Gå til innhold

Stebarn i huset hver dag...


Anbefalte innlegg

Skrevet

DITT hus?!?

 

Den dagen du skiller deg og sender barnet ditt til pappa og hans nye samboer, og hun klager på at barnet er for mye hos dem i HENNES hus, hva tenker du da?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fy så egoistisk, at man blir sliten,bør man tenke på før man får barn, og i hvertfall før man ordner seg ferdigpakke. Hadde pappan til mine barn begynt sånn pga ny kjæreste, hadde jeg gjella begge to!! Hu trives vel godt til dere da, ta det som et komplimang, og tenk som så at det varer ikke evig, om få år, er det andre ting som opptar henne, la nå jenta få meg seg all den trygghet og kjærlighet hun kan!!

Skrevet

Skjønner deg godt!

Du er innstilt på denn uken dere skal ha henne. Da blir du selvsagt en smule mer frustrert når hun kommer uken etter også. Ikke fordi du ikke like stedatteren din,men for du har innstilt deg påat hun skal være hos mor. Omtretn som om dere skal på kjærlighetstur uten barn(mener da biobarn) men plutseli står dere der uten b vakt, å må ta med barna. Blir ikke samme ferien??

Skjønner dere som skal kritisere HI her?????

 

Kanskje det er sjalusi fra hennes side,siden hun skal få små søsken? Redd for å miste far? Har hun små søsken hos mor?

Skrevet

Min erfaring er at det aller aller beste er å ikke si noe til verken far eller stebarn! Altfor mye følelser involvert. En må være litt mere praktisk, i en periode må en bare rett og slett sørge for å ikke være tilgjengelig! En går på butikken på den tiden hun stikker innom, eller trening. En møtes i byen og spiser der. Når hun stikker innom ikke by på kakao, kaker eller annen kos. Hold på med andre ting, vær fraværende, enten du skriver oppgaver, henger opp gardiner eller gjør andre ting.

Etter en periode blir hun nok snart lei. Du og faren er alikevel ikke hjemme på den tida.

Legg selvfølgelig ting tilrette for henne i samværsukene. Men ellers oppfør dere som om dere er opptatt med andre ting, ting dere hadde planlagt å gjøre.

Skrevet

Jeg synns også at det er en plage med de helvetes ungene til samboeren min. Mat skal de ha! Og oppmerksomhet! Nei fy faan, så mye vi stakkar stemødre finner oss i!

Skrevet

Å, herregud, skjønn hva folk spør om da, og ikke vær helt dust...!

Hvis man har en avtale om annenhver uke, så har man da det.. Hadde sikkert vært noe annet om de hadde hele omsorgen,og var innstilt på det.

Skrevet

Herregud! Det er da vanlig å ha litt time-out fra ungene. Det smaker godt med egne bran også det. Problemet med time-out fra egne unger er jo at vi må ha noen til å se etter dem, og det problemet er jo ikke i forhold itl stebarn, de blir ikke med barnevakten i x-antall timer. De skal jo faktisk bare være litt med sin egen mor, kunne de hatt det bedre?

Skrevet

men hvorfor vil barnet bare til dere?? hvorfor vil hun ikke dra rett hjem til sin mor når det er hennes tur??

 

hva med farsbidrag/morsbidrag..når dere har henne hver dag, så burde mor betale for mat osv...

 

en ting å ha barnet i huset når man har avtaler på det, da er mann innstilt på det....og legger opp hverdagen slik at mann får overskudd til å orke det...når man er innstilt på å ha fri annenhver uke...så er det tungt når mann ikke får det likevel...vil jeg tro..

 

hva sier mor til alt dette..hadde jeg vært mor, så hadde jeg vært litt lei meg om mitt barn hadde valgt far hverdag fremfor meg...

 

 

Dialog med mor, far, stemor og datter......

 

 

tilslutt syns jeg at alle over ikke skal dømme, da de ikke er i situasjonen din

Skrevet

Har ingen andre råd å gi enn at du må endre tankegangen din. Barnet har visst behov for tiden hjemme hos dere, og barnets behov må settes først. Det viktigste ett skilsmissebarn føler er at han/hun er velkommen i begge sine hjem. Det er vondt å føle seg avvist av en steforelder, så vær så snill jobb med deg selv for å få endret på dette ønsket du har om "stebarnfri" annenhver uke. Nå er tilfellet at dere har et felles barn på vei, og da er det nok spesielt viktig at ditt stebarn føler seg ønsket i sitt eget hjem.

Skrevet

HI, ærlig talt, jenta fulgte med på "kjøpet" da du ble sammen med mannen din! Skal hun nektes å være i sin fars hus, fordi han bor sammen med deg?!?

Skrevet

"Jeg valgte en mann som hadde barn halvparten av tiden, ikke HELE."

 

Men han vil alltid være pappaen hennes, og det kan ingen samværsavtaler i verden endre. Det er vel ingen lov som sier at et barn ikke kan besøke foreldrene sine når de ønsker det?

 

Jeg skjønner ikke at det går an å si noe sånn, jeg.

 

Håper inderlig at ungen min slipper å få noe slik som deg som stemor.

 

Skrevet

Du sier at du ikke vil ha huset fult hele tiden. Og du har ikke egne barn, så med huset fult så mener du deg, mannen din og datteren hans? Latterlig. Skjønner at du vil ha litt tid for deg selv, men i et helt hus får du vel det selvom hun er der? Du kan jo nevne det for moren at hun kanskje ikke trenger å være der hver eneste dag den uka henne har henne, men ellers syns jeg du burde være nokså romslig. Det er jo datteren til mannen din. Egentlig burde hun få være der når hun vil. Ta det som et kompliment! Hun liker seg tydeligvis best hos dere :)

Skrevet

Jeg synes det rådet om å flytte langt unna er det beste så langt.

Skrevet

Kanskje du kan ta denn,at "oj kommer du i dag? vi har ikke nok middag til alle i dag" å nevn at det hadde vært fint om hun sa i fra dagen før så du kan ha nok mat:)

Å spørr henne før hun drar om når neste gang eller om hun kommer i mårgen. Da er du en smule mer forberedt:)

Å evt en dag si at i mårgen blir her ingen hjemme før etter kl osv..Så da kanskje hun kan gå hjemm til mor? Hun venter vel også på henne?

Skrevet

Sorry at jeg ler litt..... MEN hvis stemor/far ønsker å involvere seg, stille opp på foreldremøter o.l. så skal de se til helvete å holde seg langt unne (ref dib-bibelen). Ønsker de å holde seg til samværsavtalen så er de enda mere grusomme og egoistiske. Kanskje far burde få hele omsorgen og samværet da så kan mor betale han bidrag? Det burde vel faktisk være slik eller hvis barnet alikvel er hos far hver eneste da.

Skrevet

Hvordan i helvete kan så mange fedre bli sammen med jenter som ikke vil ha barn på kjøpet, men likevel velger å gå inn i forholdet og ikke klarer å bli glade i barna?!!!

 

Skrevet

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men må si mange her oppfører seg veldig dårlig ovenfor HI!

 

Jeg forstår deg godt jeg, stedattera di blir jo faktisk til et barn du har på fulltid! Det må være en grunn til hun kommer hjem til dere tilogmed uken hun skal være hos moren sin, har du prøvd å grave frem litt og litt i jenta om det er en spesiell grunn for hun ikke vil hjem til moren? Kanskje det er spesielle forhold mellom dattera og moren som du og faren ikke vet om?

Snakk med mannen din om dette, hvis du er redd for å bli mistolket, så prøv å vri det på en annen måte, som feks "Hva synes egentlig moren om at dattera di kommer hit etter skolen også den uka hun skal være hos henne? Er det noen spesiell grunn for det skjer? Ikke for jeg ikke vil ha jenta her, men vi har henne så og si hver eneste dag, både da vi skal ha henne og når moren skal ha henne. Det er litt merkelig." Eller noe lignende i den dur. Prøv å snakk litt og litt om det.

 

Hvis det er like vanskelig for det, da foreslår jeg heller at du faktisk bare drar ut de gangene hun er på vei hjem fra skolen og til dere, dra på butikken eller et eller annet imens, så frem til hun ikke har egen nøkkel da?

Hvis hun har det, hvor lang tid tar det da til mannen din kommer hjem? For da kan du evt bare dra ut til han kommer hjem, så kan han håndtere det selv.

Gjest Morn du
Skrevet

Har ikke lest alle svarene nedover her, men registrerer at de aller fleste mener HI er egoistisk.

 

I denne situasjonen har biomor og biofar en avtale om at de skal ha barnet 50/50. Kjempefin avtale for mor og far det. Men jeg mener at det ikke er det beste for barnet, og datteren her vil nok ha en fast base, om hun kan vekge selv.

Når jenta kommer uanmeldt(det er faktisk det det er) er det utenom avtalen. Skjønner HI godt jeg, spesielt før man har fått sitt eget barn vil man ha den tiden man kan få, alene. En avtale er en avtale. Det blir liksom litt annerledes når man har eget barn i tillegg, da er man "låst" uansett.

Hadde de hatt det sånn at barnet skulle være hos biofar 100%, ja da var det det man hadde å holde seg til da, det er liksom ikke verre enn det.

Datteren her kan kanskje gjøre noen avtaler med dere om hvilke dager det passer for DEG at hun kommer utenom? Regner med at pappan ikke er tilstede når hun kommer?

Det er så innmari greit å vite hva man har å holde seg til.

Skrevet

Vi har det samme "problemet" her også. Med ett barn som kommer nesten hver dag når hun egentlig er hos moren. Jeg syns det er hyggelig å ha henne her, men om vi har lagt planer om å dra ett sted, gjøre noe spesielt osv må vi skrinlegge disse planene. Jeg begynner å bli litt sliten av at vi aldri kan planlegge å ta den turen til familie som vi har tenkt til, gjøre ditt og datt. For når hun blir hentet av moren er det for sent til å å gjøre det vi har tenkt til å gjøre. Vi har barnehage barn, så de må legge seg forholdsvis tidlig. Familie bor ett stykke kjørevei fra oss, så vi kan ikke bare ta en svipp tur.

 

Og er vi ikke hjemme, så ringer hun hver 10minutt for å høre om vi kommer snart, og hun stopper ikke selv om vi sier vi IKKE kommer hjem.

 

Her så har jeg snakket med min mann, og han ser "problemet". Han jobber masse nattevakter den uken vi ikke har hans uker, for at han skal være mest mulig hjemme når de er her. men hun løper rett inn å vekker han, og hun begynner støtt og stadig å grine når han sier hun skal gå ut. Og jeg har gjerne sagt 5 ganger før det at hun IKKE skal vekke han. Han blir gretten på hun, hun bklir lei seg, og resten av dagen er ødelagt pga en mann som er så trøtt, sur og grinete.

Men moren til barnet ser ikke problemet, hun henter ikke ungen før ett vist klokkeslett uansett og hun bryr seg ikke om det er her, der eller hvor før hun henter.

 

 

Jeg savnet en litt stabil hverdag. Mine barn som er her hele tiden, blir rimelig lei seg når ting skjærer seg gang på gang pga at dette barnet dukker opp. Ikke har jeg samvittighet til å rømme huset og skru av mobiltlf heller, men det er mange grunner til at vi har 50/50 deling men det er det ikke så mange som forstår tror jeg.

Skrevet

Jeg synes du skal snakke med far om det.

Han fortjener at dere kan snakke sammen om dette, selv om det er vanskelig. Og det handler ikke om avvisning, men om rammer - og ikke minst trygghet på at hun har det bra hos mor!

Og jeg skjønner jo godt at du trenger huset for deg selv en periode innimellom, så kanskje dere kan lage avtaler på når det er ok å komme innom i mammaukene?

Dette handler da ikke om å mislike stebarnet sitt, eller om at man visste hva man gikk til. Det handler om grensesetting, forutsigbarhet og slikt.

 

Og dere som bruker sterke ord og er indignerte over denne kvinnen, dere er så skinnhellige at dere ikke burde tro på det selv engang!

Skrevet

Skinnhellige eller har empati for ei jente på tolv, som kanskje har et alternativ å komme hjem til mors tomme hus, eller fars hus hvor stemor er hjemme, hvor hun faktisk tror hun er velkommen.

 

Så feil kan ei lita jente på 12 ta.........

Skrevet

Nå var det strengt tatt ikke snakk om at HI ikke er glad i barnet da, det var å ta i litt for mye!

Uansett er barn fedre tar med seg inn i forholdet, fars ansvar. Men det er gjerne slik at fedrene lar MASSE av ansvaret for barnet, falle på ny dame. Det er en selvfølge at hun vasker, lager mat, bringer, henter, handler klær osv, men hun har ingenting hun skulle ha sagt mtp skole, grenser, oppførsel eller når barnet skal være hos far. Men å stille opp- tenk, DET er en selvfølge! Skjønn det den som kan.

Gjest Morn du
Skrevet

Kjære vene, det var vel ikke snakk om at hun ikke er velkommen da, men en avtale er en avtale. Om jenta veldig gjerne vil bo hos far fast, regner jeg med at hun får det. 12 åringer har rett til å bli hørt når det gjelder slike saker. Som sagt, tror jeg alle barn har det best ved å ha en fast base, være et sted 100%.

Skrevet

Mamma er hjemme, hun.

Så feil kan en skinnhellig ku på et anonymt forum ta...

 

HI

Skrevet

Har hun alltid kommet hjem til dere hver dag eller tror du det kan ha noe med din graviditet å gjøre? Hvorfor tror du hun kommer? Regner med at du har gjort deg noen tanker:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...