Hva er det med uføre?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde elsket om det fantes en sånn "pool". Den måtte fungert på en måte som gjorde at det var "frivillig" å plukke de oppgavene man hadde lyst på på den dagen en kunne.Det hadde vært flott.

Anonymkode: dc721...09d

Ikke sant?

En som var ufør pga mentale problemer kunne kanskje fått glede av å ordne litt i den kommunale parken eller rundt skolegården en dag han/hun hadde en god dag, mens en som var ifør pga ryggplager kunne hatt glede av å skravle og ta en kaffe med de eldre på det kommunale eldresenteret, eventuelt stukket innom en av de ensomme eldre i kommunen for en kaffekopp og litt skravling. Osv.

Anonymkode: 8d4e5...c74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ikke sant?

En som var ufør pga mentale problemer kunne kanskje fått glede av å ordne litt i den kommunale parken eller rundt skolegården en dag han/hun hadde en god dag, mens en som var ifør pga ryggplager kunne hatt glede av å skravle og ta en kaffe med de eldre på det kommunale eldresenteret, eventuelt stukket innom en av de ensomme eldre i kommunen for en kaffekopp og litt skravling. Osv.

Anonymkode: 8d4e5...c74

Jeg er også ufør, men kan jobbe noen timer på gode dager og er i bedre form når det er varmt i luften. Det hadde vært helt genialt med en sånn ordning. Jeg ville ihvertfall benyttet meg av det på gode dager. Få en litt mer normal hverdag og føle at man bidrar i samfunnet.

Anonymkode: 94b49...e33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Det har ikke noe med å være for fin, det handler jo om verdighet, hva man faktisk greier å gjøre og hvordan helsa er. De som jobber som anleggsgartnere liker jo og mestrer oppgaver som å klippe gress. Jeg har aldri gjort drt, og ville jo ikke fått det til eller følt mestring, i tillegg til at det tyngste for meg er å være ute blant folk. Jeg er sjelden ute i dagslys. 

Anonymkode: a3043...be1

Å ikke greie det i forhold til helsa er jo noe helt annet enn at man ikke vil gjøre det fordi man føler at det er en jobb som er under ens verdighet.

Anonymkode: 5e032...124

[Anonym bruker]

Når jeg leser i denne tråden så tror jeg det er en bit med informasjon mange ikke har fått med seg. Når man er i et avklaringsløp hos NAV, så får man beskjed om at det er 24 timers mennesket som gjelder. Ikke bare den biten med arbeidsevne. Jeg er selv 50% ufør. Under avklaring jobbet jeg meg opp til 70% stilling. Da var det kun jobb og hvile det var plass til i livet mitt. 95% av husarbeid, hagestell, vedlikehold, handling, oppfølging av barn osv havnet på mannen min. Alt sosialt, alt som var moro eller ga glede, alt av trening, som jeg egentlig burde gjøre for å ikke bli verre, var det ikke krefter eller ork til. Jeg sovnet før ungene hver kveld. Da fikk jeg tydelig beskjed om at 70% var for mye. Jeg trappet ned til 50% igjen og da kom jeg til en balanse med jobb og resten av livet som fungerer ok nok. Noen uker orker jeg knapt noe utenfor jobb, andre uker går det bedre. Om våren og sommeren er jeg gjerne bedre enn om høsten og vinteren. NAV forventer ikke at man bare skal orke jobb når man avklares mot ufør. De ser også på om kreftene strekker til å leve et så normalt liv som mulig ved siden av. Så når du ser naboen din som er helt eller delvis ufør være ute og klippe plenen, gå tur med hunden eller være på treningssenteret, så er det en bit som er tatt med i regnestykket på hvor arbeidsfør man er.  Det betyr ikke at han eller hun snylter på systemet og burde ha raket i parken isteden for  å rake i egen hage. 

Anonymkode: a9dcd...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror de som har fordommer mot uføre egentlig ikke LIKER å jobbe, så de gjerne kunne tenke seg å slippe.En del av de med disse holdningene er i tillegg ganske enkle og skjønner ikke at de fleste som er uføre ikke har noe høyere ønske enn å leve en vanlig liv som vi andre nesten tar som en selvfølge. ( Jeg er i full jobb).

Anonymkode: 6fe3e...46b

Feil! Jeg elsker jobben min, men jeg blir provosert av svindlere. Nei jeg sier ikke at de som er på uføretrygd er svindlere, men det er for naivt å tro at det ikke kan forekomme. 

Jeg hadde jo 'svindler'-stempelet når jeg sa jeg var alenemor, de var jo ikke de som sa dette sin feil, men de som faktisk svindlet. 

Under er en rapport fra Nav, men her er det kun snakk om de som blir dømt og ikke alle som blir rapportert til Nav eventuelt ikke blir rapportert. 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/trygdemisbruk

Om man blir sliten at man må ligge i senga i 2 dager etter at man har vasket hus, baket 100 cupcakes, løpt på fjellet og postet alt på SoMe så brude man kanskje heller bare valgt en ting den dagen. 

Anonymkode: 7c0c8...47c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Når jeg leser i denne tråden så tror jeg det er en bit med informasjon mange ikke har fått med seg. Når man er i et avklaringsløp hos NAV, så får man beskjed om at det er 24 timers mennesket som gjelder. Ikke bare den biten med arbeidsevne. Jeg er selv 50% ufør. Under avklaring jobbet jeg meg opp til 70% stilling. Da var det kun jobb og hvile det var plass til i livet mitt. 95% av husarbeid, hagestell, vedlikehold, handling, oppfølging av barn osv havnet på mannen min. Alt sosialt, alt som var moro eller ga glede, alt av trening, som jeg egentlig burde gjøre for å ikke bli verre, var det ikke krefter eller ork til. Jeg sovnet før ungene hver kveld. Da fikk jeg tydelig beskjed om at 70% var for mye. Jeg trappet ned til 50% igjen og da kom jeg til en balanse med jobb og resten av livet som fungerer ok nok. Noen uker orker jeg knapt noe utenfor jobb, andre uker går det bedre. Om våren og sommeren er jeg gjerne bedre enn om høsten og vinteren. NAV forventer ikke at man bare skal orke jobb når man avklares mot ufør. De ser også på om kreftene strekker til å leve et så normalt liv som mulig ved siden av. Så når du ser naboen din som er helt eller delvis ufør være ute og klippe plenen, gå tur med hunden eller være på treningssenteret, så er det en bit som er tatt med i regnestykket på hvor arbeidsfør man er.  Det betyr ikke at han eller hun snylter på systemet og burde ha raket i parken isteden for  å rake i egen hage. 

Anonymkode: a9dcd...7ef

Men jeg som jobber 100% og ikke har noen uføregrad må bare takle det. Altså å aldri ha noe overskudd til slike ting. Flyttet fra hus til leilighet for orket aldri klippe plen, måke snø og ordne hagen. Hund hadde vi ikke orket å ha. Mannen min har like lite ekstra energi som jeg har. Vi bruker opp all energi vi har på å jobbe 100% og å ha to veldig viltre barn (vi har ikke noen familie som kan hjelpe oss, og vi er avhengig av inntektene).

Orker heller ikke lage mat fra bunnen av i ukedagene. Det blir veldig enkle middager. Et par ganger i uka blir det gjerne bare brødmat eller frokostblanding til middag. 

Husarbeid henger vi alltid etter med.

Men vi har ikke noen «usynlig sykdom» å klandre, som gjør at vi kan få en uføregrad og ha mulighet til å stelle hage (som vi da ikke orker ha), gå tur med hund (som vi heller ikke orker å ha) eller bake boller (vi baker boller ca. én gang i året. Kjøper ferdige kaker til bursdager)

Vi har fått skyhøye renter, betaler 25 000 kr bare i rentet hver mnd (vi betaler 35 000 på boliglånet og jeg betaler 2000 på studielån) eller så hadde jeg absolutt gått ned i stillingsprosent.

for at vi skal kunne bo der vi bor med våre to barn er vi nødt til å jobbe så mye som vi gjør. Når alt av regninger er betalt (barnehage, SFO) og annet barna må ha (diverse regnvotter og polvotter osv.) er det veldig lite igjen på slutten av mnd.

Vi tar oss råd til én tur til burger king i mnd, bortsett fra det er det ikke mye luksus.

Men for min del har jeg ikke ønske om å ha råd til mer «luksus». Jeg har et ønske om å ha mer tid, mer fritid og mer energi og overskudd. Slik som mange uføre jeg ser har. Og jada, jeg skjønner at mange av dem også har dårligere dager og tidspunkter.

Men jeg har aldri tid eller overskudd til slike ting…. 😏😢

Anonymkode: 60000...f1e

[Anonym bruker]

Og jeg har heller ikke ork til sosialt eller trening (jeg som skrev langt rett over her, som jobber 100% og har to barn og høye utgifter til lån)

Treffer venninner et par ganger i halvåret. 

Anonymkode: 60000...f1e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Men jeg som jobber 100% og ikke har noen uføregrad må bare takle det. Altså å aldri ha noe overskudd til slike ting. Flyttet fra hus til leilighet for orket aldri klippe plen, måke snø og ordne hagen. Hund hadde vi ikke orket å ha. Mannen min har like lite ekstra energi som jeg har. Vi bruker opp all energi vi har på å jobbe 100% og å ha to veldig viltre barn (vi har ikke noen familie som kan hjelpe oss, og vi er avhengig av inntektene).

Orker heller ikke lage mat fra bunnen av i ukedagene. Det blir veldig enkle middager. Et par ganger i uka blir det gjerne bare brødmat eller frokostblanding til middag. 

Husarbeid henger vi alltid etter med.

Men vi har ikke noen «usynlig sykdom» å klandre, som gjør at vi kan få en uføregrad og ha mulighet til å stelle hage (som vi da ikke orker ha), gå tur med hund (som vi heller ikke orker å ha) eller bake boller (vi baker boller ca. én gang i året. Kjøper ferdige kaker til bursdager)

Vi har fått skyhøye renter, betaler 25 000 kr bare i rentet hver mnd (vi betaler 35 000 på boliglånet og jeg betaler 2000 på studielån) eller så hadde jeg absolutt gått ned i stillingsprosent.

for at vi skal kunne bo der vi bor med våre to barn er vi nødt til å jobbe så mye som vi gjør. Når alt av regninger er betalt (barnehage, SFO) og annet barna må ha (diverse regnvotter og polvotter osv.) er det veldig lite igjen på slutten av mnd.

Vi tar oss råd til én tur til burger king i mnd, bortsett fra det er det ikke mye luksus.

Men for min del har jeg ikke ønske om å ha råd til mer «luksus». Jeg har et ønske om å ha mer tid, mer fritid og mer energi og overskudd. Slik som mange uføre jeg ser har. Og jada, jeg skjønner at mange av dem også har dårligere dager og tidspunkter.

Men jeg har aldri tid eller overskudd til slike ting…. 😏😢

Anonymkode: 60000...f1e

 

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Og jeg har heller ikke ork til sosialt eller trening (jeg som skrev langt rett over her, som jobber 100% og har to barn og høye utgifter til lån)

Treffer venninner et par ganger i halvåret. 

Anonymkode: 60000...f1e

Det høres ut som du har valgt deg et strevsomt liv. Du høres også ut som du er misunnelig på de som er uføre. Hvordan tenker du livet ditt ville blitt nå om du fikk en kronisk sykdom som gjorde at du ble sykemeldt, måtte over på AAP, med den inntektsreduksjonen det innebærer, og en uføreytelse? Hadde dere klart å betale ned på lånet eller måtte dere flyttet en gang til? Hvordan ville det påvirket livet deres med enda større økonomiske bekymringer? Det høres nemlig ut som du tenker at det ville blitt bedre om du var syk. Problemet er bare det at ingen blir sykemeldt eller ufør for å ha friske dager hjemme med masse overskudd. Det er ikke som å ha evig ferie. Det er faktisk mer som å aldri ha ferie. Tenker du også inn i det regnestykket at du fikk smerter som holdt deg våken om natta og verket hele døgnet, eller at hukommelsen og konsentrasjonen din ble dårligere,  eller at du på dårlige dager har tåkesyn eller ikke kan åpne en melkekartong, at du er sengeliggende flere dager i uka, eller at du ikke kan trekke pusten skikkelig så selv en tur på do kjennes som et motbakkeløp... Ville livet ditt blitt bedre av dette? Av at alt du gjør gjør du til tross for det som plager deg. Det som aldri kommer til å bli borte. 

Det høres ut som du og mannen din lever et liv helt på grensa. Må dere bo der dere bor? Kan dere flytte til et billigere sted? For det som er helt sikkert er at om jobb og liv tar knekken på dere, så er det ingenting som blir lettere eller bedre av det. 

Anonymkode: a9dcd...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Men jeg som jobber 100% og ikke har noen uføregrad må bare takle det. Altså å aldri ha noe overskudd til slike ting. Flyttet fra hus til leilighet for orket aldri klippe plen, måke snø og ordne hagen. Hund hadde vi ikke orket å ha. Mannen min har like lite ekstra energi som jeg har. Vi bruker opp all energi vi har på å jobbe 100% og å ha to veldig viltre barn (vi har ikke noen familie som kan hjelpe oss, og vi er avhengig av inntektene).

Orker heller ikke lage mat fra bunnen av i ukedagene. Det blir veldig enkle middager. Et par ganger i uka blir det gjerne bare brødmat eller frokostblanding til middag. 

Husarbeid henger vi alltid etter med.

Men vi har ikke noen «usynlig sykdom» å klandre, som gjør at vi kan få en uføregrad og ha mulighet til å stelle hage (som vi da ikke orker ha), gå tur med hund (som vi heller ikke orker å ha) eller bake boller (vi baker boller ca. én gang i året. Kjøper ferdige kaker til bursdager)

Vi har fått skyhøye renter, betaler 25 000 kr bare i rentet hver mnd (vi betaler 35 000 på boliglånet og jeg betaler 2000 på studielån) eller så hadde jeg absolutt gått ned i stillingsprosent.

for at vi skal kunne bo der vi bor med våre to barn er vi nødt til å jobbe så mye som vi gjør. Når alt av regninger er betalt (barnehage, SFO) og annet barna må ha (diverse regnvotter og polvotter osv.) er det veldig lite igjen på slutten av mnd.

Vi tar oss råd til én tur til burger king i mnd, bortsett fra det er det ikke mye luksus.

Men for min del har jeg ikke ønske om å ha råd til mer «luksus». Jeg har et ønske om å ha mer tid, mer fritid og mer energi og overskudd. Slik som mange uføre jeg ser har. Og jada, jeg skjønner at mange av dem også har dårligere dager og tidspunkter.

Men jeg har aldri tid eller overskudd til slike ting…. 😏😢

Anonymkode: 60000...f1e

Jaja, du sliter ikke med for mye sunn fornuft, i det minste. 

Anonymkode: 8aaef...6dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

 

Det høres ut som du har valgt deg et strevsomt liv. Du høres også ut som du er misunnelig på de som er uføre. Hvordan tenker du livet ditt ville blitt nå om du fikk en kronisk sykdom som gjorde at du ble sykemeldt, måtte over på AAP, med den inntektsreduksjonen det innebærer, og en uføreytelse? Hadde dere klart å betale ned på lånet eller måtte dere flyttet en gang til? Hvordan ville det påvirket livet deres med enda større økonomiske bekymringer? Det høres nemlig ut som du tenker at det ville blitt bedre om du var syk. Problemet er bare det at ingen blir sykemeldt eller ufør for å ha friske dager hjemme med masse overskudd. Det er ikke som å ha evig ferie. Det er faktisk mer som å aldri ha ferie. Tenker du også inn i det regnestykket at du fikk smerter som holdt deg våken om natta og verket hele døgnet, eller at hukommelsen og konsentrasjonen din ble dårligere,  eller at du på dårlige dager har tåkesyn eller ikke kan åpne en melkekartong, at du er sengeliggende flere dager i uka, eller at du ikke kan trekke pusten skikkelig så selv en tur på do kjennes som et motbakkeløp... Ville livet ditt blitt bedre av dette? Av at alt du gjør gjør du til tross for det som plager deg. Det som aldri kommer til å bli borte. 

Det høres ut som du og mannen din lever et liv helt på grensa. Må dere bo der dere bor? Kan dere flytte til et billigere sted? For det som er helt sikkert er at om jobb og liv tar knekken på dere, så er det ingenting som blir lettere eller bedre av det. 

Anonymkode: a9dcd...7ef

Kjenner mange uføre som er på evig ferie i Spania eller Tyrkia. 

Der finner du også de med ung ufør, som ikke lov til å ta med til utlandet, men ved å 'flytte inn' med noen her i Norge ungår man det. 

Jeg vet om flere der med norsk uføretrygd som jobber fulltid i tillegg til betalingen fra Norge og dermed kan leve som konger. Helt fantastisk om varmen hjelper så mye at de kan jobbe, men da burde man si ifra seg trygden fra Norge. 

Jeg stusser jo også over at det er så mange som klager over at det er såååå dårlig og i tillegg kan skrive lange avhandlinger her inne.

Anonymkode: 7c0c8...47c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner mange uføre som er på evig ferie i Spania eller Tyrkia. 

Der finner du også de med ung ufør, som ikke lov til å ta med til utlandet, men ved å 'flytte inn' med noen her i Norge ungår man det. 

Jeg vet om flere der med norsk uføretrygd som jobber fulltid i tillegg til betalingen fra Norge og dermed kan leve som konger. Helt fantastisk om varmen hjelper så mye at de kan jobbe, men da burde man si ifra seg trygden fra Norge. 

Jeg stusser jo også over at det er så mange som klager over at det er såååå dårlig og i tillegg kan skrive lange avhandlinger her inne.

Anonymkode: 7c0c8...47c

Jeg stusser over at du kjenner så mange uføre som lurer systemet. 
 

Si meg hvem du omgås, osv…  

 

Anonymkode: 8aaef...6dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men jeg som jobber 100% og ikke har noen uføregrad må bare takle det. Altså å aldri ha noe overskudd til slike ting. Flyttet fra hus til leilighet for orket aldri klippe plen, måke snø og ordne hagen. Hund hadde vi ikke orket å ha. Mannen min har like lite ekstra energi som jeg har. Vi bruker opp all energi vi har på å jobbe 100% og å ha to veldig viltre barn (vi har ikke noen familie som kan hjelpe oss, og vi er avhengig av inntektene).

Orker heller ikke lage mat fra bunnen av i ukedagene. Det blir veldig enkle middager. Et par ganger i uka blir det gjerne bare brødmat eller frokostblanding til middag. 

Husarbeid henger vi alltid etter med.

Men vi har ikke noen «usynlig sykdom» å klandre, som gjør at vi kan få en uføregrad og ha mulighet til å stelle hage (som vi da ikke orker ha), gå tur med hund (som vi heller ikke orker å ha) eller bake boller (vi baker boller ca. én gang i året. Kjøper ferdige kaker til bursdager)

Vi har fått skyhøye renter, betaler 25 000 kr bare i rentet hver mnd (vi betaler 35 000 på boliglånet og jeg betaler 2000 på studielån) eller så hadde jeg absolutt gått ned i stillingsprosent.

for at vi skal kunne bo der vi bor med våre to barn er vi nødt til å jobbe så mye som vi gjør. Når alt av regninger er betalt (barnehage, SFO) og annet barna må ha (diverse regnvotter og polvotter osv.) er det veldig lite igjen på slutten av mnd.

Vi tar oss råd til én tur til burger king i mnd, bortsett fra det er det ikke mye luksus.

Men for min del har jeg ikke ønske om å ha råd til mer «luksus». Jeg har et ønske om å ha mer tid, mer fritid og mer energi og overskudd. Slik som mange uføre jeg ser har. Og jada, jeg skjønner at mange av dem også har dårligere dager og tidspunkter.

Men jeg har aldri tid eller overskudd til slike ting…. 😏😢

Anonymkode: 60000...f1e

Hadde en eller begge vært ufør så hadde dere jo fått enda dårligere råd da, men mer tid. Mane uføre må jo flytte til billigere bolig. Du får 66% av 6G, og mange tjener jo mer enn 6G, så da er det halvering eller mer i lønnstap. Så da har man jo ingen penger å bruke selv om man har tid.

Patetisk å være misunnelig på folk med kronisk sykdom. Det er jo så mye uføre ikke kan gjøre pga helsa eller økonomi. Eller slike som deg, bare å gå seg en tur mens det er lyst er ubehagelig siden folk dømmer en for det. 

Anonymkode: a3043...be1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Kjenner mange uføre som er på evig ferie i Spania eller Tyrkia. 

Der finner du også de med ung ufør, som ikke lov til å ta med til utlandet, men ved å 'flytte inn' med noen her i Norge ungår man det. 

Jeg vet om flere der med norsk uføretrygd som jobber fulltid i tillegg til betalingen fra Norge og dermed kan leve som konger. Helt fantastisk om varmen hjelper så mye at de kan jobbe, men da burde man si ifra seg trygden fra Norge. 

Jeg stusser jo også over at det er så mange som klager over at det er såååå dårlig og i tillegg kan skrive lange avhandlinger her inne.

Anonymkode: 7c0c8...47c

Av det dummeste jeg noensinne har lest... du tenker en ufør ikke greier skrive er innlegg på et nettforum? Du blander ufør og død. 

Anonymkode: a3043...be1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Selvfølgelig er det forskjell når boligpriser og leiepriser er så vidt forskjellige.

Anonymkode: 5e032...124

Blir man mindre syke av høye leiepriser altså?? 

Anonymkode: 97acc...1f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Blir man mindre syke av høye leiepriser altså?? 

Anonymkode: 97acc...1f9

Nei, men man flytter.....

Anonymkode: 24d0b...fef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Av det dummeste jeg noensinne har lest... du tenker en ufør ikke greier skrive er innlegg på et nettforum? Du blander ufør og død. 

Anonymkode: a3043...be1

Nei jeg tenker på hva man bruker sin energi på.

Anonymkode: 7c0c8...47c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Jeg stusser over at du kjenner så mange uføre som lurer systemet. 
 

Si meg hvem du omgås, osv…  

 

Anonymkode: 8aaef...6dd

Bor du litt i utlandet så er det lett å komme i kontakt med andre nordmenn og de fleste forteller villig om hvordan de klarer seg der.

Anonymkode: 7c0c8...47c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Nei jeg tenker på hva man bruker sin energi på.

Anonymkode: 7c0c8...47c

Du synes det erveldig energikrevende å skrive litt på tlf??

Anonymkode: a3043...be1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men jeg som jobber 100% og ikke har noen uføregrad må bare takle det. Altså å aldri ha noe overskudd til slike ting. Flyttet fra hus til leilighet for orket aldri klippe plen, måke snø og ordne hagen. Hund hadde vi ikke orket å ha. Mannen min har like lite ekstra energi som jeg har. Vi bruker opp all energi vi har på å jobbe 100% og å ha to veldig viltre barn (vi har ikke noen familie som kan hjelpe oss, og vi er avhengig av inntektene).

Orker heller ikke lage mat fra bunnen av i ukedagene. Det blir veldig enkle middager. Et par ganger i uka blir det gjerne bare brødmat eller frokostblanding til middag. 

Husarbeid henger vi alltid etter med.

Men vi har ikke noen «usynlig sykdom» å klandre, som gjør at vi kan få en uføregrad og ha mulighet til å stelle hage (som vi da ikke orker ha), gå tur med hund (som vi heller ikke orker å ha) eller bake boller (vi baker boller ca. én gang i året. Kjøper ferdige kaker til bursdager)

Vi har fått skyhøye renter, betaler 25 000 kr bare i rentet hver mnd (vi betaler 35 000 på boliglånet og jeg betaler 2000 på studielån) eller så hadde jeg absolutt gått ned i stillingsprosent.

for at vi skal kunne bo der vi bor med våre to barn er vi nødt til å jobbe så mye som vi gjør. Når alt av regninger er betalt (barnehage, SFO) og annet barna må ha (diverse regnvotter og polvotter osv.) er det veldig lite igjen på slutten av mnd.

Vi tar oss råd til én tur til burger king i mnd, bortsett fra det er det ikke mye luksus.

Men for min del har jeg ikke ønske om å ha råd til mer «luksus». Jeg har et ønske om å ha mer tid, mer fritid og mer energi og overskudd. Slik som mange uføre jeg ser har. Og jada, jeg skjønner at mange av dem også har dårligere dager og tidspunkter.

Men jeg har aldri tid eller overskudd til slike ting…. 😏😢

Anonymkode: 60000...f1e

Men det er jo en helt vanlig variasjon i livet. Livet består av mange faser, og fasen med full jobb og små barn er den mest slitsomme, det er noe alle vet og tar høyde for. Du er frisk, og du vet at det kommer en fase med større barn, mer frihet og mer overskudd til alle disse tingene igjen.

Det er stor forskjell på å ha noen slitsomme år i den mest slitsomme fasen av livet, og å være syk/skadet hele tiden, uten noen fremtidsutsikter om roligere og bedre dager.

Jeg ble syk da jeg var nesten 40 år gammel, og har vært gjennom de årene du står midt i nå. Jeg vet det er slitsomt, jeg vet det er altoppslukende, og jeg vet man kan bli så sliten at man føler seg syk, helt uten å være det. Men det er en periode. Plutselig er barna tenåringer og unge voksne og du vet nesten ikke hva du skal bruke timene til. Ingen å passe på, ingen å rydde etter, ingen å vaske klærne til osv... Når den tiden kommer er du frisk, du kan trene, du kan skaffe deg hund, du kan eksprimentere med oppskrifter, besøke venninner osv, for du har plutselig et hav av tid.

De som er syke, jeg personlig hadde et hjerneslag, får ikke den fasen. Den fasen blir ødelagt av sykdom, smerter, fatigue eller hva det nå måtte være. Det er ikke noe å være misunnelig på!

Anonymkode: 7d4d7...f5e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo en helt vanlig variasjon i livet. Livet består av mange faser, og fasen med full jobb og små barn er den mest slitsomme, det er noe alle vet og tar høyde for. Du er frisk, og du vet at det kommer en fase med større barn, mer frihet og mer overskudd til alle disse tingene igjen.

Det er stor forskjell på å ha noen slitsomme år i den mest slitsomme fasen av livet, og å være syk/skadet hele tiden, uten noen fremtidsutsikter om roligere og bedre dager.

Jeg ble syk da jeg var nesten 40 år gammel, og har vært gjennom de årene du står midt i nå. Jeg vet det er slitsomt, jeg vet det er altoppslukende, og jeg vet man kan bli så sliten at man føler seg syk, helt uten å være det. Men det er en periode. Plutselig er barna tenåringer og unge voksne og du vet nesten ikke hva du skal bruke timene til. Ingen å passe på, ingen å rydde etter, ingen å vaske klærne til osv... Når den tiden kommer er du frisk, du kan trene, du kan skaffe deg hund, du kan eksprimentere med oppskrifter, besøke venninner osv, for du har plutselig et hav av tid.

De som er syke, jeg personlig hadde et hjerneslag, får ikke den fasen. Den fasen blir ødelagt av sykdom, smerter, fatigue eller hva det nå måtte være. Det er ikke noe å være misunnelig på!

Anonymkode: 7d4d7...f5e

Jeg er selvsagt ikke misunnelig på det. Altså dere som er reelt syke. Men kjenner flere, og har også noen i nærmeste familie, som «fikk ordnet seg uføretrygd» uten å være syke, og som i alle år har levd herrens glade dager, bokstavelig talt.

Jeg håper jeg får mer energi og overskudd når barna blir større. 

Anonymkode: 60000...f1e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kjenner mange uføre som er på evig ferie i Spania eller Tyrkia. 

Der finner du også de med ung ufør, som ikke lov til å ta med til utlandet, men ved å 'flytte inn' med noen her i Norge ungår man det. 

Jeg vet om flere der med norsk uføretrygd som jobber fulltid i tillegg til betalingen fra Norge og dermed kan leve som konger. Helt fantastisk om varmen hjelper så mye at de kan jobbe, men da burde man si ifra seg trygden fra Norge. 

Jeg stusser jo også over at det er så mange som klager over at det er såååå dårlig og i tillegg kan skrive lange avhandlinger her inne.

Anonymkode: 7c0c8...47c

Det gjør du aldeles ikke.

Anonymkode: 5e032...124

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er selvsagt ikke misunnelig på det. Altså dere som er reelt syke. Men kjenner flere, og har også noen i nærmeste familie, som «fikk ordnet seg uføretrygd» uten å være syke, og som i alle år har levd herrens glade dager, bokstavelig talt.

Jeg håper jeg får mer energi og overskudd når barna blir større. 

Anonymkode: 60000...f1e

Men folk som har fått "ornet seg uføre" er jo ikke friske mentalt. Det er noe riv ruskende galt med mennesker som ønsker å være ufør med alt det fører med seg.

Jeg kjenner også en sånn mann, han sier han har fått uføretrygd fordi han har overdrevet tinnitus og smerter i rygg, men det er jo helt klart at mannen ikke er helt A4 og sliter med å passe inn i arbeidslivet. Han har forsåvidt prøvd, men faller ut med sjefer og kollegaer, alt er alle andre sin feil, han klarer ikke tilpasse seg arbeidstider, ta imot ordrer, har problemer med autoriteter osv. 

Han er i manges øyne ikke syk, han er en lat parasitt som egentlig bare er slitsom, men det er nok mer enn øyet ser.

Friske velfungerende mennesker ønsker ikke å være "nav'ere".

Anonymkode: 7d4d7...f5e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er selvsagt ikke misunnelig på det. Altså dere som er reelt syke. Men kjenner flere, og har også noen i nærmeste familie, som «fikk ordnet seg uføretrygd» uten å være syke, og som i alle år har levd herrens glade dager, bokstavelig talt.

Jeg håper jeg får mer energi og overskudd når barna blir større. 

Anonymkode: 60000...f1e

Man får ikke bare ordnet seg uføretrygd bare fordi man vil ha det, så lenge man er frisk. Har man snyltet seg til uføretrygd så er det jo noe galt et eller annet sted uansett, et eller annet som ikke fungerer. Det er overhodet ikke noe å misunne.

Anonymkode: 5e032...124

[Anonym bruker]

 

Anonymkode: 4dd28...340

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei jeg tenker på hva man bruker sin energi på.

Anonymkode: 7c0c8...47c

For de fleste er det å skrive på er forum noe som krever minimalt med energi. Men klart, om du har store skrive- og lesevansker så krever det nok sitt. Men man for ikke det automatisk om man blir ufør, altså. 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Bor du litt i utlandet så er det lett å komme i kontakt med andre nordmenn og de fleste forteller villig om hvordan de klarer seg der.

Anonymkode: 7c0c8...47c

Som sagt, si meg hvem du omgås. Det wr tydelig at din omgangskrets ikke er helt A4. 

Anonymkode: 8aaef...6dd