Beholde/ Abort???

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

Mange uker er du nå da?

Må vel snart ta en avgjørelse?

[Stine?]

7 uker på torsdag:)

Har nok bestemt meg for å beholde, så får prøve den gjenværende tiden å snakke med BF for å få han like klar:P

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

Så bra,nå ble jeg veldig glad.Du vet nok at det er det rette valget for deg ivertfal.

Barnefaren venner seg nok til tanken.Skjønner den er skremmende,men når babyen først er her,så angrer verken du eller han;)

[Stine?]

Takk:) Har prøvd og sakt det til han, men han tviler på det.. Igår sa han at jeg kom til å ødelegge livet hans hvis jeg beholdt...

Sorry, at jeg ikke bryr meg om det NÅ, for det skulle han tenkt på for et halvår siden!!!!

[b77h]

uff, han høres fryktelig umoden ut....arg, arg....

ja, han burde tenkt på det før. og han burde tenke på hvilken vanskelig situasjon han setter deg i når han sier sånne ting.

 

Han har ikke blitt lam og sitter ikke i rullestol, ingen av hans nærmeste er døde, han er frisk - og aner ikke hva han snakker om når han sier det vil ødelegge resten av livet hans!!!

 

arg, jeg blir så forbannet av å høre noe sånt. Han har tydelig ikke møtt så mye motstand her i livet, siden dette kan beskrives på den måten. Livet blir ikke alltid sånn som vi ser det for oss eller ønsker det, ingenting er perfekt. Men man må takle de motbakkene man møter - og jeg kan love deg/han at han kommer til å møte større og vanskeligere bakker enn dette!!!

 

Håper du har mot og trygghet i deg selv til å sette han litt på plass når han beskylder deg for å ødelegge livet ditt, fordi du er voksen og ansvarlig nok til å ville bære frem barnet som dere begge har vært med å lage.

 

Lykke til videre :-)

[May-juli07+mai09]

Så utrolig bra at du har bestemt deg for å beholde.... nå ble jeg glad på dine veine!!!!

 

Stå på og lykke til!!!!

[Gjest Nordavind fra sør]

Så koselig å lese at du ville beholde barnet. Gratulerer med graviditeten. Jeg vil også bare få sagt at det skremmer meg at du i det hele tatt vurderte abort i den situasjonen du var i og satt dere selv i. Jeg er ikke imot abort, men jeg syntes terskelen for overhode vurdere abort burde være mye høyere enn dette. Men, men...

[Stine?]

Tusen takk:)

Ja, han er ekstremt umoden på det punktet.. Er minst i søskenflokken og har fått sydd puter under armene, så vet ikke så mye hva motgang i livet er.. Har det superfint sammen ellers, men akkurat det her har satt oss litt ut av oss selv.. Ble plutselig andre problemstillinger og forholde seg til.. Er enig med deg Nordavind fra Sør.. Jeg synes det var skikkelig urettferdig av han og nesten forlange en abort for noe han var fullstendig klar over hva som kunne skje... Sa til han selv at abort er for de som virkelig trenger det i en vanskelig situasjon, og ikke for to som skal bruke det som prevensjon bare fordi en fikk kalde føtter... Så han får bare bruke den tiden han trenger på å instille seg på at jeg skal bære fram HANS barn... Han snakket også om hvordan det kom til å påvirke hverdagen hans fremover, men det er bare svada i mine ører.

Det er ikke han som må kutte ut alle festivalplane/sommerferie/sommerjobb til sommeren, festene i jula og påska, er ikke hans kropp som utvikler seg til en kjeeempe stor en, skal gå igjennom en fødsel, få vanskeligheter med å sove, med å gå når babyen blir stor og alt det der-- Fatter ikke hva han klager over.. Mulig jeg er kald nå, men klarer ikke å gi han medfølelse på akkurat det.. Han sa også at han ville komme hjem fra jobb, og sitte og spille ps3 eller se de programmene han vil på tv. Men jeg svarte at det er iallefall 5 år til et barn begynner å få interesse av tv'n slik at det går utover hans hobby!! Da er han 27 år, og jeg tror ikke det er sååå gøy med spill da, som nå! Alle argumentene hans gir ikke mening i mine ører. og virker bare som dårlige unskyldninger for å ikke få det ansvaret nå!!!! Men tusen takk til alle dere som har svart meg her inne=) Er så taknemlig for deres erfaringer og tanker.. Har liksom fått bekreftet mye av de tankene jeg selv har hatt

[b77h]

hei igjen

du er ikke kald på noen måte - du høres varm, moden og ansvarsfull ut. Lykke til i tiden fremover, jeg er sikker på du vil bli en kjempegod mor - og forhåpentlig vil også samboeren din bli en god far når han bare får tenkt seg litt om, og omstilt seg. Bra du ikke lar deg styre av han, men lytter til deg selv og hva som er best for deg i denne situasjonen.

 

:-)

[Mamsita]

Jeg må bare svare jeg og til Skal Bli Mamma. Jeg gratulerer deg så mye med graviditeten, og syns det er trist at BF oppfører seg umodent på noen punkter og mingler.

Om alt skal skje når det passer perfekt vil det aldri skje!

Jeg er overbevist om at han vil snu, modne og etterhvert glede seg til barnet, og som mange har vært inne på, angrer ingen på at de fikk barn, heller om de ikke fikk barn.

Jeg har et stort ønske om å få barn, og har kjent på det i flere år at min loljalitet vil stå til mitt barn heller enn samboer.

Nå skal det sies vi er heldige og lykkelige over graviditeten, og at BF har runda 25 og kanskje er litt mer avslappa på den fronten.

 

Ønsker dere all lykke til, håper din kjære endrer seg. Skjønner at du syns dette er kjempevanskelig og ubehagelig. Dette er jo egentlig en utrolig koselig tid! Økonomisk ser jeg ingen problem med at dere får barn nå. Sånn sett har ikke vi alt økonomisk i boks, men vi vil ha barn mens vi er unge og friske, og man klarer alt!

 

Kanskje du har en nær venninne, eller om du er nær med mora di som du kan få litt lokal støtte til?

 

Lykke til!

 

[Stine?]

Takk igjen alle sammen=)

Jeg ser heller ingen store problemer med å få barn nå! Og som Mamsita sa, så finnes det aldri et helt perfekt tidspunkt for det er alltid noe som skjer eller noe å bruke penger på.. Vi har heller ikke ett øre i lån, så økonomisk er vi nok i god stand.. Dessuten er jeg 7 uker på vei i dag, og gleder meg masse over graviditeten..

[veslemy88]

nå er det jo et liv inni magen din

Gratulerer så mye med avgjørelsen din.

Typen min hadde ingenting han skulle sagt når jeg ble gravid, han viste selv at jeg ikke brukte noe prevansjon så han får jaggu ta det som det kommer.

Jeg har tatt abort en gang, etter det har jeg mista 4 ganger. og nå er jeg 9 uker på vei igjen. og håper at alt skal gå bra.

Stå på ditt!!

 

[Stine?]

Så godt å høre veslemy88=)

Gratulerer så mye med graviditeten til deg også

Nei, de har kanskje ikke så mye å si når man først har blitt gravid når de har vært 100% klar over konsekvensene.. Er glad jeg har brukt masse av tid på det og kommet fram til en løsning jeg er fornøyd med:)

[Stine?]

Han gir seg jo ALDRI!!!

Sa i går at han var kun for abort og at det kom til å være det beste for forholdet vårt.. Jeg er fullstendig uenig og sa at enten kunne han fortsette å bo her og bli en god far for barnet, eller så kunne han reise og glemme oss begge,.. Har ikke fått noe svar enda! Men abort blir det iallefall ikke..

¨Måtte bare få ut litt frustrasjon her inne igjen

[Gjest Nordavind fra sør]

Herreminhatt for en tulling!!

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns det er dumt av han å ikke sørge for ekstra prevensjon om han ikke ønsket barn nå.

 

Og egentlig syns jeg han bør ta konsekvensene av det.

[Mamsita]

Å, jeg blir så sur for at han vingler så!

Jeg syns du velger rett, ikke la han herse med deg!

Og da bør han heller få ultimatium om å gå helt inn for det sammen med deg, eller dra sin kos.

 

En forhåpelig mellomløsning er jo om han drar og bor et anna sted en uke eller helg, får tenkt på saken, uten å si noe til deg, og så velge om han vil komme hjem eller om han stikker.

 

Håper at han endrer seg og blir positiv, hvis ikke er det jo ikke bruk for han, slik jeg ser det.

 

Klarer ikke helt å få sympati med han, særlig når han vet så godt konsekvensen det kan bli når man har sex ubeskytta.

 

Krysser fingrene for at ting løser deg i din favør!

[LapScouse]

Beholde.

Min kjære var ute av seg i 3 uker (ikke planlagt og vi hadde en på 10 mnd). Men etter noen uker og mnd sitter han her ved min side og preiker med den lille som er 2 uker nå

Lykke til!

[to_tette?]

må si han virker veldig umoden denne "mannen" din...

men hvis han ikke har dypere grunner enn han sier, så kan han komme til å venne seg til tanken etterhvert.

 

"visste ikke hva han gjorde" da dere hadde sex uten prevansjon, og dere begge visste det...... tynt tynt tynt

 

"vil heller spille dataspill og se tv....." oi oi så forbanna jeg hadde blitt....!

 

MEN jeg tror det er veldig mange mannfolk som ikke føler seg "klare", og mange blir ikke klare før de pluttselig er fedre... og det forandrer faktisk livet å få barn, man har ikke all verdens tid til å sitte foran pc'n og se favorittprogrammene på tv, men det er også noe med å ta ansvar for sine egne handlinger for han.

(må si at det har vært flere perioder der samboer har brukt all fritiden sin foran pc'n, og tatt som en selvfølge at jeg tar ALT ansvaret alene, men det blir fort et litt annet tema igjen da...)

 

synes han oppfører seg råttent ovenfor deg

[beibisol]

Kjære deg! Jeg synes også "mannen" din virker utrolig umoden og lite ansvarsbevist! Om han ikke viste hva han gjorde, når han hadde sex uten pervansjon er han jo usedvanlig lite inteligent! Du burde ikke dulle mere rudt denne gutten, men be han se realiteten i øynene, og ta innover seg at dere venter barn! Han burde ta vare på deg, istedefor å oppføre seg som en liten drittunge!! Jezzes!!!

[Lotteliten85*Fødeklar*]

Heisann først og fremst,er her inne bare på snike grunnlag ;o) Er 22+1 uker idag! Men bare måtte skrive til deg! For det er min egen situasjon opp av dage..Vi er 2 og 3 år eldre da. meg og sambo har hatt en stabilt forhold over mange år,ordnet økonomi,leilighet,bil og det som er..Da jeg ble gravid,selv om sambo viste hvoran risikoen låg an..tok han det omtrent som en selvfølge at jeg sku ta abort bare fordi han ønsket det! Jeg ville også at han skulle ha ett ord med i laget,med det hadde gått på bekostning av at ikke jeg hadde fått det...!Dette var en svin tøff tid synes jeg,dette la fullstendig lokk på de gode føleslsene jeg lissom haddde sett for meg at jeg sku ha da...Jeg fant midlertid ikke ut at jeg var gravid før det var gått over 2 mnd,som kunne vert 3 og tiden for abort var meget knapp om ikke for sent..legen som jeg gikk til sa også at hvor langt jeg var på vei var noe jeg ikke kom til å få vite før jeg sku på UL i uke 18..alså når toget i allefall var gått...sambo ble rasende,litt pga talentløs lege men også over at han følte han ikke hadde noe valg. Og det var i grunnen meg dette gikk ut over fordi,sambo ikke helt trodde meg at det var slik! Hadde ikke sjangs til å bytte lege før noen uker senere,så mulighetene var ikke så mange...

Ukene gikk og det var umulig å snakke med han om temaet,han snakket det bort og unngikk alt som hadde med saken å gjøre...vi hadde det helt fint ellers..men jeg fikk ikke mye støtte akkurat..og tiden nærmet seg for å fortelle det til foreldre...

 

Dette brøt isen mellom oss på en måte litt,ikke mye men litt og det var jo en begynnelse..Ikke minst får jeg støtte fra annet hold som jeg trenger! og jeg fant ut at jeg bare blir nødt til å gi han tid til å innfinne seg med tanken på at han skal bli pappa..gutter tenker ofte ikke slik vi jenter gjør,ofte er de mer kynisk og mindre følelsesmessig involvert (virker det som i alle fall) Nå tar vi bare en dag av gangen,jeg prøver innimellom å inkludere han litt i svangerskapet,uten at det blir for mye, få han til å lese uke for uke av og til og litt etter litt ser det ut til å løsne,samtalene omkring emnet varer litt lengre for hver gang,og han hører etter når jeg snakker selv om han ikke kommer med så mange innspill selv enda er dette også på bedringens vei..men det er langt igjenn enda,han har ikke fortalt noen uten om moren og faren at vi skal bli foreldre enda..(snart 5mnd på vei) Men det kommer vel det også,magen vokser og det blir ikke til å skjule snart...Så tidlig i graviditeten føler vel menn sjenerelt at de ikke helt klarer å fatte hva som skjer...men når magen blir større og han klarer å kjenne spark tenker jeg vi nærmer oss litt til ;o)

Og når barnet er kommet og han får en sønn eller datter tenker jeg det blir stas likevel..!

Det er en tøff prosess,det er sikkert og vist..men det er verdt det!! Jeg vil ikke miste kjæresten min for alt i verden!! Skulle selfølgelig ønske han var blandt de som var mer entusiastisk,engasjert og strøk meg på magen en gang i blandt..men vi kommer dit til slutt...det er jeg sikker på! Så får jeg bare ha tolmodighet så lenge å glede meg over de småtingene som er bra,og som sakte men sikkert sklir på plass..Og ikke fokusere på hva jeg ikke har ;o) Ingen er like,så jeg fokuserer ikke så mye på hvordan andre sier de har det,jeg er glad for det jeg har,og sier en til seg selv at det skal gå bra,at det bare får lov å gå bra! Så har jeg stor tro på at det gjør nettopp det..man må gjerne bare gjøre ting litt anderledes..

Sorry for langt rotete innlegg..

Ønsker deg alt godt videre,lykke til ;o)

 

 

[Stine?]

Huff, ja han er skikkelig rotete, og det blir værre og værre for hver dag... Han har faktisk gjort meg så usikker også at jeg vet ikke om jeg er istand til å ta vare på et barn.. Han har fått meg til å fokusere så mye på det negative med å få barnet, at han har fått meg så usikker også.. Fikk også vite at hans bestekompis og dama er gravide, men at de skal ta abort fordi de ikke er helt klare for det... Da ble han sint på meg hvorfor vi ikke tok den samme avgjørelsen.. Sa det at vi HADDE allerede tatt en abort, og jeg vet akkurat hva jeg må igjennom og det vil jeg ikke en gang til:( Han mente også at han ikke helt visste hva jeg gikk igjennom sist, og da lurer jeg på hvorfor i HÆLVETTE han kan si at det beste for forholdet er å ta abort.. Jeg fatter ingenting og klarer ikke å glede meg over graviditeten i det hele tatt.. Føler jeg ødelegger både hans og mitt liv... Faen altså.. Hvordan kan han gjøre og si slik han gjør? Er det mulig?

[CaMeLiA ♥ er mamma til to ♥]

kjære deg!

håper virkelig ikke du ombestemmer deg pga den tullingen der. hadde det litt på samme måte da jeg ble gravid med datteren min. jeg var 19, samboeren min 21. det var ikke planlagt da, jeg gikk på p piller, og ble ganske sjokkert da jeg fant det ut, men også litt glad. vi jobbet begge og bodde sammen, så hvorfor skulle det ikke gå? fant ut jeg var gravid i julen, og samboeren min var hjemme hos familien sin på østlandet da jeg fortalte det. han friket totalt ut!! sa at jeg måtte ta abort for dette kom til å ødelegge livet vårt, at hvis jeg ikke tok abort så kom han aldi til å kunne se på meg igjen osv.. skikkelig barnselig. jeg hørte på det han hadde å si, men kom fram til at jeg aldri kunne tilgitt meg selv for å ta abort, så jeg sa til han at jeg kom til å beholde uansett

. om han ville stikke fikk det være hans valg, og at jeg ikke kom til å kreve noe av han hvis han ikke ville. han kom etter ca en uke hjem, og snakket faktisk ikke til meg på to dager. men etter at han hadde tenkt seg om så bestemte han seg for å ta ansvar å bli. etterhvert som magen vokste gledet han seg mer og mer, og da han kjente det første sparket gråt han faktisk. det samme da datteren vår ble født. han er verdens beste pappa for datteren vår nå, og han er så stolt over henne! etter noen måneder fikk vi snakket ut om slik det ble da jeg ble gravid, og har fått ordnet skikkelig opp. nå venter vi nr 2:) så det er håp, selv om han virker som en drittsekk nå, kan han forandre mening! å om han ikke gjør det så er han ikke verd å bruke mer tid på spør du meg. det trengs to for å lage et barn, så han må bare ta ansvar! gjør han ikke det så klarer du deg fint for det!!

klem fra meg:)

[tuninna ♥ 2pp]

Ikke ta abort. Det er ikke det du vil. Hvis han på død og liv ikke ønsker dette barnet klarer du deg bedre alene.

 

Da jeg var gravid (har en datter på 5) ville barnefaren at jeg skulle ta abort, gjorde jeg ikke det ødela jeg livet hans. Han ville heller ta livet av seg enn å bli pappa. Han var 25 år og jeg var 18.

Ble et skikkelig hat forhold til hverandre det første året. Men nå går det kjempebra. Vi er ikke sammen, men er gode venner. Og han er utrolig glad for at jeg ikke tok abort fordi han ville det.

 

 

[Henriette1989]

Fy faen for en drittsekk typen din er!!! Blir skikkelig forbanna over hvordan han psyker deg ned! Ikke la han knekke deg! Helt seriøst snakk med meg når du er deppa så skal jeg hjelpe deg!

 

Jeg har tatt abort to ganger og ALDRI igjen.. jeg sliter så masse med det enda.. Jeg tok abort pga han jeg er sammen med ville jeg skulle ta det bort, så jeg gjordet det.. jeg skulle virkelig ikke ha gjort det! Jeg har det så jævlig med meg selv og klarer ikke slutte å tenke på om det var gutt eller jente og masse slikt. Jeg tenker på dette hver eneste dag..

 

Nå er vi gravide igjen, og skal beholde det.. Jeg er 7+3 i dag, så håper alt går bra denne gangen.. Mista en liten spire i syvende uke 1 sept.

 

Men helt seriøst, tenk deg godt om! Jeg snakker av egen erfaring.. Ikke ta abort, du sliter bare enda mer den andre gangen.. Og iallfall når du egentlig ikke vil! Snakk med oss her inne vi skal støtte deg igjennom dette!! Men det er viktig at du ikke tenker så mye negativt selv, er jo ikke så lett når han du elsker psyker deg ned.. Det er så slemt gjort.. Men du klarer dette! Mange andre som har det helt jævlig som får barn og klarer seg bra.. Så du skal ikke være redd for at du ikke klarer deg alene med barnet om det er sånn det blir til.

 

Ønsker deg masse lykke til videre... Ønsker deg og din lille alt vel!