Gå til innhold

Tråden


-MtG-

Anbefalte innlegg

Hei på folket.

Ja jeg har hatt full fart i helgen, med møter og rydding også videre

 

Jeg har omtrent som ama- altfor mye som skulle vært gjort.

 

Skal få unna smått tøy jeg også.

Kunne tenkt meg å være sosial også,

 

man skal jo ikke gå i sort i bryllup så må nok stupe lenger inn i skapet, Bunaden må vente til jul tenker jeg

 

Kos med hund da cat. hyggelig at dere klarer dere så bra

 

 

Nei, det er jo vanskelig å komme med råd molle, eller man har jo noen tanker,men det er jo ditt vanskelige valg.

Høres ut som dere har noe på gang hva nabobeistet angår da. Hååååper dette vil gå i riktig retning

 

 

Går å legger meg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Molsa, du har mail!

 

Joda, her er alt bra, men dagen starter langt tidligere enn jeg setter pris på;) Er heldig om jeg får sove til klokken 6;)

Og med 4 kveldsvakter på rad, tidlig morran og turbo hele dagen, så er jeg nå faktisk litt sliten! Men spaden er i parken, lotta sover igjen og nå er hele formiddagen min:) Deilig! Ellers så er barn og hund veldig snille og vi koser oss alle fire!

 

Har noen sekker jeg skulle ha sortert og merket og levert bort på byttesentralen på fredag. Greit å kunne tjene noen kroner på avlagte klær jeg ellers hadde gitt til Uff. Tar jo vare på en del klær altså, men jeg har ikke mulighet til å ta vare på alt etter spaden, for da må jeg flytte ut i boden pga plassmangel.

 

Eller har jeg gått ned en drøy halvkilo siden torsdag:) Har satt meg selv på en nutrilett kur, trenger en sånn kickstart for å bli motivert til kilotap.

Nå som jeg ser at jeg har gått ned litt, så blir jeg mye mer motivert til å spise litt sunnere, drikke mer vann og kutte ut all sjokoladen jeg spiser.

Jeg spiser vanlig middag da, men ellers drikker jeg bare shaker eller spiser sånne nutrilettsjokolader. Også sper jeg på med litt grønnsaker og frukt hvis jeg trenger litt ekstra å sette tennene i.

 

Men nå tror jeg at jeg må gå å riste meg en shake;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men bare bruk det for motivasjon. Mye at det der fucker jo bare opp inne i kroppen. Men sant det, mist en kg el to og man får lyst til å satse for å miste mer.

 

Ama...du har da vel ikke så mange andre planer neste uke, så del opp alt du vil gjøre:) Husker da jeg var hjemme med E, så ble det litt sånn...pøtt tar det i morra. Skal jo ikke noe annet da heller:)

 

Selv har jeg egnetlig masse jeg kunne gjort, får bare ikke motivert meg til å gjøre en dritt. (som å pakke ut alle klærne igjen og pakke ut alle mammaklærne fra skapet. Ble jo så stor at jeg like gjerne pakka bort.Kunne faktisk sette tekopp på magen på slutten.:) Jm målte under fødsel og livmor ver 3 fingre over navel. Snakker uke 14 her! Jeg hadde vel rulla på slutten...) Holder kjøkken og klesvask unna og ssørger for middag. Da err det tomt for overskuddet til a mor.

 

Hva ha på i bryllup? Hmmm, har jo bunad da, men kan bli grådig varmt og. Har i grunn gått ned nesten alt. Har gått ned alt fra svangerskap, men hadde jo gått opp 2 kg før det. Så med litt kvalpsete sidespekk får vi se hva som skaper minst pølser.

 

Hår for meg er ikke noe stress Ama. Jeg ser stort sett ikke ut for tiden uansett. Hadde kanskje vært fint å få gjort noe med det før bryllup da:) (evt 17 mai.) Tror mannen din har en klippedate med mannen min og, men det gidder da ikke vi å legge oss opp i, eller hur.

 

Mulig vi kommer til å legge gjøkunga sammen med bestemoren og bestefarne til M. Da blir det ikke så anonymt og heller ikke eget sted. En mellomting. Også ligger de da i en form for familiegrav og det er litt godt. De er for oss en del av familien. Mest sans kan de da og få kiste, men tror jeg orker urne og om de ligger der. Da vet jeg hvor de err og kan pynte litt og bruke stedet som terapi, men samtidig står jeg ikke ansvarlig for en grav og alt sånt. Tenkte legge oppi et kjede. Hørte fra ei som hadde gjort det. Slikt hjerte man kan dele og legge den ene delen i kisten og beholde den andre selv. Da er det på en måte noe som knytter en sammen.

De 3 søskna som er barna til de som ligger der (far til M sin side) er sjelden på grav og bryr seg i grunn lite, så jeg står ganske fritt til alt. Tenkte ikke gravere på steinen, men lage slik plate man kan sette inntil eller finne en liten naturstein og sette navn på den.

Hadde nok selv følt det bedre om de lå med min mormor. Og hadde da og følt jeg hadde full kontroll over stedett og hva jeg ville gjøre og alt. Men den er ved svenskegrensa, så det blir et stykke unna. Kunne kanskje hatt sine fordeler det og, men da hadde det nok blitt til at vi fraktet kista selv og DET tror jeg ville blitt for hardt. Og vi sogner jo til kirken her og begge barna er døpt der. (ja meste av slekta er vel døpt der) Og er nesten gåavstand, så kan svippe opp en tur om jeg føler for det.

 

Så er det det andre rundt da...skal søsken få være med? Mange anbefaler det. Vanlig at mor og far ønsker å gjøre det alene først, men at det kan være fint å ha "åpent" altså at de av de nærmeste som ønskerr å være med kan få det. Kommer ikke til å ha noen minnestund i kapellet som ved vanlig begravelse, men noe ved graven får man vel gjøre. Prest eller ikke? Har ikke noe stort behov for det rent religiøst, men kan jo også være fint om han sier noen ord. Evt ved graven. Noen spiller sanger eller leser dikt. Jeg tror ikke jeg vil klare fremføre noe som helst.

 

Skulle man lagt noe annet i kista? Noen legger bamse, brev eller ting fra søsken. Føler kanskje det holder med det hjertet... Har tenkt å legge en enslig rød rose på toppen. Slik vi hadde det på sykehuset. Også har jeg tenkt å kjøpe to små engler som pynt. Skal ha en liten krans ved steinen. Hjerte av røde roser og navnene deres på båndene. Bare et lite et. Er så leit at det eneste jeg skulle kjøpe til de var blomst til grav:(

 

Tenkt mye rundt dette her og uansett hva man velger føles det feil og galt og rett. Tror kanskje denne mellomtingen derfor kan fungere. Kunne nok vært bra for psyken å bare få en tlf og vite de lå på en minnelund et eller annet sted og dett var dett og men...er vel en terapi i dette og. Også i ettertid.

 

De fleste jegg har lest om har valgt å senke kisten selv. Orker man det da? Samtidig...varr jeg som bar dem, kjente dem, tok dem begge imot i mine egne hender, jeg som kyssett dem farvel og kanskje derfor det er godt å senke dem ned selv. En slags avslutning på det hele.

 

Om vi går for dette blir det gjort enten i slutten av uka eller begynnelsen av neste. Regner med vi kommer til å satse på begynnelsen av neste. Litt bedre tid og M har egentlig noe kurs han bør være med på torsdag og fredag.

 

Mulig Jeg dukker opp hos noen torsdag/fredag. Ikke godt å være alene. Trenger ikke sitte oppå folk eller prate hele tiden men helt alene kommer tankene og alt velter opp. Har piller jeg kan ta som gjør livet litt flatere, men hatt syk E hele tiden, så tør ikke ta noe. Blir ofte trøtt og kan heller ikke kjøre bil.

 

Og Herk...alle tanker og sånn synes jeg bare er godt å høre jeg. Selv om man ikke tar sine avgjørelser basert på det, så kan det få en til å tenke på forskjjellige måter og se ting fra flere sider. Alle er så forskjellige, men lest mye andres historier i det siste. Litt godt å høre hvordan andre har kommet frem til sine avgjørelser og hvordan de har hatt det ift det i ettertid. Har jo og en som døde i uke 11. (som vi først fikk vite i uke 13) Så så sett bare en uke tidligere. Blir likevel ikke det samme. Har foresten hørt at fra var det 2002 eller 2004 at alle fostre blir gravlagt på minnelund? Vil det si at de to vi mistet da ligger der sammen? Og lille m-m til cat? Dersom foreldrene ikke ytrer noen ønsker blir de visst lagt der. Er ingen nedre grense heller. På antall uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers må jeg jo ønske svana god tur da:) Litt dumt å vinne rett før bryllup kanskje (vil tro du har nok å tenke på ift til det og gjøre og sånn) men kose deg og koble av og vekk alt. Får ikke gjort stort derfra likevel og gjør kanskje godt med et avbrekk?

 

Inne på deg svana...får snakke litt med deg når du kommer hjem. Ang hvem henvende seg til og litt praktisk rundt sov. Blir jo rett fra kirke til fest, så kan være greit å sette fra segg ting på rom før kirke.

 

Dere andre som skal spise og drikke på svanas bekostning;) Hvem skal sove der, eller hvem skal sove på det internatet spør jeg vel egentlig om.

 

Også lurte jeg på å ta potetfest snart. Hadde jo tenkt ta det mens jeg sullet hjemme sm...det gjør jeg jo forsåvidt nå og, bare under litt annet grunnlag. Vi er så mange, så jeg tenkte ta kun oss jentene med barn. Kankjse ta det ifb med bursadag? Eller skulle man feiret mer som fest tro? Hard dag den 4...hard dag den 6...5 er vel..jeg liker ikke så godt tirsdager. Helgen etter passer ikke for meg ang fyll, men helgen før kanskje? Men det er jo nå snart. Kanskje drite i hele bursdagen. Er jo bare drittdagerr da likevel og er jo ikke mer enn par uker til.

 

Vel pottit kan vi vel få spist etterhvert lell. Ta en ettermiddag. Etter sov (evt kan jo unger sove her da) for da blir det som middag. Og ja sessa er invitert..hehe. Var det pottistreffet du var på var det ikke? Selvfølgelig er nord og gokk;) og hjertlig velkommen, men ser at det ikke bare er å svippe innom for pottis.

 

Ellers lurte jegg på om folket var interessert i trådtreff til sommeren. Heile hurven. Med grilling og slikt. Noe ala sist. Starter på dagen med barn for de som vil det også kan noen svippes til barnevakt, noen legges et eller annet sted her og de som ønsker bare komme kveld. At dørene åpnes på morran og stenges når mtg drar hjem;)) Tenkte øl på kveld for de som ønsker det. Da med mannene da. Er vel greiest å ha det her mtp plass og kort vei hjem for fleste. Overnattings er og en løsning. Stuer inn noen her og der.

 

Dere kan jo tenke på det og slenge ut noen kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble mye som skulle svares på nå molle:)

 

Ta tankene mine først; eller tankene dine. Skjønner jo at det er litt annerledes med disse enn maen du hadde før, selv om det var tøft det også.

 

Jeg syns du har en fin ide i å bruke besteforeldregraven, da har du som du sier en egen plass å gå sammtidig som det ikke blir for eget og stort og mye ansvar.

 

Selv (før du skrev om den graven) hadde nok helt mot minnegravlund, det høres fint ut synes jeg og de jeg kjenner har valgt det.

En jeg kjenner har tatt med asken etter sine to og spredt det ut over jaktmarkene.

 

 

Jeg var veldig i mot kremering med farfar, da var jeg for første gang med å planla begravelse og det som er. Jg var nok ganske sær og vanskelig for mens hele familien hele tiden gikk for det ordinære så hadde jeg så mange ideer og viljer.

 

 

I det senere er har jeg snudd litt det kan være mye av praktiske årsaker, men nå syns jeg det høres veldig trygt og ordentlig ut. vanskelig å forklare

 

Min lille engel ligger ikke på fellesgravlund med deres nei.

min lille kan ha levd under fødselen...

 

 

Jeg syns en sommerfest høres knall ut det hadde vært hyggelig

 

sånn i forhold til bursdagen din så er kanskje ikke helgen før så passe og helgen etter er jeg i tr. h så jeg kan ta med en potet nordover :)

 

Ellers klar for treff og dill jeg

 

Ama har du lyst og anledning til å fikse mitt hår denne uken? Skjønner om du ikke har tid og sånn, men spør jeg så kan du svare

 

Jeg snakker bare klipp, itno farge

 

Svana god tur, hur går det med planene?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett felre som velger minnelund og av den grunn at da ligger de ikke alene. De ligger med andre englebarn rundt seg. Og lest at mange finner en form for trøst i det. Nå er ikke mine alene da:) Er faktisk litt godt. Selv om det er grusomt å miste en...og igjen grusomt å miste den andre så har de alltid vært sammen. Og får ligge ved siden av hverandre nå og.

 

Beklager Herk, husker jo nå hvordan det gikk med din lille... Vet ikke om det er form for trøst eller gjør det værre, men din levde nok ikke ut fødselen. Når de er så små blir fødsel (eller da veien ut) for stor påkjenning. så kan altså ha levd på beynnelsen, men mest sans ikke når den kom ut. Og vil tro din lille sovnet stille inn og resten skjedde etter det. For det første er det en bedre tanke å sitte igjen med, og for det andre er det jo som regel når det har gått galt at kroppen rydder opp.

 

Treff er greit, dill liker vi ikke. Blir ikke dill til poteter hos meg assa! Makan til møkkakrydder! Ja gidderu dra meræi en pottis el? ;)

 

Nei vet ikke hvordan det blir jeg. Pottistreff kan jo tas senere og da. Lyt sjå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes dere har kommet frem til en flott løsning, Mol. Jeg innbilder meg at det vil føles som en avslutning på det hele å senke kisten selv, men skjønner at det er tøft. Tror det er viktig å spa frem alle følelser og få de ut. Tror det blir lettere i etterkant av det. Mine største sorger (som aldri har vært noe i nærheten av dette) har jeg kommet meg gjennom ved å gråte og hyle og gråte og mane frem flere vonde følelser og gråte litt til. Til slutt er det tomt for tårer og jeg begynner å tenke mer på hva som faktisk har skjedd, ikke bare på de følelsene jeg har rundt det. Og så, sakte men sikkert har det bleknet litt... selvom jeg på en måte ikke har ønsket det...

 

Jeg var nok ikke på potetfest (vet ikke hva det vil si). Jeg var på et treff på dagtid. Jeg kjenner at det nok ikke blir så aktuelt med noe treff på den siden av byen med det første. Må tilpasses soving og det er litt opp og ned fortiden. Linus er ikke morsom når han er våken i bil.

 

Jeg har feberfrøken og plutt med snørr og host. Har sovet dritt i hele natt og blæh! Skulle egentlig ha barseltreff i morgen, men det må jeg bare drite i. Får bruke dagen med to til å pusle litt, skulle ta huset, men spørs om Linea vil at jeg gjør det.

 

Husker ikke hva mer jeg skulle si, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG!!!!! Jeg er jo, som kanskje noen av dere har fått med dere, Manchester United supporter og nå har jeg klart det helt stooooore!!! Har blitt trukket ut av supperterklubben og fått 2 billetter til semifinalen i champions leauge mellom United og Arsenal på old trafford!! Større blir det faktisk ikke!!

 

Så nå er flybilletter og alt bestilt og betalt og barnevakt har vi og bikkjevakt og alt!! Blir bare svipptur, ned tidlig onsdag, hjem sent torsdag, men det gjør ingenting!!

 

Må bare bestille hotell også nå, så er alt bra!

 

Wohooooooo!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potet :)

 

Jeg kan alt etter den 4 mai jeg (eller det er vel noe jeg ikke kan tenker jeg for skal ha noen eksamner etter det også).. har samfunnsfagseksamen 4 mai og må lese som et lite helvete nå fremover for jeg har ikke orket å åpne bøkene noe særlig enda..

 

Skal vel ha en dåp i mai/juni også tenker jeg, men må ringe kirkekontoret og se hvilke datoer som er ledig, da er det tårta hos oss etterpå :)

 

Er på skolen denne uka og bor på hytta alene (Truls er med meg da) og det er egentlig ganske deilig å kunne sitte her helt alene og bare være meg selv. Gleder meg til å komme hjem igjen da!

 

Råd mot å tisse på seg mottas med takk... Tiril har nå funnet ut at denne broren er dum og at man kan tisse på seg hele tiden.. Vasker endel tøy kan man si.. Har noen tanker som skal prøves, men bleie er ikke et alternativ da dette er det hun egentlig vil. Vil være lite og ha på bleie...

 

Natta for små jenter nå,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begravelsen blir mest sansynlig på tirsdag. De blir da hentet fredag kl 9 på ahus. Kjøpe sånt hjertekjede som deles i to i dag. Fint om vi får levert det før 16 i morgen. (på begravelseskontoret, så sørger de for at det blir lagt i kisten) Jeg lurte på om jeg skulle gravere noe på den som legges i kisten. Vet ikke om jeg rekker. Det lar seg orden om vi trenger litt mer tid og. Men hva stå og trengs det egentlig? Er jo et fint symbol i seg selv og. Men om jeg hadde graverrt det samme på begge delene...

M har snakket med ahus i dag. De var visst ferdig undersøkt første uka. Ligger beskjed om at lege skal ringe. Skal på samtaletime 6/5, men vil vite kjønn med sikkerhet før tirsdag. Også fordi jeg hadde tenkt å ha navnene deres på bånd.

 

Vet ikke helt hvordan gjøre alt. Prest ville gjerne starte i kapellet. Vi lurte på det eller om kisten bare skulle stå klar ute. Trenger ikke prest, men byrå anbefalte det. Blir mer..skal man si.. orden. Hva skjerr når og sånn. Og føles kanskje godt at noen sier noe. Ønsker ikke noen lang greie, men en 10 min før vi går ut kasnkje. Vil ikke ha noe sang og sånn. Altså salmer. Lurte på å spille ânglarna...eneste som på en måte passer inn. Mange fine sanger, men den betyr nå liksom noe.

 

Så spørs det på folk. Skal vi bare være oss to? Føles litt riktig det og. Men hva med W? Er jo en del av familien og han hara sin sorg han og. Tenkte snakke med han. Må jo ikke føle han blir utelatt heller. Og hva med E? Føler litt at familien burde være der, samtidig så har de kanskje best av å ikke være med. Skal man høre om foreldra til M blir med? Om unga er med er det kanskje greit. Mor kommer nedover 4/5 så vil ikke be henne dra opp og ned rett før det, men hadde hun vært herr hadde det vært godt å ha henne her. Det hadde føltes bra, for meg iaf. Hun vil gjerne ha to enkle hvite blomster til barnebarna sine. Det err godt at hun kaller dem det. At de faktisk er noen. Selv om de ikke levde utenfor så var det to små sjeler likevel. Og de levde jo, dog bare inni magen min.

Må finne ut av hva vi ønsker med blomster og sånn og. Har 6 mnd etter 24/3 som vi kan sende regning på div. Har mer enn nok å rutte med, men vet ikke helt hvor mye vi skal gjøre/ha. Tenkte legge noe blomst fra gutta og. Ikke så lett å planlegge og tenke klart i dette.

 

Dette er helt jævlig. Kanskje har man valgt feil, og skulle heller latt være utsette seg for dette. Samtidig er det en del av alt på en måte. Og man har et konkret sted å gå til. Det er så vondt så vondt og føles så totalt bortkastet:( To så skjønne små man ikke fikk bli kjent med.

 

Har tenkt litt i dag tidlig...vet ikke om dere husker fra den lørdagen før. Da jeg fikk styrtblødning. Par timer før mente jeg jo at slimproppen gikk. Og den går gjerne 1-3 dager før fødsel. så det kan stemme så sett. Så da var det kanskje allerede i gang da vi var der lørdag kveld. Rart de ikke så noe isåfall. Eller ikke? Hun sa livmorhalsen var lang og lukket, men at den er lukket menes kanskje bare at den ikkehar åpnet seg. Og de levde jo da. Har på en måte klamret meg til at de døde og derfor kom ut, men da var det kanskje ikke slik da. Håper så inderlig han ikke levde under fødselen:( Vet jo at nr.2 ikke gjorde det. Og hvorfor døde da nr.2?

Vet det blir bare spekulasjoner, men man klarer ikke la være. Jeg må ha noe å tro. Noen evt. realistiskt hendelsesforløp. Mulig man får noen svar på samtalen, men oftest får man ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skal skrive litt tanker jeg, Mol, i og med at du sa du syntes det egentlig var litt greit.

Har du nevnt for moren din at det hadde vært godt å ha henne der? For hun er jo også en MOR som vil det beste for deg, dessuten er hun også bestemor i hodet og hjertet, og dersom hun vet at det er godt for deg og klarer å trikse litt med avreisen sin så kan det jo hende hun får til å komme likevel.

Jeg tror dette egentlig er en sånn situasjon hvor det må bli værre før det blir bedre. Begravelsen blir jo liksom nærkontakt med dem igjen.

Tenker at om det skal stå noe på hjertet så kanskje "for alltid" som i "Savner dere for alltid, elsker dere for alltid, vil huske dere for alltid, dere er for alltid i hjertene våre". Jeg synes at W skal være med, og egentlig E også, men det kommer jo an på hva dere har fortalt han ang dette i forkant. Linea har vært med i to begravelser og når vi ser på bilder av oldemor og oldefar nå så sier vi at de ikke lever lenger, men at de passer på oss likevel. Hun skjønner kanskje ikke så mye, men det vil hun jo forstå sammenhengen og historien med tiden. Jeg tror ikke barn har vondt av å høre om livets harde realiteter. Døden er dessverre en del av livet... noen ganger kommer den altfor tidlig.

 

Rart dere ikke har fått telefon fra legen da. Men litt typisk også.

Ang selve Dagen. Jeg tror kanskje at det har vært noe galt der i utgangspunktet, som ikke har vært mulig å se. Du har jo hatt mye blødninger og tull, men ingen har skjønt at det har hatt noe med barnas tilstand å gjøre kanskje? Ting kan selvfølgelig skje fort og brått. Uansett så ville jeg nok tenkt at det er lite man kunne gjort for å forhindre dette.

Merket du ikke om nr 1 levde da han kom ut? For i så fall vil jeg tro han kanskje ikke levde. Han ville vel hatt noe bevegelse om han var i live? Jeg vil tro at de var så små at de ikke var i live da de kom ut.

Refererer til svigerinnen min som egentlig ventet to, men mistet den ene. Hun fikk jo beskjed om å gå hjem og vente på at nr to skulle dø også (det er brutal beskjed å få altså). Jeg vet ikke hvor langt hun var på vei da, men det var tidligere enn deg i hvert fall. Utrolig nok gikk det bra med nr to, men i og med at hun fikk den beskjeden så er det kanskje det som er vanlig og at hun var unntaket. Altså at om en dør så går det ikke bra med nr to heller. Jeg vet ikke, men som nt sier... graviditet er snodige greier. Han har jo lest en del journaler der ting ikke har gått bra (unngått å ta sånne saker når jeg har vært gravid) og det er sjelden to like tilfeller. Det er så mye som kan skje.... Mener jeg har lest et sted at det er nesten 50 % som mister, men at de fleste tilfellene skjer før man i det hele tatt oppdager at man er gravid, man får kanskje bare en blødning når man hadde ventet mensen.

 

Håper at dette var greie tanker. Jeg har deg i tankene. Litt symbolsk at begravelsen blir på en tirsdag.

 

Jeg har fått frisk frøken etter to dager med henne hjemme. Det har gått veldig greit nå som de begynner å få litt like behov. De leker fint sammen og Linea er flink storesøster som tøyser (tror hun kicker på at hun får han til å le). I dag har de lekt masse med duplo (hun leker, han spiser på) på rommet hennes. Det ligger rett ovenfor badet så jeg har kunnet stelle meg og bajse og det hele uten å ha de inne på badet sammen med meg. Digg! Har vært en tur på senteret og handlet litt smått og spist sushi til lunsj. Helt sykt hvor glad hun er i sushi altså!

 

Tiny, jeg tror det bare tar litt tid. De må liksom gjennom en sorgfase før de godtar at de ikke lenger er den eneste. La henne få ta del i det som går av stell og snakk masse til henne om situasjonen, at nå er de to stykker og mamma og pappa er like glad i henne for det. Så du Hjelpekorpset da de tok opp dette med søskensjalusi? De sammenlignet det med at mannen kom hjem med en ny, yngre kjæreste som skal bo sammen med dem og sove i sengen deres og lignende. Finfin sammenligning altså! ;)

La henne få lov til å være baby/liten jente av og til, men tøys litt med det. Når Linea får sånne "jeg vil også være liten"-utbrudd så pleier vi bære henne som en baby og si "lille babyen" med tøysestemme og synge nattasang og si at babyer må sove, og vips så har hun glemt at hun egentlig var litt trist. Også finner vi på noe koselig med henne etterpå. Det er i sånne stunder jeg er glad vi er to om dette! Ellers så har jeg tro på belønning i forhold til det å tisse på seg. Vi har klistremerker for nr 2 i potta (hadde for bare tissing, men nå går det av seg selv). Hun får ikke noe mer enn et klistremerke, men det er veldig stas!

 

Nei, nå ble det langt her og jeg har vært inne hos Linus to ganger allerede. Jeg får ta meg selv i øra og sy ferdig vårposen jeg holder på med. Lager en prototyp til Linus før jeg syr den jeg har i bestilling. Tror ikke vognposer blir min greie altså! Hater å sy glidelås!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye å lese idag!!!

 

Kjenner jeg har mange følelser i sving hver gang jeg leser hva dere gjennomgår Molle. Du har nok tatt det "rette" valget for dere selvom det kanskje er litt "sært" å begrave de små babyene også. Jeg hadde nok valgt som dere å ha et sted som er deres eget, men samtidig ikke en helt egen grav som man må opp å stelle og holde orden.

 

Nå er jeg veldig klar for å komme meg hjem kjenner jeg. Er godt å være borte og alene, men man savner de hjemme veldig også

 

Vi har nå lagt en slagplan med belønning om det går bra. Så får vi bare se om det funker. Det har visst ikke hjulpet særlig når hun har vært hjemme alene med pappa heller, selvom hun har fått sinnsykt med oppmerksomhet. Får bruke helgen nå til å gi henne masse oppmerksomhet og finne på ting med henne samt belønning for å ikke tisse på seg.

 

Nå skal jeg være flink å lime sammen det siste bildet mitt og ta et bilde av det vakre krypinnet som er laget av pinner.. Hatt det ganske festlig når jeg har laget det ihvertfall..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei han var ikke i live da han kom ut. Så små overrlever de ikke en fødsel. Tenkte mer på om han var i live da det skjedde og måtte oppleve selve det å dø på tur ut. Altså at han da levde da det satte igang, ikke at det satte igang fordi de var døde.

 

Var å så på gravstedet i dag. Ligger så fint til. Er natursten. Lurer på om ikke M sin bestefar plukket den ut selv. Den gang hans kome døde. (hun døde da M bare var et år av kreft) Så steinen er jo plukket ut litt fint synes jeg. Var dårlig med plass til å gravere inn på den da, om vi skulle ønske det senere, om vi da ikke graverer inn på baksiden (om det er lov da)

Så ut som det var ledig plass ved siden av dem. Ble nesten litt fristet til å gi de egen grav ved siden av dem. så noen fine gravstøtter der om. Ganske små med hjerte på. Burde vel slippe ha eget sted, men samtidig hadde det vært fint å ha ved siden av dem. Kan bli "voldsomt" med egen grav, men samtidig...blir jo egentlig ikke så mer voldsomt enn å legge sammen. Er kiste og er senke ned og er evt mindre sten som vi graverer på og legger inntil den andre.

 

M skal på kurs i morgen og blir borte til fredag. Gruer meg masse til å være alene, og over natten. Og må ordne alt alene i morgen. Fant slike hjerter i flere butikker, men alle hadde samme type. De er for små til å gravere stort emr enn et navn på. Tenkte på å gravere inn to bokstaver. Forbosktavene deres. Ordnet med noe i LS hvor de kunne gjøre det mens jeg ventet, etter kl 14. Må levere det som skal i kisten før kl 16. (i LS det og) Føles litt vondt at ikke M er med. At han ser det og holder den delen av hjertet han og. Er bare "ting" og barna våre er borte, men likevel. Føles nå sårt.

 

En annen ting som slo meg var at de er jo nakne! Pleier jo være klær på de som begraves. Noen legger og i teppe eller sutten eller dyna til barn som begraves. VET jo at de ikke fryser, men virket abre så..ja kaldt...Kanskje legge et lite teppe oppi. Vet ikke jeg. Bare føltes brått så nakett liksom. Men hvordan få tak i et lite teppe sånn da. Og bør jeg bare droppe det? Uff man blir litt sånn panisk på slutten. De er jo borte og alt, men man får sånn...alt av det lille man kan gjøre for dem på en måte. At alt føles så riktig som det får blitt.

 

Og MÅ få svar fra ahus om jeg skal ha på bokstavene deres, for vil gjerne ha på rette bokstaver da! Møkkaahus!

 

Mamma kommer om jeg vil....og vil men liksom ja. Tror det enderr med at mor kommer evt M sine foreldre (de får bestemme hva som føles rett for dem selv) og begge barna blir med. Er kl 11 så rekker ift sov. Er ikke så viktig med sovetider assa, men overtrøtt grinete unge passer ikke så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt deg noen svar Molle, men kan jo skrive litt mer her..

 

Jeg synes som sagt dere har kommet frem til en fin løsning mtp på begravelse og hvor de skal ligge. Jeg synes dere skal legge de sammen med noen jeg, så er det liksom noen som passer på de?! Det kan jo bli veldig voldsomt med egen grav samtidig som man kanskje kan få plass til den steinen man ønsker. Dere kunne ikke ha lagt en liten stein ved siden av den steinen som står der? evt sette på en plakett med navnene deres.

Jeg ville nok tatt med meg mamma jeg, så har man en arm til å holde seg fast i og enda en skulder å gråte på, ingen er som mamma når det gjelder som mest!

 

Graver bokstaver du! Da får de liksom et mer personlig preg og da har man et minne, Ta et bilde av det så M ihvertfall kan se det!!

 

Det finnes små tepper, men kanskje du finner et dukketeppe eller noe på lekebutikken eller på kid? Det er nok godt å ha et teppe når det blir kaldt og alene :)

(mamma-genene som snakker her ser jeg)

 

Kan ahus gi deg noe svar om du ringer da?? Kan ikke skjønne at de skal være så vanvittig trege med å gi tilbakemeldinger, men det er vel typisk helsenorge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

 

Molle-tankene dine har kvernet hit og dit i 4 uker nå-de har vært vonde,desperate,såre og frustrerte. Du er ved enden nå-det siste som må gjøres ved ett dødsfall-eller mer 2 i ditt tilfelle. Det du har kommet fram til nå er en fin avslutning synes jeg-for dine barn. De ligger i en grav der det fra før er noen som dere bryr dere om-noen som passer på. Du vet jo hva mine tanker har vært-at en minnelund passer også fint-men i og med at du trenger å vite hvor de er-for å kunne besøke dem,så er dette en veldig fin og verdig løsning. Selvfølgelig kommer du sikkert til å fomle litt i alle retninger til de er begravet-for det er jo avslutningen.Man vil ikke ha andre tanker om ting etterpå-alt skal være perfekt. Og Molle-du har vist dem all respekt du kan gi. Det å ha ett hjerte som du deler er også veldig vakkert-og jeg tror det blir godt for deg å ha det minnet etter dem. De var vakre og de er i hjertet ditt-og en bit av hjertet ditt begraves med dem.

 

Jeg skjønner godt den følelsen av at de ikke skal fryse. I morgen når du kjøper hjertet og venter på graveringen-så kjøper du ett lite lommetørkle f.eks.

 

Hvis du vil kan du godt sove her i morgen. Jeg får besøk av ei venninne på dagen-og kunne ha kommet til deg hvis det ikke hadde vært for at André skal jobbe litt utover kvelden.

 

Molle-trenger du mamman din så si det til henne. Og trenger du og ha med noen av oss så si det til oss. Vær "egoistisk"-det er lov.

 

Alt i alt-jeg synes du har valgt en fin og verdig avslutning for de 2 små trådbarna som vi ikke fikk møte:) Glad i deg Berta.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ama om å være egoistisk ifh til mor. Jeg tror du trenger henne nå... Er sikkert godt for henne å være der også, tror du ikke?

 

Ring og mas på Ahus, eller få M til å gjøre det inni mellom det han er opptatt med i morgen. De må da være såpass humane at de kan gi dere det svaret nå.

 

På Jordmødrene så jeg at de hadde et lite lager med klær til dødfødte barn. Er jo litt spesielt med dine som er så små, men det kan jo hende de har ordnet noe allerede likevel. Jm i serien var i hvert fall veldig inneforstått med at dette er en vanskelig situasjon for foreldrene og derfor ble det fokusert på å gjøre alt så ordentlig som mulig. Hadde jeg hatt litt mer tid så hadde jeg gladelig strikket et pledd, men det rekker jeg vel ikke nå, med tanke på å sende i posten, eller? Du får gi et hint.

 

Jeg tenker at det er trygt og godt i en grav med oldeforeldre, men så tror jeg på engler da. Alle mine er rundt meg og passer på meg og familien. Både farfar og mormor døde før Linus ble født, men jeg føler at de var med meg på sykehuset og at de våker over oss. Jeg tenker at M's besteforeldre vil være der og passe på dine små, på samme måte som jeg tenker at de sto og tok dem i mot i himmelen den sjebnesvangre dagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar en pt for jeg kom på noe jeg skulle si til Tiny. Klart T ikke er fornøyd med masse oppmerksomhet fra pappa, det er jo MAMMA som er opptatt med duste-broren! Linea hadde en periode (når var det a? Mener jeg skrev om det her) da hun slo plutten endel. Smack i huet. Om jeg var i et annet rom gikk det greit, men var jeg tilstede så slo hun med en gang. Helt klart for å få oppmerksomheten min. Måtte si nei til henne, gi masse kos til plutt. Ikke noe oppmerksomhet for negativ oppførsel. En stund etter situasjonen sa vi at det ikke var snilt å slå lillebror, og det var hun helt enig i.

 

Jeg er ferdig med posen... ble veldig smal, men tror den funker i vogna mi... må sy den andre bredere. Den er heldigvis i et litt bedre stoff. Skal teste posen i morgen og da finner jeg ut om jeg er fornøyd eller ikke. Veldig glad i stoffet, men skulle gjerne sett at det var noen andre som hadde måttet krangle med stoffet for nå er jeg så pissesur på det at det liksom ikke er like fint lenger. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen:)

 

Ja blir fomleing. Man er jo så vrengt at man hverken klarer eller orker å tenke oglikevel må man det. Også er det bare virrvarr i hodet. Får litt følelsen av alt perfekt, men samtidig ikke så ille. For ønsker det lite og ikke så voldsomt, men de små tingene må liksom være på plass.

 

Mamma kommer hun. Trenger ikke mase på henne, bare si ifra. Tenkte på hvor åpent vi skulle ha det, har ikke helt bestemt oss. Vi får se.

 

Mamma sa noe om likklede. At de nok får slik hvit duk liksom over seg. Høre med byrå i morgen ellers trur jeg ikke det med lommetørkle var så dum ide. Tror ikke de har så små nyfødtklær og går nok ikke å kle på dem. Ikke nå lenger. Huden deres er så tynn og etter 5 uker så ja..... NOE må de vaffal ha på seg:)

De fleste leketepper er vel sjokkråååsa..hehe, men kan jo kikke.

 

guh så grusomt å miste to, men guh så godt at de ikke ligger alene! Kjenner på den altså.

 

Hadde vært superkoselig med strikket teppe sessa, men er nok sent nå. Man har jo ikke orket tenke på alt dette før i siste liten. Har jo egentlig hatt god tid, men har jo ikke bestemt oss før for litt siden. Må levere det som skal i kiste før 16 i morgen. Og har time hos sorgterapisenteret kl 11, så rekker ikke ta turen ut heller. Men takk for tilbudet:)

 

Kan om vi ikke får svar fra ahus gravere m og p for mamma og pappa. Og på vårt gravere deres bokstaver. Er en evt løsning det. Hadde vært fint om de var like, men samtidig kan jeg leve med den om det ikke ordner seg. Takk 1D:)

 

Får prøve få seg litt søvn sart vel... jo ang sove over så får vi se. Har jo en pode som skal på skolen og veit du:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest og fordøyd,

 

Jeg kjøpte noen gaskluter på barnashus hvite med omrisset av små elefanter på, det hadde kanskje kunne vært fine tepper.

 

Det er så vanskelig å si tydeligvis om det er noe galt når man blør. Det sises alltid at mange blør i svangerskapet, men av egen erfaring (med meg og alle andre) så går det som regel ikke når man har begynt å blø.

 

Selv fikk jeg jo ul da jeg begynte å blø, alt så fint ut. Så hadde jeg en periode uten blødninger før det startet i gjen, mer ul og flere positive beskjeder, ja så det er tydeligvis ikke så lett å si,

 

M og P syns jeg var en god ide.

 

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang dag med mye påkjenning. Fikk så helemeg nedtur da jeg endelig kom hjem. Lufta gikk helt ut av meg. Trudde jeg skulle svime av og sette sammen setninger var et prosjekt. Godt man har et stort barn når man har et lite barn:) Dro ut på morgnen og leverte E i bhg og var hjemme etter henting kl 17:30. Lagde middag (les pølser og stapp) og så sa det poff.

 

Begynner å få meste på plass ift tirsdagen. Litt småplukk igjen. Mer sånn hva gjør vi der sånn rent praktisk. Også utsatte de hentinga av gjøkungene til mandag morgen, så da kan jeg levere det jeg skal ha i kiste på lørdag formiddag. Fant et fint lite klede på Hansen&D. Så først etter lommetørkle, men snakket litt med damen og vi fant noe fint sammen. Siden jeg nå har litt tid på meg, tenkte jeg brodere navnene deres på i morgen. Så føler jeg liksom at det er deres teppe. Fra mamman sin. Fikk ordnet kjede. Har det på meg. Begge anheng henger på. Litt godt å ha det på seg før jeg leverer det egentlig.

 

Hadde og time hos hun damen på sorgterapisenteret. Veldig ok hun altså. Hun satte opp en til. Spurte om jeg ville ha før el etter tirsdag. Tok før jeg, sånn tilfelle jeg trenger tømme ut noe sånn på tampen. Så da har vi time på mandag. Hun ville gjerne M skulle bli med. Han synes det var helt greit.

 

M ringte ørten ganger til ahus på morgnen og i det jeg skulle ut fra timen så fikk jeg melding. Litt godt å få svar mens jeg var hos henne. Og ikke alene, Var ei lite jente:) Som jeg og trodde. Magefølelsen sa jo jente fra jeg så krysset, og da jeg tok henne imot føltes det også slik. Så jo sånn ut når man så etter og da, men er jo smått og likt på den tiden. Gutten var jeg jo ikke i tvil om. Sett en del på bilder senere og og han har velødig gutteutseende og hun er mer jentete. (ser det bedre på andre bilder enn det dere fikk)

 

Jeg har jo gått ut fra at det var ei jente, og de har vært engler i 4 uker nå, men likevel hardt å få det bekreftet på en måte. At jeg har mistet en sønn og en datter.

 

Å som jeg lurer på hvordan de hadde sett ut. Hvordan de hadde vært. Så spente vi var. Så mange tankerr og drømmer vi hadde. Som vi etterhvert gledet oss. Og planla. M hadde sett seg ut bil og vi hadde skissa opp deling av kontor til barnerom/kontor. Funnet soveløsninger. Mer eller mindre bestemt oss for vogn. Vi rakk faktisk en dag ute å titte på tvillingutstyr. Hadde ikke tenkt handle da, men tittet og vurderte for kosen sin skyld.

 

Godt å vite med sikkerhet at det var ei jente. Blir liksom en brikke som falt på plass. Sårt, men godt. Også vet man da at de var toegget:) Så da økte brått % mye for at det blir tvillinger om man skulle prøve igjen. Ikke at vi har så gode erfaringer med % og svangerskap da men...

 

M kommer hjem da. Det er godt. Han har vært klar til å dra så fort jeg har sagt han skulle komme, men ville jo ikke at han ikke skulle få det med seg heller. (litt viktig kurs og middag og sånn etterpå. Egentlig hotell og mer kurs i morgen.) Er bare i Oslo så er ikke lenge svippen for å sove hjemme. Han stod på masse i dag fikk ejg vite i stad, så han ikke trenger dra inn i morgen. Han gidder ikke det som han sa. Kan han heller være hjemme med meg. Snille mannen:) Og snille amamannen som kjører han hjem fra ls.

 

I morgen er det time på kirken. Vet ikke helt hvordan vi ønsker hva. Burde kanskje hatt mer "klart" før man dro ned, men orker bare ikke mer i dag. Av tanker og sånn. M og jeg får snakke litt i morgen. Timen er ikke før 15:00. Og får noen timerr uten barn på dagen.

 

Blir lange innlegg fra meg for tiden. Tråden blir vel brukt som litt dagbok og. Både for hva som skjer og hvilke tanker man grubler på. Svar eller kommenter gjerne ting, men ikke føl at dere må eller bør. Er mye for min egen del og at jeg rabler ned alt her. Hehe..få har vel fått så grundig innsikt i et menneskes sorg og praktiske gjøremål og jevn oppdatering fra selve hendelsen som dere trådjenter har fått nå:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink du er til å ordne, Molle. Tror planlegging av begravelse og sånn er viktig for sorgprosessen. At man liksom får tømt seg litt og tenkt "ferdig" en del ting. Og gratulerer med en skjønn datter og sønn:) Godt å vite kjønnene helt sikkert. Toeggede ja, da er sjansen større ja. Vet du hvor stor den er?

 

Jeg håper Michael roer ned litt snart jeg. Vil ikke ha en unge som går når han er 6 mnd altså. Nå blir han 3 mnd imorgen og ruller allerede fra rygg til mage, spreller seg rundt sin egen akse når han ligger på ryggen og har fått sin første tann. Nummer to er snart ute. Æsj, skulle ha en som lå stille og så pen ut jeg denne gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...