blir faktisk litt rystet over hvor mange det er som har "88", "89"etc i nicket sitt..

[Glad_mor_85]

Denne tråden bør vel slutte snart.

Er jo helt teit.

Hvem gidder egentlig henge seg borti andres alder?

Er det misunnelse eller hat eller hva er det?? Noe må det være.

Synes det er supert at ikke alle "unge" fester og flyr, men faktisk tar seg av barn. Og de kan gjøre det LIKE bra enn som 30 åringer,.

 

Punktum....

[mor*85]

ja det hadde sannelig jeg også, hehe.. måtte bruke litt energi på det;))

[3 nydelige jenter <3]

Da må du få deg litt av et sjokk når jeg er 85 og venter vårt 3. barn

Og tenk!! De er med samme mann!!!

 

Jeg har tatt bachelor i økonomi mens jeg har vært hjemme med barna.. Skal ta master nå med sistemann..

Mannen min har også en svært god utdannelse og tjener dobbelt så mye som gjennomsnittet blant norske middelaldrende menn....

 

Pga hans store frihet på jobben og at jeg ikke jobber og vi har barna hjemme så er vi masse ute å reiser med barna våre og det er så utrolig mer givende å reise med barn enn uten! (Vi reiste vel 5-6 ganger før vi fikk barn)

 

Dette med livserfaring er jo veldig individuelt. Jeg har nok opplevd mer enn det jenter på min alder burde opplevd. Andre igjen som er eldre enn meg har mindre livserfaring enn meg, så det er ikke ALLTID det har med alder å gjøre..

 

Grunnen til at vi fikk barn så tidlig var at jeg ble gravid til tross for at jeg brukte P-ring. Vi tok ansvar for våre handlinger, fikk skikk på livene våre og har kommet meget godt ut av situasjonen. Idag tviler vi begge sterkt på at vi hadde fått så mye ut av våre 23 år lange liv om jeg ikke hadde blitt gravid...

 

Men jeg skjønner hvorfor unge mødre har det stempelet de har for ofte går det ikke så bra. Jeg blir ofte flau over å fortelle alderen min og unngår det så lenge jeg kan når jeg treffer nye mennesker pga fordommer... Når det er sagt så er det ingen av mine venninner på 30-35 som kan forstå at jeg kun er 23...

 

Jeg føler meg heldigere enn de fleste på min alder og forguder min fantastiske mann og mine vakre barn, men respekterer kvinner uansett når de velger å få barn!!

 

Du burde heller føle deg rystet over tanten til mannen min på 49 som er gravid.........

[Lacey*har fått erta]

"Da må du få deg litt av et sjokk når jeg er 85 og venter vårt 3. barn

Og tenk!! De er med samme mann!!! "

 

Her tenkte jeg først når jeg leste det, at det er en som tuller skikkelig og bare er ute etter å provosere!

Men så leste jeg nedover innlegget og skjønte ganske raskt at du faktisk mente at du var født i 85, ikke at du fortalte at du var 85år.

Hehehe, herregud, den hjernen virker vel ikke som den skal lenger tror jeg! )

 

[Gutt08<3spire13*]

Har mengden alkohol man har konsumert eller antall reiser man har vært på noe å si for om man blir en god mor eller ikke?? Jeg blir 20 innen min første kommer i oktober. Jeg hadde overhodet ingen planer om å få barn så tidlig, men vært fast bestemt på å være ferdig innen jeg er 30. Ting gikk ikke som planlagt, jeg ble gravid, men tanken på abort streifet meg ikke selv om jeg er født i 1988. Hva om dette er den eneste sjansen jeg har til å få barn? Dette har vi fått til sjøl, å ta abort fordi jeg er 19 hadde bare vært feil for meg. Vi er like gamle, vi er ferdig med videregående, men rekker desverre ikke videreutdanne oss, hvertfall ikke enda. Vi har kjøpt oss et fint hus i et fint nabolag, har stasjonsvogn og familier som støtter oss i valget vi har tatt. Vi er forberedt på at det blir vanvittig tøft, og antall timer man har sittet barnevakt er vi selvfølgelig klar over IKKE kan sammenlignes med det å ha et barn der for alltid, som ikke kan leveres tilbake til foreldrene, men vi er da også bestemt på at dette skal vi klare.

Min søster er 28, fikk nylig sitt andre og siste barn, jeg tror faktisk ikke hun var mer forberedt selv om hun hadde 6 år mer enn meg på baken da hun fikk sin første. Min tante fikk også nylig sin andre datter, 38 år gammel. Jeg tror ikke nødvendigvis hun har alle mulige forutsetninger til å bli en bedre mor enn meg selv om hun har 18 år ekstra med livserfaring som ikke jeg har.

Alt er relativt, men kan ikke si om man blir en god mor utfra hvor gammel hun er, eller hvor mye hun har rukket å gjøre før hun satt barn til verden. Livet er jo ikke over selv om man har fått barn, og får vi lyst å reise skal vi nok få til deg også, både med og uten barn. Utdanne oss får vi nok også gjort. Jeg tror jeg kan bli en like god mor som en hvilken som helst 30 åring, selv om jeg ikke har x antall fester og reiser å se tilbake på. Alt skjer ikke i den rekkefølgen jeg hadde tenkt, men skal nok rekke å få gjort alt jeg vil likevel. Jeg har jo tross alt noen år på meg før det er for sent...

[Armendi]

Hvorfor skal du bry deg om hvor gamle folk er når dem får barn egentlig?? jeg er 28 og har en datter på 6 mnd, men jeg kunne ha blitt mamma før det... valgte feil, fordi jeg ble presset til det..

det er mange flotte unge mammaer rundt omkring.

hva er vitsen med å 7 års utdannnelse og så få barn, og ikke ha tid til dem da ??

 

jeg har vært praktikant for foreldre utdannet arkitekter begge 2, dem var snille, hadde god råd osv, men det var meg som sto opp med barna og stort sett meg som la dem til å sove, spesielt minste man, som nesten aldri så mor og far, da dem jobbet til 20:00 og noen ganger senere, spesiellt far... og minste man så veldig litte til dem i uke dagene,,,

tror dere barn bryr seg om penger eller ??

 

dem bryr seg om mamma og pappa

kjærlighet, trygghet, omsorg og tilværelse er så mye viktigere enn penger ....

 

Folk må selv få bestemme om dem 20 eller 40 når dem velger å bli mor !!

[Taun]

Jeg synes 19 og 20 år er litt vel tidlig. Er jo barn selv... Er det en sammenheng mellom det at ens egen mor får barn tidlig og om du får det selv tror dere?

[lille spira]

Er jo barn selv!? Tuller du eller? hehe.. Jeg er 20 år og langt fra noe barn!! 15- 16 år, ja da er kanskje mange fortsatt barn. Men når jeg - som har hatt samme kjæreste (og eneste) i fem år, vi har vært samboere de siste to. Hatt ansvar for hus, hjem og økonomi. Ferdig med videregående, tar fagbrevet mitt om en uke (dvs at jeg i teorien er ferdig med utdannelse). Er jeg da et barn? Ja, nå fikk jeg meg en god latter gitt!

[megogknotten]

Ja, hvor skal jeg begynne? hehe

Jeg er da en av disse berømte 88-modellene som får gjennomgå her inne. Jeg er egentlig litt enig i noe av det dere " voksne " skriver her. For eksempel at det er noen der ute som er på samme alder som meg, som ikke bør bli/ være foreldre, men det er ikke bare oss. Det er desverre slik at det finnes mødre der ute som aldri skulle hatt barn, uavhengig av alder.

Man bør jo slettes ikke dra alle 88, 89 modeller under en og samme kam!

Jeg har selv foreldre som var langt over 30 år før de fikk meg. For meg har det innebært endel vonde ting. Jeg sitter igjen som en 20 åring med 1 besteforeldre. Jeg har hatt gamle folk og sykdom rundt meg så lenge jeg kan huske. Så ja, for min del spiller det en rolle når mine foreldre fikk barn. Mye pga dette, ønsker jeg og få barn tidlig! Jeg vil at mine barn skal ha en familie rundt seg. Jeg vil at de skal oppleve mine foreldre og mine samboers foreldre!

Det å uttale seg om at 19 og 20 åringer er barn selv, er for min del å såre meg som 20 åring veldig. Mange av oss på denne alderen er anstendige mennesker som tar godt vare på seg selv og andre! Jeg er selv i full gang med husbygging sammen med min kjære. Han er rørlegger med fast jobb og grei inntekt, jeg er student og skal snart bli lærer. Så, mange av oss er ikke barn lenger!

Vi ønsker å øke familien, ta vare på et barn og bringe det frem på best mulig måte her i verden! Alder bør slettes fra alle samtaleemner når det gjelder barn! Det bør ikke være noe tema i det hele tatt! .. en 20 åring kan være mer skikket til en mors rolle en ei på 27 år. Slik vil det alltid være. Alle vet selv når det passer med egne barn. noen kan ikke si om man må være født i det og det årskullet før man er skikket til morsrollen!

[starfire]

Tror nok det er litt misforståelser ute og går mpt dette med å feste fra seg, reise og få seg en utdannelse før man får barn. For jeg tror ikke det er noen av oss "gamle" som mener at man ikke vil bli noen god mor dersom man ikke har vært i minst fem land uten egne foreldre med, festet minimum 50 timer og har en BA grad.

 

Poenget vårt ser ut til å gå de fleste yngre her inne hus forbi. Og kanskje det er fordi det egentlig er vanskelig å forklare, men skal gi meg i kast en gang til.

 

Men først vil jeg bare poengtere at selv om jeg synes det er ungt å planlegge å få barn i 16-18 års alderen, mener jeg slett ikke at jeg som er 32 vil bli noen bedre mor fordi jeg har sett mer av verden på egenhånd, har en BA grad og er "ferdig festet". Bare sånn at det er helt klart.

 

Tilbake til reising, festing og utdanning.

Tror poenget vårt (i hvert fall mitt) er at en 17-18 år gammel jente som prøver å bli gravid har ikke opplevd det å reise til spennende steder uten mor og far, oppleve nye kulturer, dra på heisatur med venninne gjengen eller det å være student. (som faktisk innebærer veldig mye mer enn fyllekuler og lesing)

De opplevelsene og erfaringene som jeg har fått via å reise, feste fra meg med venninner og studere lar seg vanskelig forklare, men det er faktisk viktige erfaringer og opplevelser å ta med seg. Selv om ikke det i utganspunktet vil gjøre meg til noen bedre mor enn en som ikke har de opplevelsene.

 

En annen ting er det faktum at når man blir foreldre får man veldig lite tid til hverandre og tid til å være kjærester fordi man har etnyfødt barn å ta seg av.

Hvorfor ellers tror dere det er så utrolig mange som går fra hverandre i løpet av barnets to første leveår? Det å bli foreldre sliter på forholdet. Så personlig er jeg glad jeg og min mann har fått god tid sammen før vi får barn, så har vi fått tid til å være bare oss.

 

Jada, vi vet at det aldri kommer til å skje med dere, og at dersom det skjer kommer dere til å takle det å være alenemor bedre enn de fleste. (det er som regel det motargumentet man får her inne)

Vi vet også at det kan skje oss over 30, vi er klar over at skilsmissestatistikken inkluderer oss "gamle" som vi blir kalt her inne.

 

Så til økonomi, som også ser ut til å være noe "man egentlig ikke trenger å bekymre seg for fordi det ordner seg nok, skal du se".

 

Skal ta et eksempel.

Har en venninne hvis bror og kjæreste absolutt ville ha barn tidlig, selv om de ble rådet til å vente noen år. Hun var 16 da hun ble gravid første gangen, han 18, og de ville være "unge foreldre".

De har egentlig ganske OK økonomi, eller de burde i hvert fall ha det, men de klarer rett og slett ikke styre økonomien sin. For det er da en selvfølge at resten av familien skal stille opp dersom de mot slutten av måneden har brukt opp pengene på dyre klær og kino, når de egentlig burde ha tenkt etpar uker frem i tid og innsett at den buksa til 1300kr må bare vente fordi de har to barn å fø.

 

Min venninne, som også er 32 år, skjønner ikke helt hvorfor det er så utrolig viktig å ha bukser til 1300kr når H&M buksene koster ca 400kr og er pene de også. Helt til jeg minte henne på at kua har en gang vært kalv... når vi var 18 var det mest livsnødvendige å ha Levi's bukser.

 

Vet ikke om dette oppklarer litt eller om det bare er bensin på et allerede glødende bål, men jeg har i hvert fall prøvd å forklare.

 

~~~~

Til deg, Linn,

Det jeg skriver om 16-18 åringer som PRØVER å bli gravid har egentlig svært lite med deg å gjøre.

Det er forskjell på å det å prøve og bli gravid med viten og vilje og det å gjøre det beste ut av en situasjon man er blitt kastet inn i.

 

Lykke til!

[Taun]

Hehe. Er det ikke litt moro å provosere da?

[Taun]

Oj, her fikk jeg et langt svar på tiltale ser jeg... Det var for å få fart på denne diskusjonen igjen. Skjønner det at mange føler seg klare i ung alder. Det er jo bare naturlig, særlig hvis en er ferdig med utdannelse, har et stabilt forhold og en god økonomi. Jeg var ikke klar så tidlig, og min subjektive mening om dette emnet, er at å bli mor som 20- åring er tidlig... Siden jeg også er en del eldre enn 88- 89 modeller, vil det alltid for meg være yngre eller veldig ungt... Det var ikke meningen å såre deg ch_ 88

[lille spira]

Ja, det er like naturlig som et var for deg å ikke være klar. Og det er noe av det jeg mener - at alder ikke nødvendigvis har noe å si - men forholdene rundt! Jeg er glad det ikke finnes en standardmal for hvordan alt må være før man kan få barn. Det hadde jo vært litt kjedelig hvis alle skulle gjøre det samme hele tiden. Selv får jeg min baby en mnd før tante får sin - ikke noe rart ved det. Hun fant heller ikke kjærligheten før hun ble "gammel" og var heller ikke klar for å bli mamma før nå! Og da er jo ikke jeg der med pekefingeren og sier " nei, du er altfor gammel(hun er 34), tenk så gammel du kommer til å være når barnet blir så og så gammelt". Tenker heller det er koselig at vi kan dele erfaringer og kose oss sammen i permisjonstiden Det er jo like nytt for oss begge!

[billa og meg]

Jeg er 21, gift, studerer før, under og etter svangerskap (eksamen 2 uker før termin:gikk strålende) og reiser enkelt overalt med guttungen og mannen min! Hvorfor reise alene når jeg kan oppleve verden med familien min? Fyllekulene har jeg ingen savn ovenfor, herregud. i norge er det vel vanlig å begynne festingen i 15 års-alderen, dvs at du har fylla og rangla i 5-6 år om du får barn når du er 20. Burde ikke det holde?

skole kan man vel gjøre samtidig som barn. nada problem. Kun latskap hindrer deg i det du har lyst til

 

Livet mitt er rikere enn før jeg fikk familie! Nå har jeg en mann, jeg har verdens vakreste sønn som jeg elsker å leke med på dagen, og når han sover eller leker alene, kan jeg dra opp bøkene og studere. Jeg trener 4 dager i uka, med barnepass på treningssenteret (ypperlig), går masse turer med barselgruppa, ligger i slottsparken med venninnene mine og guttungen.Vaske huset tar halvannen time når ungen sover på dagen. På kvelden har jeg mannen min, fotball på tv, barnet mitt i armkroken og nyter livet!!

 

-dette er den slags type menneske som får barn tidlig. de som vil leve, har energi og som synes livet er mer enn slappe år med ensom tilværelse:)

[Mamma mjaua]

må si jeg blir rystet over folk som blir rystet over at noen prioriterer barn i 19-20 års alderen fremfor fyll:)

 

[Glad_mor_85]

helt enig.

Denne debatten har irritert meg hele veien, hehe.¨'

 

har en veninde nå, som går ferdig studier for å få utdannelse, men hun drikker hver helg og bor sammen med flere studentvenner, og det mest særiøse er jo skolen.-Man blir jo ikke mer voksen av å ta utdannelse først,. og man trenger ikke ha bedre lønn fordet.

 

Har klart oss kjempefint vi. fikk jobb og samboer fikk utdannelse etter gutten kom.

Vi kan få lån nok og klarer oss utmerket, og i tillegg være i starten av tyveårene er bare luxusen oppå der igjen ;0)

 

[starfire]

Så med andre ord så lever veninnen din livet sitt og nyter å ikke ha ansvaret for andre enn seg selv?

Men hvorfor blir det å bo sammen med flere studentvenner fremstilt som noe negativt? (beklager dersom jeg oppfattet det feil)

 

Har lagt merke til at det er flere av oss "gamle" her inne som sier "Ja, jeg skjønner det, men....". Da lurer jeg på om dere "unge" skjønner hva vi mener med de synspunktene vi kommer med. Ser bare at dere kommer med motargumenter mot utdannelse og det å få rast fra seg litt før man får barn. Forstår dere poenget vårt, eller er dere mest opptatt av å "motbevise" oss? Setter det i gang en tankestrøm hos dere? Sier ikke dere skal slutte å prøve, men tenker dere over hva som blir skrevet her inne?

 

En annen ting.

Her hvor jeg bor er det veldig mange alenemødre i midten av 20 årene med barn i 5-8 års alderen. Veldig mange av disse mødrene fester 3-4 ganger i måneden, kler barna opp i voskne klær fordi det er "så søtt når de ser ut som små voksne" og barnets oppdragelse ... vel, det ser ut som om mange fremdeles har tro på "fri oppdragelse".

 

Noen tanker om hvorfor så mange er alene med omsorgen for barnet, hvorfor de har begynt å feste igjen etter at de ble single og kler barna opp som små voksne?

 

Og før en eller annen smarting påpeker at "det der kan skje dere i 30 årene også", så er jeg fullstendig klar over det. Men de venninnene jeg har som er i 30 årene og alene med sine barn, prioriterer faktisk ikke festing fordi de ventet med å få barn til de var litt eldre og hadde rast fra seg.

[Glad_mor_85]

skjønner ikke hvorfor du snakker om DERE og OSS, vi er da ikke inndelt i grupper vel??

Er selv 23, fikk første når jeg var 20, ikke 16.

 

Er så lei av å høre at folk skal FESTE FRA SEG FØRST???

Hallo, man har da alltid behov og synes jo det er moro med fest uansett alder, barn osv.

Jeg fester veldig sjeldent jeg, har ikke så stort behov, for har man en god kjæreste og barn er det jo ikke like viktig for alle.

men er MYE festing blant mødre i 30 åra og, har selv vært masse masse barnevakt for en som ble mor som 32 åring, hun festet mens jeg som var 17-18 satt barnevakt, så jeg tror det finnes 50/50 av "begge typene"

 

Og grunnen til at jeg skrev det med min venninde, var at flere over her sier man bør ha utdannelse,hus osv først, men de jeg kjenner har ikke hus, fester bort kjærester og har dermed ikke råd til hus, fast jobb eller ikke..

 

Jeg drakk mye fra jeg var 14-15 til jeg var 18, og det var masse for meg, men har selvfølgelig ikke festet fra meg, vil jo sikkert bli mere vin og tulledrikking når jeg blir 30-40 årene også. De eldre er faktisk mere sprøere og mere gærne på byen, det er lett å merke.

 

Jeg har aldri disset mammar som er i 30 årene, jeg har hele tiden sagt at jeg synes dette er tåpelig diskusjon fordi ALLE er forskjellige, og man er rett og slett ikke noe bedre mammaer om man er 30 enn 20 osv. Vet om flere i 40 åra som er blitt mammar og, men jeg blir faktisk ikke rystet av det heller.

 

La folk gjøre som de vil uten å snakke så nedlatende. jeg føler meg jo ung , men jeg har alltid fått beskjed om at jeg er "voksen", og studerer litt psykologi og føler meg faktisk innimellom som veldig voksen også.

Er så glad for at jeg fikk gullet, for den meningsløse festingen hver helg førte jo ikke til noe.

Mye bedre å kose seg med vennepar, ha fester og reise bort med andre familier osv.

 

Var selv ikke 16,17,18 når jeg fikk barn, men har ALDRI rakket ned på de, eller blitt rystet. Min søster er 5 år eldre enn meg, og jeg fikk barn først, og hun har selv sagt at jeg ble fortere "voksen" enn ho. Og alle som JEG kjenner sier jeg er en god mamma, og jeg gleder meg til neste kommer, kunne ALDRI ventet ti år lenger. er helt utenkelig for meg ihevrtfall.

Synes ikke jeg fortjener å få noe dritt og voksenrettelser tilbake fra dere "damer" for alderen har ikke noe å si.

[Mamma mjaua]

blir ikke rystet over de som velger å feste fremfor å få barn, ei heller de som velger å få barn fremfor å feste;) gidder ikke sitte med fordommer mot folk pga alder hvertfall.. man er ikke dømt å være dårlig mor selvom man viker fra gjennomsnittsalderen:P

[starfire]

Ok, når jeg snakker om "dere" og "oss" har det en ganske naturlig forklaring, selv om jeg ikke nødvendigvis plasserte deg i den ene. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at det jeg reagerer litt på er 16-18 åringer som PRØVER å bli gravide. Og det er faktisk en gruppe mennesker. Vi som er rundt 30 her inne, er også en gruppe. En gruppe kan være noe så enkelt som en håndfull mennesker som har noe til felles. Man trenger ikke å ha valgt å være i en gruppe, som man ofte gjør på skolen. For eksempel plasserer man ofte mennesker i samme alder i en gruppe når man jobber med statistiske analyser. Det betyr ikke at man på forhånd har spurt vedkommende om h*n har lyst å være i gruppen.

Snakk om å henge seg opp i bagateller.

 

Ellers så ser jeg at hele poenget med innlegget mitt har gått deg hus forbi, kanskje fordi du var opptatt med å henge deg opp i en misforstått betydning av ordet "gruppe"?

 

Det er lov å reagere på noe uten å "disse" de man reagerer på.

Utveksling av tanker og meninger er det man kaller en diskusjon, noe som veldig ofte er ufattelig vanskelig å få til når man ikke leser innlegg tydelig nok og heller fokuserer på å forsvare seg og sin mening.

 

Du vil ikke tro hvor mye man kan lære kun ved å lese/høre etter hva andre sier fremfor å finne ut hva man selv vil svare i en diskusjon. En diskusjon betyr ikke at man skal overbevise den andre parten om at din mening er den eneste riktige. Du kan få ganske bra tankevekkere fra en diskusjon, selv om du er aldri så uenig med den du diskuterer med. Men det forutsetter at du faktisk får med deg det motparten sier, ikke henger deg opp i ett ord eller tenker på hva du skal svare når den andre snakker/du leser innlegget.

 

Lykke til videre.

[En liten en til?]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men vil bare dele det jeg har tenkt på i forhold til min egen alder. Jeg og mine nærmeste venninner er rundt 30, og har nettopp begynt å sette barn til verden. Dersom jeg og mine venninner hadde fått barn for 10-12 år siden, (altså med de typene vi var sammen med da) hadde samtlige av oss vært alenemødre i dag.....Derfor er jeg glad for at jeg ventet....Men det har ingenting å gjøre med at jeg tror alder er avgjørende for god omsorg.

[julikos]

stakkers dere gamle grå mus !!!!!!!! fikk beskjed av helsesøter når jeg fikk min første i en alder av 19 år, at jeg var så avslappet å naturlig . Hun kunne da fortelle meg at i dag var mødrene så hysterisk , hun konkluderte med at det fordi alderen hos mødrene hadde økt før de fikk sitt første barn.

[julikos]

du kan ha så mye utdanning,penger,fin bil,fint hus,ritig alder alle disse tingene. Det er det man kaller en fasade!!!!!!!!!! uTROLIG HVA MAN KAN FINNE UNDER DEN FASADEN . Ordene kjærlighet,omsorg og sosial kompetanse er vel de tingene som er viktigst ,det er ikke gitt man har disse tingene selv om man er 30

[Miniimee]

Jeg er 20 år gammel, sammen og samboer med barnefar.

Vi har planer om å gifte oss og bygge hus sammen engang i fremtiden, om ikke så altfor lenge...

Selv er jeg utdannet advokatsekretær uten noe som helst lån, jeg har og en meget bra jobb hvor jeg tjener nesten 400 000 i året, hvor jeg har fleksitid og kan arbeide mye hjemmefra.. Barnefaren eier hus, og bil, arbeider 2 av 5 uker og tjener mer enn det dobbelte av gjennomsnittet..

Selvom ikke dette barnet var planlagt, betyr ikke det at vi ikke har alle de samme gode forutsetningene som dere "eldre", til å klare dette her MINST like bra.. Sier ikke at det lønner seg å få barn som 20-åring, men hvis det først skjer, så bør du ta ansvar. Bare det å faktisk bringe barnet til verden, og stå til ansvar for det man har gjort og situasjonen man har skapt, ved å gi det man har av kjærlighet og legge ting så godt man kan til rette for barnet, er et meget voksent og modent valg i seg selv!

Vi er ofte ute å går turer i fjellet og i skog, og kommer til å fortsette med dette når babyen kommer.. Alle har godt av frisk luft:)

Jeg må bare si at jeg blir rystet av alt det som blir sagt her, når folk legger ut om ting de ikke har noe peiling på! Hva vet egentlig disse "eldre mødrene" om at unge mødre er "dårligere"??de har jo selv ikke vært annet enn "gamle mødre" så det kan de jo kke uttale seg om!?!?

Jeg gleder meg hvertfall til å bli mor, og ser frem til å være en ung mor som er i stand til å leke med barnet mitt uten å bli andpusten av å gå opp trappen, og kan lære ungen min å stå på ski og skøyter uten å brekke lårhalsen om uhellet skulle være ute...

Gleder meg til å se barnet mitt bli voksent, stifte familie som meg, og gi meg barnebarn og oldebarn...

helt ærlig så ser jeg ikke så mange ulemper med å være ung mor som det alle andre her gjør, det er et privilegum som jeg er evig taknemlig for å få oppleve! Jeg setter familien min foran alt, og gleder meg til å få flere barn jeg kan ta vare på og gi min kjærlighet til...

Dere som blir så rystet over unge mødre, blir kanskje bare rystet fordi dere ikke selv er så unge lenger?! tenk dere om før dere skriver slike ting, er helt ufordragelig å høre "voksne mennesker" legge ut om at unge mødre er dårligere mødre... det er bare tull, og dere aner jo faktisk ikke hva dere snakker om!!

[Figa *Fødeklar*]

Det er mange skilsmissebarn ute i verden. Er ikke bare forhold i 20-årene som ryker. Mange skiller seg ti år senere og. Kanskje du skal vente til du er 40 med å uttale deg? But then again, kanskje du skal vente til du er 50 med å snakke om hvilke forhold som varer og hvilke som ikke gjør det. Eller kanskje bare vente til den dagen du har gullbryllup?