Hva vet du om høflighet/folkeskikk?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg foreslår å prøve å få fjernet stokken noen har tredd inn nedenfra, makan til stivhet har jeg heldigvis ikke vært borti. Du snakker jo også mot deg selv. Du påstår vertskapet setter pris på deg, de gjør jo ikke det når de driter en lang mars i hva du liker og bare vil servere dem det du vil. 

Nå er jeg fullstendig altetende, mine barn også forsåvidt, så dette er ikke noe problem for meg. Men jeg setter bare pris på at gjester hos meg sier hva de evt ikke liker så maten kan tilpasses DEM. Og takhøyden blant mine venner og bekjente er også så høy at ingen blir fornærmet om noen skulle si de ikke liker en ting. 

Anonymkode: 41783...8b5

Eneste i tråden som virker å ha slike stokker visse steder som du selv snakker om, det er ironisk nok deg selv.

Det har med respekt for de man er gjest hos å gjøre, og respekt for de man spiser sammen med. Det er mye man kan si uten å si det rett ut. Oppegående folk tar slike signal, nettopp fordi det er en del av den sosiale opplæringen de har fått. Viser man det slik jeg skrev over så sender man et diskret signal til vertskapet, noe som er mer enn nok. Det er ikke alt man trenger å si eller alt man trenger å involvere alle andre gjester i. Egne særheter er en av disse tingene.

Om vertskapet f.eks. lager middag til 10 personer, så tar de selvfølgelig hensyn til allergier de vet om. Og om man vet at noen hater lutefisk så inviterer man selvfølgelig ikke disse på lutefiskmiddag. Men rosenkål er et tilbehør, som regel et av flere. Da kan man enkelt ta én for syns skyld og så la være å ta rosenkål neste servering, eller takke høflig nei til akkurat det og si at du gjerne tar noen gulrøtter.

Det er stor forskjell på å si "jeg liker ikke rosenkål, men tar gjerne mer gulrøtter" og det å si "Nei, takk, men jeg tar gjerne litt mer gulrøtter og erter".

Det er stor takhøyde hos meg, men voksne som stadig sa "liker ikke" uansett hva man serverer, de hadde etterhvert blitt utelatt fra middagsinvitasjoner. Rett og slett fordi de sprer negative energier til de andre gjestene.

Anonymkode: b9ea0...ca4

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eneste i tråden som virker å ha slike stokker visse steder som du selv snakker om, det er ironisk nok deg selv.

Det har med respekt for de man er gjest hos å gjøre, og respekt for de man spiser sammen med. Det er mye man kan si uten å si det rett ut. Oppegående folk tar slike signal, nettopp fordi det er en del av den sosiale opplæringen de har fått. Viser man det slik jeg skrev over så sender man et diskret signal til vertskapet, noe som er mer enn nok. Det er ikke alt man trenger å si eller alt man trenger å involvere alle andre gjester i. Egne særheter er en av disse tingene.

Om vertskapet f.eks. lager middag til 10 personer, så tar de selvfølgelig hensyn til allergier de vet om. Og om man vet at noen hater lutefisk så inviterer man selvfølgelig ikke disse på lutefiskmiddag. Men rosenkål er et tilbehør, som regel et av flere. Da kan man enkelt ta én for syns skyld og så la være å ta rosenkål neste servering, eller takke høflig nei til akkurat det og si at du gjerne tar noen gulrøtter.

Det er stor forskjell på å si "jeg liker ikke rosenkål, men tar gjerne mer gulrøtter" og det å si "Nei, takk, men jeg tar gjerne litt mer gulrøtter og erter".

Det er stor takhøyde hos meg, men voksne som stadig sa "liker ikke" uansett hva man serverer, de hadde etterhvert blitt utelatt fra middagsinvitasjoner. Rett og slett fordi de sprer negative energier til de andre gjestene.

Anonymkode: b9ea0...ca4

Stadig vekk? Det er noe annet enn å ikke like en ting da. Og det er jo DU som sprer negativitet. Det er jo lov å ikke like noe. Og helt greit å si det. 

Anonymkode: 41783...8b5

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stadig vekk? Det er noe annet enn å ikke like en ting da. Og det er jo DU som sprer negativitet. Det er jo lov å ikke like noe. Og helt greit å si det. 

Anonymkode: 41783...8b5

Sier det det ikke noe som helst at det er så godt som ingen som er enig med deg i tråden?

Anonymkode: b9ea0...ca4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det startet så bra med mange gode uskrevne høflighets regler. Og i de fleste tråder, som det stort sett sporer av i, pleier det å komme et og annet svar på det jeg (eller hi) spør om. Men her snudde det helt og sånn fortsatte det bare.

Hva mer gjør dere for å være høflige?   Hva når det flytter inn nye naboer? Går man bort med gave, eller er det bare på film?

Skal man også gi innflyttings gave hver gang noen flytter? Eller gjelder det kun første gang(dersom de flytter flere ganger) eller skal det kun gis på en innflyttings fest?

Anonymkode: 714ca...aba

Jeg synes Fru Ugle (tror jeg kanskje hun kaller seg, orker ikke lese gjennom på nytt) hadde mye positivt å si.

Jeg tenker det handler om ganske like deler å vise respekt og omtanke for andre, enten man er vertskap eller gjest. Det å få andre til å føle seg sett og verdsatt.

Jeg bruker å gå og presentere meg selv og ønske nye naboer velkommen i nabolaget. Gave har jeg ikke med, men kan gjerne invitere dem på en kaffe eller en middag om jeg ser de stresser mye og kanskje ikke har særlig tid til matlaging selv akkurat i flytteprosessen. Da gjør jeg det veldig klart at de kommer for å få mat/bli mett, og at jeg forstår at de ikke har tid til å sitte lenge, men at vi kan bli bedre kjent etterhvert, at middag kun var slik at de skulle slippe å lage den selv.

Innflytningsgaver og vertinnegaver er jeg nok ikke den beste på. Var aldri vant med det hjemmefra, eneste var de som skaffet seg hjem for første gang, eller om selskap er f.eks. bursdagsselskap. Men jeg tilbyr meg nesten alltid å hjelpe til om det er ønsket, jeg tilbyr meg å hjelpe underveis. Ser altfor ofte at vertsskapet springer hele tiden og ikke får særlig tid med gjestene, så da synes jeg det er bedre å hjelpe litt til med f.eks. rydding slik at det går raskere og alle får tid sammen. Ellers forsøker jeg også å alltid ta en prat med de som kanskje faller litt utenfor, enten det er noen nye, noen sjenerte eller gamle onkel Lars som er litt tunghørt. Ofte trenger de bare en som bryter isen, så blir det lettere å komme inn i samtaler, og lettere for andre å ta kontakt.

Det å se andre, ikke bare gå forbi, ta seg tid til et smil, et hei, eller slå av en liten prat tar lite tid og energi, men kan være veldig viktig for andre. Og så gjør det egen hverdag hyggeligere også.

Anonymkode: b9ea0...ca4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

DET hadde hvertfall blitt oppfattet som dårlig oppførsel, latet som du likte maten for å være grei liksom. Da viser du jo vertskapet at du ikke er komfortabel nok der til å si sannheten. 

Anonymkode: 41783...8b5

Æhhh...

Nei, jeg spiser jo litt, jeg oppfører meg skikkelig og spiser det jeg blir servert. Hva skulle vertskapet liksom gjort da, mener du, hvis jeg, etter å ha satt meg til bords og fått servering, sa "Å, fårikål... Det liker jeg ikke."? 

Anonymkode: 184da...b2c

[Gjest Antarctica]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stadig vekk? Det er noe annet enn å ikke like en ting da. Og det er jo DU som sprer negativitet. Det er jo lov å ikke like noe. Og helt greit å si det. 

Anonymkode: 41783...8b5

Det er ikke greit å si det etter fireårsdagen.

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mye som har endret seg fra 1860-tallet gitt. Hvorfor er bestikkhåndtering fra 1860- tallet viktig og riktig i 2019? Hvis man fortsatt er sulten og det er mer mat igjen, hva med å åpne munne og på en fin måte be om mer? Og hvis du er vertinne og en av gjestene legger bestikket slik, hva med å spørre om de ønsker mer? Så slipper du å være så skrekkelig usikker.

 

Anonymkode: 5b4b5...bb4

Jeg skrev et svar til den som mente at bestikkhåndtering var noe nymotens greier som kom fra USA, på lik linje med Halloween etc. Hvilket det altså ikke er, siden reglene finnes i en norsk bok fra 1860, og jeg vil anta at de da er eldre enn det også. Fint, om du leser alt, før du svarer. 

Og jo, når jeg ser en slik bestikkoppstilling, så spør jeg om vedkommende vil ha mer mat, det er slik jeg har funnet ut at de fleste gjør det i uvitenhet. Noen fordi de synes det ser pent ut faktisk. 

Anonymkode: e6072...ef2

[Iiiiik]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du vet hva utbasunere betyr? Du evner se at det er noe helt annet enn å fortelle/si noe? Kanskje ikke bruke ord du ikke forstår? Jeg er overhodet ikke fornærmet over dette, jeg vet jo at det er helt vanlig og helt normalt å si sånt. Det jeg blir litt frustrert av er slike (wannabe?) snobber som deg som prøver kvele all livsglede ut av alle rundt seg med utgamle regler om folkeskikk, og tre sine foreldede verdier ned over hodet på andre. 

Jeg håper jeg slipper være i et selskap med folk som ikke hadde tålt et så ufarlig og upersonlig utsagn! Å feks si: denne maten var vond! Æsj! Eller: du må være dårlig til å lage mat; DET er jo uoppdragent. 

Anonymkode: 41783...8b5

Jeg er enig med Superdolly - heller ikke der jeg ferdes er det vanlig at voksne sier «Jeg liker ikke rosenkål». Det utbasuneres ikke, det fortelles ikke, og det hviskes ikke. Som vertinne legger jeg allikevel merke til at Stine ikke forsyner seg av rosenkål og at Petter ikke spiser noe særlig hvis det er sushi. Da tilpasser jeg menyen til det neste gang Stine eller Petter kommer på besøk. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Stadig vekk? Det er noe annet enn å ikke like en ting da. Og det er jo DU som sprer negativitet. Det er jo lov å ikke like noe. Og helt greit å si det. 

Anonymkode: 41783...8b5

Har du alltid like tungt for det???

Eller, glem spørsmålet, du har i grunnen allerede svart på det. 

Fortsett å leve i fornektelsens verden. 

Anonymkode: e8d3b...33f

[Iiiiik]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det startet så bra med mange gode uskrevne høflighets regler. Og i de fleste tråder, som det stort sett sporer av i, pleier det å komme et og annet svar på det jeg (eller hi) spør om. Men her snudde det helt og sånn fortsatte det bare.

Hva mer gjør dere for å være høflige?   Hva når det flytter inn nye naboer? Går man bort med gave, eller er det bare på film?

Skal man også gi innflyttings gave hver gang noen flytter? Eller gjelder det kun første gang(dersom de flytter flere ganger) eller skal det kun gis på en innflyttings fest?

Anonymkode: 714ca...aba

Jeg strekker frem hånda til nye naboer og hilser og forteller hvor jeg bor. Hvis venner flytter, stikker jeg gjerne innom med en form lasagne eller noe annet de kan spise i kaoset. Har nesten alltid med en gave når jeg går på besøk, enten blomster, vin eller noe annet. Hvis folk nettopp har flyttet, får de en litt større ting. Til nybakte mødre kommer jeg som regel med nybakte boller og en ting til babyen. 

Endret 29. juli 2019 av Iiiiik

[Gjest Antarctica]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Nei, målet hos dere er vel å fore besøket med noe, ikke å få dem til å ha det bra eller komfortabelt, har forstått det. 

Anonymkode: 41783...8b5

 

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

DET hadde hvertfall blitt oppfattet som dårlig oppførsel, latet som du likte maten for å være grei liksom. Da viser du jo vertskapet at du ikke er komfortabel nok der til å si sannheten. 

Anonymkode: 41783...8b5

Å være gjest er en like stor forpliktelse som å være vertskap. Man har ikke som oppgave å slenge beina på bordet, la seg oppvarte og være «komfortabel», man har som oppgave å delta i å bygge en felles relasjon mellom partene. Og en av forpliktelsene i dette er å f eks ikke gjøre vertskapet flaue, forlegne eller la dem oppleve at de kommer til kort. Da viser man selvsagt at man setter pris på det de har laget av mat, uten å fokusere på hvilke elementer av retten man selv ikke har til favoritt. Enhver relasjon er tosidig, og det er en stor tillitserklæring å bli bedt inn i noens hjem.

Så ja - kanskje du innimellom må bite hodet av din spontanitet og «late som» litegrann. 

[Gjest Antarctica]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skrev et svar til den som mente at bestikkhåndtering var noe nymotens greier som kom fra USA, på lik linje med Halloween etc. Hvilket det altså ikke er, siden reglene finnes i en norsk bok fra 1860, og jeg vil anta at de da er eldre enn det også. Fint, om du leser alt, før du svarer. 

Og jo, når jeg ser en slik bestikkoppstilling, så spør jeg om vedkommende vil ha mer mat, det er slik jeg har funnet ut at de fleste gjør det i uvitenhet. Noen fordi de synes det ser pent ut faktisk. 

Anonymkode: e6072...ef2

Tror du bommer med 100 år - jeg har førsteutgaven, og den er fra 1960...

Ut over det, så tenker jeg at ALL dannelse har som mål å gjøre menneskelig samhandling hyggeligere og lettere, ikke pinligere og vanskeligere. Å holde et bryllup med 150 gjester er én ting - da er det praktisk om servitørene slipper å spørre hver enkelt gjest om de er forsynt eller om de vil beholde tallerkenen sin. Det går sikkert mye mer smooth da.

Men å være vertinne for 8 personer er noe annet, og da syns jeg vel man er rimelig vrang hvis man ikke klarer å finne ut av gjestens ønske uten at de signaliserer med en død ting. Vanlig, hyggelig samtale bør kunne avklare spørsmålet greit, og det bør helst kunne avklares uten at man gjør det til en sak. Om han har sprikende bestikk eller ikke, så skal ikke gjesten måtte føle seg dum eller oppleve at dette blir synliggjort unødig. 

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Pashla skrev:

 

Å være gjest er en like stor forpliktelse som å være vertskap. Man har ikke som oppgave å slenge beina på bordet, la seg oppvarte og være «komfortabel», man har som oppgave å delta i å bygge en felles relasjon mellom partene. Og en av forpliktelsene i dette er å f eks ikke gjøre vertskapet flaue, forlegne eller la dem oppleve at de kommer til kort. Da viser man selvsagt at man setter pris på det de har laget av mat, uten å fokusere på hvilke elementer av retten man selv ikke har til favoritt. Enhver relasjon er tosidig, og det er en stor tillitserklæring å bli bedt inn i noens hjem.

Så ja - kanskje du innimellom må bite hodet av din spontanitet og «late som» litegrann. 

Som sagt, hvis du evner lese, jeg personlig og også mine barn liker all mat, det er prinsippet her jeg støtter. Det må jo være liv å ikke like noe. For de som har det sånn, for de finnes jo overalt. 

Anonymkode: 41783...8b5

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Pashla skrev:

Tror du bommer med 100 år - jeg har førsteutgaven, og den er fra 1960...

Ut over det, så tenker jeg at ALL dannelse har som mål å gjøre menneskelig samhandling hyggeligere og lettere, ikke pinligere og vanskeligere. Å holde et bryllup med 150 gjester er én ting - da er det praktisk om servitørene slipper å spørre hver enkelt gjest om de er forsynt eller om de vil beholde tallerkenen sin. Det går sikkert mye mer smooth da.

Men å være vertinne for 8 personer er noe annet, og da syns jeg vel man er rimelig vrang hvis man ikke klarer å finne ut av gjestens ønske uten at de signaliserer med en død ting. Vanlig, hyggelig samtale bør kunne avklare spørsmålet greit, og det bør helst kunne avklares uten at man gjør det til en sak. Om han har sprikende bestikk eller ikke, så skal ikke gjesten måtte føle seg dum eller oppleve at dette blir synliggjort unødig. 

Du tenker ikke at det har vært flere varianter av bøker om dannelse og skikker opp igjennom århundrene? Min er i hvert fall fra 1860. Og den er fra  en skole i hustell og god takt og tone. Min tippoldemor som boken tilhørte, hadde vært død 50 år i 1960. Så din såkalte førsteutgave ,er nok førsteutgaven av en helt annen bok, om samme emne.

Men det er vel ingen med vitende og vilje , ( med unntak av dem som  i selskap, sier de ikke liker maten) , som ønsker å gjøre hverken gjest eller vert forlegen og utilpass. Selvsagt begynner man ikke å diskutere hvordan bestikket ligger , man oppfører seg med dannelse og som et medmenneske. Slik at ikke den som bommer på bestikket føler seg dum, eller den som kan bestikkreglene føler seg som en pedant og fisefin. Kjære vene , man gjør jo hva man kan for at selskap skal være hyggelig for alle, og prøver å oppføre seg deretter. Ellers får man jo bare sitte hjemme.

Anonymkode: e6072...ef2

[Gjest Antarctica]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt, hvis du evner lese, jeg personlig og også mine barn liker all mat, det er prinsippet her jeg støtter. Det må jo være liv å ikke like noe. For de som har det sånn, for de finnes jo overalt. 

Anonymkode: 41783...8b5

Og samme hva du liker og misliker: det er upassende å nevne det foran vertskapet når de serverer akkurat den tingen. Dét er det prinsippet alle andre her prøver å forklare deg.

[Gjest Antarctica]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tenker ikke at det har vært flere varianter av bøker om dannelse og skikker opp igjennom århundrene? Min er i hvert fall fra 1860. Og den er fra  en skole i hustell og god takt og tone. Min tippoldemor som boken tilhørte, hadde vært død 50 år i 1960. Så din såkalte førsteutgave ,er nok førsteutgaven av en helt annen bok, om samme emne.

Men det er vel ingen med vitende og vilje , ( med unntak av dem som  i selskap, sier de ikke liker maten) , som ønsker å gjøre hverken gjest eller vert forlegen og utilpass. Selvsagt begynner man ikke å diskutere hvordan bestikket ligger , man oppfører seg med dannelse og som et medmenneske. Slik at ikke den som bommer på bestikket føler seg dum, eller den som kan bestikkreglene føler seg som en pedant og fisefin. Kjære vene , man gjør jo hva man kan for at selskap skal være hyggelig for alle, og prøver å oppføre seg deretter. Ellers får man jo bare sitte hjemme.

Anonymkode: e6072...ef2

Boka som ble nevnt her i tråden, og som det var tatt bilder fra, har tittelen Skikk og bruk, og førsteutgaven er fra 1960. (Jeg er bombesikker på at der fins andre og eldre bøker, men relevansen er vel stadig mindre for de aller eldste bøkene?) 

Jeg siterte deg fordi du regnet det som et signal fra gjesten dersom gaffelen hans lå slik eller sånn. Jeg er sikker på at en del av mine gjester også signaliserer på den måten, men det er nok mange som ikke har noen spesiell tanke bak når de slipper fra seg bestikket. Og da skal man ikke gjøre det til en greie.

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Pashla skrev:

Boka som ble nevnt her i tråden, og som det var tatt bilder fra, har tittelen Skikk og bruk, og førsteutgaven er fra 1960. (Jeg er bombesikker på at der fins andre og eldre bøker, men relevansen er vel stadig mindre for de aller eldste bøkene?) 

Jeg siterte deg fordi du regnet det som et signal fra gjesten dersom gaffelen hans lå slik eller sånn. Jeg er sikker på at en del av mine gjester også signaliserer på den måten, men det er nok mange som ikke har noen spesiell tanke bak når de slipper fra seg bestikket. Og da skal man ikke gjøre det til en greie.

Det er det jeg også har prøvd å formidle. Man lager ikke "en greie " ut av dette, under et selskap. Man finner ut av tingene som best man kan  Min henvisning til denne boken fra 1860 , var kun fordi en mente at bestikkhåndtering var noe som liksom nylig hadde kommet til landet fra USA. Og det er det altså ikke.

Skal vi være ærlige, så er nok boka fra 1960 også en smule utdatert som lærebok, er nok foreldede saker der og.

Men min toppoldemors bok er forøvrig fantastisk lesning. Man kan le høyt av enkelte regler og rutiner, og man kan oppleve at oi, fantastisk, dette burde alle praktisere. Utdatert eller ikke.

Anonymkode: e6072...ef2

[Gjest Antarctica]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skal vi være ærlige, så er nok boka fra 1960 også en smule utdatert som lærebok, er nok foreldede saker der og.

Men min toppoldemors bok er forøvrig fantastisk lesning. Man kan le høyt av enkelte regler og rutiner, og man kan oppleve at oi, fantastisk, dette burde alle praktisere. Utdatert eller ikke.

Anonymkode: e6072...ef2

Tenker det samme når jeg leser den fra 100 år etter. 

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Pashla skrev:

Tenker det samme når jeg leser den fra 100 år etter. 

Det er svært mye god lærdom i begge utgaver, synes jeg. Jeg synes vi er i ferd med å bli et ubehøvlet folkeslag. Frekke og freidige, meg, meg, meg, og store hull i kunnskapen som jeg (og mange med meg, tror jeg) oppfatter som vanlig folkeskikk. 

Anonymkode: 184da...b2c

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er svært mye god lærdom i begge utgaver, synes jeg. Jeg synes vi er i ferd med å bli et ubehøvlet folkeslag. Frekke og freidige, meg, meg, meg, og store hull i kunnskapen som jeg (og mange med meg, tror jeg) oppfatter som vanlig folkeskikk. 

Anonymkode: 184da...b2c

Mye av folkeskikken har jo endret seg, og regler vil komme og gå. Men det som alltid vil bestå er jo at reglene fins for at mennesker best mulig skal kunne omgås hverandre på et vis som flest mulig trives med. Og om man ikke vet en eneste ting om dannelse (f eks at man flytter til en kultur der alle regler er nye for en) så vil noen ting likevel være uendret: å ville hverandre vel, å smile og å vise omsorg og vennlighet, å se andre, vise interesse og å prøve å tilpasse seg gruppens felles atferd. Det vil hjelpe en inn i det sosiale, selv om formalitetene mangler.

[Havhesten2017]

Det er udannet å si "jeg" før de andre man nevner. Man skal alltid nevne seg selv til slutt. Altså ikke si "jeg , Ole og Mari var på kino", men Ole, Mari og jeg var på kino". 99% av alle mennesker jeg høre snakke nevner seg selv først. Jeg gremmes......