Jeg er enke i helga jeg

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt kjæreste på mange år, kjære deg 17:54.

 

Men du vet vel mer enn meg?

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at økonomien til oss gifte er så bra???

 

Jeg hadde det langt bedre økonomisk som alenemor!

[Anonym bruker]

Ja, jeg snakket av erfaring. Har vært begge deler. Aldri hatt det bedre enn når jeg var alenemor.

[Anonym bruker]

Du representerer ikke alle.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er man ikke alenemor om man er alene med barna en helg, men man er alene om ansvaret for de.

Vil du si det er mer riktig å kalle seg enke for en helg? Hvilket uttrykk ville du valgt, om du måtte velge et av de to?

[Anonym bruker]

Hva vet du om det? Er ikke alle som forteller så mye om det, er det

[Gjest]

Jeg ser poenget ditt, men må innrømme at jeg finner det litt usmakelig.

 

En liten refleksjon, det er stadig mennesker som påstår at sorgen nesten hadde vært lettere å bære hvis den andre parten i et samlivbrudd hadde dødd. Til de vil jeg si følgende:

 

1. Jeg forstår at samlivsbrudd kan være ekstremt tøft. Og den livskrisen unner jeg ingen.

 

2. Dere vet ikke hva dere snakker om, og jeg håper dere aldri finner det ut,.

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor i ordets "rette" forstand. Alene med barna mine hele året, med "avspasering" kanskje noen timer i løpet av en mnd vha av mine foreldre for å kunne gå ut og spise en rolig middag med venner. De ser pappaen sin kanskje 3 ganger i løpet av året da han bor i et annet land - og han bidrar ikke et øre med noe økonomisk.

 

Men hopper ikke opp i sinne om noen sier de er alenemor ei uke fordi mannen er bort. De føler det slik, og da har ikke jeg noe rett til å fortelle at de tar feil.

 

Ellers vil jeg si til deg Teline at du har helt rett, og jeg tar av meg hatten for deg. Selv om jeg er alenemor så har mine en far de engang kan treffe.

 

Som enke vil man alltid ha sorgen over å ha mistet sin livsledsager og vite at barnet kommer til å vokse opp uten noen gang personlig kjenne sin egen pappa.

 

Så hver gang jeg er sliten og lei, og har mest lyst til å gråte over tingenes tilstand så tenker jeg faktisk på deg Teline og biter tennene sammen - jeg har ingenting å klage over som alenemor.

[Anonym bruker]

HI, skjønner ikke at du tør å skrive ei sånn overskrift. Hørt uttrykket troll i ord?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke alenemor,eller enke for den saks skyld, men derimot gift med en mann som har et barn fra før. Mora til denne gutten begynte livet hans med å nekte faren samvær med gutten, pga han sa henne imot på et offentlig sted. Etter at det hadde gått 8 mnd fikk hans besteforeldre lov å ha gutten, fast annenhver helg - samt hver gang hun trengte barnevakt. Faren kunne fortsatt ikke få ha gutten på egen hånd, overfor myndighetene begrunnet hun det med at han brukte sterke smertestillende og derfor ikke var skikket (han hadde kreft).

Etter hvert kom jeg inn i livet hans, vi ble samboere, og endelig gikk det et lys opp for mora at faren kunne få ha gutten. Først annenhver helg, så hver tredje uke, så (etter at faren ba om å få utregnet bidraget på nytt og det viste seg at hun mottok altfor mye i forhold til samvær) ble det delt samvær 50/50 - alt var hennes initiativ. På det tidspunktet hadde hun hatt en samboer, fått et nytt barn, sparket ut mannen, og ordnet delt samvær med den andre faren også. I samtaler med skole og PPT har hun sittet og fortalt om hvor deilig hun hadde det som hadde fri annenhver uke! Og hun får jaggu reist til syden minst tre ganger om året også.

 

Jeg regner med (og håper) at denne damen er unntaket, men jeg kan love dere at hun er med på å legge grunnlag for stygge fordommer overfor alenemødre... Som et apropos til kranglingen overfor om hva som er best, hvem som er misunnelige på hvem, osv. Jeg har sagt det høyt mang en gang at jeg aldri hadde klart å vært alenemor, all honnør til de som klarer det! Og jeg skal passe meg for å hive rundt meg med upassende uttrykk Men jeg tror virkelig at noen klarer seg MEGET godt, som hun i mitt eksempel... Veldig takknemlig for at det ikke er meg. Har en skjønn mann som gjerne gir meg en frihelg innimellom uansett

 

Vet ikke hvor konstrruktivt dette ble, men måtte bare lufte en litt annen synsvinkel på det som tråden har utviklet seg til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde lovt meg sjøl ikke å kommentere her mer, men jeg gjør det likevel.

 

Åpenbart er det noen som syns ordet ALENEMOR gir dem en eller annen heltemodig martyrstatus, slik at de er nødt til å knabbe det fra dem som faktisk er det. da sier jeg bare: ikke knabb tittelen først, for så å slenge dritt til dem som faktisk er det uten å kunne velge det annerledes! Har dere så innmari lyst til å kalle dere alenemødre, så må det jo være fordi det ligger en eller annen innbakt konnotasjon i ordet som dere gjerne vil snylte på. Jeg tolker HI dithen at hun ikke syns det er rettmessig, fordi man da prøver å tilsnike seg en eller annen form for sympati eller noe annet som burde være forbeholdt de faktiske aleinemødrene.

 

På dét punkt er jeg enig med HI. Hun brukte en enda mer grotesk beskrivelse for å gjøre poenget tydelig, og da ble det ramaskrik, ikke fordi der er mange enker til stede, men fordi man har en allmenn oppfatning av at det er enda mer synd på en enke enn en vanlig alenemor og at man dermed bør holde seg for god til å prøve å tilsnike seg en andel av den sympatien. Her er martyrstatusen ukrenkelig, syns visstnok de fleste, mens andre enslige mødre er omfattet av en viss forakt samtidig som det er noe hjelpeløst over dem. Enker sees på som helter hele veien.

 

Vel og bra - ikke kall deg for noe du ikke er, det burde jo være greit.

Men enkestand eller ikke, det var ikke "mange" som påsto at sorgen var lik eller tilnærmet lik ved samlivsbrudd som den er ved dødsfall - det var bare jeg som hadde innlegg om det.

 

Én ting er hva jeg baserer det på, altså min egen erfaring, den gjelder jo bare meg, så den har vel ikke så stor tyngde; men flere fagfolk, bl a Sissel Gran, skriver om at hun har vært til stede for MANGE mennesker i brudd-prosessen og etterpå som reagerer akkurat på samme måte som en nyblevet enke/enkemann, og noen reagerer enda sterkere. Graden av f eks overraskelse i det som skjer kan gjøre utslag, sjokket er større for en som plutselig blir bedratt enn for en som har fulgt en lang sykdom og tatt sine farvel.

 

Jeg orker ikke starte noen form for "konkurranse" i hvem det er mest synd på, hvem som "fortjener" å kalle seg for hva, og hvem som vet ha de snakker om - vi vet alle bare om våre egne erfaringer, min skilsmisse var ikke som din, mine tapsopplevelser var ikke som dine, min evne til å takle og gjennomleve sorg er ikke lik din osv.

 

Men en ting er helt bombe sikkert. Om du i praksis og i ånden lever I ET FORHOLD, godt eller dårlig, med god eller knager økonomi, så er du verken alenemor eller enslig forsørger når barnas far/omsorgsgiver er ute på reise, like lite som du blir enke for en helg.

 

Nuff said fra min side.

 

 

[Gjest]

Du har helt rett, for mange er sorg- og sjokkreaksjoner etter samlivsbrudd voldsomme og fryktelige. At samfunnet tradisjonelt ikke aksepterer den sorgen på lik linje med sorg etter dødsfall gjør det heller ikke enklere. Det er en grunn til at sorggrupper etter samlivsbrudd blomstrer opp og faktisk er nødvendige.

 

Jeg deltar aldri i noen konkurranser om hvem som har det verst. Jeg har min sorg, andre har sin, og heldigvis kan vi ikke leve i hverandres, det hadde antagelig blitt mer enn man kunne takle. du snakker om å bære andres byrder..

 

Mitt poeng når jeg sier at de som mener det hadde vært bedre om partneren døde, de er veldig lite reflekterte over hva de sier. Det betyr ikke at jeg (jeg kan jo kun snakke for meg selv) ikke ser at deres sorg er både rå og smertefull, men de tenker ikke konsekvens. De ser seg selv, hva hadde vært lettest for dem å takle. Hva med barna? Hva med øvrig familie? Det er forbausende mange som sier at de hadde taklet det bedre om partneren var død, jeg har pratet med en god del av dem. Hver gang sitter jeg igjen med en følelse av at de ikke skjønner rekkevidden av det de sier.

 

Uansett, sorg er sorg. For meg blir det helt meningsløst å skulle gradere den. Det hjelper ikke på smerten en føler at andre kanskje har gjennomgått verre ting. Hvertfall har jeg det like forbasket vondt med mine traumer, uavhengig om et annet menneske gjennomgår mer et annet sted i verden.

 

[♥♥ M ♥♥]

Helt enig med 21.59.. Så utrolig bra sagt..

[Anonym bruker]

Jeg ble enke i veldig ung alder og jeg må si at jeg blir litt lei meg når noen sammenligner det med et brudd. Joda jeg skjønner at en skilsmisse er som en sorg og at tapet for mange er helt jævlig. Men i de tilfellene er ikke personen død og man kan møte person igjen, kanskje til og med komme sammen igjen, hvis det er det man vil.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Så bra at jeg ikke er overtroisk da =)

[Lefsa]

Blir litt satt ut av dere her inne jeg.

En enke kan få støtte og masse sympati her inne. Det er på ingen måte lov å kalle seg enke for å statuere et eksempel for da kan jo den stakkars enken føle seg støtt.

 

Men å kalle seg elenemor når man er alene hjemme med barnet sitt en helg, det er lov det! Og ikke får alenemødre noen form for støtte eller empati heller, hun kan jo for det selv må forstå!

 

Det er nok mange av dere fruer som en dag faktisk vil oppleve å bli alenemødre, og da vil nok pipen få en annen lyd hos dere også...

 

[Anonym bruker]

Du kjenner vel alle alenemødre i hele landet du da?

Kan fortelle deg at det faktisk er mange menn som ikke har kontakt med sine barn når de forlater barnets mor. Mange barn er jo også resultat av et kjapt nummer etter en byur... T

Og det er langt fra alle som har et nettverk rundt seg.

[Anonym bruker]

Men er man enke, er ikke det noe som går over etter en helg. Ser du ikke det absurde i å kalle seg enke for en helg? Alenemor for en helg kan forsvares, det kan ikke enke for en helg.

 

Vil si at er man alene om omsorgen for et barn eller fler, er man enslig forsørger.

[Anonym bruker]

En er jo ikke alene om omsorgen for barn, bare fordi mannen er borte i helgen.

 

Du kan jo prøve å gå på NAV og forklare dette, slik du her gjør, og se hvor mye økonomisk støtte du vil få som "alenemor for en helg";) Da får de seg en god latter. En er ikke enslig forsørger når en kan ringe mannen og si han må komme hjem, for det har oppstått en liten krise. Eller ringe mannen selv om han er borte, å be ham overføre litt penger fra sin konto til deg......

 

Og det samme gjør vi som faktisk er aleneforeldre og kanskje er over den såreste tiden, når slike fruer påstår de er alenemor;) - ler godt;)

 

En enslig forsørger har faktisk ikke så mye mer støtte enn en enke i det daglige....... En enke får bare mer sympati, selv om en enslig forsørger heller ikke alltid er skyld i at hn er alene..... For en enke er det helt legitimt å motta støtte fra NAV. Men her inne er det visst andre meninger om en enslig forsørger får støtte fra NAV. Da høres det ut som om hn har fått ungen bare for å få penger.

[Anonym bruker]

Nå er ikke denne diskusjonen, slik jeg har oppfattet den, myntet på om man får støtte fra NAV eller ikke. Alenemor: Er alene om omsorgen hele tiden ja. Det er også en enke, men uten mulighet for å se eller snakke med sin avdøde mann. Et liv har faktisk gått tapt. Så om man kaller seg enke for en helg, vil det si at mannen er død, det er han jo ikke, han kommer tilbake. Da er det praktisk talt umulig å være enke.

 

Nå er jeg alene med barna mine,men jeg ville kalt meg hverken enke eller alenemor for en helg. Måtte jeg derimot velge et av uttrykkene, hadde det blitt alenemor, mannen min er jo ikke død.

[Gjest]

Akuurat den forskjellen der provoserer meg. Når jeg treffer nye mennesker og sier jeg er alene med barn (det kommer jo alltid frem på et vis), ja da rynker de ofte litt på nesen og spør om jeg får mye støtte, har mye fri osv. Når jeg da informerer om at jeg er enke, da blir det plutselig sympati og empati og forståelse. Forstå det den som kan..

 

Også er det helt greit å få enkepensjon, vi må jo passe på de etterlatte. Men de forlatte, eller de osm valgte å gå fra et elendig forhold, nei de burde vi drite i. Snyltere som de er.

 

Igrunnen skal vi hetse alenemødre, bortsett fra enkene selvfølgelig, men når vi føler oss alene en periode, da skal vi kalle oss alenemødre. Men ikke f*** om det er synd på alenemødre ellers. Blir helt matt av dobbeltmoralen.

[Anonym bruker]

Akkurat den helgen er man alene om omsorgen jo. Forsørgeransvaret er man derimot ikke alene om selv om mannen er borte.

[Anonym bruker]

Dere teite fruer, dere er så¨på bærtur her. Få nå inn i det tykke hodet deres at dere ikke er alenemødre selv om mannen deres er borte en helg!

Trodde ikke det var mulig å bli så dumme som dere jeg

[Anonym bruker]

Just my point, Teline! (jeg er 2159, og ønsker ikke eksen død - men sørger som om han skulle vært det....)

 

Den todelte holdningen til kvinner som er aleine med barn er ganske ekkel. Selv om det er hundretusenvis av oss, og selv om mange av oss aldri trodde vi skulle ende opp aleine. Verden endrer seg bare uhyre sakte, for det er fortsatt et snev av "den tøyta" i stemmen til enkelte når de snakker om en dame som er skilt to ganger for eksempel, eller "snylter" når det dreier seg om kvinner som mottar ytelser. uansett hva.

 

Jeg misunner ingen enke, og vil på ingen måte ha den sympatien "gratis" - jeg vil at folk skal bli kjent med meg og vurdere på åpendt grunnlag om jeg framstår som en tøyte og en snylter, eller om de ser at jeg faktisk er en hardt arbeidende kvinne og samvittighetsfull mor, som har trodd på kjærligheten da den bød seg, men ikke klart å vanne den og holde den i live. Hva skulle jeg ikke gjort for å bytte med dem som er lykkelig gifte eller samboende, som har en helg eller uke aleine mens gubben jobber... Kaller de seg alenemødre, så flåser de med noe alvorlig, de også, der kan det vel gå troll i ord like mye, og det er heller ingen fornøyelse.

[Anonym bruker]

Ikke er jeg frue, ikke teit og hodet mitt er ikke tykt. For de av dere som enda ikke har skjønt poenget i denne diskusjonen, eller i hvert fall den delen av diskusjonen jeg har deltatt i, er: Man kan IKKE være enke for en helg. Man kan IKKE være enslig forsørger for en helg, men man KAN faktisk være ALENEmor for en helg.