Beholde/ Abort???

[Stine?]

Jeg vet ikke lenger hva han vil.. Han har jo hele tiden vært for abort og liksom ikke sett for seg noe annet enn det, uansett hvor mye jeg har grått og forklart han hvor jævlig det ville bli for meg om jeg måtte gå igjennom enda en abort.. Testet han litt og gav han nr til fastlegen slik at han evt kunne ringe legen om han VIRKELIG ville ha denne aborten, men det ville han ikke.. Fatter ikke hva han egentlig vil!! Da skulle han begynne og krangle om det også. Har forklart han mange ganger at vi klarer ikke å bli enige om dette her, fordi vi vil to helt forskjellige ting, og derfor må en av oss føye oss uansett.. Men han klikket nesten på meg i går da jeg i full frustrasjon ropte ut at han skulle faen meg få det som han ville,men det ble galt det også! Han påstod også at jeg indirekte hadde lurt han med denne graviditeten, fordi at sexlysten blir jo bedre når man ikke går på prevensjon, og derfor hadde jeg "lurt" han litt inn i denne situasjonen, kunne han fortelle meg i går!!! Men FY FAEN da!!!! Han har gjort til at jeg ikke klarer å glede meg over denne graviditeten, og at jeg har vurdert abort, i tillegg har jeg skyldfølelse over at jeg er gravid, og føler jeg ødelegger livet hans hvis jeg beholder.. Vet ikke hva som er best lengre jeg. Ikke klarer vi å snakke særlig om det heller, for jeg begynner å gråte og mister kontrollen og han blir sint og hever stemmen og drar til slutt til noen kompiser eller noe.. Er inn i 8.uke, så tiden renner jo fra oss, og alt han sier er at vi får vente å se hvordan det går!!! Han skjønner tydligvis ikke at det blir værre for hver dag som går om jeg må fjerne barnet mittt!!! Skulle bare ønske for èn dag at han kunne hatt babyen i magen sin, og kjent på de følelsene jeg gjør. Da skal jeg love alle sammen at han ikke hadde sett på abort som et alternativ en gang!!!

 

Måtte bare få ut litt frustrasjon!!!

[Gjest]

Hey du! Du er i ganske samme situasjon som meg...bortsett fra at BF slo opp da han fikk vite at jeg skulle beholde...og vi er begge ifra Trondhjæm=Dhehe...Jeg ville bare si at jeg har sittet å lest innleggene ,mest dine og jeg griner hær jeg sitter...jeg føler sånn med deg! jeg har også kranglet og kjefta med den vordende far om dette og han har brukt mesteparten av det samme som samboeren din sine argumenter...virkleig urettferdig altså! Tenk å stå å si at vi har lurt dem hva! Et nyp skal de faen meg ha! Men ansvar for d som kommer etterpå,nej d skal dem ikke ta!! Huff jeg blir sinna jeg :-P Å kondom skal dem ikke bruke nejdaaa....blæh...makan altså! Jeg ble faktisk gravid (to ganger) med p-pillen jeg da...utrolig nok...mista i fjor da i uke 14 med min forrige type og d gjorde også at jeg nekter å ta d bort denne gangen...jeg er 11+4 i dag=D

Jeg Må altså ta vare på barnet alene ser d ut til...men d er jeg i grunn glad for...fordi jeg gidder faen ikke å sitte å høre på alle de dumme argumentene BF kommer med...så umudent og urettferdig at d er ikke måte på...da kan han like gjerne bare ryke å reise for min del...Jeg synes virkelig du skal kaste ifra deg alle de tankene om at du er egoistisk...fordi d er du absolutt ikke...du tar ansvar og ser realiteten..man skal ikke bruke abort som et prevnsjonsmiddel..man skal faktisk bare bruke d hvis man overhodet ikke kan ta vare på en unge ..og d trur jeg du klarer fint=)Med eller uten han bajasen (beklager navnebruk),for jeg synes nemmelig han er den egoistiske i denne situasjonen...får deg til å føle deg sånn som han gjør og ikke minst når du er gravid...og har ekstra mye emosjonelle følelser og...fy flate! huff...nej jeg blir skuffet over mannfolk altså Men jeg håper at du ikke tar avgjørelsen forid HAN vil det...håper du tar avgjørelsen utifra d du vil ,fordi d er DIN kropp og d er DU som skal bære frem det inni deg og d er DU som bestemmer!

[Stine?]

Takk for gode ord AnjaMarie=)

Huff, nei disse mannfolka altså! Skal ikke ha på meg at jeg indirekte har lurt han til å gjøre meg gravid jeg nei, når jeg sier klart ifra at jeg ikke går på p-pillene pga bivirkningene, og sier at all prevensjon er opp til han, og han bare kan si fra, så kan jeg ta meg en legetime for evt og bytte prevensjon, men han sa ikke et ord. Sa også klart fra når den fruktbare perioden var, og tok el tester som forsikret at jeg snakket sant, men det brydde han seg ikke om, og kjørte på som aldri før.. Da vi fikk positiv test sa han tilogmed gratulerer, men etter det brøt helvette ut!!! Krangler hele tiden og har prøvd og sakt og gjort alt for at han skal bli glad, men han ser bare så negativt på det!!

Gav han et ulitmatum at enten fikk han bli å stille opp for oss begge, eller han kunne flytte ut og ikke bidra med noen ting, jeg skulle ikke klandre han, men da fikk jeg kjeft for at jeg kom til å finne meg en annen mann som ble reservepappa for vårt barn, og det fant han seg ikke i! Men vil nå heller tro at det er bedre at en som bryr seg om et barn selv om han ikke er biologiske farm kan være bedre for et barn enn og vokse opp med en far som synes det barnet ikke er verd og leve... Han påstod også at en abort var ikke noe problem og at han ikke var kald hvis han sa at det var det han ville, for det var ikke et liv enda!! Da begynte jeg å lure på hva et liv er for han.. Spurte han om en person som ligger på sykehuset der maskiner holder man i live, om det var et liv, han sa ja! Og da spurte jeg om et lite menneske, som har eget hjerte som banker, slår blod ut i kroppen og utvikler seg for hver dag..Men han klarte ikke å innrømme at det også var et liv... Faen så sint jeg blir!!! Og det eneste jeg får høre om jeg sier at jeg skal beholde er alle regnværsdagene som kommer, at han kommer til å flytte fra oss og at jeg kommer til å nekte han kontakt med barnet. Fatter ikke hvor han får alle tankene fra!!! Sitter også å begrunner at det kommer til å være helt alene iogmed at det er første barnebarnet på begge sidene, at det ikke har noen søskenbarn og at heller ingen av våre venner skal ha barn nå, så vår unge kommer ikke til å ha noen å leke med mener han!!! Da tenner jeg på alle plugger, for det er slik det var når jeg var født.. Mamma og pappa var først ut av alle på begge sidene, og jeg fikk ikke søskenbarn før jeg var 6 år gammel. ingen av mamma og pappas venner hadde barn som var født det samme året som meg heller, ,men jeg fikk jo venner både gjennom barnehage og skole, så akkurat som om han mener at jeg ikke hadde et verdig liv...

Tror ikke han skjønner hvor viktig dette er for meg. Er jo ikke helt klar jeg heller, kunne godt ha ventet et år, og gjort alt jeg ville, men situasjonen er ikke sånn, og jeg tar ikke bort et liv i magen min av den grunn, for jeg skal ofre hele livet mitt for at ungen skal ha det bra, og skal sette den forran alt det andre!!! Jeg vet vi klarer det, og vi har gode forutsetninger om ikke han hadde vært så forbanna egoistisk oppi alt det her, men heller blitt med på å beholde og la dagene gå, for bekymringer kommer garantert, men det er lettere å takle de når man er oppi dem, og ikke sitter flere år i forveien med tanker om at alt går til helvette!!!

 

 

[Gjest]

Jøss...han er veldig selvmotsigende synes jeg....jeg tror nok han innerst inne skjønner deg sånn egentlig men at han vil ikke innrømme det pga av at han er redd...og d er forståelig ,men han må skjerpe seg asså...herregud mann...Han vet jo at hvis han prøver sitt beste går d ikke til hellvette...d som er meningen skjer..men d er ikke første gang noen har fått et barn uventet ...og han skal være forsiktig med å si at d ikke er et liv ja...for dæven jeg skal love deg at d er liv når man ser hjertet dunke...D er jo ikke ferdig menneske før ungen kommer ut..men man kan ikke går undt hele svangerskapet å tenke at d ikke er et liv enda...liv er d nok fra første stund...makan! Åh barnet får da venner skal han få se...d er ikke akkurat noe problem som regel...d er faktisk opp til foreldre hvordan man oppdrar barnet om ungen får venner ellr ei da...så han får bynne å tenke litt mer positivt!

D du sier om at han har sånne tanker om atd en og d ndr sal skj og du skal nekte han å møte ungen osv...d er jo opp til han! han er nok redd for at du skal finne på no sånt,tro meg,ellers hadde han nok aldri sagt d! Han opptrer veldig kald og ufølsom ovenfor deg og d fortjener ikke du...Kvinner som er gravide skal ha minst mulig stress og negative ting å tenke på...og han gjør d ikke akkurat til noe piknik på stranden! Han prøver nok å grave opp alt mulig negative ting om d å få barn slik at du skal ombestemme deg..jeg vet høres paranoid ut men d er jo seff d han prøver på da...tenker han ikke på hvordan forholdet deres kan bli hvis han fortsetter på dette viset og ikke minst hvis han får tvingt deg til en abort? jeg ville ikke akkurat vedda min million på at dere får d bra...dette lager store sår i forholdet mellom dere...ikke d du gjør men d han gjør..nå skylder jeg fælt på han men d er faktisk han som forårsaker alt faenskapen synes jeg d høres ut som...du prøver bare å gjøre d du synes er rett...og jeg synes du er tøff som holder ut og står på ditt! Ikke gi deg! D skal nok gå bra skal du se..uansett så kommer du ut av dette med et barn,og du og barnet kommer til å elske hverandre betingelsesløst ,uansett livet ut! tenk på d!=)

[lioness*]

Kjære deg, jeg har lest alle innleggene i tråden og jeg må bare også si: Ikke la ham gjøre dette mot deg!!

 

Hvordan vil forholdet deres bli om han tvinger deg til å ta abort? Kunne du leve videre med ham uten å være bitter på ham over at han ikke lot deg få bære fram babyen du var gravid med?

 

Jeg håper så inderlig du lytter til deg selv og beholder barnet. Er absolutt for abort i tilfeller der kvinnen selv ønsker det, men det er så trist at noen presses til denne løsningen når de aller helst ville bære fram barnet. Dere diskuterer jo ikke akkurat om dere skal blir gravide heller - du er det jo allerede.

 

Det kan virke dramatisk og vondt nå om det fører til brudd i forholdet, men på sikt kommer du sikkert til å være glad for det om du velger å beholde. Du er fremdeles ung og du trenger ikke slå deg til ro med denne karen heller. Livet har så mye å by på for deg framover, enten det blir med ham eller med en annen.

 

Så behold barnet da... Det er jo det du ønsker! Han er jo helt hjerterå - hvordan kan han kreve noe sånt av deg???? Jeg fatter det ikke, og du fortjener så mye bedre!!

 

Stå på vennen! Du er sterk og klarer dette alene om du må!

[Mumriken 09 + maibebis 12]

Nå har jeg lest heeele tråden, og må bare innrømme en ting. Hadde jeg vært deg hadde jeg reist min vei, bodd hos venner eller familie eller whatever. Og gitt han beskjed om at hvis han ville ha meg OG ungen fikk han komme med en sinnsykt god unnskyldning, og hvis ikke fikk han holde kjeft og holde seg unna.

 

Bare måtte si det

 

 

 

 

 

Mannfolk...

[beibisol]

Kjære deg! Han typen din er IKKE noe mannfolk, han er en drittunge!

Hadde det vært meg hadde jeg sparka han på hode og ræva ut!

Vet det høres dramatisk ut, og ja, det kan bli tøft, men tror særiøst du får det myye tøffere om du fortsetter lamme den hær guttungen!

 

Masse lykke til, tenker på deg! Det hær klare du!

 

Mange klemmer fra Sol

 

[Mistet den ene + feb 2010 baby]

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Men det virker som du er veldig klar for å beholde barnet. Du vet jo hvordan den forrige aborten påvirket deg. Å det ar typen din skylder på at han ikke visste hva han gjorde iogmed at dere hadde sex uten prevensjon???? Alle på 22 år vet hvordan man blir gravid så det var tåpelig sagt av han. Har han vært med på leken så får han jammen ta følgene av det også.

 

Ønsker deg lykke til vider og sender deg mange klemmer.

[Stine?]

takk igjen alle sammen:)

Er ikke slik at han tvinger meg til abort, det har han sakt selv, men indirekte tror jeg at han prøver på det, fordi det er den eneste løsningen han ser for seg.. Han er redd ja! For alt.. Han liker ikke forandring og er redd hva familien hans kommer til å si... Men jeg har sakt til han at begynner de å rote seg opp i vår avgjørelse så kan de dra seg til helvette å få vite at det har vært en lang og tøff avgjørelse.. Jeg er langt i fra klar for en abort, men har sakt det, at hvis det blir abort så klarer ikke jeg å være sammen med han noe mer. Grunnen til det er at jeg ikke klarer og ha en "romantisk" middag med han og se han i øynene og tenke at han har ødelagt så mye inni meg. Har tatt abort før, som sakt og husker den dagen enda i dag.. Og det er 5 år siden.. Da var han der og trøstet meg da jeg våknet opp fra narkosen, men hvem skal gjøre det denne gangen da??? Han som VILLE ta det bort?? Det blir for falskt så det gidder jeg ikke.. Har alltid vært for likestilling i slike abortsaker, men synes dette er litt annerledes enn kvinner som lurer mannfolk på byen for så å bli gravide,. Er ikke en sånn situasjon vi har.. Leier en leilighet, har bil, vært sammen i 6 år, har alt husinventar, han har kjøpt seg 42" tv, vi kjøpte oss ny vaskemaskin og har ikke et øre i lån, så vil si vi klarer oss bra økonomisk... Skjønner bare ikke hvorfor han ser alle regnværsdagene.. Både jeg og han er skilsmissebarn, og er fast bestemt på at våre barn skal vokse opp med en far, men det er jo mest opp til han i denne situasjonen...

[Elin snart mamma til 3]

hei

 

Sniiiker meg inn fra 2 tri jeg.

Synes det virker som han er litt redd og bekymret jeg!

Gutter er rare på det området der. De har sin egen greie med at redet helst skal være klart (hus eller leilighet som man eier) å de tenker mye mer ønonomi enn det mange av oss jenter gjør oppe "gledesrusen".

Vi har jo vår egen "bygge rede" periode med informasjon, små klær, forandringen på kroppen etc.

Vet at min gutt har tenkt tanker som at "jeg håper hun ikke går fra meg senere, klarer vi dette økonomisk, hjelp... hva har vi gjort" uten på noen måte å mene å være slem eller følelseskald.

Det er liksom deres måte å forberede seg på at noe vokser inne i magen til kjærsten sin

 

Vil bare gi deg støtte for ditt valg med å beholde. Er ikke lett å ta et sånt valg heller når den man er kjempeglad i ønsker noe annet. Tiden vil nok ordne ting mellom dere skal du se. Virker ikke som han "mener" å såre deg eller være "slem". Han er nok bare kjemperedd for det ukjente og alt ansvaret som man hører følger med!

[Stine?]

Hei Elin08, ja tror nok du har helt rett.

Han er nok mer redd for alt rundt det enn selve barnet.. Han skylder også på at han ikke vet hva han vil jobbe med, vet hvor han vil bo og alt det der... Prøver å ikke si at han skal ta bekymringene på forskudd, men det er visst ikke så lett.. Så vi får se hvordan det går.. Er jo snart inne i 9.uke, så ting må snart begynne å skje..

[Elin snart mamma til 3]

*krysser fingrene for dere*

Det går nok helt bra vil jeg tro bare ting får synke litt. Prøv å få deg time med tidlig UL å dra han med deg inn til legen. Skjer et eller annet rart med disse guttene når de får SE at det er noe der også!

Virker jo som gutten er veldig glad i deg, men som sakt bare kjempe redd for det ukjente!

[Stine?]

Tusen takk igjen Elin:)

Ja, du har nok helt rett.. Kjenner meg ikke helt igjen når mange skriver at jeg fortjener bedre og kommer bare til å oppdra ungen alene, for jeg vet nok at han kommer til å støtte meg uansett, og at det bare er avgjørelsen som er vanskelig for han. Men skulle han likevell sette seg på bakbeina, så er jeg ikke i tvil om at jeg klarer det alene, selv om det ikke er en ønskelig situasjon.. Så vi får se hva som skjer..

[Stine?]

Da har han bestilt legetime til oss nå på fredag..

Vi krangler bare om hva vi skal gjøre, og blir ikke enige iforhold til babyen.. Jeg er nå 7+6 og føler tiden renner litt ut!!!

Har bare lyst å hyle å skrike.. Han er 100% for abort. jeg er 100% mot

[engutttil=)]

Då beholde du det e ikkje berre før mannfolk å forstå ka vi kvinnfolk går igjennom ved en graviditetest han føle du ødelegg livet hannes så stakars han da. han veit ikkje kor helidg han e som skal bli pappa. det e så mange som kjempe før det kver dag=)

lykke til lille venn. håpe det ende opp med en nydelig lite nurk=)

[Stine?]

Nei, du har rett i det!

Blir det abort mister han meg også! Er ikke noe jeg sier for å skremme han, men klarer ikke å se han i øynene og fortsette å være glad i en som har knust drømmen min og tråkket følelsene mine så langt ned i grusen!!!

[engutttil=)]

du må rett å slett være klar t å forlate han før din og ungen din si skyld. du verke som ei førnuftig jenta me utdannelse i orden og fast jobb. det betyr at du blir å klare deg aleina og ikkje minst du e sterk.

håpe du klare å omvende han før det går gæli melloim dåkker.

 

[Stine?]

Vil jo ha han med på denne ferden, og håper inderlig at legen klarer å åpne øynene hans mer enn det jeg klarer. Dessuten har jeg jo retten i mine hender, for det blir ikke foretatt en abort dersom jeg nekter.. Vil bare ha kjæresten min med meg på min side.. Vi skal jo være venner og stå på samme side, og ikke motarbeide hverandre slik som vi gjør nå!

[engutttil=)]

ja det skjønne eg godt men vest han "tvinge" deg t å ta abort då kjæm ikkje forhodet t å vare. du kjæm aldri t å tilgi han når du ønske det her så masse.

håpe og legen klare å overbevise han. han blir forhåpentligvis å skjønne det etterkvert.lykke t på fredag=)=)=)

 

Sende mange gode tanka til deg og nurket dett i magen.

 

eg va sjøl på akutt ul på mandag pga smerta i magen både eg og legen trudde d va over, men på ul såg eg lille nurket med arma og føtter og et hjerte som banka som fy.

 

det e verdt alt når du får ungen din. alle kranglan kjæm t å bli heilt ubetydeli. eg vente nummer 2 no=)=)

 

stor klæm

[Stine?]

Tusen takk:)

Håper virkelig det ordner seg! Er lei av å gå slik å vente.. Er tross alt 8 uker på vei, og mener at han kunne tatt affære litt før og kontakte legen og alt det der, for nå er jeg vant til å være gravid og gleder meg hver dag over graviditeten, helt til han kom med sine teite og kalde beskyldninger å følelser oppi alt det her!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Heisann!

 

Tenker som så at hadde vært meg som var i din situasjon, sånn som du ønsker et barn, så hadde jeg beholdt det.. Er jo ikke bare hans ønske som teller.. Hvis valget skulle falle på enten barnet eller han, hadde jeg valgt barnet, og det håper jeg og tror du vil også!

 

Er innom disse sidene nesten daglig, for jeg er så spent på utfallet, men krysser fingrer og tær for deg!

 

Hilsen en som bærer på en veldig etterlengtet spire!

[Stine?]

Takk takk vaskedama med spire!

Har jo veldig lyst å beholde, men ut i fra det han sier om at jeg ødelegger livet hans og at vi ikke kommer til å klare det så blir jeg så usikker.. Hvorfor kan han bare ikke stole på at det går bra?? Kjenner han tar fra meg motet:S

Håper legen får han inn på andre tanker nå på fredag. Evt ta kontakt med Amathea!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

jaja, det derre ødelegge livet hans kan du jo ta med en klype salt.. Og her i norge så er man ikke akkurat verst stilt om man vil ta seg av et barn enten med samboer eller alene! Stå opp for deg selv og bebisen du!

[Stine?]

Takk igjen:) Jeg vet vi klarer det, og hadde satt stor pris på om han kunne åpne øynene sine litt og egentli forstå hva som foregår rundt han akkurat nå! De problemstillingene han har nå, burde han hatt i sommer,ikke etter at jeg ble gravid!!!!

[TreHjerter]

Hei Ska Bli Mamma

 

Har fulgt med på tråden din, jeg går også med en skal-skal ikke i forhold til å beholde, men av helt andre grunner enn deg og barnefar er støttende uansett hva jeg/vi velger. Men jeg tenkte like vel jeg skulle anbefale deg/be deg om å ta en samtale hos Amathea.

 

Jeg gjorde det før forrige abort for 5 år siden, og jeg gjorde det nå på mandag. Jeg synes det var utrolig deilig å snakke med noen utenforstående, noen å kaste litt ball med, og som i tillegg vet alt om hva som gjelder i forhold til støtteordninger og det som er, om du for eksempel velger å beholde barnet alene. De tar også parsamtaler, eller samtaler med barnefaren bare, hadde jo vært flott om han hadde vært villig til noen samtaler, kanskje han vil lytte mer og forstå lettere om en utenforstående forklarer ham hva som faktisk skjer med en kvinne som er gravid, hvordan vi bygger rede og instiller oss på det som skal skje rent biologisk og følelsesmessig -utenfor det som er logisk og kynisk tenkende for menn eller andre som står utenfor graviditeten...

 

Tenker på deg og krysser fingrene for deg, -og kjære deg, ikke la deg presse til noe. Jeg har vært alenemor, og det er tøft, men det går helt fint, om det blir utfallet, jeg lover deg...

 

Klem