlyser en reaksjon fra Hi som tilsier at hun har tenkt litt lenger enn nesa rekker her, jeg!

 

Fryktelig å tenke på at folk tenker på seg selv og sitt når man faktisk har et ansvar for et barn også som steforeldre.

 

Da er det ikke lenger mitt og ditt i mitt hode, men et forsøk på å gjøre den "moderne familie" så samlet som mulig!

 

Hilsen ei som har dine, mine, våre

[Anonym bruker]

Barnet er han far til HELE tiden uansett hvordan borordning og samvær er organisert. Og velger du en mann med barn må du være innstilt på at barnet vil komme til å være en stor del av hverdagen, HVER dag.

[Anonym bruker]

Jo da, HI tenker lenger enn nesa rekker - det er derfor hun skriver ut sine frustrasjoner her inne i stedet for å lufte dem for mann og barn.

Takker for flere velreflekterte svar, og håper kjerringene har fått utløp for noen av sine frustrasjoner ved å angripe meg som en elendig stemor og mindreverdig menneske.

 

Ideelt sett burde man kanskje ikke tenke mitt og ditt lenger, men følelser kan man ikke styre. Jeg er ikke sterk nok, eller naiv nok, til å tro at det er likestilt.

 

HI

[Anonym bruker]

Tenåringsmor her igjen.

Har hun venninner, og hvorfor er hun ikke sammen med dem etter skoletid?

[Anonym bruker]

Må si at jeg holder med Hi her! Forstår henne veldig godt. Det er sunt og godt å få puste ut litt. Og hun trenger jo tiden for seg selv,da det er en til på vei og ikke mye tid alene etter det.

Syns det er rart at hun kommer hver dag, moren må jo savne henne ,i det minste bry seg litt,syns det er veldig rart at moren ikke tar kontakt og snakker med dere,må jo begynne å lure?!

En annen ting,hun har vel venner hun kan være med og?rart at hun skal være hos dere hele tiden. Viser gjerne at hun føler seg hjemme hos dere,men kanskje også litt pga neste baby som kommer?Redd for å føle seg tilside satt når h*n kommer.

Ønsker deg lykke til håper det ordner seg,snakk med mannen din,han må jo forstå noe!

og dere andre høns her inne,har dere virkelig ingenting annet å ta dere til en å slenge med leppa uansett hva folk spør om her inne???

Få dere ett liv!!!

[Anonym bruker]

Huff - kjenner at jeg blir trist i forhold til denne jenta på 12 år

Synes HI burde tenkt nøyere gjennom dette før hun innledet et forhold til en mann med barn.

Og det med at hun kun innledet et forhold til en mann med barn 50% av tiden - er i mine ører pisspreik!

Herregud, skjerp deg!

Jenta er 100% din mann sitt barn... og den burde du svelge faktisk!

Lykke til .....

[Anonym bruker]

Enig. Virker som om enkelte fortsatt er i trassalderen. Sier man ja, så sier de nei. Sier man nei, så sier de ja. Greit at man ikke er enig i alt, men barnslig å hele tiden være klar til angrep. Kanskje har de ikke andre å spørre, eller betro seg til...

[Anonym bruker]

Men kjære vene 11.12, er du ikke riktig vel bevart? Denne jenta er i utgangspunktet MAMMAN og PAPPAN sitt ansvar, greit at HI skal akseptere henne,(noe hun gjør, tror tilogmed HI er glad i stedatteren sin jeg) men hun har faktisk ikke omsorgsansvar for henne. Men vi damer skal akseptere i det vide og brede, men ALDRI sette foten ned om vi føler at noen tråkker over våre grenser.

Ahhh, det er så mange surmaga svar her, kan dere ikke bare holde kjeft om dere ikke har et eneste oppmuntrende ord å si?

 

Dere vet det, at når en mann tar med seg barn inn i et forhold, er det ofte slik at de overlater masse av ansvaret til dama. Når en kvinne tar med seg et barn inn i et forhold, holder hun på ansvaret selv, og spør den nye mannen om det er greit at han kan hente ungen der eller der. Det er ingen selvfølge for kvinnen at han gjør det, men det er en selvfølge for mannen at kvinnen gjør det.

 

 

[Anonym bruker]

Forstår jeg det rett når hun allerede har småsøsken (halvsøsken) hos mamma? At det er mer uro og bråk der, at hun må dele mamma med småsøsken som krever mye tid og oppmerksomhet.

 

Tipper hun er litt sjalu jeg, en 12-åring er ikke for gammel til det. Nå er du også gravid og hun ser for seg at hun skal føle seg "oversett" i kaoset med småbarn den uka hun er hos pappa også.

 

Det er ikke lett å være 12 år i utgangspunktet, denne jenta har litt ekstra å stri med. Det er ikke alltid så lett å føle seg elsket og sett når både mamma og pappa har startet nye familier med små barn som krever mye av deres tid og oppmerksomhet. Akkurat nå nyter hun de siste få månedene med stillhet, ro og oppmerksomhet i deres hjem før babyen kommer. La henne nå gjøre det om hun trenger det. Du trenger ikke dille med og passe på en 12-åring, hun klarer seg i stor grad selv, du kan lese, se på tv eller sitte på dataen om du ønsker det.

 

Men forstår deg absolutt likevel, kanskje på tide å ta en samtale om samvær igjen. Blir jo helt feil med bidrag o.l også når hun er hos dere nesten hele tiden. Du kan jo ytre et ønske om klare avtaler så du kan planlegge alt fra middag til fritid og ta best mulig hensyn til din stedatter.

[Anonym bruker]

Hva 11.32? Skal vi holde kjeft når vi ikke har noe oppmuntrende å si?

Vil du at jeg skal sy puter under armene dine med det samme kanskje?

Du/dere får da tåle at andre har andre meninger og synspunkter enn deg selv....

HI spør hvordan hun skal takle dette .. jeg sier; hun bør svelge det!

 

Takk! Hilsen 11.12

[Anonym bruker]

Den dagen babyen din ankommer, håper jeg ikke du vil sitte og tenke: "Barn i huset hver dag, huff!". For jeg kan forberede deg på at en baby er atskillig mer krevende en en tolvåring.

[Anonym bruker]

Du sier jo selv at "Ja, jeg er egoist, deri ligger problemet".

Vel, da må du gjøre ett av to: Finne en løsning som passer din egoistiske natur best, eller bli mindre egoistisk. Lykke til.

[Anonym bruker]

Kanskje.. etter du har fått ditt eget barn.. du vil bli litt mindre egoistisk HI.. Da blir man nødt til å sette noen andre først ..

Ønsker deg lykke til med det!

Hilsen 11.12

[Anonym bruker]

Vet du, jeg trenger ikke puter under armene, ellers takk:)

Ellers er det en veldig krass tone i maaange av svarene HI får, og da er det søren meg ikke lett å ta det.

Sånn jeg forstår HI, er jenta enda ikke blitt avvist på trappa, og det kommer heller ikke til å skje. Men hun har da to bosteder, og det må hun jo forholde seg til, ellers må det endringer til. Skjønner at noen mener at HI skal svelge både det ene og det andre, men HI blir da i så tilfelle den som må svelge alt, for hun KAN ikke ha egne meninger om noenting som gjelder jenta.

Om jenta kommer en dag da HI og pappan har planlagt at de skal på kino kl 1800, hva skal de gjøre da? Eller at pappan har planlagt å jobbe lenge en dag, og HI har invitert 5 venninner til middag. Fordi de regner med at jenta skal være hos sin mor akkurat den dagen. Hva skal HI gjøre da? Passer det at den 12 år gamle jenta blir værende der da? Om de hadde en avtale at jenta skulle komme den dagen, hadde de vel ikke laget akkurat de planene akkurat den dagen? Man legger opp dagene annerledes når de vet at barnet skal være der.