Datteren min er gravid.

[Anonym bruker]

Hun er 18 år og skal straks begynne i tredje klasse på videregående. Hun har ingen kjæreste, men har hatt en over lengre tid, som hun har et noe spesielt forhold til har jeg skjønt. Det er basert mest på sex. Jeg har spurt om det er han som er faren, og hun tror det, men sier hun hadde sex med en annen også, omtrent samtidig som dette kan ha skjedd. Hun er jo veldig fortvilet over dette, noe vi foreldre også er! Hun er usikker på hva hun vil gjøre. Og jeg er usikker på hva jeg skal råde henne til. Vil helst påvirke mest for abort, men er så redd for å pushe også. 

Noen råd til en litt fortvilet mor her?

Anonymkode: e80dc...399

[Anonym bruker]

Jeg ville vært helt ærlig.

Sagt at jeg ville tatt abort om jeg var henne, å få barn som 18-åring, som du ikke engang vet hvem som er pappaen til, er tøft.

Men, jeg ville også sagt at valget er hennes, og jeg ville støttet henne uansett hva hun valgte.

Så ville jeg sørget for at hun fikk en time på Amathea, der sitter det folk som kan svare på det meste av praktiske spørsmål hun måtte ha, de er helt nøytrale og råder henne ikke til noen ting, men de er gode samtalepartnere og det kan være greit for henne å ha noen å "sparre" med som ikke er følelsesmessig engasjert.

Anonymkode: 8aabc...242

[Anonym bruker]

Din rolle nå er å støtte henne uansett hva hun velger, og være tydelig rundt dette, altså at det er hennes valg og du stiller opp uansett. Det er VELDIG viktig at hun, og bare hun, tar avgjørelsen rundt hva hun nå skal gjøre. Men du kan gjerne hjelpe henne med å få fram både fordeler og ulemper med begge valgene. Min ene svigerinne fikk barn som 18-åring. Hun har siden da skaffet seg både doktorgrad, mann, stort hus og flere barn, så det er jo ikke sånn at livet og mulighetene nødvendigvis forsvinner selv om en blir ung mor, det bare krever mer av deg. 

Anonymkode: e54dc...230

[Anonym bruker]

Enig med begge over, også lurt med samtale med Amathea.

 

Anonymkode: c40cf...b6c

[Anonym bruker]

Takk for fine svar 🙂 Jeg tror hun er veldig redd for hva hun skal si til han hun pleier å treffe, da hun nok er forelsket i han. Jeg sa at det var kanskje ikke noe hun trengte å si dersom hun ville ta abort. Og om hun valgte annerledes, så måtte hun jo uansett si det. Hun sliter veldig med at det kan være en annen også, som hun ikke kjenner i det hele tatt. Jeg spurte om hun i alle fall hadde fått navnet hans, og det hadde hun. Han hadde også sendt melding til henne i etterkant, så hun har telefonnummeret. 

 

 

Anonymkode: e80dc...399

[Anonym bruker]

Si at du vil støtte henne, men at du vil ikke ha et nytt barn. Du er ferdig med å ha småbarn, bestemor kan du godt være.

 

Hjelp henne til å se konsekvensene av å få baby nå. Skal hun bo hjemme må babysengen stå på hennes rom og det er hun som har ansvaret både på nettene og helger. Hun må etterhvert få barnet i barnehagen før hun selv skal på skole, hente etterpå, middag, tidlig legging. Hun kan ikke forvente at du står klar når som helst. Selvsagt må du stille som barnevakt men på dine premisser som mormor. Hun kan ikke være russ, ikke feste med venner, ikke være fri til å gå ut på hva som helst. Hun kan ikke være student på egne vilkår, men må tenke på barnets beste. Klær og utstyr må kjøpes på Finn viss hun ikke vil bruke alt av oppsparte midler osv.

 

det kan virke koselig med en søt baby for en tenåring, spesielt viss en ser på mammablogger og kikker på alle de søte babyklærne som man kan drømme seg vekk i. Virkeligheten er en helt annen og plutselig er man 18 år uten venner med en baby som gulper og har kolikk.

 

hilsen ei som tok abort som 18 åring, mens en bekjent fikk baby som 19 åring. Jeg angrer ikke, jeg valgte å se på det som en celleklump og lærte av mine feil. Jeg fikk et flott studentliv og en god utdannelse. Barn fikk jeg når jeg ble voksen nok til å ha kontroll økonomisk og til å gi barn et godt og stabilt liv. 

Anonymkode: c5fe1...2f6

[Anonym bruker]

Hva er den her greia med «vi støtter deg uansett»? 

Jeg ville ikke lovt bort noen som helst støtte til et slikt prosjekt. I alle fall ikke det folk skisserer her; en uforbeholden greie om at «vi stiller opp». Hvorfor si noe sånt? Det ville være en slags blankofullmakt til å ikke ta et reelt valg.

I stedet ville jeg ha sagt «tenk nøye igjennom hva du velger akkurat nå, og finn ut hvilket liv DU vil leve». For det er hun - og ikke foreldrene - sim skal leve et liv med denne forpliktelsen. De kan sikkert passe litt og hjelpe til litt, men en så ung mor må nesten realitetsorienteres mer enn bare med lovnader om støtte. 

Jeg syns egentlig det er feigt å si «vi støtter deg uansett». Det tillater henne å føle at hun ikke er alene om fødselen, men utelater det store og viktige i dette: «du og bare du påtar deg et livslangt ansvar nå,  som vi i beste fall kan avlaste litt - men det er bare du som eier det». Hadde hun i det minste hatt en samboer eller kjæreste å velge sammen med, så var de to om det...

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

Jeg ville nok forsøkt å fått henne til å ta abort. 18 år er ungt. Jeg fikk barn da jeg var 21 og selvom min situasjon var helt annerledes (jeg var gift allerede), så skulle jeg gjerne ha ventet noen år. Jeg følte ikke det der og da, men nå som jeg er eldre ser jeg jo at det beste hadde vært å vente noen år og få litt mer kjøtt på beina

Anonymkode: e0b5c...5b2

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å fått henne til å ta abort!

Anonymkode: f9b0b...1ac

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt at jeg hjelper henne. Og barnet. Hadde følt et overveldende ansvar for å ta meg av ungen, selv om jeg "var ferdig med småbarn". 

Hun ER gravid, har et menneske i magen. Så får man ta ansvar for det mennesket. Og samtidig gå gjennom seg selv og finne ut hvor i oppdragelsen man feilet så stort. Hvordan i huleste kunne hun tro at det er greit å ha sex med menn? Uten å planlegge resten av livet med vedkommende? Her har foreldrene sviktet. 

Anonymkode: 2a271...761

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva er den her greia med «vi støtter deg uansett»? 

Jeg ville ikke lovt bort noen som helst støtte til et slikt prosjekt. I alle fall ikke det folk skisserer her; en uforbeholden greie om at «vi stiller opp». Hvorfor si noe sånt? Det ville være en slags blankofullmakt til å ikke ta et reelt valg.

I stedet ville jeg ha sagt «tenk nøye igjennom hva du velger akkurat nå, og finn ut hvilket liv DU vil leve». For det er hun - og ikke foreldrene - sim skal leve et liv med denne forpliktelsen. De kan sikkert passe litt og hjelpe til litt, men en så ung mor må nesten realitetsorienteres mer enn bare med lovnader om støtte. 

Jeg syns egentlig det er feigt å si «vi støtter deg uansett». Det tillater henne å føle at hun ikke er alene om fødselen, men utelater det store og viktige i dette: «du og bare du påtar deg et livslangt ansvar nå,  som vi i beste fall kan avlaste litt - men det er bare du som eier det». Hadde hun i det minste hatt en samboer eller kjæreste å velge sammen med, så var de to om det...

Anonymkode: 5b0a7...b95

Det er overhodet ingen motsetning mellom det å si at man støtter en person uansett og det du skriver her. Man kan fint si akkurat det du sier, understreke at ansvaret blir hennes og alt det medfører - og likevel si at man vil støtte henne uansett. For du ville vel ikke slått hånden av datteren din om hun valgte å få barn og tok ansvar selv?

Anonymkode: c40cf...b6c

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe, men min historie er lik din datters. 

Jeg var usikker på hvem som var barnefaren. Var to det sto mellom. Det var helt forferdelig situasjon. Jeg har mange småsøsken , og alltid vært så nære dem. Jeg er en fornuftig, ordentlig og smart jente  

Mamma ville at jeg skulle beholde, fordi hun selv var gravid og da kunne vi være det samtidig.. Pappa sa bare :" Du vet hva du skal gjøre. Få det fikset." Jeg var så i tvil! Bestevenninen min sa til meg:" Du.. Dette påvirker hele livet ditt. Du kan velge fremtiden din. Du vet hva som er best å gjøre. Å ta abort. "

Hun hadde rett. Ja, abort er forferdelig. Men jeg kan ikke angre. Jeg tok abort. Og det gjorde at jeg fikk meg en utdanning, jobb, alright økonomi. Møtte verdens beste mann, vi er gift og har to fantastiske barn. Jeg lever det livet jeg alltid har drømt om. 

Hvis jeg hadde beholdt barnet, hadde jeg klart det. Men jeg tenkte på barnet. Vokse opp alene med meg eller bare se faren av og til. Dårlig økonomi. Ikke eie hus. Kanskje ingen utdanning.  Begge mine barn har alt. Og mest av alt.. en god og harmonisk mor. Jeg er en helt annen person nå enn da jeg var 18 år.  

Jeg er ikke overbegeistret for abort, men man har et valg. Og selvom det er tøft, så er det lov til å velge den beste fremtiden . ❤

Anonymkode: f8819...856

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde sagt at jeg hjelper henne. Og barnet. Hadde følt et overveldende ansvar for å ta meg av ungen, selv om jeg "var ferdig med småbarn". 

Hun ER gravid, har et menneske i magen. Så får man ta ansvar for det mennesket. Og samtidig gå gjennom seg selv og finne ut hvor i oppdragelsen man feilet så stort. Hvordan i huleste kunne hun tro at det er greit å ha sex med menn? Uten å planlegge resten av livet med vedkommende? Her har foreldrene sviktet. 

Anonymkode: 2a271...761

Du må spøke? Mener du at man ikke skal ha sex før ekteskapet? For det er slik jeg leser det du skriver. Min datter er 18 år, hun er myndig og om hun vil ha sex så kan jeg virkelig ikke stoppe henne der. Det er ikke slik at hun har sex med gud og hvermansen heller altså. Han her har hun hatt i nærmest ett år nå. 

HI

Anonymkode: e80dc...399

[Anonym bruker]

Abort abort abort! Å få dette barnet kommer ikke noen til gode. 

Anonymkode: f9965...fbe

[Anonym bruker]

Hva jeg hadde rådet til hadde kommet helt an på hvordan jenta er. 

Min datter har snakket om å reise rundt i verden så lenge jeg kan huske. Hun skal bli antropolog og ser ikke for seg familie i overskuelig fremtid. For henne hadde et barn endret hele livet og hun kunne godt blitt bitter etterhvert, er jeg redd. 

Mens min niese som ble gravid som 17 åring brettet opp ermene og valgte utdannelse som passet med å være alenemor. Nå har hun jobb, mann og to barn til og har aldri tenkt hva hvis hun valgte annerledes.

Personlig kunne jeg for egen del stilt opp mye for et barnebarn. Hun kunne gjerne fått både russetid og ungdomstid. Ansvaret hadde vært hennes, men hun hadde hatt full støtte hjemmefra. 

Det beste du kan gjøre er å være en god samtalepartner. Livet blir ikke enkelt ved å få et barn nå, men det blir virkelig ikke ødelagt heller.

Om hun velger abort er ikke det krise heller. Det trenger ikke å være grusomt. Føles det som det beste valget er det jo det. 

Hun er heldig som har en så klok mamma, jeg tenker at dette kommer til å ordne seg til det beste. 

Lykke til.  

Anonymkode: 22eea...9b0

[Anonym bruker]

Jeg ville utøvd et sterkt press for abort, om hun ikke selv ser at det er best.

Datteren din går på vgs, hun er umoden nok til at hun har sex med en eller flere som hun ikke egentlig er sammen med. Her er det ingen fremtid å tilby et barn.

Anonymkode: b655c...909

[Anonym bruker]

Amathea. Abort. Så snart som mulig. Mindre psykisk påvirkning enn å vente. 

Anonymkode: fb979...978

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde sagt at jeg hjelper henne. Og barnet. Hadde følt et overveldende ansvar for å ta meg av ungen, selv om jeg "var ferdig med småbarn". 

Hun ER gravid, har et menneske i magen. Så får man ta ansvar for det mennesket. Og samtidig gå gjennom seg selv og finne ut hvor i oppdragelsen man feilet så stort. Hvordan i huleste kunne hun tro at det er greit å ha sex med menn? Uten å planlegge resten av livet med vedkommende? Her har foreldrene sviktet. 

Anonymkode: 2a271...761

Tull. Jeg har hatt sex med MASSE menn som jeg aldri i livet ville planlegge livet med. Og det unner jeg ungdommene også. Men ikke all sex skal føre til svangerskap og ikke slle svangerskap skal føre til barn.

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale dere å skaffe henne timer med en nøytral part som kan prate ordentlig med henne, enten det er fastlege, Amathea stiftelsen eller annet. Det er en vanskelig avgjørelse med store konsekvenser uansett hva hun velger og jeg tror at det er lurt å få noen utenforstående med erfaring å snakke med som kan gi råd både om praktiske ting, men også det følelsesmessige.

Anonymkode: 1b0fd...a55

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er overhodet ingen motsetning mellom det å si at man støtter en person uansett og det du skriver her. Man kan fint si akkurat det du sier, understreke at ansvaret blir hennes og alt det medfører - og likevel si at man vil støtte henne uansett. For du ville vel ikke slått hånden av datteren din om hun valgte å få barn og tok ansvar selv?

Anonymkode: c40cf...b6c

Fins det ingen mellomting mellom «slå hånden av» og «vi støtter deg uansett», altså? 

For meg er det en STOR forskjell på å slå hånden av noen og å si «jeg dømmer ikke ditt valg, men det er DITT liv du velger for, og du kan ikke regne med at noen andre overtar ditt ansvar». Jeg syns også det er en laaaaaang avstand fra dette til «vi støtter deg uansett». 

Når jeg leser andre tråder, som f eks den om hvilke forventninger folk har til besteforeldre, så skjønner jeg at det er desto viktigere å avklare disse nyanseforskjellene FØR man får barn. Noen virker til å tro at når de selv føder, blir det som om ens egen mor også skal bli mor på nytt, og skal ha like mye interesse, forpliktelse og ansvar som de selv har...

Anonymkode: 5b0a7...b95

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du må spøke? Mener du at man ikke skal ha sex før ekteskapet? For det er slik jeg leser det du skriver. Min datter er 18 år, hun er myndig og om hun vil ha sex så kan jeg virkelig ikke stoppe henne der. Det er ikke slik at hun har sex med gud og hvermansen heller altså. Han her har hun hatt i nærmest ett år nå. 

HI

Anonymkode: e80dc...399

Hadde du oppdratt henne (noe du åpenbart ikke har gjort så dette er ganske mye din feil!), så hadde ikke dette skjedd. 

Det er en GRUNN til at man ikke skal ha sex med mindre man har funnet en man vil dele livet med, og man er klar for barn.

Ja, så fikk hun det slengt i trynet; du kan bli gravid av å ha sex.

Men realiteten er at hun er gravid, på grunn av at hun gjorde noe hun har lært er greit. Så får hun ta ansvar for det barnet også.

At du vil presse henne til å drepe et barn er bare ekkelt, men ikke overraskende utifra det andre du skriver om deg selv.

Anonymkode: 2a271...761

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde du oppdratt henne (noe du åpenbart ikke har gjort så dette er ganske mye din feil!), så hadde ikke dette skjedd. 

Det er en GRUNN til at man ikke skal ha sex med mindre man har funnet en man vil dele livet med, og man er klar for barn.

Ja, så fikk hun det slengt i trynet; du kan bli gravid av å ha sex.

Men realiteten er at hun er gravid, på grunn av at hun gjorde noe hun har lært er greit. Så får hun ta ansvar for det barnet også.

At du vil presse henne til å drepe et barn er bare ekkelt, men ikke overraskende utifra det andre du skriver om deg selv.

Anonymkode: 2a271...761

Jøss, sånne fanatikere som deg er heldigvis i mindretall her...

Ingen 18-åringer "får slengt i trynet" at de kan bli gravide av å ha sex, det vet de alle sammen. Men sex har de likevel, akkurat som vi hadde da vi var på samme alder.

Men prevansjon kan svikte og da blir man gravid, om man da skal ta abort eller beholde er helt opp til den gravide, heldigvis.

Anonymkode: 8aabc...242

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde du oppdratt henne (noe du åpenbart ikke har gjort så dette er ganske mye din feil!), så hadde ikke dette skjedd. 

Det er en GRUNN til at man ikke skal ha sex med mindre man har funnet en man vil dele livet med, og man er klar for barn.

Ja, så fikk hun det slengt i trynet; du kan bli gravid av å ha sex.

Men realiteten er at hun er gravid, på grunn av at hun gjorde noe hun har lært er greit. Så får hun ta ansvar for det barnet også.

At du vil presse henne til å drepe et barn er bare ekkelt, men ikke overraskende utifra det andre du skriver om deg selv.

Anonymkode: 2a271...761

Haha, noen ganger er faktisk nettroll bare morsomme. Som om man kan oppdra barn til å ikke ha sex før de er godt voksne 😂 Eller joda, i noen sekter klarer man det vel ved å ødelegge et hvert naturlig forhold til egen kropp og sexualitet. 

Anonymkode: e54dc...230

[Anonym bruker]

Jeg var selv i denne situasjonen da jeg var 18 år. Var ikke helt uvitende om hvem faren kunne være, men det var flere alternativer, men når jeg regnet meg frem til datoer, så var det bare 1 aktuell, men jeg hadde sex med flere i denne perioden. Jeg hadde heller ingen fast kjæreste, men hadde en jeg hadde sex med over en periode.
Han det var var veldig klar på hele tiden at han ønsket jeg skulle ta abort, han ville ikke ha noe å gjøre med barnet, og var klar på at dersom jeg beholdt, kom jeg til å bli alene med barnet.
Mamma rådet meg ikke til noe, hun sa at dette var mitt valg, og hun ville og kunne ikke ta dette valget for meg, eller hjelpe meg med dette valget.

Jeg valgte å beholde barnet, tok et år pause fra lærlingepraksisen min, noe som ikke var noe problem, og sikkert ikke noe problem å ta pause fra skolen heller, hvis ikke du eller barnets far har mulighet å ta barnet de månedene som er igjen av skoleåret når barnet blir født.

Jeg fikk fullført fagarbeiderutdannelsen min, har jobbet fra barnet var 1 år, har i ettertid fått meg mann og flere barn, samt tatt en høgskoleutdanning, har hus, hytte og bil, og føler overhodet ikke at jeg har forsaket noe fordi jeg valgte å få barn tidlig. Jeg fikk veldig lite hjelp fra mine foreldre da barnet var liten, og har egentlig fått lite hjelp fra den kanten i ettertid også. Barnets far har vi lite kontakt med, og sånn har det vært hele tiden, selv om barnet vet hvem det er, men tror kanskje vi hadde levd like bra om barnet ikke visste hvem det var, for de har virkelig ingen kontakt, barnet blir skuffet når han ikke engang hører av seg til jul, bursdag og konfirmasjon. Barnet ønsker nå selv ikke å ta kontakt, noe jeg forstår, da han virkelig ikke har vært en pappa i barnets liv. Min mann som har vært  bildet fra barnet var 3 år er den barnet ser på som pappa, og farsperson.

Jeg har i dag en fantastisk førstefødt som gikk ut av videregående i vår, og skal i militæret snart.

Historien er ikke rosenrød, og vi har hatt mange oppoverbakker og kneiker vi har kommet oss over.

Livet som tenåringsmamma er vel heller ingen dans på roser, men jeg tror man lettere kan sette seg inn i ungdommens liv når det faktisk ikke er så lenge siden du har vært der selv.

Anonymkode: cb0f8...531

[Anonym bruker]

Jeg ville rådet til abort. 

Å få baby så ung er sjeldent lur idé. 

Vent til hun har en utdannelse, har reist litt, opplevd livet, blitt kjent med seg selv, er i et stabilt forhold og har noe å tilby et barn. Det å få et barn er knalltøft, og det varer livet ut. Det kan, og burde, vente noen år!

Anonymkode: 797e7...edf