Gå til innhold

Jeg er enke i helga jeg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Se ting fra min side... Da regner jeg med at du tror jeg er enke? He he.

 

At det er mange alenemødre som sørger pga deres barn har en far som aldri vil se sitt barn- greit nok. Jeg selv er vokst opp uten at min far interesserte seg for mye om meg. Om jeg så han 5 ganger i løpet av mine første 10 år, tar jeg hardt i. Min mor sørget vel ikke over det noe nevneverdig, var nå bare sånn det var. Men han levde og gjør det fortsatt.

 

Er du enke, har barnet ditt absolutt ingen mulighet til å se sin far noen gang. Er du alenmor er det tross alt en reell mulighet for at faren kan snu og ville se sitt barn.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men nå snakker vi ikke om økonomien her. Nå snakker vi om mødrer som tror de automatisk blir alenemødrer, bare fordi mannen er bortreist en liten periode.

 

Uansett hvor mye mannen hjelper til i huset eller ikke, eller hvor mye han er bortreist eller ikke, så har du en mann. En mann som du deler livet ditt med. Det har ikke aleneforsørgerer. Aleneforsørgere har ikke en mann som er bortreist flere dager, dem har ikke en mann som ikke hjelper til i huset eller med barna. DEM ER ALENE MED BARNA 365 dager i året.

 

Så ikke kom med det tullpratet. Hvis du HI, har så jævla lyst til å kalle deg selv for alenemor eller whatever, så skill deg fra mannen din og bli en ekte alenemor.

 

 

Gjest Antarctica
Skrevet

Nei, gressenke= dame som går på gress, dvs mannen har flere i ulike havnehager...

Skrevet

Og jeg er drittlei alle alenemødre som kaller seg "enslig forsørger", for det er de jo ikke når de mottar bidrag og ekstra barnetrygd...

 

Også er jeg i grunnen lei av alle som skal trøkke sin mening på andre, koste hva det koste vil. Om du, HI, ikke kan få fram poenget ditt på en annen måte enn ved å angripe eller trå på andre, så er det kanskje ikke et poeng som er så veldig vektig eller viktig.

Skrevet

13:08, man kan være alenemor uten å ønske det, og et samlivsbrudd kan komme som et like stort sjokk som et dødsfall. Selv om mannen ikke er død, har han forlatt, og sorgen er allestedsnærværende. Jeg sørger som besatt over et samliv som gikk tapt og over en kjærlighet jeg ikke lenger får, men barna mine ser faren. Der har jeg ingen sorger. Likevel er min egen kjærlighetssorg sammenlignbar med en enkes.

 

At de lykkelig forelskede fruer med en mann på seminar kaller seg alenemor fordi de plutselig må kjøre bilen fram til barnehagen selv et par dager er bare tull. Også da vi bodde sammen, jobba mannen min mye borte, og sammenligningen er latterlig - jeg var lykkelig som gressenke, for han ringte og spøkte og lo på telefonen hver dag, jeg følte meg elska og han huska på meg samme hvor han var. Det var IKKE som å være alenemor! Jeg har prøvd begge deler tilstrekkelig til å vite forskjellen, og det har HI også, åpenbart!

Skrevet

Hallo, noen hjemme, 12.51?

Er alle samværsfedre så samvittighetsfulle, da? Er alle familier så hjelpsomme? Skill deg da, så får du barnefri, hvis det er det du vil ha. det er jo så mange privilegier med å være aleine.

 

Eller la vær å få barn. Sikkert lurest i ditt tilfelle.

Skrevet

Ja, for bidraget er jo det samme som å dele på to hele årslønninger...NOT

Skrevet

Heh...du er søren meg helt skutt i hue du 13.12.

 

 

Skrevet

Har det demret for deg at når man er to voksne så er også utgiftene doblet...

 

Uansett størrelsen på bidrag ol, så er det etter de snevre rammene som settes for hva man kan kalle seg her inne ikke lov for alenemødre å kalle seg enslig forsørger om de får bidrag eller far har samvær, for det bestemmer jeg.Og jeg har like stor myndighet til å bestemme her inne som de som bestemmer at ingen kan få kalle seg "alenemor" som ikke har kasta ut gubben for godt...

 

(ser du logikken og urimeligheten i argumentasjonen?)

Skrevet

"Og jeg er drittlei alle alenemødre som kaller seg "enslig forsørger", for det er de jo ikke når de mottar bidrag og ekstra barnetrygd.."

 

LOL....må si det er den beste kommentaren jeg har lest i dag.

 

Denne kunne blitt nominert til vinner av "dummeste kommentarer".

Skrevet

13.26...hvis du har en hjerne, så anbefaler jeg at du bruker den. Før du kommer med flere kommentarer som får deg til å virke dum.

 

Bidrag er ikke til mødrene, men til barna dumbass.

Skrevet

Den er forbeholdt alenemødre like mye som enke er forbeholdt de som har mistet manne sin pga døden!

Få det inn i det trange hodet ditt!

Og jeg som startet denne tråden, kaller meg ikke HI, jeg er ikke enke og jeg er ikke alenemor heller!

Jeg skrev tråden pga jeg er så irritert over de som tillater seg å kalle seg alenemødre når de visstnok har en mann!

 

Skrevet

Fordi? Også spør du om det?? Hahahahahahahaha.....

Skrevet

Ano 23.51 her. Ingen planer om å skille meg.

Men drita lei det sytet til en viss aleinemor som har terpet lenge nok på dette. Mitt råd er; skaff deg en mann. Han får en jævla pidestall å leve opp etter.

Men du er så besatt på denne alenemortilværelsen at du bør gjerne fortsette i den.

Har kollosalt mange venninner som er aleinemødre. Og vil påstå at svært mange av de har en lettere hverdag enn meg som er firebarnsmor og har en mann med særdeles krevende jobb. Er MYE mer aleine med barna mine enn de er med sine.

De har stort sett fedre som avlaster. Vil si er fåtall er 100% aleine uten noen avlastning. Og det er nok ikke de bortskjemte fruer har i tankene når de sier de føler seg som en aleinemor.

 

Skrevet

Du får kaste ut mannen din da vet du.

Så kan du sitte der alene med barna dine og svak økonomi. Da får du iallefall fri noen helger du også.

Ja, dersom mannen din ikke driter i både deg og ungene og lar dere seile deres egen sjø da!

Skrevet

Ja, jeg vil høre din begrunnelse for hvorfor jeg er "blåst i huet"! Men siden du ikke kan gi meg en, så betyr det kanskje at den du har ikke er særlig god?

 

Hvorfor kan ikke jeg få sette snevre grenser for hvem som kan kalle seg hva her inne, på lik linje med alle "jeg er så lei av alle som kaller seg alenemor når de ikke har det akkurat som meg"- damene?

Skrevet

dette var lite smart HI... alenemor kan man jo være en viss tid, er man enke derimot - ja, så er man enke!

Skrevet

Og du tenker at da er ikke de pengene med på å bidra til at barnet forsørges? Men, ups, det er de jo, så da er ikke mor alene om å forsørge barnet - ergo ikke aleneforsørger. Rein logikk. At du ikke liker konklusjonen er ikke mitt problem.

 

Og om man ser på min argumentasjon i forhold til din så tenker jeg at hjernen min holder lenge...

Skrevet

13.32 det livet du lever, har du selv valgt. Har du ikke?

 

Du valgte å gifte deg med mannen din, som ved siden av har en påkrevende jobb. Dere har valgt å få 4 barn. Dere har selv valgt å leve livet dere lever.

 

Så hvorfor skal du mase sånn på disse alenemødrene da? Mange alenemødrer har mye fri, men det er fordi barna deres har dratt til fedrene sine. Eller syns du at barna ikke burde dratt noen steder, for da kan ikke mødrene få noe frihelger (som du er så jævlig misunnelig på9?

Skrevet

Men uansett LEVER han fremdeles.

 

Uansett, poenget mitt er at man skal tenke seg om før man bruker ordet enke. Jeg er til tider masse alene med barna. Aldri ville jeg kalt meg hverken alenemor eller enke. Måtte jeg velge mellom et av begrepene, hadde det blitt alenemor. For deres far lever. En kjærlighetssorg kommer man over, enten det tar 6mnd eller 6 år. Et dødsfall kommer man også over, man forsoner seg etter hvert med at man er enke/enkemann. Men i de tilfellene man mister sin mann/kone, VET man at mannen/kona aldri kommer tilbake, det er ingen sjanse for det. Barna skal ALDRI mer se pappa/mamma. Det er en tilleggsbelastning oppå den sorgen man har over å ha mistet noen.

 

Utover det er jeg sikker på at du vil komme over kjærlighetssorgen din med tid og stunder, selv om det ikke er lett.

Skrevet

Bidrag? Er du egentlig klar over hva minstebidraget er ?

Tror du virkelig man kan sammenlikne bidrag, dobbel barnetrygd og os med to lønninger?

Ser du forresten på NAV som en forsørger?

Skrevet

Det hjelper meg lite om han lever. Sorgen er den samme.

Skrevet

Jo, det gjør dem. Ikke ikke fult og helt. Disse bidragspengene er bare en liten brøkdel av hva aleneforsørgerenee bruker på å forsørger barna sine. Mens du har hele lønningen til mannen din. Stor forskjell der, brødhue.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...