Datteren min er gravid.

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pøh. Laksen slipper rogn og melke rett i vannet, og håper at de to vil blande seg. Ingen nytelse der.

Anonymkode: 5b0a7...b95

Så kan vi spørre oss om det da er sex? Utsagnet var «dyr har sex kun for forplantningens del» 

mener du at du nå motbeviste hva jeg skrev eller var det viktig å komme med ett eksempel på det motsatte? 

Anonymkode: 3fc93...61e

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Én gang er nok til å få både sykdommer og bli gravid, og begge deler samtidig. Så måtehold vil aldri hjelpe deg. Selv ikke å vente til ekteskapet - mannen kan være smitta av noe, og svangerskapet kan komme på "feil tidspunkt" selv om man er gift. Så ekteskap beskytter ikke mot noe...

Anonymkode: 5b0a7...b95

Tull! Mannen bør også teste seg før sex med ny partner. Selvfølgelig hjelper det å vente med sex til en er i fast forhold. 

Anonymkode: c306f...fab

[Anonym bruker]

Hadde forsøkt å gi henne mest mulig informasjon om begge alternativene og i alle fall hva det vil innebære å få en baby, både på kort og lang sikt. Mange som får barn unge aner ikke hva de går til og om hun vet det og likevel velger det så får hun det. Men jeg hadde håpet hun tok abort, for sin egen del. 

Anonymkode: a42c0...f75

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull! Mannen bør også teste seg før sex med ny partner. Selvfølgelig hjelper det å vente med sex til en er i fast forhold. 

Anonymkode: c306f...fab

Hypotetisk sett hjelper det. I praksis kan ALT skje.

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

1 time siden, Amandus96 skrev:

Si at du er der for henne uansett hva hun kommer til å velge. Det er så viktig at hun tar sitt eget valg og lever med det! 

Det er jo her logikken tar slutt for meg. Alle maser om at jenta må «velge selv», men at MOR ikke skal ta noe valg på egne vegne! Hun skal uttale at hun er tilgjengelig og på jentas side uansett. Så med denne logikken er det plutselig HI som har en baby, ikke datteren, for hun ble jo lovet uforbeholden støtte. Hun kan dermed velge et barn på noen andres vegne. Det er en rørende enighet her i tråden om at mora ikke må si noe som helst som kan antyde at hun er lite keen på å overta et spedbarn, frasen er «jeg stiller opp uansett hva du velger», og dermed står hun med et medansvar hvis det blir barn. 

At du selv ble presset, er jo trist, men din avgjørelse var jo til syvende og sist at du gjennomførte?

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo her logikken tar slutt for meg. Alle maser om at jenta må «velge selv», men at MOR ikke skal ta noe valg på egne vegne! Hun skal uttale at hun er tilgjengelig og på jentas side uansett. Så med denne logikken er det plutselig HI som har en baby, ikke datteren, for hun ble jo lovet uforbeholden støtte. Hun kan dermed velge et barn på noen andres vegne. Det er en rørende enighet her i tråden om at mora ikke må si noe som helst som kan antyde at hun er lite keen på å overta et spedbarn, frasen er «jeg stiller opp uansett hva du velger», og dermed står hun med et medansvar hvis det blir barn. 

At du selv ble presset, er jo trist, men din avgjørelse var jo til syvende og sist at du gjennomførte?

Anonymkode: 5b0a7...b95

Det er vel litt forskjell på å si at jeg støtter deg uansett hva du velger, enn å si at jeg tar ansvar for barnet hvis du velger å beholde.
Min mor sa at dette var et valg som var mitt og kun mitt, hun kom ikke med råd av noen slag, noe jeg er veldig glad for i dag, at det var jeg som måtte ta dette valget alene, selv om det er det vanskeligste valget jeg noen gang har måtte ta.
Min mor ga uttrykk for at hun støttet meg uansett, men hun ga aldri noen uttrykk for at dette evt barnet kom hun til å ta til seg som sitt eget. Jeg forstod det da på mamma at dette ble mitt ansvar uansett hva jeg valgte, men at hun skulle være der for meg. Mamma har alltid vært der med råd og trøst når jeg har trengt det, men barnet har alltid vært mitt ansvar. Men HI kan jo selvfølgelig være klar på overfor datteren at dette blir hennes valg, og evt hennes barn og hennes ansvar, da HI har sitt eget liv? og kanskje små barn selv? ikke vet jeg.

Anonymkode: cb0f8...531

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel litt forskjell på å si at jeg støtter deg uansett hva du velger, enn å si at jeg tar ansvar for barnet hvis du velger å beholde.
Min mor sa at dette var et valg som var mitt og kun mitt, hun kom ikke med råd av noen slag, noe jeg er veldig glad for i dag, at det var jeg som måtte ta dette valget alene, selv om det er det vanskeligste valget jeg noen gang har måtte ta.
Min mor ga uttrykk for at hun støttet meg uansett, men hun ga aldri noen uttrykk for at dette evt barnet kom hun til å ta til seg som sitt eget. Jeg forstod det da på mamma at dette ble mitt ansvar uansett hva jeg valgte, men at hun skulle være der for meg. Mamma har alltid vært der med råd og trøst når jeg har trengt det, men barnet har alltid vært mitt ansvar. Men HI kan jo selvfølgelig være klar på overfor datteren at dette blir hennes valg, og evt hennes barn og hennes ansvar, da HI har sitt eget liv? og kanskje små barn selv? ikke vet jeg.

Anonymkode: cb0f8...531

Jeg tenker vel mest på at alle her i tråden ser på det som helt selvsagt at HI skal si «jeg støtter deg uansett».

Selv er jeg f eks i en fase av livet der jeg ikke er klar for å støtte noen som helst i noen ting, aller minst livsavgjørelser som innebærer mye arbeid, ansvar og tilstedeværelse. Derfor ville jeg ha vært nøye på å si «DU må tenke over hvilket liv DU vil leve», altså et råd uten lovnader -  heller enn «jeg støtter deg uansett». Den støtten jeg kan tilby er i høyden av moralsk art.

Men alle i tråden ser ut til å tro at HI ikke kan ha egne behov eller ambisjoner - nå er det tid for å love seg bort, uansett hva hun ønsker selv. 

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

For ordens skyld, jeg leser at enkelte her mener å kjenne min datter som rimelig løs; nei hun er ikke det. Hun har hatt et slags forhold med en og samme fyr i nærmere ett år. Så traff hun en hun hadde en one-night med. Hun har ikke hatt sex med andre enn de to. Jeg tror på dette, for hun er over middels åpen med meg. På både godt og vondt. Hun er ingen flyfille. Jeg synes det er lavmål å komme med nedlatende kommentarer. Og som noen andre her skrev, det er farlig å dømme andre, plutselig har man kastet en sten for mye i glasshuset sitt........ HI

Anonymkode: e80dc...399

Enig. Det er lavmål. Og det hadde vært lavmål også om det var flere menn i bildet enn to. Noen damer bør bare ta seg sammen. 

Anonymkode: 29cf9...e54

[Anonym bruker]

Jeg sto i samme situasjon, på samme tidspunkt i livet og valgte abort. Og jeg er så hjertens glad for det. 

Jeg fikk dratt på folkehøyskole. Jeg fikk tatt utdannelse, jeg fikk dratt på rundreise i Australia med venninner i 3 mnd. Jeg har reist masse, opplevd masse. Nå har jeg mann, hus og stabilt hjem. Jeg hadde aldri fått dette livet hvis jeg hadde beholdt  barnet den gang. Det ville vært den største feilen i mitt liv. Nå har jeg et barn, og jeg blir svett av tanken på å skulle gjøre det som 18-åring

Ikke gjør det! Lev livet! Vent med barn! Vent til livet er stabil, og til du kjenner deg selv. Vent til du har «frest fra deg» litt. 

Anonymkode: 797e7...edf

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker vel mest på at alle her i tråden ser på det som helt selvsagt at HI skal si «jeg støtter deg uansett».

Selv er jeg f eks i en fase av livet der jeg ikke er klar for å støtte noen som helst i noen ting, aller minst livsavgjørelser som innebærer mye arbeid, ansvar og tilstedeværelse. Derfor ville jeg ha vært nøye på å si «DU må tenke over hvilket liv DU vil leve», altså et råd uten lovnader -  heller enn «jeg støtter deg uansett». Den støtten jeg kan tilby er i høyden av moralsk art.

Men alle i tråden ser ut til å tro at HI ikke kan ha egne behov eller ambisjoner - nå er det tid for å love seg bort, uansett hva hun ønsker selv. 

Anonymkode: 5b0a7...b95

Siden du har lest hele tråden så tror jeg oppriktig at du enten har litt tregt for det, eller at du skriver alt du gjør sett ut fra din egen livssituasjon, som du kommer med her.

Du setter likhetstegn mellom det å si at man støtter datteren uansett og det å ta over ansvaret for barnet. Da er det du som sitter på problemet her, ikke alle andre, som ikke har problemer med å se at man fint kan understreke for datteren at barnet vil bli hennes ansvar på alle måter, men at mor likevel vil støtte datteren uansett.

De fleste vil på et eller annet vis støtte sine barn når de får barn, uansett barnas alder når de selv får barn, og de fleste vil også ha kontakt med sine barnebarn. Det betyr på ingen måte at man tar på seg foreldreansvar for sine barnebarn, slik du synes å tro det vil innebære om His datter velger å beholde barnet.

At DU ikke kan tilby annet enn "støtte av moralsk art" i beste fall, det er jo en ærlig sak. Men de flestes liv er ikke slik ditt er nå, og de fleste er i stand til å se langt mer nyanser enn det du er i stand til nå.

 

Anonymkode: c40cf...b6c

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden du har lest hele tråden så tror jeg oppriktig at du enten har litt tregt for det, eller at du skriver alt du gjør sett ut fra din egen livssituasjon, som du kommer med her.

Du setter likhetstegn mellom det å si at man støtter datteren uansett og det å ta over ansvaret for barnet. Da er det du som sitter på problemet her, ikke alle andre, som ikke har problemer med å se at man fint kan understreke for datteren at barnet vil bli hennes ansvar på alle måter, men at mor likevel vil støtte datteren uansett.

De fleste vil på et eller annet vis støtte sine barn når de får barn, uansett barnas alder når de selv får barn, og de fleste vil også ha kontakt med sine barnebarn. Det betyr på ingen måte at man tar på seg foreldreansvar for sine barnebarn, slik du synes å tro det vil innebære om His datter velger å beholde barnet.

At DU ikke kan tilby annet enn "støtte av moralsk art" i beste fall, det er jo en ærlig sak. Men de flestes liv er ikke slik ditt er nå, og de fleste er i stand til å se langt mer nyanser enn det du er i stand til nå.

 

Anonymkode: c40cf...b6c

Dette handler ikke om meg eller mine følelser. Jeg er ikke i krise, jeg har bare startet et firma... 😂

Det handler om at HI får råd som jeg oppfatter som lite balanserte overfor HENNE, for de handler om «hva ville jeg ha sagt til MIN datter». Og det tar ikke inn i ligningen at andres liv kan se annerledes ut, og at det slett ikke er sikkert at alle ønsker å støtte et valg som de ser kan bli ødeleggende. HI skal ha godkjenning for å svare noe annet enn «jeg støtter deg uansett valg». 

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

For ordens skyld, jeg leser at enkelte her mener å kjenne min datter som rimelig løs; nei hun er ikke det. Hun har hatt et slags forhold med en og samme fyr i nærmere ett år. Så traff hun en hun hadde en one-night med. Hun har ikke hatt sex med andre enn de to. Jeg tror på dette, for hun er over middels åpen med meg. På både godt og vondt. Hun er ingen flyfille. Jeg synes det er lavmål å komme med nedlatende kommentarer. Og som noen andre her skrev, det er farlig å dømme andre, plutselig har man kastet en sten for mye i glasshuset sitt........ HI

Anonymkode: e80dc...399

Om hun hadde hatt sex med 5 og ikke visst hvem av de som var far, så hadde hun likevel ikke vært «løs». Det uttrykket er aå gammeldags og utdatert at det ikke bør være lov å bruke. Ingen trenger å forsvare sin seksualitet. Noen utagerer seksuelt når de er 18, andre når de er 35 og nyskilt. De aller fleste gjør det. De som ikke gjør det har ofte seksualiteten sin knyttet til skam eller religion. Det er mindre sunt enn å utforskende selv. 

Anonymkode: f9965...fbe

[*Miss Marple*]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo her logikken tar slutt for meg. Alle maser om at jenta må «velge selv», men at MOR ikke skal ta noe valg på egne vegne! Hun skal uttale at hun er tilgjengelig og på jentas side uansett. Så med denne logikken er det plutselig HI som har en baby, ikke datteren, for hun ble jo lovet uforbeholden støtte. Hun kan dermed velge et barn på noen andres vegne. Det er en rørende enighet her i tråden om at mora ikke må si noe som helst som kan antyde at hun er lite keen på å overta et spedbarn, frasen er «jeg stiller opp uansett hva du velger», og dermed står hun med et medansvar hvis det blir barn. 

At du selv ble presset, er jo trist, men din avgjørelse var jo til syvende og sist at du gjennomførte?

Anonymkode: 5b0a7...b95

Å stille opp er ikke synonymt med å overta? 

Man kan selvsagt støtte og hjelpe helt uten å bli ekstramamma. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Å stille opp er ikke synonymt med å overta? 

Kommer an på først, hva moren velger å si, og siden, på hva datteren hører. Hvis jeg var 18 og fikk «vi stiller opp» som svar, kan det godt hende at jeg hadde vært så umoden at jeg ville ha sett for meg å bo hjemme, være en big happy family med foreldrene mine og babyen, leve omtrent som før, gå på skolen og ha den lille som et slags småsøsken.

Eller jeg kunne ha tolket det til å bety «vi skal ikke kjefte og si du kan takke deg selv når du er sliten», og sett for meg et liv på hybel med meg og babyen og deltidsjobb.

Ikke godt å si hvilken jord et slikt utsagn vil falle i, og det er heller ikke forbudt for en mor å svare «jeg er sterkt imot det valget, fordi jeg tror det vil skade deg, og fordi du ikke har så mye å by et barn». Hvorfor er det tabu å si? 

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja! Det var AKKURAT det jeg mente! 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e0b5c...5b2

Det er AKKURAT det du skrev betyr da...

Anonymkode: 1d38e...ef4

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette handler ikke om meg eller mine følelser. Jeg er ikke i krise, jeg har bare startet et firma... 😂

Det handler om at HI får råd som jeg oppfatter som lite balanserte overfor HENNE, for de handler om «hva ville jeg ha sagt til MIN datter». Og det tar ikke inn i ligningen at andres liv kan se annerledes ut, og at det slett ikke er sikkert at alle ønsker å støtte et valg som de ser kan bli ødeleggende. HI skal ha godkjenning for å svare noe annet enn «jeg støtter deg uansett valg». 

Anonymkode: 5b0a7...b95

Men du tar jo hele tiden inn deg selv i ligningen, at du ikke greier å støtte noen nå, hva du ville tolket ting som som 18-åring osv... Jeg tenker HI kjenner sin datter godt nok til å vite noenlunde hva datteren vil tolke inn i det som sies. Gode samtaler vil klargjøre det.

Hi virker mer enn oppegående nok til å også ta vare på seg selv. Hun ønsker å ivareta datteren sin.

Selv om man som forelder ev. ser på et 18-årig barns valg som ødeleggende, så har man ikke rett til å bestemme for barnet. Man kan fint si at man ikke er enig i valget, men man bør likevel være såpass at man respekterer det og at man velger å støtte barnet uansett.

Det er ikke det er ødeleggende for barnets fremtid selv om foreldrene tror det vil være det. Endrende, ja. Gjør ting vanskeligere, definitivt. Men trenger ikke være ødeleggende, spesielt ikke om det ellers er en oppegående 18-åring.

Jeg ville nok hellet mest mot å ønske at datteren tok abort, men det er uansett datterens valg. Om datteren velger å beholde så tror jeg det naturligste for enhver forelder er å støtte barnet sitt. Den støtten kan like gjerne bestå i realitetsorientering og la henne ta ansvar selv - heller enn å ta over barnet, slik du har gitt inntrykk av er alternativet om hun beholder.

 

 

Anonymkode: c40cf...b6c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sto i samme situasjon, på samme tidspunkt i livet og valgte abort. Og jeg er så hjertens glad for det. 

Jeg fikk dratt på folkehøyskole. Jeg fikk tatt utdannelse, jeg fikk dratt på rundreise i Australia med venninner i 3 mnd. Jeg har reist masse, opplevd masse. Nå har jeg mann, hus og stabilt hjem. Jeg hadde aldri fått dette livet hvis jeg hadde beholdt  barnet den gang. Det ville vært den største feilen i mitt liv. Nå har jeg et barn, og jeg blir svett av tanken på å skulle gjøre det som 18-åring

Ikke gjør det! Lev livet! Vent med barn! Vent til livet er stabil, og til du kjenner deg selv. Vent til du har «frest fra deg» litt. 

Anonymkode: 797e7...edf

Akkurat det samme her. Var 16 år og ikke angret et sekund. Har reist. Jobbet. Tatt lang utdannelse. Unger nå og så glad det ikke var da jeg var 16.

Anonymkode: a42c0...f75

[Anonym bruker]

På 5.8.2019 den 11.05, Anonym bruker skrev:

Hun er 18 år og skal straks begynne i tredje klasse på videregående. Hun har ingen kjæreste, men har hatt en over lengre tid, som hun har et noe spesielt forhold til har jeg skjønt. Det er basert mest på sex. Jeg har spurt om det er han som er faren, og hun tror det, men sier hun hadde sex med en annen også, omtrent samtidig som dette kan ha skjedd. Hun er jo veldig fortvilet over dette, noe vi foreldre også er! Hun er usikker på hva hun vil gjøre. Og jeg er usikker på hva jeg skal råde henne til. Vil helst påvirke mest for abort, men er så redd for å pushe også. 

Noen råd til en litt fortvilet mor her?

Anonymkode: e80dc...399

Du må være en stolt mor. 

Anonymkode: 30ae4...60f

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må være en stolt mor. 

Anonymkode: 30ae4...60f

Ser du noen grunn til at hun ikke skal være det?

Anonymkode: f9965...fbe

[Anonym bruker]

Hvis du nå først skal oppfordre til abort, så ikke si det på den måten.

få henne heller til å snakke litt om hvordan hu så for seg livet sitt hvis hu ikke var gravid. Hadde hu ønsket om et år med reising, konserter og leve litt fritt? Så kan du få henne til å se hvor utfordrende og vanskelig det kan bli å få gjort det når man får barn og ikke minst hvor utfordrende det kan være å ha barn. Jeg fikk barn som 19 åring. Jeg angrer ikke på barnet, men jeg angrer på at jeg aldri fikk levd livet slik jeg ser mine barnløse venner har gjort. Reist verden rundt, vært på konserter og festivaler som de elsker osv. 

Å si rett ut ‘’Jeg syns du skal ta abort’’ kan være utrolig belastende for den som står i valget. Man kan begynne å tenke for mye på hva andre mener og syns, istedenfor å ta sine egne valg. Jeg ble gravid igjen da mitt barn var 1 år, med samme far. Jeg ønsket så inderlig å beholde, men deriblant min mor sa rett ut at hu hadde tatt abort om det var meg. Jeg begynte å tenke for mye på det hu og flere andre sa og bestilte time til abort 2 ganger. Klarte aldri å fullføre, men jeg mistet fosteret. I dag er jeg glad for det! Og selv om foreldra mine hadde rett den gang, så syns ikke jeg at de hadde noen rett til å fortelle meg hva jeg skulle gjøre, ettersom jeg aldri spurte. Det er greit hvis den gravide spør ‘’hva hadde du gjort?’’ for da vil man jo vite. Er ikke sikkert man vil vite andres meninger når man ikke spør. 

Ser forresten at du sier at hu snart skal begynne på VG3. Du må ha vært en fantastisk mor og støttespiller gjennom hennes studietid. Syns de f*ttekjerringene her som rakker ned på din oppdragelse og deg som mor bare skal logge seg av nettet og oppsøke profesjonell hjelp til å lære seg å klappe igjen og ha folkeskikk. Makan! ‘’Voksne’’ kjerringer?? For en vits.

Anonymkode: 20e7b...697

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du nå først skal oppfordre til abort, så ikke si det på den måten.

få henne heller til å snakke litt om hvordan hu så for seg livet sitt hvis hu ikke var gravid. Hadde hu ønsket om et år med reising, konserter og leve litt fritt? Så kan du få henne til å se hvor utfordrende og vanskelig det kan bli å få gjort det når man får barn og ikke minst hvor utfordrende det kan være å ha barn. Jeg fikk barn som 19 åring. Jeg angrer ikke på barnet, men jeg angrer på at jeg aldri fikk levd livet slik jeg ser mine barnløse venner har gjort. Reist verden rundt, vært på konserter og festivaler som de elsker osv. 

Å si rett ut ‘’Jeg syns du skal ta abort’’ kan være utrolig belastende for den som står i valget. Man kan begynne å tenke for mye på hva andre mener og syns, istedenfor å ta sine egne valg. Jeg ble gravid igjen da mitt barn var 1 år, med samme far. Jeg ønsket så inderlig å beholde, men deriblant min mor sa rett ut at hu hadde tatt abort om det var meg. Jeg begynte å tenke for mye på det hu og flere andre sa og bestilte time til abort 2 ganger. Klarte aldri å fullføre, men jeg mistet fosteret. I dag er jeg glad for det! Og selv om foreldra mine hadde rett den gang, så syns ikke jeg at de hadde noen rett til å fortelle meg hva jeg skulle gjøre, ettersom jeg aldri spurte. Det er greit hvis den gravide spør ‘’hva hadde du gjort?’’ for da vil man jo vite. Er ikke sikkert man vil vite andres meninger når man ikke spør. 

Ser forresten at du sier at hu snart skal begynne på VG3. Du må ha vært en fantastisk mor og støttespiller gjennom hennes studietid. Syns de f*ttekjerringene her som rakker ned på din oppdragelse og deg som mor bare skal logge seg av nettet og oppsøke profesjonell hjelp til å lære seg å klappe igjen og ha folkeskikk. Makan! ‘’Voksne’’ kjerringer?? For en vits.

Anonymkode: 20e7b...697

Folkeskikk og f*ttekjerringene i samme setning. Say no more😂

Anonymkode: f0f8a...ed0

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Jeg setter pris på de ulike synene på saken og hun har kontaktet Amathea idag. Vi har sagt at det er hennes valg, og at vi støtter henne i valget hennes. Men samtidig gjort det klart at det er hun som må ta ansvaret, og at vi blir besteforeldre, og ikke foreldre til en «attpåklatt». Det forstår hun. Og du som lurer på om jeg er stolt av henne? Ja selvsagt er jeg det! Hun er en skoleflink jente, pliktoppfyllende både der og på deltidsjobben hun har ved siden av skolen. Hun er ei godt likt jente, og har en stor omgangskrets. Men viktigst av alt, hun er snill og god mot andre, og har alltid vært inkluderende. Så ja, jeg er stolt av den personen hun er blitt❤️ HI 

Anonymkode: e80dc...399

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill. Jeg setter pris på de ulike synene på saken og hun har kontaktet Amathea idag. Vi har sagt at det er hennes valg, og at vi støtter henne i valget hennes. Men samtidig gjort det klart at det er hun som må ta ansvaret, og at vi blir besteforeldre, og ikke foreldre til en «attpåklatt». Det forstår hun. Og du som lurer på om jeg er stolt av henne? Ja selvsagt er jeg det! Hun er en skoleflink jente, pliktoppfyllende både der og på deltidsjobben hun har ved siden av skolen. Hun er ei godt likt jente, og har en stor omgangskrets. Men viktigst av alt, hun er snill og god mot andre, og har alltid vært inkluderende. Så ja, jeg er stolt av den personen hun er blitt❤️ HI 

Anonymkode: e80dc...399

Men, hvis hun beholder så er hun ikke skoleflink lenger. Hun er ung mor uten utdannelse. Og hun kommer til å miste omgangskretsen. De kommer til å leve livet sitt, med festing, skolegang, reiseliv og utdannelse. Hun faller utenfor. Det er faktisk sannheten. 

Anonymkode: 8bcf4...d5f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvis hun beholder så er hun ikke skoleflink lenger. Hun er ung mor uten utdannelse. Og hun kommer til å miste omgangskretsen. De kommer til å leve livet sitt, med festing, skolegang, reiseliv og utdannelse. Hun faller utenfor. Det er faktisk sannheten. 

Anonymkode: 8bcf4...d5f

Er det mulig!! 🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: 6a019...249

[Gjest Antarctica]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvis hun beholder så er hun ikke skoleflink lenger. Hun er ung mor uten utdannelse. Og hun kommer til å miste omgangskretsen. De kommer til å leve livet sitt, med festing, skolegang, reiseliv og utdannelse. Hun faller utenfor. Det er faktisk sannheten. 

Anonymkode: 8bcf4...d5f

Øøøh... og ellers har du det bra?