Pappa lenger permisjon og mamma kortere?

[gammel røy]

Hei,

Så fint at du spør på denne siden, men det blir nok mest mødre som svarer så det er nok verdt å ta med seg.

 

For oss er det viktigste at far får selvstendig inntjening. Min mann ville gjerne være mer hjemme enn 6 uker, men det hadde vi ikke råd til. Det syntes vi begge var synd. Dersom den "tvungne" fedrekvoten blir forlenget MÅ far ha selvstendig opptjening ellers så må vi antagelig si ifra oss flere uker med permisjon neste gang. Og det er vel ikke helt det som er meningen. Jeg har aldri skjønt hvorfor fars lønn i permisjonstiden skal være knyttet opp til mors lønn- for meg er dette helt imot alle likestillingsprinsipper. At menn ikke er mer opprørt over dette er overraskende.

 

Jeg håper virkelig ikke at man ikke reduserer valgfriheten noe mer. Slik det er nå, er jo bare korte deler av permisjonen reservert mamma eller pappa. Det er også en likedeling. Det er 6 uker som er reservert for pappa- mens mamma må ta ut 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen. Dette håper jeg fortsetter. Dersom menn får selvstendig inntjening vil mange foreldres valgfrihet øke og forhåpentligvis pappa kunne ta en større andel. Fedre i min omgangskrets har stort sett et ønske om å ta mer permisjon, men økonomien er ofte et hinder.

 

Dersom far har selvstendig inntjening og man gjør ordningen så fleksibel som mulig ser jeg for meg at vi neste gang kan forhandle med våre arbeidsgivere slik at vi begge jobber 50% i en periode. Då får vi begge tid med barnet OG kontakt med jobben. Det tror jeg våre arbeidsgivere hadde vært positiv til.

 

Jeg er altså imot en tredeling. Nå sies det at andelen av de som tar 80% og 10 mndr. er nokså lav, men vi er blant dem som ikke har råd til noe annet (jobber man i staten og bor i Oslo blir det ofte slik). Jeg begynte i full jobb da jeg ammet 3-4 ganger om dagen og barnet var 8 mndr. Det var tungvindt, men gikk greit på grunn av at jeg jobbet nært bosted og hadde ammefri.

 

Jeg er glad jeg ikke måtte ut i arbeid da hun var 6 mndr (eller faktisk ned i 5 1/2 mnd. dersom man føder 14. dager på overtid). Da hun var 8 mndr. hadde jeg endelig begynt å komme meg etter bekkenløsning m.m.Vår datter nektet også å drikke av flaske, selv om vi prøvde og prøvde (og lot henne gå sulten i prosessen). Så det hadde vært veldig vanskelig å være borte fra henne i lange perioder tidligere.

 

Jeg håper du kjemper for fleksibilitet for familier og større valgfrihet for far i form av selvstendig opptjening.

 

 

[Solskinnsbolla & solstrålene]

Jeg syns dette bør være valgfritt, for ikke alle har råd til at far er hjemme så lenge (hvis man velger 80%). Hos flertallet er det nå en gang sånn at det er far som tjener mest, og da kan dette bli vanskelig. Ikke alle kvinner har jobb heller (gjelder selvfølgelig også menn), og hva skjer da med familiens økonomiske situasjon hvis far må være hjemme så lenge med kun 80% lønn? Vi har ikke mulighet til dette, og er derfor sjeleglade for at vi får vårt siste barn før dette evt trer i kraft.

 

Og så er det ammingen da. MANGE ammer lenger enn 6 mnd, og ikke alle har jobben sin rett borti gata sånn at man kan amme selv om man jobber. Selv har jeg 30 min å kjøre til jobb, og da sier det seg selv at det ikke fungerer å få en time fri til amming pr dag.

Og hva med alt stresset dette medfører? Mødre som ammer, mister lett melka hvis man stresser mye. Dette har jeg selv opplevd. Det oppfordres veldig sterkt i dagens samfunn til amming, så da må dere ikke gå 3 skritt tilbake(!) ved å tvinge mor ut i jobb etter 6 mnd.

Nei, dette blir helt feil for meg...

 

Hvis dere evt vedtar dette forslaget, så la det i hvertfall bli valgfritt for hver familie. Dette kan få store konsekvenser for hver enkelt...

[Gjest]

Må vere heilt ærlig og seie at eg ikkje hadde gått gravid med barn nr 3 viss eg visste at eg kom til å få kortare permisjon enn eg har hatt med dei andre 2!

 

Det fyrste året/ åra er ei så travel tid (til tross for mykje kos òg), at det hadde vore uaktuelt å ta ein ny runde med graviditet, fødsel, småbarnstid, viss eg visste at permisjonstida vart eit halvt år!

 

Eg håpar inderlig at endring (at pappa skal auke sin permisjon ved å ta frå mamma sin permisjon) i dagens ordning ikkje kjem til å gjelde meg og familien min! Og eg synest synd på døtrene mine dersom det ein gong i framtida gjeld dei... Kvar familie må sjølve få styre kven som er heime til kva tid i permisjonstida.

 

Med dei to eldste byrja eg i jobb att når dei vart 10 mnd, og det var travelt og slitsomt for oss alle. Denne gongen er eg nesten 10 år eldre, og har anledning til å ta permisjon "på vanleg måte" og deretter 4 månader med permisjon utan løn. Å kombinere arbeidsliv i 100 % og familieliv, er så tøft at ein må kunne nytte permisjons"året" slik familien sjølv ynskjer å gjere det - og med god samvittigheit. For nokre er det rett at det er far som er heime, og for andre er det rett at det er mor.

 

Staten har ikkje rett til å gå inn og detaljstyre korleis familiane gjer dette, etter mi meining. Kvar og ein må få nytte seg av dette velferdsgodet (permisjonen) slik dei ynskjer og slik det passar best. Vi betalar skatt av inntekt i "haug og dunge", så eg meiner at ein skal få litt att når ein trass alt gjer ein viktig innsats ved å prøve sitt beste for å vere gode foreldre og setje borgarar til verda som etter kvart skal bidra til felles beste for alle, dei òg!

 

Poeng: Eg hadde ikkje blitt gravid att med ei ordning der permisjon for mor er 6 mnd! Auk gjerne lengda på permisjonstida, og tenk gjerne nytt når det gjeld far sin opparbeiding av rett til løn i permisjon og rett til permisjon, men la familiane sjølve få styre kven som er heime til kva tid.

[Gjest]

Gratulerer så mye med jobben som likestillingsminister, er veldig glad for at du valgte å takke ja.

 

Selv har jeg tatt høyere utdannelse og det var da naturlig for mannen min og jeg at vi skulle dele permisjonstiden 50:50. Vi begge ønsker å gjøre karriere. Men i praksis ble dette svært vanskelig. Jeg jobbet og ammet om natten, slet meg helt ut. Mannen min ble ikke flinkere å gjøre husarbeid av å ha vært hjemme heller. Så jeg følte meg veldig misslykket lenge. I ettertid har jeg reflektert hvorfor en 50:50 deling var så viktig for meg.

Arbeidsgiver har sagt at det hadde vært mye bedre om jeg hadde blitt hjemme og fått mer overskudd. Mannen min syntes det var flott å være hjemme, men han er ærlig nok til å innrømme at han ville ha fått en like god kontakt med barnet uansett.

 

Før vi fikk barn nr to diskuterte vi hva vi ville gjøre med permisjonen. Vi ble enige om at det var ammingen som skulle avgjøre det. Realistisk for oss er at mannen min kan overta når babyen er rundt 9 mnd, da har vi valgt 80% lønn og full permisjon. Vi er heldige og vet at vi får bhg denne gangen når barnet er ett år. Vi bruker feriedager og jobber på skift ved sykdom. Vi har ikke besteforeldre som kan stille opp. Kunne virkelig ha tenkt oss 60 sykedager som i Sverige.

 

Jeg synes at hver familie må få velge selv. Vi er veldig heldige med gode permisjonsordninger, som gjør at vi kan få barn og jobbe. Håper at permisjonen kan bli utvidet med fire ekstra uker til far, uten at dette taes fra mor.

 

Når det gjelder likestilling så tror jeg at vi må endre generelle holdninger arbeidsgivere har til unge mødre.

Likestilling på hjemmebanen er det en kamp hver kvinne må ta. Selv har jeg giftet meg med en mann som er oppdratt i gamelt mønster, og selv er jeg oppdratt likestilt. For at mannen min skulle forstå betydningen av rent hus, måtte jeg bare slutte å vaske. Nå har vi en detaljert liste over hvem som skal gjøre hva. Den holder vi på selv om jeg er hjemme. Jeg er stolt over at sønnen og datteren vår ikke blir oppdratt ulikt. Husarbeid er familiens viktigste arbeid. Et ryddig hus er et resultat av godt sammarbeid og vi setter pris på det.

 

Veldig viktig å gi folk valg. Ellers får man fronter.

Da vi ikke fikk bhg med vårt første barn, var det fortvilende å få som svar at bestemor bare kunne stille opp. For oss eksisterte ikke den muligheten. En koselig nabokone hadde vi heller ikke. Krf var lite åpen for den muligheten vi og mange andre hadde: en dagmamma som tok 5000-6000 i mnd og hadde 5 barn. Finansiert av staten, men uten ansvar.

 

Mamma til to 4år og 5mnd.

 

 

[Mayla;)]

Jeg er kronisk syk, og min mann får ikke èn dag permisjon en gang. Det er enda mer urettferdig; At han skal "straffes" for at jeg er syk. Like gjerne som alle andre fedre vil jo han være sammen med sønnen sin. Vi har et kronisk sykt barn, en av oss må uansett være hjemme med han til han er 3 år før han kan gå i barnehage. Hvordan vil du løse en slik situasjon?

Et annet perspektiv er om han skulle vært hjemme, og jeg i jobb på minstelønn. Vi hadde tapt store summer på en slik løsning, og hadde ikke klart oss økonomisk.

 

Lykke til med oppgaven, og gratulerer med ny jobb!

 

[mmognr2]

Mye har vært skrevet og har blitt lagt frem siden ditt forslag, men jeg mener følgende:

 

Mor bør få lov til å ha fastsatt permisjon i minimum 8 mnd. Etter dette kan tiden hjemme være åpen for fordeling mellom mor og far. Og jeg mener åpen! For det er ikke alle fedre som har mulighet til å gå hjemme. Da jeg gikk hjemme med mitt første barn var mannen min selvstendig næringsdrivende. Han hadde ikke mulighet til å være hjemme, for da ville bedriften gått konkurs. Kundene venter jo ikke i -dengang - 4 uker på hjelp! Det jeg ble oppgitt over den gangen var at ikke jeg som mamma kunne få disse ukene overført på meg. Nei, de ble bare borte, så vår datter ble "frarøvet" fire uker sammen med familien hjemme. Og det er ikke riktig!

 

Så de 12 første mnd av et barn liv bør det være mulig å være hjemme med dem. De skal tidsnok i heldags barnehage og på SFO, så grunnleggende tid hjemme er viktig.

 

Mitt forslag; 8 mnd mamma, så 2 eller 4 mnd valgfritt. f.eks. 2+2 til mamma eller 2 mamma + 2 pappa. Dvs for 100% lønn: 8 mnd mamma + 2 mnd mamma eller pappa. 80% lønn: 8 mnd mamma + 2+2 mnd mamma/pappa.

 

På den måten kan også pappa være hjemme til 100% lønn i 2 mnd, eller 4 mnd til 80%. Samtidig kan også tiden overføres til mamma hvis det er behov for det.

 

Håper i allefall at ikke pappatiden er like streng, for som selvstendig næringsdrivende så kan man si adjø til støtten uansett slik det er i dag.

[Amonym i dag]

Da vi fikk vårt første barn i fjor, så vi oss dessverre nødt til å velge 44 ukers permisjon med 100 % lønn, ettersom vi nettopp hadde kjøpt hus og ikke tenkte over "konsekvensen" at vi fikk mindre tid med sønnen vår.

Sambo tok 6 ukers permisjon på slutten av permisjonen. Han har hatt lyst til å ta mer, men ettersom han er medeier i et lite firma med få ansatte og jobber mye, vil ikke det gått med mye lengre permisjon.

 

Etter 44 ukers perm, måtte jeg begynne å jobbe da sønnen var drøye 8 mnd, det mener jeg er i tidligste laget. Det tok tid for meg å komme meg etter et hastekeisersnitt, amming osv. Så dersom det blir endring av permisjonen, dvs at staten skal bestemme når og hvordan vi skal ta ut permisjonen, blir det mindre permisjon på meg og ikke mer på mannen pga han kan ikke være borte fra jobb så lenge.

 

Så jeg mener det bør være en VALGMULIGHET hva hver familie ønsker og hvordan det passer for hver famillie.

Det bør legges mer til rette for at mannen kan ta ut mer permisjon mtp at familieøkonomien ikke "rammes". Det er fortsatt sånn at mannen tjener bedre, men likestilling bør begynne andre steder enn at staten/dere bestemmer for hver familie!!!!!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg mener at pappa så absolutt bør få mer permisjon, men at dette ikke bør gå på bekostning av mammas permisjon. Pappa burde f.eks fått 10 uker mener vi. 5-6 uker er for lite. Når pappa og barnet endelig har fått rutiner på ting og koser seg sammen så skal pappa tilbake på jobb igjen. Synes det hadde vært flott om permisjonen til pappa kunne vart litt lengre slik at pappa og barnet får knyttet tettere bånd.

Men at mamma må gå på jobb allerede etter 6 mnd er rett og slett for tidlig. Barnet blir jo ofte ammet ennå i den alderen og det er ganske mange måltider som fremdeles er bare pupp. At man får 1 time fri til amming er for lite når barnet bare er 6 mnd. Ikke alle får betalt fri til amming engang.... Det er jo for dårlig. Skal mor komme tilbake på jobb allerede etter 6 mnd så må det i det minste legges til rette for at amming kan fortsette som før uten at man taper økonomisk på det.

Dette tror jeg bare resulterer i en veldig sliten mor som går med konstant dårlig samvittighet for at barnet ikke får nok kjærlighet og omsorg fra mor......

Dette er nå hva vi i vår familie mener da. Skjønner at det er mange synspunkter på dette.

 

Selv har vi vært så heldige å kunne ta ut 80% lønn og lengre permisjon slik at jeg får hjemme lengst mulig med barnet vårt. Nå har jeg vært hjemme med han i 9 mnd og når han er 10,5 mnd skal han i barnehage for da er det ikke mere permisjon igjen her i gården. Gruer meg til å måtte sende han i barnehagen så tidlig og at han faktisk må være der i 9 timer før han kan hentes igjen, men slik er hverdagen. Da er det i alle fall godt å vite at han har fått all den kjærlighet, nærhet og omsorg vi har hatt mulighet til å gi før vi må "sette han bort" i barnehage.

 

Lykke til!

 

[Endelig 4 i familien :=)]

Hei Anniken!

 

Vil bare si i fra at vi har hatt mange debatter på BIM og at jeg laget en tråd der som du kanskje kunne se på dersom du har tid.

http://www.barnimagen.com/forum/thread/136923790

Foreløpig er det 210 stk som har signert.

[Anonym bruker]

Først vil jeg takke deg for at du skrev innlegg her og ber om våre råd.

 

Fødselpermisjon starter ikke når barnet blir født, men 3 uker før ultralydtermin. Er dette helt glemt når likelønnkommisjonen eller mannpanelet fordeler likt med forbeholdte uker til mor og far?

 

Ved dagens ordning 9 uker til mor og 6 uker til far, resterende uker kan deles fritt, tas det hensyn til at mors permisjon starter 3 uker før ultralydtermin. Foruten planlagte keisersnitt, bestemmer babyer stort sett sin egen fødseldag, uten å ta hensyn til termindato eller permisjon. Det er helt normalt at en fødsel starter 2 uker før eller 2 uker etter ultralydtermin. Jeg er en gravid kvinne, hvis mannspanelet forslag hadde vært lovverket og mitt barn blir født 2 uker etter ultralydtermin, ville jeg da mistet 5 uker av de 11 ukene som er forbeholdt mor sammen med barnet? Mens min mann får 11 uker hjemme med barnet + de 2 ukene som arbeidsgiver betaler i forbindelse med fødsel, altså er 13 uker forbeholdt far, mens mor er forbeholdt 6 uker?

 

Hvis en skal se bort fra alle andre spekter med fordeling av fødselspermisjon og kun se på hvor mange uker som er forbeholdt mor eller far, så må disse ukene telle fra den dagen barnet blir født. Hvis ikke vil det ikke være likestilling, men en gode til far!

 

I tillegg til fødselspermisjon betalt fra Nav har far har rett på 2 uker fri i forbindelse med fødselen. Disse ukene blir evt. betalt av arbeidsgiver. Menn ansatt i stat og kommune og i noen private bedrifter får full lønn, mannspanelet og likelønnskommisjonen bør påvirke fagforeninger og arbeidsgivere til å gi alle fedre lønn i disse ukene? Samtidigt bør det også påvirkes til at arbeidsgiver betaler lønn utover 6G. Gi også far selvstendig opptjeningsrett.

 

Dette er en lønnskamp og likestillingskamp, med et lite nyfødt barn som pressmiddel. Jeg tror at faren kan være en like god omsorgsperson som mor. Jeg hadde ikke valgt å bli gravid, hvis jeg ikke trodde min samboer kunne ta vare på vårt barn. Jeg mener dagens regler er den beste, 3 uker til mor før termin, 6 uker etter fødsel er forbeholdt mor og 6 uker er forbeholdt far. Resterende uker kan paret selv velge hvordan de vil fordele. Dette gir familiene en valgfrihet til å velge den løsningene som er best for dem.

Hvorfor benytter ikke far seg mer av dagens ordning til å ta mer av fødselspermisjonen, han har jo mulighet hvis han ønsker? Har ikke dagens norske menn ”baller” nok til å si i fra på jobb eller til partner at han ønsker å ta mer av fødselspermisjonen?

 

Jeg har i mange år jobbet i manndominerte miljøer, det har aldri blitt sett på som negativt at pappa har tatt ut permisjon eller jobbet deltid. Er det kvinnene som ser det som sin rett å ta hele permisjonen selv? I såfall trengs det en holdningsenring og ikke endring av loven!

 

Vi venter vår førstefødte og har valgt gradert utbetaling av fødselspenger. Jeg er hjemme de første 8 månedene, så fordeler vi resten. Vi velger begge å jobbe i 50% og 60% stilling til barnet er 2 år, slik at barnet kan være hjemme med både mor og far. Vi håper på kontantstøtten fortsetter, slik at vi får realisert vår drøm å være hjemme med barnet.

 

Ved å jobbe redusert etter 8 måneder legger vi til rette for amming, kvalitetstid for barnet med både mor og far, fars ønske å være hjemme med barnet og begge foreldres tilknytting til arbeidslivet. Jeg kan legge til at vår måte å ordne fødselspermisjonen ble godt mottatt av begges arbeidsgivere, familie og venner. Dagens ordninger angående fødselspenger og kontantstøtte gir oss som familie mulighet til å velge denne ordningen.

 

Det er ikke alle som har et like lett svangerskap. Jeg har vært delvis sykemeldt p.g.a. bekkenløsning siden uke 10 og regner med å være sykemeldt fram til jeg går ut I permisjon. Jeg hadde sett på det som “skrekk å gru” å bli tvunget ut I full jobb etter 6-8 måneder.

 

Ved bekkenløsning med gangvansker har en rett på å få dekket behandling hos fysioterapeut i svangerskapet og 6 måneder etter fødsel. De fleste som har hatt bekkensmerter i svangerskapet, blir stadig bedre i løpet av 3- 6 måneder etter fødsel. For noen kan det ta lenger tid – for andre kortere. Siden staten dekker fysikalsk behandling 6 måneder etter fødsel ser jeg det som urimelig at den samme staten skal tvinge kvinnen ut i fullt arbeid 6 måneder etter fødsel?

 

Sykemelding fra 6 måneder, mens pappa har permisjon ser jeg på som en dårlig løsning:

- Staten må betale dobbel stønad, fødselspenger til far, sykepenger til mor

 

Nei til det nye forslaget – la familien bestemme selv.

 

 

[ålah]

Hei, jeg er 34 år, har ei datter og venter en til i april.

Jeg mener det blir helt feil å ta fra mamma permisjonen, jeg mener

1/2 års permisjon til mor er for lite. Både i forhold til å komme seg etter graviditet og fødsel for mor, og ikke minst for ammingen sin del. Forrige gang jeg var i permisjon ammet jeg et år, som er anbefalt, det hadde jeg helt klart ikke greid hvis jeg skulle ut i jobb igjen etter 1/2 år. Man kan heller ikke bare bråståppe ammingen, det anbefales at man fullammer barnet i et 1/2 år, hvordan skal man klare det hvis mamma må ut i jobb etter et 1/2 år? For man må jo trappe ned ammingen, man kan ikke bare trykke på en knapp.

Jeg er ikke imot at pappa skal få mere permisjon, men da får staten betale for det, og at det ikke skal gå på bekostning av mor og barnet, i form av den helsemessige gevinsten det er å amme for mor og barn.

Jeg synes det er katastrofe å dele permisjonen på den måten, det har ikke noe med likestilling å gjøre.

Sånn som jeg og mannen min gjorde det sist var at jeg hadde ca. et år, og så sparte vi penger slik at mannen min hadde 3 mnd. etter meg, så mye som vi hadde råd til da. Jeg var student så vi hadde trang økonomi, men vi fikk det til.

[Lene 1. Mai]

Hei. Så fint at du bruker dette forumet for å høre hva vi småbarnsforeldre mener.

 

Jeg mener selv jeg har et ganske godt argument mot en slik fordeling av fødselspermisjonen. Og det er rent økonomisk. Mannen min tjener omkring 1.200.000. Jeg selv har en lønn på litt over 400.000, dvs jeg ligger over maksbeløpet på 6G. Hverken jeg eller mannen min har avtaler med arbeidsgiver om at de betaler mellomlegget mellom lønnen og maksbeløpet. Så for oss vil en slik deling føre til et stort økonomisk tap. Hvis vi velger 1 år med 80% vil vi få ca 320.000 i permisjonspenger. For meg er ikke tapet mer enn 20%, men for mannen min vil det tilsvare et tap på omkring 300.000 i løpet av de 4 månedene han blir tvunget ut i permisjon.

 

For staten spiller det ingen økonomisk rolle om det er far eller mor som tar permisjonen så lenge begge har en lønn høyere enn maksbeløpet. Men når en slik tvungen fordeling av permisjonen medfører et så stort økonomisk tap for familien mener jeg at dette ikke er riktig løsning.

 

Når det er sagt er jeg helt enig i at far bør være mer hjemme med barna sine, men jeg mener det er feil sted å begynne ved å innføre en slik tvungen løsning. Jeg vil anta at det er en del fedre der ute med høy lønn men som ikke har inngått kontrakt med arbeidsgiver om at de betaler mellomlegget mellom lønn og 6G i en fødsels-permisjonstid. I en slik tvungen 3-delings løsning er disse mennene taperne (rent økonomisk).

 

Et annet argument er amming etter 6 måneders alder, men det har helt sikker mange andre brukt som argument også, så det vil jeg ikke skrive mer om her.

[Sluffsa]

Hei.

 

Det første som slår meg er hva med ammingen?

Lillemann er 8 mnd og fullammes enda, og rettningslinjer sier jo at barnet bør fullammes til 6 mnd. Hvordan skal det gå?

Er jo ikke slik at man gir kun pupp i 6 mnd, så rett over på 4 måltider om dag med fast føde. Må jo ha en ganske stor overgang der.

Jeg og min man er veldig fornøyd med hans 6 uker, jeg skal være hjemme tilsammen 14 mnd både lønnet og ulønnet permisjon før jeg går tilbake til jobben min i fylkeskommunen.

Ja til mer permisjon til både mor og far!

Flott at du hører på oss dette forslaget faktisk vil ramme.

[snartmammatilfire]

Spørs om du orker å lese enda fler av disse innleggene men siden det ikke er så ofte jeg får mulighet og si min mening direkte til en politiker tar jeg sjansen. Jeg er selv mor til tre barn på 5 1/2, 4 og 15mnd. Jeg er utdannet sykepleier men etter jeg fikk barn har jeg valgt og gå halv nattevaktstilling. De to eldste mine begynte i barnehage da de var 3 1/2 og 2 1/2, og etter planen skal minstemann beg til høsten. Grunnen til at jeg har gjort dette er nettopp fordi jeg ønsker å være sammen med barna mine, og spesielt de første årene når grunnlaget for det meste blir lagt. Jeg syns samfunnet tar en skremmende retning der barna blir plassert vekk store deler av døgnet fra de er alt for små. Det viktigste for meg er ikke høyest mulig lønn og størst mulig karriere. Penger må vi ha og det er vikig å gjøre noe jeg trives med også utenfor huset. Jeg blir rett og slett provosert av å høre på politikere som argumenterer med penger, lønn og karriere når det handler om barna!!! Mannen min har hatt sine uker med pappa-perm mens jeg var i jobb den perioden og han kunne gjerne hatt flere uker, men å ta i fra mors uker syns jeg blir et steg i helt feil retning. Noen av oss (både menn og kvinner) ønsker faktisk å invistere tida vår i de barna vi selv har valgt å få. Det er slett ikke alle som strever etter mest mulig lønn og best mulig jobb. De to eldste ammet jeg til de var femten mnd og det siste måltidet jeg sluttet med var nattmåltidet. Yngstedattera mi ammer jeg enda. Ideen om ammefri er veldig god om du arbeider på et sted det fungerer, eller om du har en arb.vei som gjør det mulig, men slett ikke alle av oss har det slik. Jeg har en mann som er veldig aktiv i barnas oppdragelse og er en like stor omsorgsperson for dem som jeg er så det handler ikke om at han ikke er god nok (bortsett fra når det gjelder puppen, som iallefall for mine barn var veldig viktig både for mat og trygghet første året), men her i huset handler det om at jeg er den som ønsker å være mer hjemme. I andre hus er det kanskje omvendt og derfor syns jeg det bør være valgfritt for den enkelte familie. Så bør en heller gå inn i næringslivet og på arbeidplassen og sette inn tiltak der så det blir lettere for de pappaer som ønsker det å være hjemme med barna i noen måneder.

Lykke til i den nye jobben!!

[storemamma]

så fint at du spør oss da!

 

jeg mener at dette er et spørsmål som hver enkelt familie må finne ut av med hensyn til deres individuelle behov. selv synest jeg 6 måneder er lite for meg som mor, selv så ammet jeg gutten min til han var 10 måneder og er kjempe glad for at jeg fikk den tiden med ham hjemme. Kanskje lidt "riski" å uttale meg slik nå som kvinne dagen nermer seg men jeg synest det er blitt så mye fokus på likheter (like rettigheter etc. som er bra) mellom kjønnene at vi glemmer det som er bra med tanke på ulikheter, det er fantastisk å være kvinne: bære barn, føde barn og amme barn, så la oss få den tiden vi (mor og barn) trenger til å bli komfortable med arbeids-hverdagen, for den kommer jo uansett!

 

lykke til!

[nati, knotten & lille karamell]

Jeg syntest 3 deling av permisjon er et kjempebra forslag!! Som nyudannet merker jeg hvor vanskelig det er å få jobb i en alder av 28 år og med 1 barn på cv. Kvinner og menn vil da stå likt i en jobbsøkersituasjon og oppnåelse av likelønn vil bli enklere.

[Gjest]

Jeg er positiv til forslaget med tredeling.

 

Tror det er bra for likestilling i arbeidslivet, men også for far, mor og barn.

Mange parforhold ryker når man har småbarn og jeg tror det er viktig at far får mye kontakt med barnet tidlig og knytter seg til det.

For parforholdet tror jeg også det er viktig at far ser hvor mye jobb det faktisk er å være hjemme med et lite barn.

 

Vi har valgt tredeling og velger å gjøre det ved at begge jobber deltid en periode, faren skal være hjemme 3 dager i uka og jeg 2 dager i uka fra sønnen vår er 7mnd.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg mener absolutt dette er noe den enkelte familie klarer å bestemme selv! Det har gått for langt, når staten skal gå inn i familien og bestemme slike ting.

 

Jeg for min del trengte lang tid på å komme meg etter et svært turbulent svangerskap, men store psykiske påkjenninger på grunn av at jeg holdt på å føde prematurt i uke 26. Dette førte til at jeg etter fødselen fikk fysiske reaksjoner av dette. Og var mye syk. Alle svangerskap er ulike, og alle familier er ulike. Vi må få lov til å beholde retten til å bestemme slike ting selv. Det tror jeg faktisk den enkelte familie klarer.

 

Jeg og min samboer har alltid stemt arbeiderpartiet. Nå er vi jammen ikke sikre lenger. Kjenner jeg blir provosert.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Vil foresten legge til, at jeg syns denne likestillings-saken går litt for langt. Ja jeg er for likestilling i mange tilfeller. Men det er faktisk forskjell på menn og kvinner. Vi går gravide i 9 mnd. Vi føder barnet. Vi har bryster for å amme. Jeg er sikker på at dersom mor må ut i jobb etter 6 mnd. vil fødselstall gå veldig ned. OG ammingen vil gå dårligere og dårligere for flere kvinner. Norske kvinner er kjempe flink på amming. Men dersom vi må ut i jobb etter 6 mnd. Vil nok mange slutte å amme da. Nemlig fordi det lar seg ikke gjøre praktisk.

 

Den rødgrønne regjeringen vil garantert ikke komme til makten på leeenge, dersom de gjennomfører dette!

[2 søte små gutter]

Ja til en lengre permisjon til pappa, men da i tillegg til det som er nå. Og jobb gjerne for at hele permisjonen blir med 100 % lønn.

 

Gi pappa lønn under permisjonen like etter fødselen, for de av oss som har hatt tøffe fødsler og gjerne har barn fra før som krever sitt er det viktig å ha han hjemme noe som ikke alltid er like lett hvis det er uten lønn.

 

Og ja til flere dager til å være hjemme med sykt barn !!!!!!!!!!!! I barnehagen vår har det gått omgangssyke i flere måneder, og vi har måttet ha barnet hjemme flere ganger i 48 timer etter siste oppkast. Med både mor og far i full jobb ryker sykedagene fort da !

[mor til to. 15mnd og 6år]

jeg er positiv til at far skal ha mer permisjon, men vi kan ikke la dette gå utover mor, barn og økonomi...

Er ikke alle som har mulighet til å ta ut permisjon med 80% dekningsgrad. Helsemessig er det også fryktelig vanskelig for enkelte å komme seg ut i jobb så tidlig...

Frykter utbrente mødre som fremdeles ammer sitt barn når de skal begynne å jobbe..

Husker dette godt selv.. måtte ut i jobbb etter 8mnd, og var alt for hormonell til å være på jobb... fikk bedskjed om å reise hjem, sykmelde meg.

 

I tillegg er det vel slik at fars permisjons uker baserer seg på mors inntekekt.. Og har ikke mor vært i jobb så har ikke far rett til permisjon.

om vi skal ha en tredeling må det være slik at far tjener opp sin egen rett i forhold til dette, og at alle får 100% dekning i et år.

 

men jeg har liten tru på at dette fremmer likestilling i arbeidslivet... veldig mange gravide er sykmeldt en god del i løpet av svangerskapet. samtidig som de må bli tatt litt hensyn til.. Bedrifter vil uansett se det mer hensiktsmessig med mannfolk om mulig...

(man vil heller ikke med sykmelding få ansinitet og mer lønn)

 

Forslaget har en god tanke bak, men trenger å tenkes gjennom grundigere...

er ikke alle dette fungerer for uansett.. noen mødre vil ut i jobb så fort som mulig, noen fedre vil ikke være hjemme føler seg utrygge, ingen vits i å tvinge om far ikke vil...

Men med en 100% dekning i et år så er det muligheter også i de familier som far ikke ønsker å være hjemme...

 

Men personlig ønsker jeg helst at vi skal bestemme dette selv... har skal far ha 50% permisjon... fordi dette passer oss nå..

Vi tjenert ganske likt, og vil ikke merke noe forskjell...

 

 

[melke-q]

Det vil alltid være en forskjell på menn og kvinner, mammaer og pappaer. Det er kjempefint at det er mer fokus på at pappaene skal bruke mer tid i hjemmet og med barna.

 

Argumentet om likelønn er likevel helt feil spør du meg. Det er en holdningsendring som må til, ikke noe annet. Dette dreier seg om noe helt annet.

 

Det er kvinnen som går gravid med barnet. Noen får plager i svangerskapet, andre har det helt fint. Uansett er det en stor påkjenning for kroppen. Det kan for noen ta veldig lang tid å komme seg etter en fødsel, og den første tiden med barnet er svært viktig. Det er også viktig å oppmuntre mødre til å forsøke å amme, så lenge som mulig det første leveåret. Trygghet, stabilitet og forutsigbarhet er også viktig for barnet i starten. Derfor tror jeg det er viktig at mor kommer godt inn i rutinene og skaper en trygg hverdag for barnet sitt. Dette kan ta tid i begynnelsen. De to første ukene bør være lønnet for far.

 

Ved å "tvinge" mor ut i jobb etter 6 mnd vil nok føre til at mange kvinner velger å slutte i jobben eller å ta ulønnet permisjon. Mange vil gjerne fullamme lenge, og føler seg ikke klare til å gå tilbake i jobb etter så kort tid. For noen vil det kanskje til og med føre til at de velger å ikke få barn eller flere barn. For andre derimot, passer det dem helt utmerket å komme seg tilbake i jobb, og det passer kjempefint for far å tilbringe store deler av foreldrepermisjonen hjemme. Kjempefint for de som ønsker og har mulighet til å benytte seg av det. Noen av disse løser ammeproblematikken helt flott med de ordningene som er i dag, kombinert med pumping osv.

 

Det er viktig å tenke på at ikke alle jobber på kontor. Ikke alle jobber i nærheten av hjemmet heller. Det lar seg ikke gjøre for alle å fortsette ammingen når de er tilbake i jobb. Det vil nok for de fleste føre til at de gir opp ammingen etter en kort stund. Det er også et poeng at ikke far skal være en slags sjåfør som bare bringer barnet til og fra mor for å få mat. Det er ikke kvalitetstid og vil føre til stress for alle tre.

 

Et barn er ikke bare en baby. Det er ikke nødvendigvis sånn at den aller viktigste tiden med barnet er det første året. Det er mye annen tid der far er viktig, og der han kan ta større ansvar slik som mor har gjort i begynnelsen av barnets liv. Vi må huske at menn og kvinner aldri vil bli like, og det vil heller ikke være noe mål. Men det er viktig at begge to har muligheten til å vise omsorg for sitt barn.

 

Selvom mor tar den største delen av permisjonen vil faren i stor grad være med på det som skjer den første tiden. Først i sine to uker etter fødselen. Da vil det være nytt for begge og begge foreldrene vil bidra ganske likt. Senere får far igjen muligheten med de ukene som han tar av permisjonen. Det er også kveldstid og helger.

 

Jeg synes at far bør få lønn for de to ukene etter permisjonen, og i tillegg få tre uker til, som tilsvarer de tre ukene mor får før termin. Utover dette bør det være valgfritt, men det bør legges tilrette for at de pappaene som vil og kan tar sin del og gjerne mer. Skjemaet fra NAV bør endres slik at det oppfattes som begges permisjon som skal deles.

 

For mange førstegangsfødene kvinner vil det kanskje være ekstra viktig å ha lang permisjon med barnet. Ved barn nummer to vil det kanskje være lettere å la far ta den største delen. Det er jo en fin løsning.

 

Jeg mener derfor at det bør være valgfritt, men gjerne mer tid til far. Det skulle også vært mulighet for at noen av ukene kan tas samtidig. Det er kjempefint for barnet å oppleve begge foreldrene sammen, og ikke bare som "skiftarbeidere". Det er også en fin måte for familien å bli kjent med hverandre og barnet.

 

Synes forøvrig at det nye 4-delingsforslaget høres mye bedre ut.

 

Lykke til.

 

 

 

 

[mathilde]

Så bra å bli spurt!

 

Jeg har fulgt debatten nøye, og spør meg selv om ikke vi egentlig kanskje heller bør tenke på hverdagen etter permisjonen.

Er selv mor til to barn på 3år og 10 måneder.

For meg ville det vært mye mer attraktivt med tilbud om fleksible løsninger i arbeidslivet, som f.eks å ha 6-timers arbeidsdag over en gitt periode, inntil det yngste barnet er stort nok/ robust nok til å tåle hele dager i barnehage. Tror dette faktisk er viktigere for familien enn at mor og far får lengre permisjon! Mindre tidsklemme- mer tid med familien...

[HLH og Emily]

Tanken bak forslaget om å tre-dele permisjonstiden er god,at man gjør det akseptert fra arbeidsgivers side at far er hjemme med barn over en lengre periode og at far får mer tid med barnet. Men jeg mener at dette er et inngrep i familiers rett til å bestemme hva som passer best for seg, og en overstyring fra statens side.

I dag har man allerede en ordning der foreldrene kan fordele permisjonen mellom far og mor, og man kan derfor bestemme hva som passer best for sin egen familie. Far har altså allerede muligheten til å være hjemme lenger enn 6 uker, dersom han ønsker det. Dersom problemet er at det er lite akseptert fra arbeidsgivers side at far er hjemme mer enn de lovfestede 6 ukene, så er problemet hos arbeidsgivers side og det er der man må sette inn tiltak. Jeg syns det blir helt feil å skulle lovfeste en gitt fordeling av permisjonen, for alle familier vil være litt forskjellig fra hverandre, og èn løsning passer ikke for alle. Jeg mener at dette er en gal måte å angripe "problemet" at far er for lite hjemme med barn i svangerskapsperioden.Man kan heller gi far noen flere uker lovfestet permisjon i tillegg til det han har i dag, men ikke på bekostning av mors permisjon. Jeg er også veldig for å gi betalt permisjon til far i de 2 første ukene etter fødsel.

Dersom man tenker på likestilling ift at mor mister arbeidserfaring i perioden hun er hjemme, så er det allikevel et valg mor gjør. Hvis det er veldig viktig for mor å komme fort tilbake i jobb for å fortsette karriere-stigningen så har hun mulighet til det i dagens ordning. Jeg tror ikke at den foreslåtte fordelingen vil gavne mor, for jeg tror at de fleste ønsker å ha en lang fødselspermisjon for å være hjemme med barnet sitt, i stedet for å komme fort tilbake i jobb for likestillingen sin skyld.

Altså NEI til tredeling av permisjonen. Gi heller ekstra lovfestet permisjon til far, og la familiene selv bestemme hva som passer best for dem.

[Odine!]

Jeg er positiv til 3-deling, fordi da blir det "lov" for menn å bli hjemme med barn i forhold til arbeidsgiver.

 

Ellers så synes jeg permisjonen skal begynne fra den dagen da barnet blir født, ikke fra 3 uker før termin, slik at det faktisk blir et år foreldrene er hjemme med babyen sin.