en fødsel er naturlig!

[Anonym bruker]

dere er jo så aggressive !!

 

ok -dere vil ikke føde...greit d !

 

må da få lov å skrive 'oppmuntrende' innlegg her, om en føler for d ?? tror ikke ungmamma21 mente å være stygg !!

 

hadde selv en grusom (!) fødsel, så jeg vet hva dere mener med nerver og angst i henhold til fødsel... likevel, biter jeg ikke av huet til folk med spørsmål og velmenende råd.......

 

 

trist at dere ikke tør prøve igjen! d skal jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Vi burde kanskje slutte med hjelpemidler da, som f.eks tang, vacuum, ks? Naturlig fødsel og slikt, så får det bare gå som det går med kvinnen og barnet om kvinnen ikke klarer en naturlig fødsel, siden ks er bare for dumt?

[Anonym bruker]

Ja ved mine fødsler , som har vart 48,16 og 12 timer er i alle fall jeg glad for at det finnes noe så unaturlig som epidural..... Du ANER IKKE hva en vanskelig fødsel er du lille naive drittunge.....

 

Hilsen en som bare er veldig misunnelig på de med "drive in" fødsler... Bare å kjøre innom og føde.............

[Anonym bruker]

Dere som blir så provosert av feilslåtte forsøk på trøst og oppmuntring: Hva tenker dere er nyttig med dette forumet, dersom det utelukkende er forbeholdt negativ tenkning og informasjon som i verste fall gir næring til mer angst? Selv har jeg litt angst for fødsel, og håpte på nyansert debatt og mulighet for konstruktiv utveksling her. Men å omtale andre som drittunge, når intensjonen var god, er ikke det

også å operere på et temmelig lavt nivå?

Jeg tror at i et slik forum, er det viktig å ta hensyn til seg selv med tanke på hva man vil ha reaksjoner på, men også til andre. Psykiske problemer gjør at man blir veldig oppslukt av sin egen smerte, men det berettiger ingen til dårlig og sårende oppførsel mot andre bidragsytere.

 

[Anonym bruker]

Sluttet å ta deg på alvor når du sa det er det fineste du har opplevd! Er det mulig jeg blir ikke mindre redd av sånn som deg, jeg blir mer redd. Tannverk er jo også naturlig, men det er vel ikke akkurat en hygglig opplevelse er det vel!

 

Å jo det finnes mange eksempler gjennom historien på at folk har død av smerter, mange kvinner døde av cyster i underlivet før man lære å oprere dem ut. De døde ikke av at det var farlig men at det ble svært store smerter når cysten ikke går i oppløsning.

 

Jeg har hatt en operasjon for å gjerne en slik cyste som tok livet av vervet rundt seg, jeg lover at det var dritt vondt ( men helt naturlig, det skjer med mange kvinnner).

 

Alt jeg har vært igjennom det gjør meg ikke mindre redd for det betyr at jeg veit jævlig godt hvor vondt det kan være med et oprasjonsår på magen slik man får etter KS ( samme snittet). Det betyr at jeg er ennå mer redd for jeg ser ikke på ks som noen løsning for min totale angst for fødsler!

[Anonym bruker]

Til Ungmamma 21!

 

Leksikon om fobi:

En fobi er en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst kan variere svært, fra såkalte fobiske frykter til å være en alvorlig lidelse; en lammende angst som kan dominere en persons liv fullstendig.

 

Det betyr at de som har fødselsangst/fobi, ikke kontrollere hva de føler. En solskinns historie endrer ikke at man er redd. Fordi angsten for en del av oss er "irrasjonell" men vet at det mest sannsynlig går bra men er redd likevel.

 

For mange kommer fødselsangst av negative opplevelser i forbindelse med sykehusopphold, sexuelle overgrep eller fødsler. Altså er det en naturlig psykisk reaksjon, på vonde og unormale opplevelser. Da er det ikke så rart om en del blir litt provosert over at du tror at de er "kurert" bare de hører om din positive opplevelse. Bakgrunnen for fødselsangst kan være komplisert og sammen satt, og jeg er derfor glad for at jeg har fått tilbud om å snakke med fagfolk.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne lese om en lett fødsels så var jeg kurert. Jeg vet at det stort sett går greit å føde i Norge i hodet mitt. Jeg vet at sannsynligheten for at dette går bra statistisk veldig høy. Det hjelper lite når tårene renner bare jeg tenker på at babyen min må ut. Med flere negative sykehus bestemmer kroppen mer en hodet. Det endrer ikke du med en solskinns historie. Et enkelt eksempel, jeg er også livredd for å ta blodprøve p.g.a dårlige erfaringer med vansklige blodårer. Samboeren min er blodgiver for ham er det lett å tape blod, men det hjelper lite at han forteller meg det rett før en blodprøve når jeg vet det er vansklig på meg. Faktisk gjør det vondt verre, jeg da føler at det er noe galt med meg og jeg blir mer stresset og da finner de iallefall ikke blodårene mine.

 

Det er kanskje ikke så rart folk blir provosert, jeg følte iallefall ikke at innlegget ditt hjalp meg. Jeg følte meg bare ennå mindre forstått, at det er noe veldig galt med meg, og da blir jeg stresset.

 

Jeg gråter og fikk puste vansker mens jeg leste igjennom innlegget ditt, akkurat sånn som når jeg skal på sykehuset. Det viktig for meg å kunne lese på dette forumet å se at det er flere i samme situasjon. Jeg trenger ikke en klapp på skuldren, jeg trenger noen som tar meg på alvor. Noen som forstår at min fobi ikke er rasjonell i den forstand at den forsvinner hvis jeg innser at det ikke er farlig.

[Anonym bruker]

Bra skrevet Anonym 19.07. Det er det her det handler om! ANGST! Om bare alle kunne forstå det!

[Anonym bruker]

 

Jeg synes folk her inne er utrolig frekke, usaklige og umodne i sin måte å delta i diskusjonen. Jeg skjønner at folk har angst for å føde, og at dette er noe annet enn "vanlig" redsel eller nervøsitet. Men fra det til å kalle andre diverse (drittunge osv), synes jeg er forferdelig usaklig...

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg meldt meg inn på nytt under annet nick, damene her har jo tydeligvis lagt deg for hat og klarer ikke å se at andre kan ha flotte fødselsopplevelser...og GODTA det...

[mooch]

Veldig bra innlegg!

 

Vil bare legge til en ting:

Problemet med fødselsangst ift andre fobier (feks edderkoppfobi) er jo at fødsler faktisk får dramatiske følger for mange, også i Norge.

Det er heller ikke noe man kan trene bort ift å prøve det "litt" som man kan gjøre med andre fobier/ angst.

 

Valgene som legene tar for oss vil kunne påvirke oss i meget stor grad resten av livet.

 

Derfor opplever jeg dette som mye mer komplisert og reelt enn en del andre fobier/angst.

 

Jeg er også helt enig med anonym som blir stresset og frustert når andre skal fortelle meg hvor fint/naturlig det er. For jeg har aldri i mitt liv følt meg så mislykket som etter forrige fødsel, når babyen min lå på intensiven og jeg ikke engang klarte å ta vare på meg selv. Den følelsen blir bare forsterket av de som insisterer på at all smerte er borte når man får barnet på brystet.

[Ungmamma21]

lurer på om du kanskje skulle lagt deg inn på lier jeg alså. hvis du har så mye angst som du sier så kanskje du skulle fått litt hjelp for det!

 

har aldri sett på maken til mye styr folk klarer å få ut av en liten historie, som skulle være ment som en oppmuntring og ikke som noe vondt.

 

og ærlig talt, enkelte her er veldig umodne, drittunge? jaja høres ut som det er en 14åring som skriver her inne.

skjønner ikke hvordan det er mulig å lage så mye oppspinn.

 

trenger ikke noen som forteller meg hva angst er for jeg har faktisk gått skole innen for psykriatri så dette kan jeg faktisk utenat.

hjelp heller dere selv dere som har angst i steden for å slenge dritt til meg som faktisk har det bra med meg selv!

[Anonym bruker]

Det er vel om mulig enda dummere å komme med innlegg som dette på en side for de med fødselsangst!!!! enda verre enn solskinnshistorier!

 

"Jeg både ble klippet, revnet og måtte bruke tang til slutt, siden det ikke sto så bra til med barnet"

 

Takk for tipset, angsten min forsvant, nå gleder jeg meg bare - NOT

 

Noen her som ikke kan lese? Forumet heter FØDSELSANGST!!!

 

IKKE "GRUER MED TIL FØDSELEN"

[Anonym bruker]

håper jeg kan berolige dere med sterk angst med min historie,som ikke er noen solskinnshistorie, men bare fakta om det som skjedde.

jeg hadde sterk fødselsangst fra uke 15 (med sterk mener jeg så sterk at jeg ikke klarte fungere i hverdagen, hadde angsanfall og gråt mye)

jeg fikk epidural tidlig under fødselen, beroligende akupunkturnåler.

jeg hadde faktisk ikke vondt under fødselen, var helt rolig pga av nålene, og der var ikke noe blod, hyl, skrik eller smerter. bare en baby og litt fostervann som kom etter 4 smertefrie timer.

takk gud for epiduralen sier nå jeg!

[Bobla74]

Håper virkelig at du ikke har tenkt å praktisere noe innenfor psykiatrien når du kan komme med slike utspill som dette til noen som faktisk har ANGST. Det at man har fødselsangst betyr ikke at man ikke kan bli fantastisk supre forelder!! det er selve fødselen man har angst for.

 

Selv er jeg ikke av de som er "hardest rammet" men kan nok defineres som angst. Bare noen spør om jeg begynner å bli klar til fødselen får jeg pustebesvær, hjertebank og blir klam i hendene. Noen ganger kjenner jeg tårene presser på. Bortsett fra akkurat dette vil jeg si at jeg er ressurssterk som person. Så, da mener du (basert på det du har skrevet tidligere at jeg ikke burde få barn???)

 

Det er klart at du må forvente reaksjoner på det du skriver, dette er tross alt en side som derier seg om ANGST! ikke det å grue seg til fødselen. To vidt forskjellige ting.

 

Hva sier du til noen som har sosial angst?? Herregud må du skjerpe deg, er da ikke farlig å gå på den festen, er jo helt normalt det....

 

Nei, som sagt, håper du holder deg borte fra psykiatiren. Bare det at du sier at du kan dette utenatt og samtidig kommer med slike kommentarer sier jo sitt. Men, men alle blir vi eldre men årene, og det vil vel gjelde deg og!

 

 

[Anonym bruker]

Til Ungmamma 21

 

Jeg respekterer dine meninger, men da må du også respektere mine. Jeg forsøkte å gi deg et saklig innblikk i hvordan ditt innlegg fungerte for meg, og svaret ditt er: "lurer på om du kanskje skulle lagt deg inn på lier jeg alså". Jeg ser at du har fått en del usaklige kommentarer på dette forumet, men det gir deg ikke rett til å være usaklig til meg, når jeg har forsøkt å være saklig til deg. Som jeg sa i mitt innlegg få jeg fantstisk hjelp fra sykehuset, og i motsetning til deg tok jordmor meg på alvor.

 

Jeg ser svært alvorlig på at du forsøker å trekke likheter mellom det å ha angst for en fødsel og min psykiske helse.

 

Jeg har selv aldri studert psykriatri eller psykologi, men er utdannet pedagog og jobber i skolen. Jeg mener det jeg meg godt kvalifisert til å bli mamma. Jeg har også jobbet tett med unge jenter som har trengt oppføling og voksen personer i livet sitt. En av disse jentene har trengt en "reservemor" ganske ofte, sa da jeg fortalte henne at jeg var gravid: " Genialt! Du kommer til å bli verdens beste mamma"

 

Det å kunne hjelpe andre med støtte, omsorg og veiledning hadde ikke vært mulig for meg om jeg ikke var så psykisk sterk som jeg er.

 

Min angst er helt spesefikk rettet mot sykehus og fødsler.

[Ungmamma21]

var virkelig ikke meningen å såre deg. jeg har full forståelse for din følser. og så klart har jeg ikke i mot at folk får barn fordi de har angst. men poenget mitt er det at som regel så går de fleste fødsler bra og jeg tror faktisk ofte at det er bedre å føde naturlig enn ks. våres kropp er jo faktisk laget for å føde barn og det kan bli større komplikasjoner ved et evt ks. men ikke missforstå meg, for all del har man hatt en helt helt forferdelig fødsel så skjønner jeg jo at enkelte rett og slett ikke orker tanken på en fødsel til, så klart skal dere få barn for det. men jeg har vært borte i mange som på en måte bare benytter seg av ks. jeg har faktisk vært med på en fødsel som var tøff men ikke av de verste, og denne damen ville aldri føde igjen, har kun tatt ks. hvis dere skjønner meg så mener jeg at ks har blitt alt for vanlig, man ser jo det også på statistikken, ks stiger, fler og fler tar det selv om de aldri har født.

 

mener ikke å rakke ned på noen, men jeg må si at jeg beundrer dere som gjør alt for å føde som faktisk har hatt tøffe fødsler. det er helt fantastik det dere gjør.

 

men jo jeg skal jobbe innen for psykriatri, tror ikke at jeg fikk 6 på eksamn uten grunn. det er faktisk sånn i psykriatrien at vi også presser brukere litt. folk med sosial angst, vi må jo trene de på å gå på en fest med masse folk, forskjellen er at de gjør et forsøk. gravide kvinner har i dag lett for å velge den første å letteste utveien, nettopp å ta ks.

 

LYkke til all sammen;)

[Anonym bruker]

Tusen takk for ett flott innlegg! dette gjorde meg godt å lese. Er førstegangs, og med tvillinger, så kan ikke si at jeg gleder meg til fødselen... Akkurat nå ønsker jeg KS, men håper jordmor klarer å få meg til en naturlig fødsel...er jo det jeg alltid har villet...helt til nå når jeg står midt oppe i det:)

 

Tusen tusen takk ungmamma21!!

 

Også lurer jeg på om det er slik at fødselsangst-forumet skal kun inneholde skrekk-historiene. For meg som er førstegangs og nervøs var det naturlig for meg å gå inn her å lese....å hadde jeg da funnet side opp og side ned med skrekk historier så hadde vel ikke det hjulpet. Og jeg kan ikke forstå at det skal hjelpe dem som har virkelig fødselsangst å lese slikt heller...

 

 

[Ungmamma21]

bare hyggelig, også må jeg få si tusen takk til deg også. de fleste har vært veldig negative til innlegget mitt, men jeg prøvde bare å skape litt god stemning. oppmuntre litt til at fødsler stort sett går bra og at et keiser snitt ofte kan gjøre ting verre....Lykke til;) du kommer til å klare deg kjempe fint. også glemmer du smertene fort når du har den lille. langt er du på vei?

 

klem til deg;)

[Trillet]

Jeg klikket meg inn for å svare og fortelle om mine tanker og følelser ang dette. Men jeg klarer ikke.. ikke nå... Fordi å snakke om min fødsel og redsel for neste gjør meg så sliten at jeg rett og slett ikke orker.

 

Vil bare si at jeg også ble stressa av HI sitt innlegg. Følelsen av at man ikke får fram følelsen av agnst til andre er stressende.

Jeg har en god psykisk helse og har også jobbet innen psykiatrien og sett mye fryktelig og jeg ville aldri ha sagt slike naive ting som HI til noen. Jeg har møtt mennesker som har vært syk og hatt vondt og vært redd, men ved å møte forståelse har de beskrevet seg som nesten friske bare av følelsen med å bli forstått og tatt på alvor.

 

Å for å ha det sagt så var jeg en av de som egentlig ikke en gang gruet seg til første fødsel.. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre ang neste!

[Anonym bruker]

Angst er noe som oppleves helt forferdelig for den personen som har det.

Har selv slitt med dødsangst i mange år og panikkangst som kommer og går. Jeg har hatt det JÆVLIG mange dager og ikke sett lys i enden av tunnelen, lurt på hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen.

Er selvfølgelig ufattelig redd for å føde, og min angst er med på å hjelpe den til å bli værre. Liveredd for å dø, at barnet skal dø, at jeg skal blø ihjel osv.

Det er ikke lett for andre å forstå denne følelsen hvis de ikke har opplevd det selv, men jenter. Det hjelper ikke dere en dritt å hugge hodet av noen som prøver å oppmuntre. (kanskje på en litt naiv måte inne på et fødselsangst forum) Men for det! selv jeg skjønner at HI ikke mente noe vondt med dette innlegget. Og jeg ble faktisk litt lettet da jeg så et positivt innlegg her på forumet. Er ingen hemmelighet at vi med angst er egoistiske og ruller oss rundt i egen forferdelse. Og de dagene jeg tør å være positive er de dagene hvor jeg faktisk ser det lyset i enden av tunnelen.

 

Jeg håper dere som sliter her virkelig får hjelp! For angst som dere har skal man ikke kurere selv og IHVERTFALL ikke på den måten som dere takler det her inne på.

[Anonym bruker]

Enig med anonym 23.09.

Som psykolog er jeg temmelig sjokkert over tonen her. Klart det er viktig at de vonde følelsene blir anerkjent og at hjelpere i helsevesenet og de som står en nær forstår det.Men å skjelle ut en ukjent ung,gravid kvinne blir helt uforståelig for meg. Angst er noe av det vondeste som fins. Men det er også rimelig godt dokumentert at det er viktig å forsøke å programmere seg selv til realitetsteste katastrofetankene.

Det virker vanskelig å få til det i et slikt forum.

Jeg vil gå så langt som å si at det kan gjøre vondt verre for enkelte å besøke dette forumet, så jeg tenker å be om at det endres, dersom de som drifter BIM ønsker å fremstå som noenlunde seriøst helsepersonell.

 

[Anonym bruker]

Veit du hva, jeg forbeholder meg retten til å bli sina når noen tråkker på mine følelser. Ikke særlig anerkjent i vårt samfunn at damer blir så sina, menn kan bli det men når vi blir det så er det "hysterisk, usundt, useriøst.." Og det er det kanskje noen ganger, men heller sina enn kua. Masse helsepersonell som ikke tar angst på alvor heller. Lurer på hvor mange ganger jeg har hørt "nei da, det gjør ikke vondt". Min erfaring er at det gjør vondt! Hadde en gang en sykepleier som bare dryla kanylen inn i håndleddet mitt, det var vondt. Da forbeholder jeg meg retten til å bli så sina at jeg går, det gjorde jeg!

 

Mye bedre å si fra enn å sitte der og ikke si noen slik som min mor... Da jeg blei født blei vi sendt i ambulanse fra føden til kvinneklinikken, mamma var sina i tre dager for de la meg to timer gammel bare i en plastbalje og kjørte( detter var på 70-tallet). Da er det mye bedre å si i fra!

 

Faktisk syntes jeg det er en god ventil for min totale sykehusangst å få tatt ut alt det jeg har av aggresjon. Innimellom så hjelper det en heldel og få sagt i fra hva en mener!

[mooch]

Hei

Jeg er forsåvidt enig med deg, men vil gjerne poengtere at det mange ( i hvertfall jeg) nok reagerte på ved HIs innlegg var uttalelser som dette:

 

"men uansett jenter, lett eller vanskelig fødsel, ungen kommer ut og dere overlever smertene. har aldri hørt om noen som har dødd pga smertene alså.

dere klarer dette om dere vil! for meg har aldri keisersnitt vært noe tema, det blir for dumt uansett hvor vondt fødselen er. "

 

og:

 

"jeg sjønner godt at man ikke har lyst til å føde igjn om barnet døde under fødsel eller noe, men da bør man kanskje la være å bli gravid igjen også."

 

HI har etterhvert moderert seg, det skal hun ha for.

 

Jeg er helt enig i at det for mange vil gjøre vondt verre å besøke et slikt forum. Hadde jeg vært førstegangsfødende og litt redd for å føde så ville jeg holdt meg langt unna.

Men for oss som faktisk har fødselsangst, dvs ikke bare litt bekymret, men diagnosen, så er det godt å ha et sted å lufte seg uten at man må utlevere seg til veninner etc.

 

De fleste man prater med IRL sier ting som det HI hadde som intensjon å skrive (jeg skjønner at hun prøvde å oppmuntre), men for oss som har en traumatisk fødselsopplevelse bak oss kan det være utrolig sårt å få det slengt i ansiktet at alt er så naturlig og "kvinnekroppen er skapt for å føde".

 

Det jeg derimot gjerne ser mer av her er kvinner som enten har født til tross for sterk angst og fikk en positiv opplevelse eller 2 gangsfødende som hadde en traumatisk 1. fødsel men en positiv 2 fødsel.

 

Så kan heller alle "fødsel er en naturlig og fantastisk opplevelse"-kvinner skrive under Min fødselshistorie eller skravletråden...

- det er nå min mening

[Ungmamma21]

jepp skal gjøre det vettu;) skal ikke gjøre ting verre for dere så da sier jeg hade bra til lle her også koser jeg meg et annet sted;) men lykke til uansett

[student06]

Dette blir så grunt at det bare må få en kommentar. Hvis alle kvinnekropper er skapt for å føde barn, hvorfor får da kvinner med et visst bekkenmål beskjed om at ks. er det eneste forsvarlige. Hvis alle overlever uansett fødsler, hvor utføres mange hastekeisersnitt i Norge hver eneste dag?? Jo for å hindre døfødsler og skade evt hjerneskader på babyen, og skader, død hos mor.

 

Vi skal ikke så veldig mange tiår tilbake i Norgeshistorien for å finne en belegg for at kvinner ofte døde i barselseng. Den statistikken er nå kraftig endret, pga økt kompetanse, om blant annet når keisersnitt er nødvendig for å spare liv!!!

 

Hvilke grunner kvinnen har for å be om keisersnitt må være opp til den enkelte, vi er vel ingen så eksperter på andres følelser og sinn at vi bør ha for sterke meninger om det. Jobber også i psyiatrien, og vet godt at de med seksere på skriftlige eksamner ofte ikke er de beste i praksis i disse yrkene, de med litt ydmykhet har ofte større potensiale.

 

Dette er egentlig ikke et innlegg om fødselsangst, og hører vel strengt tatt ikke hjemme i dette forumet, noe mer enn innlegget til ungmamma21. Men innleggets utforming som om at alle kvinnekropper er skapt for å føde barn ble så meningsløst at det ikke kan få stå uimotsagt!!

 

Lykke til med svangerskap og fødsler alle sammen, håper de som har angst for dette blir møtt på en skikkelig og best mulig måte, både av helsevesnet og medemennesker!

[Anonym bruker]

Og jeg måtte bare kommentere en ting til.. Hvis det er så forbaska naturlig å føde, hvorfor er dødeligheten så mye høyere i land som ikke har samme helsevesen som oss, og hvorfor føder vi da påsykehus i utgangspunktet. Nei her er det noen som har bommet, ja...