en fødsel er naturlig!

[Trollunn]

Det var en psykolog lenger opp her som skrev at dette forumet kanskje burde vært lagt ned.

 

Jeg kan ikke være mer enig. Som jeg nevnte i et annet innlegg her inne- hva godt fører det egentlig med seg at dere med angst sitter her inne og oppigler hverandre?

 

Noe av det som blir skrevet her oppe, viser personligheter som trenger hjelp til mer enn fødselsangst...

 

Syns du er søt og snill jeg, Ungmamma.

[Ungmamma21]

det var koselig å høre;) tusen takk;)

[mooch]

Les den andre tråden om hvorfor så får du flere gode forklaringer på det :-)

 

 

[Gjest]

Jeg har fått veldig hjelp av dette forumet og alle "skrekk-historiene". For meg har det å lese om andres vonde opplevelser gjordt at jeg føler meg ikke så alene og mislykket.

Jeg blir IKKE mer redd for å føde av dette forumet, men tvert imot blir jeg styrket og får gode råd om hvordan jeg kan planlegge å ta kontroll over min egen fødsel.

Jeg føler og at jeg for første gang blir forstått uten at min frykt og opplevelse blir bagatellisert. Alle som har noen som helst kompetanse innenfor krisepsykologi vet at noe av det viktigste er å bli hørt, forstått og tatt på alvår. Å bagatelisere andres angst er noe av det værste du kan gjøre.

 

Innlegget som startet denne debatten var sikkert ment godt, men oppleves av de fleste med angst/traumer som en bagatelisering og forsterking av at de ikke er gode nok som føler det slik de gjør.

 

Det er og mange som har problemer med situasjonen, men ikke nødvendigvis smertene.

 

Ja kvinner har født naturlig i tusenvis av år, kvinnerog barn har dødd under fødsel like lenge, og kvinner som tidligere har opplevd traumer oghar fødselsangst har og hatt dette i tusenvis av år. Forskjellen er at vi nå er i 2008 og burde behandles mer med respekt nå forde vi har mer kunnskap (vi må da ha lært noe de siste 1000 årene)

 

Dersom kvinner med fødselsangst blir møtt med respekt av andre kvinner og helsepersonell, og får tilrettelagt fødselen sin etter dette vil det gjerne hjelpe dem til å føle mer mestring og dermed få en bedre fødselsopplevelse

 

[Gjest]

Det handler ikke om oppigling, men å slippe å føle seg ensom og mislykket fordi men ikke "klarer" å føde. Vi med fødselsangst vet like godt som alle andre at en fødsel er naturlig, men av en eller annen grunn tar skrekken over tankene i den perioden vi er gravide. For meg føltes det ekstremt flaut å ikke mestre denne "naturlige" situasjonen. Innlegg som dette gjør følelsen av å feile enda sterkere.

 

Heldigvis ble jeg hørt av jordmor og sykehus og fikk MIN drømmefødsel (keisersnitt). Andre klarer gjennom samtaler å komme over skrekken eller mestre den såpass at de føder vaginalt. Det var det jeg håpte på å oppnå med samtaler på sykehust, men så langt kom jeg aldri...

 

At jeg er en personlighet som trenger hjelp til mer enn fødselsangst - helt klart! Noen som vil være med å ta husvask til jul? ;-)

[Anonym bruker]

Hei.

Dette er jo et innlegg i relativt sen forstand.. Men jeg har nå trålet nettet omkring og lett etter informasjon, ALL informasjon jeg kan finne, om graviditet, og særlig fødselsangst.

 

Jeg er ikke fødende. Jeg er ikke gravid. Jeg har ikke planer om å bli gravid med en gang. (Med dette mener jeg at jeg, som 23-åring, ikke planlegger barn)

 

Jeg vil si jeg forstår du bare ville være oppmuntrende og legge inn noe som kanskje kunne være til hjelp, men måten du gjorde på vil for mennesker med angst oppleves skrekkelig bagatelliserende.

Du sier du er utdannet innen psykologi... Det er jeg også. Men jeg gikk ingen skole. Jeg har angst, depresjon, redsel for å mislykkes, en stor trang til å være "best." Å gå igennom et liv med store vansker vil utdanne mange i hvordan ting kan takles. Noen ting imidlertid, er det svært, svært vanskelig å takle.

 

Jeg er nå sammen med en mann, en herlig mann, som vil ha barn, en eller annen gang i fremtiden. Om jeg bare tenker på fødsel, hva som kan skje, hva som er sannsynlig, hvordan jeg kommer til å oppleve det, så går det kaldt nedover ryggen, og jeg begynner å gråte av redsel. Jeg skriver dette med tårer som presser på. Og jeg mener det, at om jeg, som en person som bare tenker at en fødsel er noe som kan skje om 5-10 år sitter med disse vanskene, og rett og slett vurderer å ikke får barn pga det, så tenker jeg det må være HORRIBELT for de som har opplevd det som værre enn verst, og på så måte vet hva de går til, mere enn jeg gjør.

 

Det er flott at din fødsel gikk godt, og at fødsel er noe naturlig, etc. (Dette blir et langt innlegg, men jeg håper folk leser det)

Folk er svært individuelle, hva man tenker, hvordan man leser ting, etc. En person som jeg, leser ditt inlegg, ser først overskriften og tenker "Helvete heller!" .. Leser det, og tenker så "Hva faen er det hun snakker om?"

 

Jeg har aldri hatt lyst på barn, mest fordi jeg er livredd smertene, komplikasjonene, min overvekt og barnets helse, og den enorme risikoen for fødselsdepresjon etter fødselen (for meg).

Jeg merker det når jeg kjenner etter, at jeg er ikke kun redd for fødselen, men tiden etter. Vil jeg være glad i barnet? Gi det er godt liv? Vil jeg bli som mine foreldre, og gi unødvendig mye angst og bekymring?

 

Det er så utrolig mange ting som spiller inn, og jeg tror virkelig ditt innlegg hjelper de som er nervøse.. Men jeg tror det gjør det værre for de som har angst. Jeg skal forklare hvorfor.

 

Som kvinne, sier mange vi er skapt til å føde, det er noe vi bare skal gjennom. Jeg spør deg så: Hva med de som ikke kommer seg gjennom det? Aner du hvilken følelse det må være?

Jeg har også sett de som sier "Har du sex, må du også forvente å føde".

Slett ikke. Man kan være glad i sex og aldri ønske barn. Det finner prevensjon, brukes det riktig, er det YDERST få som må ta stilling til abort eller beholde barnet.

De som sier vi er skapt til å føde og at alle kvinner sitter igjen med en mestringsfølelse.. De tenker nok ikke på de som har diverse sykdommer som kan gjøre ting værre. Depresjoner, angst, alt dette kan potensielt grovt skade både deg og barnet, og jeg tror nok mange er redd for å bekymre seg så mye at det skader barnet under fødselen - det gjør iallefall jeg!

 

Du sier jo også at ungen skal jo ut, det er noe en bare må gjøre, etc. Ja, den skal jo ut. Men om man er så lammet av redsel at man ikke kan presse, kan det skje svært mange ting som ikke er gode hverken for mor, barn eller omgivelsene.

 

Du nevner å gradvis behandle en fobi ved å utsette folk for den. (F.eks å sende en med sosial angst til en stor fest). Om du er utdannet i psykologi, så vet du også at for noen, så fungerer denne teknikken DIREKTE motsatt, noe en psykolog skal ha forståelse for og kunen bedømme riktig. Det er også fullstendig nyttesløst å tvinge noen til noe - Dette vil forsterke frykt. De gjør det kanskje, men opplevelsen blir tvangsbetont, trist, og man får en følelse av at "alle sier jeg burde klare dette, men jeg klarer det ikke".

 

Jeg tror ikke du mente å møte kvinnene på disse forumet med sarkasme og frekke kommentarer, men det var det du endte med. Du ga dem like mye slit som de ga deg. Jeg forstår din defensive holdning, men jeg forstår også kvinnene her meget godt. Om jeg var reddest enn redd for noe, ville jeg ikke likt å høre "Det er da naturlig... PFFT!"

Det er slik ditt innlegg leses av noen som bekymrer seg mere enn det som er "vanlig". Det er beklagelig om du ble misforstått, men som fremtidig psykolog tror jeg du forstår at alle er forskjellige, hvordan folk opplever ting er forskjellige.. Det er også derfor jeg vil nevne at en 6-er på eksamen (Og på universitetsnivå trodde jeg karakterene gikk fra 6-1, og at 1 er godt?) ikke er så veldig relevant. Det du hadde som spørsmål der, kunne være noe du er god til å snakke om og hjelpe folk til å håndtere. Psykologien er i konstant utvikling, og å snakke om boklære og karakterer imponerer meg ikke.

 

Jeg respekterer dine meninger, og forventer at andre respekterer mine. Samtidig oppsøker jeg ikke villig og vitende et svært sårbart samfunn, for så å si akkurat de tingene jeg ser de fleste av dem hater å høre.

 

Å høre "Pfft, det er naturlig" "Du må gjennom det" "mange har opplevd det og det har gått helt fint" har motsatt effekt. Man føler seg enda mindre, enda dårligere, og fullstendig mislykket som kvinne. Og det er jo en helt forferdelig følelse! En tsunami er også naturlig, det er vann og vind og trykk.... Men den kan utslette mye.

 

Fødsler har man gjort lenge. Om noen er så utrolig redd at de trenger et keisersnitt, så synes jeg der er bedre enn at de aldri opplever å være mor. Jeg har nylig tenkt over det, og blitt mere voksen, og jeg merker selv jeg virkelig gjerne vill oppleve det en dag, men jeg er rett og slett så redd at det stopper meg. Jeg synes det er uhørt å bli møtt med en bagatelliserende attitude, uansett hva det er.

 

Jeg har ingen av de "konvensjonelle" fryktene. Edderkopper, slanger, mørket - jeg frykter ingenting. Men fødsel... Jeg kan ikke engang beskrive følelsene jeg får når jeg tenker på det.

 

Jeg tenker på den ene siden, den rasjonelle: Det er en veldig liten del av mitt liv.. 2-3 dager kan det vare.. Rifter og klipp kan syes.. Komplikasjoner er de flinke til å tolke og takle.. På den annen side, kan ting gå galt så fort at man ikke får sukk for seg. Jeg liker å lese innleggene her fordi de gir et realistisk inblikk i hvordan det kunne gå. Alt er ikke rosenrødt, og man får ganske tidlig inn med teskje at fødsel er et mirakel, noe vakkert, etc.

 

I en fødsel er det skrik, blod, kirurgiske instrumenter, en nyfødt baby som ser verden første gang, og slett ikke aner hvor fæl den kan være, og man blir EKSTREMT stresset. Man blir forlegen og stresset og redd.

Høres det naturlig ut for deg?

 

Det er mange ting her i livet som er 100% naturlige, men allikevel dødsens alvorlige for svært mange. Og noen kan også slå deg ihjel.

Det er kanskje ikke så mange som dør av smertene, men smertene og frykten for dem, er allikevel for mange SVÆRT realistisk. Det er kanskje ikke så mange som dør, så mange som får alvorlige komplikasjoner, men det skjer.

 

Selv tror jeg at alt kvinnene her ønsker, er at folk respekterer at det virkelig kan gå galt, og at noen har hatt gode fødsler men tenker "jeg har vært velsignet med den første... mon tro om den neste blir grusom??"

 

Det er uforutsigbart, og skummelt. Du som kvinne fører et nytt liv inn i verden. Du skal ta vare på det og oppdra det til å bli et godt menneske.

 

For meg er det å være et godt menneske lett... Alt man gjør, er å respektere andre.

Jeg synes ikke det er riktig å bite hodet av ungmamma21, men jeg forstår innbitt godt at man har lyst og gjør det allikevel.

 

Det er jo en situasjon hvor man føler seg fullstendig håpløs. Så får man beskjed om at "nei, altså, skjerp dere!" ...Ikke det smarteste kanskje?

Etterhvert som denne diskusjonen gikk videre, ble den værre og værre, og jeg ser ikke at ungmamma forstår hva dere går igjennom, ei heller at hun prøver å sette seg inn i det.

 

At noe er naturlig, betyr ikke dermed at der ikke er skummelt og skremmende for mange. Selvsagt går det godt for de fleste, og mange opplever jo å ikke engang rives opp. Men for de som er redd for det, og har angst - Respekter det! Det hjelper ikke å komme og si at "jamen det går så bra så". Om man er nervøs hjelper gode ord og slikt, men angst stikker en smule dypere.. Noe du, som fremtidig psykolog (eller arbeider innenfor psykologi), sikkert forstår, ungmamma21.

 

Jeg vil også ønske alle lykke til med fødslene, og jeg håper virkelig det går godt med dere alle. Jeg føler med dere.

[neko]

Vil også gjerne legge til, at jeg helst gjennomfører en fødsel med epidural og mye, mye støtte. For meg er ikke en fødsel noe naturlig lenger.

 

Før tiden med anestesileger og gjennomprøvde rutiner, var det nok 600 ganger flere som virkelig opplevde grusomme ting. En naturlig fødsel er for meg en mor, som føder sitt barn. Utover det, ingen hjelp. Det er så naturlig man kan få det.

Med tanke på alt som kan oppstå, forstår jeg godt at folk blir redd, og tenker seg om, og at man får barn senere og senere i livet.

 

For meg, tror jeg nok smertestillende og en hånd å klemme istykker vil bli meget nødvendig, samt beskjed om alt som skjer, hvordan, når, hvor.. Det hjelper å stille min angst, bittelitt, å vite at jeg kan stille ønsker. Men så vet jeg også at helsevesenet ikke alltid er de mest hjelpsomme av mennesker..

 

Det må være lov å være redd for noe, uten å bli beskyldt for å være gal eller psykisk syk. Angst er noe psykisk, men jeg synes ikke man er sinnsyk om man er redd for noe som på så mange måter kan gå begge veier. Akkurat som jeg ikke synes det er sinnsykt å være redd for en veps - De stikker kanskje ikke så ofte, men det hender, og selv om du møter 5 av dem og ingen av dem bryr seg om deg, så KUNNE det skjedd. Det er der frykten ligger. Den lille prosenten er mye for noen.

 

Om du søker en karriere innen det psykologiske, skal du nok legge av deg din defensive holdning, og de utrolig fornærmende ting du sier til hundrevis av kvinner som har lignende frykt for fødsel - være det smertene, følgene, komplikasjoner, tidligere fødsler..

 

Å si "skjerp dere" faller meg utrolig respektløst og umodent. Ingen forsøk på å forstå, kun en "det var ikke det jeg mente, ingen andre jeg har spurt har sagt det var støtende, så det er ikke meg problemet ligger hos" Angst er ikke en knapp man kan skru av og på. Men dette er jo et år etter.. Muligvis har du mere livserfaring nå. Muligvis har du mere respekt for folk enn at du slenger om deg med lite innsiktsfulle kommentarer og bemerkninger. Du kunne ungått det hele ved å bare si "Gud, jeg mente ikke å fornærme noen! beklager, jeg forstår hvordan det må oppleves." istedet for å fornærme med vilje, komme med angrep, etc. Tror nok lett de ville godta en unnskyldning, hadde du ikke gått så langt. "Hvordan skal det gå med dere i livet..." .. Det er faktisk noe noen uten forståelse for folk sier. Fikk du så gode karakterer, trodde jeg du skulle oppføre deg bedre - Men så ser du kanskje at bøker ikke alltid gir den kunnskapen et menneske trenger for å sette seg inn i en annens situasjon?

 

Og ditt første innlegg ble lest på måten det ble, fordi det har mange ";)" og et slags "haha!" trekk over seg.

Det er beklagelig at det ble så mange misforståelser, men de kunne lett ha vært ungått. Du sier jo det første inlegget ikke var ment slik, men du fortsatte med sarkastiske og svært personlige bemerkninger, ungmamma21.. Det er nok derfor du ikke ble så godt likt. Noe du sikkert også forstår, som uteksaminert psykologistudent med 2 års erfaring.

 

 

[Linsy&snart 2prinsesser]

Ungmamma21- Stå på! Jeg er 39 år og er enig med deg. Synes også du er veldig moden og reflektert.

Men her på denne debatten skal det visst ikke være noen debatt, bare stakkars deg og håper du får keisersnittet ditt.... Dersom man prøver å forstå, debattere eller å hjelpe disse damene får man bare en masse dritt tilbake..

Jeg skrev innlegget "Redd for fødsel?" og har aldri blitt kalt så mye stygge ting i hele mitt liv. Og det er ennå ingen som har svart meg om de ikke er redde for ks komplikasjoner..

 

Jeg tror forresten du kommer til å gjøre mye godt i helsesektoren

 

Og så får vi la angst-damene syte og beklage seg til hverandre og ha sutresidene sine i fred.. Fornuft vil de ikke høre på. Full gjennomtrekk mellom ørene... Man må ha lappen for å kjøre bil, men hvem som helst kan lage barn... Det er helt vilt! Kommer noen av disse på kontoret mitt skal de få masse hjelp, men ingen får ks uten mnd med behandling...

[Allegra baby]

Hei Linsy- jeg har svart deg på den andre tråden om frykt for ks komplikasjoner, og gjør det gjerne igjen siden du ikke har fått det med deg.Jeg personlig er mye mer redd for de komplikasjonene som kan oppstå ved vanlig fødsel enn ved ks. Da disse potensielle komplikasjonene er ganske forskjellige er det da ikke rart at noen er mer redd det ene enn det andre??

Jeg er redd for:

-hjerneskadd barn pga oksygenmangel

-skader i underliv

-store smerter (og ikke kom og snakk om store smerter ved planlagt ks- det blir for dumt. Har hatt ks selv og det var ikke på noe punkt verre enn menssmerter, og jeg VET man slipper billig unna smertene ift vaginal fødsel)

-Manuell uthenting av placenta- først har man vært gjennom en hel fødsel, så må man opereres likevel??

 

Det jeg syntes blir for dumt er å gå utifra at alle som føder vaginalt kommer seg såååå fort osv osv. Jeg var i like god form som alle som hadde født vanlig på barsel, og det var alle jeg kjenner som har hatt planlagt ks også.

MANGE som føder vanlig må faktisk på operasjonsbordet etterpå pga rifter, morkake, etc og da har disse like stor risiko for infeksjon etc som vi som velger operativ forløsning.

 

Syntes du virker ekstremt uempatisk- kan du ikke bare la vær å bry deg? Hva har det med deg å gjøre hvordan andre velger å føde sine barn? Og merkelig at du bruker din alder som et ekstra plusspoeng i innlegget her når du sier du er enig med ungmamma; din mening er da ikke noe mer verdt eller interessant fordi du er 39 år og ikke 20 eller 45?

[AO3]

Linsy: Jeg håper ingen kommer inn på kontoret ditt med denne problemstillingen, for du ser fremdeles ut til å ha manglende forståelse for hva fødselsangst egentlig ER, og hvem som har/får det. Jeg anbefaler deg, igjen, å lese litt litteratur rundt emnet. Fødselsangst er nemlig mye mer enn keisersnitt vs ikke keisersnitt. Jeg har sendt deg en link tidligere, her er enda en:

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1699712

Av 164 kvinner i denne studien, som ble henvist pga fødselsangst, var det 86 som i utgangspunktet ønsket planlagt ks. Altså såvidt over halvparten. 86% av disse endret etterhvert standpunkt etter oppfølgingen de fikk gjennom dette prosjektet.

 

Jeg sakser litt:

"80 % oppga at de tidligere hadde hatt angst/depresjon, 32 % hadde hatt spiseforstyrrelser og 72 % hadde vært utsatt for overgrep. I gruppen som ønsket keisersnitt, var det flere med alvorlig fødselsangst, tidligere angst og depresjon, traumatiske fødselsopplevelser og mistillit til helsepersonell og færre som hadde fått behandling for psykiske problemer enn i den andre gruppen."

 

Høres festlig ut, ikke sant? Her er det vel mye gjennomtrekk mellom ørene!

 

"Kvinnene med fødselsangst hadde store psykiske belastninger, mest uttalt blant dem som ønsket keisersnitt. Kartlegging og bearbeiding av disse antas å være av vesentlig betydning for valg av fødemåte."

[AO3]

BTW, jeg svarte deg også på den andre tråden ang frykt for komplikasjoner.

[Anonym bruker]

Ser du har lagt inn et innlegg på bli gravid-forumet ungmamma21.... Om at mannen din har sterillisert seg!!!!! ENDA godt han har det, for da blir ikke du mamma til flere stakkars barn!!!!! Vokse opp med en så trangsynt mor som deg! Enda godt det ikke blir flere barn på deg gitt......

[<3OSS<3]

Folk har angst for mye rart fra edderkopper, mus, orm, fugler, mørket, høyder, folkemengder og til panikkangst som kommer uten at man vet hvorfor. Angst kan også være noe som går igjen i generasjoner.

Mange ganger er denne frykten irrasjonell, men det betyr ikke at den ikke er der.

Selv har jeg ikke fødselsangst, men jeg er nødt til å være åpen for at noen har det og vet at det ikke er noe jeg kan si for at denne gruppen skal begynne å glede seg til fødselen. Det eneste man kan gjøre er å lytte og vise forståelse.

At noen er redd for bla mus og fugler ligger veldig fjernt fra min fatteevne, men jeg kan ikke bagatellisere og latterliggjøre deres frykt selv om jeg ikke kan forstå den. For den er der!

Svangerskap og fødsel er nødvendig for å få barn, men for mange er det et nødvendig onde for å nå målet (som jo er å sette et nytt menneske til verden). Selv prøver jeg å bli gravid med min tredje nå og min erfaring er at jeg bruker å bli ganske syk gjennom svangerskapet, men jeg er villig til å gå igjennom det for å få gleden av et barn til. Gleder meg jo heller ikke til fødselen og kan derfor si til dere som faktisk har ANGST for denne at jeg beundrer dere utrolig mye for at dere faktisk trosser angsten for å nå dette utrolige målet;)

Stå på jenter og ikke bry dere om de som er så naive at de tror alle har de samme følelsene som dem selv og mener dette bare er en måte å syte seg til ks på. De mangler jo empati på alle områder så de vet ikke bedre stakkars.

Dere er kjempetøffe

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ungmamma21 og Linsy: dere har fått hodet hugget av mange ganger under her, og det kun fordi dere kommer med velmenende råd. Men ingen skal komme og "pirke" på angsten til damene under her tydeligvis. Stå på videre, kom med solskinnshistorier. For deres egen del, gjør det på andre fora hvor folk vet å sette pris på det, her er ingen mottakelig for annet enn "stakkars deg" og "håper du får keisersnittet ditt".

 

Lykke til videre!

 

(Jeg må ærlig innrømme at jeg er sjokkert over hvor stygg dere andre er, dere kaller Ungmamma21 sneversynt, hva er dere selv?)

[AOerfødt<3]

Til deg som skrev innlegget:) jeg syns det var oppmuntrende å lese.. jeg vet jo at alle fødsler er ulike..men trenger å høre gode ting.. at det ikke var såå skremmende osv.. jeg trenger IKKE å høre fra forbanna irriterende folk som MOOCH.. som faktisk bare lager ENDA MER ANGST for oss som sliter!!!.. fy faen jeg hater sånne som deg.. dette forumet er til for å prøve å skape mindre angst.. ikke for å fremprovosere MER angst.. Hver dag er et sant helvete for meg.. er så redd for å dø under fødselen.. da trenger jeg for helvete ikke å høre.. ja men det dør jo flere hundre tusener i året av fødsler.. javel.. så gjør det det..men HELDIGVIS.. så er jeg også klar over hvorfor den statistikken er så høy!!!.. det har med hvor fødselen er.. ikke sant,om en jente på 12-13år føder i en liten landsby milevis fra noe sykehus eller ordentlig legehjelp.. så er det jo klart at det blir mye høyere risiko for dødsfall om komplikasjoner skulle oppstå!! og det skjer.. i mange kulturer så føder jo små barn.. barn!!. altså nede i 10-12års alderen. . de er ikke skapt til å føde så unge.. selvom de er blitt kjønnsmodne..

 

MOOCH.. fy søren du er virkelig et "godt" menneske.. kommer inn på FØDSELSANGSTFORUMET.. og prøver tydelig ditt jævla beste for å gjøre folk med angst til totale nervevrak!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er frustrert og opprørt og sikkert ikke ville sgt noe slikt til noen i person som det du sier til MOOCH her..

 

Fødselsangst kan være forskjellig fre kvinne til kvinne, og hava som hjelper/ikke hjelper å lese er nok like forskjellig.

 

For meg har det hjulpet å lese om andre som har det slik som jeg..Og jeg har gjennom hele svangerskapet blitt velfig såret og lei meg og følt meg skikkelig mislykket av alle innleggene om at det går helt fint. For for meg går det ikke helt fint, og om det gjør det for "alle" så er jeg hvertfall mislykket som ikke får det til.. Skjønner du? MOOCH har skrevet end el komentarer som har gjordt det lettere for meg og flere andre, så det er noen som er veldig taknemlig for at hun er på dette forumet...

[Turtelduen]

Jeg skjønner ungmamma21 prøvde å oppmuntre med hovedinnlegget sitt. For det hjelper nok på dem som bare er redd.

Men sammtidig reagerte jeg litt på et senere innlegg av henne:

 

12.10.08

"huff, må bar si jeg syns virkelig synn på dere anonym og mamma k!!

lykk til med angsten deres håper noen kan hjelpe dere som er psykisk syke....finnes masse gode tilbud veit jeg:)

lurer på hvordan det skal gå med dere i denne verden...."

 

Dette er langt ifra noe som helst fornuftig sagt. Fra når ble fødselsangst en psykisk sykdom som vil forfølge oss?

Jeg har grusomt angst, selv etter 3 normale fødsler og fine fødsler, og en angst fødsel. Skal ikke føde mer.

En kan langt ifra uttale seg om fødselsangst så lenge en ikke har opplevd det. Noe ungmamma21 ikke har. Og gud takk for at hun har sluppet det. For med den holningen tror jeg nesten det ville gått helt til bunn. For da hadde hun vel gått helt imot sine egen tanker. Og det kan knekke et menneske.

 

Nei det gjelder å ha åpent sinn og forståelse for at alle er forskjellig, og jeg syns det er supert at du ennå ikke har opplevd noe som gjør angst. Og håper for all del at du slipper det! For dette er noen en ikke unner sin værste fiende altså!

[Magia]

Til alle dere som har tatt sånn på styr over dette innlegget: Tror dere virkelig at angsten blir bedre av å velte seg i den? Jeg skjønner innmari godt at dere vil snakke med andre som føler det som dere, sånn er det jo med oss alle at vi søker likesinnede. Men det er ikke sikkert at det er så konstruktivt å kun fokusere på de historiene hvor det går galt. Kanskje går det nettopp galt pga tankegangen til den fødende kvinnen? Å høre om fødsler som går bra er ikke skadelig for noen, så slutt å angrip hun som ville muntre dere opp!

[AO3]

Å si at en fødsel går galt pga en kvinnes tankegang er en hån mot alle kvinner som faktisk har opplevd en komplisert fødsel!

 

Tror du at "positive tankar" hjelper mot morkakeløsning? En navlestreng som kommer i klem, eller kanskje plutselig kommer ut? En svært stor baby? En baby i feil leie? Eller, i mitt tilfelle, tror du virkelig at en negativ tankegang - noe jeg forøvrig overhode ikke hadde på det tidspunktet, jeg var superpositiv!!! Noe også flere jordmødre påpekte i etterkant! - hjelper når man har et trangt og deformert bekken? Tror du det, bør du kanskje lese deg opp på fødsler, for da har du tydeligvis mye å lære. Selvsagt har man et bedre utgangspunkt hvis man ikke er livredd, men å legge skylda for fødselskomplikasjoner på kvinnen selv - det blir bare for drøyt.

 

Tror du kanskje angst blir mindre hvis man ikke tør snakke om den, og erkjenne at den finnes?

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

Er det mest ubrukelige og usmakelige innlegget jeg noen gang har lest!! Det syns at du er ung og dum! Ha deg til /(&¤&/% vekk fra denne sia. Du aner jo ikke engang hva du snakker om...!!!

[Anonym bruker]

Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde hatt fødselsangst så hadde jeg IKKE snakket med dere trangsynte, triste, negative å stakkars meg min smerte var verst i hele verden derfor har jeg rett i alt idioter!

Lurer på hva dere gjør for å i det hele tatt å prøve å mildne denne angsten deres? Virker som " behandlingen" dere får er å slenge drit til folk som ikke har det såååå jævlig som dere.

Det er grusomt og ødeleggende å ha angst, men det gir dere INGEN RETT TIL Å RAKKE NED PÅ ANDRE!!!

Og så er det søren meg en tulling som skriver at hun er glad for at mannen til Ungmamma21 steriliserte seg!! Hva om hun hadde sagt til deg, ha ha du fortjener fødselsangst! Du hadde blitt veldig såret!

 

Du kommer ikke over en frykt ved å "presse" den på andre, seriøst, folk må få ha meninger uten å bli halshogd av dere.

 

PS. dere trenger IKKE å svare meg, regner med at det blir noe negativt piss uansett, spar det og kast det i søpplet istedenfor.

[zassy☆]

Huff det var trist å lese denne tråden og se at det blir prøvd forklart gang på gang uten at det går inn. Mange gode saklige innlegg her som jeg vil anbefale ungmamma å lese en gang til. Også mange usaklige innlegg og angrep, men skjønner det lett kan bli sånn på et såpass ømtåelig tema. Håper virkelig ikke de med angst tar seg nær av de mange uvitende tingene som har blitt sagt her inne, husk at noen folk bare ikke greier å skjønne eller forstå noe uten egne erfaringer, det er frustrerende men slik er det bare dessverre. Lykke til alle her inne med angst, håper dere blir møtt med forståelse og empati av dem rundt dere, husk dere er normale personer med en ”unormal” redsel, du har en angst, du er ikke angsten.

[Anonym bruker]

 

Ja, og det er også helt naurlig å gå - men vi kjører da bil for det?

Selvklart er helt idiotisk argument men nivået må møtes med nivået.

[Ariel77]

Må bare skrive litt her jeg, altså.....

Jeg har hatt to drømmefødsler og jeg er kjempeheldig!!

Vet at alle ikke opplever fødselen som noe positivt.

Men jeg vil bare si at jeg virkelig føler med alle dere som har fødselsangst! Det er trist at dere har det sånn, men jeg håper dere får all hjelp og støtte dere trenger.

Jeg vet ikke hvordan det er å ha fødselsangst og føler meg veldig heldig som har sluppet det.

Vil bare ønske dere alle lykke til!

 

[Anonym bruker]

Mye hormoner ute og går her, hehe!