Ufør, men tar gjerne jobben det er å ha barn

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Tøystykke skrev:

Luksus? Er du blottet for evnen til å sette deg inn i andres situasjon? Du vet tydeligvis ikke hvor grusomt det er å være kronisk syk. 

Ja, i mange land er det å få barn luksus. I andre har de ikke en gang mulighet til å velge (mangel på prevensjon, usikre forhold for kvinner etc) og barn vokser bokstavelig talt opp på søppeldynga, der de kan få mulighet til å spise av andres søppel hvis de er heldige nok til å finne noe. Nei, jeg er ikke blottet for evne til å sette meg inn i andres situasjon. Tvert i mot har jeg reist mye, og klarer å se uten norske briller på, og uten oljerusen.

Anonymkode: c2709...b55

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med gratis grunnskole, videregående og høyere utdanning, gratis helsevesen for barn, gratis tannlege for barn, billig SFO og barnehage...Så får vi alle barn på statens regning. Også vi som jobber 100%

Anonymkode: c0582...27a

Det kommer jo an på hvor mye skatt man betaler. Du ser at det en rimelig stor forskjell på å motta disse godene når man jobber og skatter. Mot at man både mottar stønader og disse godene (altså man bidrar ingenting til fellesskapet). Og ikke kom med at uføre også betaler skatt, skatt man betaler av penger man får uten ytelse bidrar ikke til fellesskapet. 

Anonymkode: 8d4cd...9a5

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er et valg å bli ufør. Jeg tenker på valget å få barn.

Anonymkode: c2709...b55

Det var ikke det du skrev

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For å sette det på spissen; det er du også. I global sammenheng er det forsvinnende få som har muligheten til å velge denne luksusen fremfor å forsørge seg selv. Heldigvis har vi denne muligheten i Norge, men det er ingenting man skal ta for gitt (spesielt ikke med regjeringen vi har nå).

Anonymkode: c2709...b55

 

Anonymkode: 7f06d...bd6

[Tøystykke]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, i mange land er det å få barn luksus. I andre har de ikke en gang mulighet til å velge (mangel på prevensjon, usikre forhold for kvinner etc) og barn vokser bokstavelig talt opp på søppeldynga, der de kan få mulighet til å spise av andres søppel hvis de er heldige nok til å finne noe. Nei, jeg er ikke blottet for evne til å sette meg inn i andres situasjon. Tvert i mot har jeg reist mye, og klarer å se uten norske briller på, og uten oljerusen.

Anonymkode: c2709...b55

Hvilke land sikter du til? De får barn i alle land, i alle samfunnsklasser. Det er ikke luksus noe sted som helst!

[Tøystykke]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kommer jo an på hvor mye skatt man betaler. Du ser at det en rimelig stor forskjell på å motta disse godene når man jobber og skatter. Mot at man både mottar stønader og disse godene (altså man bidrar ingenting til fellesskapet). Og ikke kom med at uføre også betaler skatt, skatt man betaler av penger man får uten ytelse bidrar ikke til fellesskapet. 

Anonymkode: 8d4cd...9a5

Folk som får barn er de som bidrar MEST til fellesskapet 🙄

[Anonym bruker]

Vel, jeg syns bare det å ha barn var "jobb" de først tre månedene når hun hadde kolikk. Etter det syns jeg det er piece-of-cake og det å komme hjem fra jobb og til ungene er som å komme hjem til et fristed. Ja, det er aktivt, men ikke på samme måte.

Anonymkode: d97fc...6bf

[Anonym bruker]

-De fleste som får barn får det sammen med en partner. Partnerene til uføre vet at det blir litt mer jobb på dem enn om de hadde en frisk partner, men uansett er det mer enn nok for et barn å ha en frisk og en syk forelder altså.

-Mange uføre har en liten restarbeidsevne, men arbeidslivet vil ikke ha dem.

Selv er jeg vokst opp med en ufør mor, hun har et par revmatiske diagnoser. Ganske fin form om sommeren, men kunne bli temmelig syk om vinteren. Også har jeg en frisk far som ikke hadde noen problemer med å ta mer enn sin del av jobben når mamma var syk. Jeg vil si jeg hadde en fin oppvekst, med en mamma som trengte noe hjelp, en del medisiner osv, men som likevel alltid var tilstede for oss. Hun var ubrukelig i arbeidslivet fordi formen svingte sånn, ingen vil ansette noen som kan jobbe bare deler av året, men som mamma var hun helt topp.

Anonymkode: a09e7...c2c

[Anonym bruker]

Hva er det med denne heksejakten på uføre her inne? De skal helst ikke være lykkelige, ikke ha barn, ikke reise, ikke være sosiale, ikke se friske ut, ikke pusse opp eller male huset osv. De må forsvare seg hele tiden mot folk som tror de betaler uføretrygden deres og dermed føler seg berettiget til å mene noe som helst om hvordan de lever livene sine. Hva er bra nok for dere? At de ligger inne på et mørkt rom, at de er ensomme og ulykkelige, at de ser syk nok ut i dine øyne?

Anonymkode: 7f06d...bd6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

-De fleste som får barn får det sammen med en partner. Partnerene til uføre vet at det blir litt mer jobb på dem enn om de hadde en frisk partner, men uansett er det mer enn nok for et barn å ha en frisk og en syk forelder altså.

-Mange uføre har en liten restarbeidsevne, men arbeidslivet vil ikke ha dem.

Selv er jeg vokst opp med en ufør mor, hun har et par revmatiske diagnoser. Ganske fin form om sommeren, men kunne bli temmelig syk om vinteren. Også har jeg en frisk far som ikke hadde noen problemer med å ta mer enn sin del av jobben når mamma var syk. Jeg vil si jeg hadde en fin oppvekst, med en mamma som trengte noe hjelp, en del medisiner osv, men som likevel alltid var tilstede for oss. Hun var ubrukelig i arbeidslivet fordi formen svingte sånn, ingen vil ansette noen som kan jobbe bare deler av året, men som mamma var hun helt topp.

Anonymkode: a09e7...c2c

Jeg skjønner heller ikke de som sier at det er mer slitsomt å ha barn enn å jobbe, det er det da ikke. Man tilpasser seg litt og har en periode av livet hvor egentid, trening, kjæresteferier og allverdens slike ting settes til side, så har man god tid og overskudd til å følge opp et par barn altså. 

Tror de som blir så himla slitne av å ha barn er de som ikke senker kravene til egne prestasjoner og egne liv i det hele tatt.

Anonymkode: a09e7...c2c

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var ikke det du skrev

 

Anonymkode: 7f06d...bd6

Ja, jeg ser at det var klønete formulert av meg. 

Anonymkode: c2709...b55

[Anonym bruker]

Jeg er ufør, men kan ikke sitte i kassa på rema 8-16. Jeg har en sykdom som betyr innleggelser og operasjoner 2 ganger i halvåret med opptrening av form etterpå, sykehusbesøk annenhver uke og å måtte passe på å ikke stresse. Stress er negativt for sykdommen min. I gode perioder kan jeg jobbe endel, men dessverre er ikke disse faste. Ikke kan jeg jobbe med mennesker pga smitte (medisiner som reduserer imunforsvaret).

 

jeg likte egentlig en nabo sin kommentar. Hun sa at hun alltid hadde sett ned på de som var syke på jobb som hun kanskje traff på butikken. Men nå hadde hun nettopp blitt operert og var sykemeldt en stund og INGEN kunne faktisk se det på henne. Selv om hun hadde vondt. De dagene hun hadde vondt var hun jo kun hjemme og når hun var litt i form var hun kanskje kjapt på butikken. Hun hadde aldri tenkt at flest sykdommer er usynlige.

 

det er utrolig ensomt å være ufør. Jeg savner jobben hver dag. Jeg savner å være normal. Vet du hva det første ukjente spør om når du møter noen i sosialt lag? «Hva jobber du med». Sier du ufør blir de stille, snur seg til noen andre. Jeg sier aldri det lenger.

 

barna mine gir meg gleden for å fortsette livet, tross ensomhet, smerter og kjedelig liv. Jeg sover mye når de er i barnehagen og bruker krefter de timene de er hjemme. Min mann er fantastisk og trør til der jeg ikke klarer. Jeg er en god mamma som er tilstede, som har tid å høre, lese for de osv. Jeg er også en mamma som sjelden trenger barnevakt fordi jeg orker sjelden å bli med på sosiale ting. 

 

 

Anonymkode: 4becd...5dd

[Anonym bruker]

Veldig enig. Jeg har selv kroniske sykdommer som påvirker arbeidsevnen, og har ett barn. 

Å være mor, er hardere enn fulltidsjobb i mine øyne. Jeg forstår ikke hvordan man bevisst kan prioritere å få barn etter man er blitt ufør. Beklager, men da kan du jobbe også. Ikke fulltid kanskje, men du kan jobbe. 

Anonymkode: 6e785...312

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan har det seg at man kan være ufør, ikke i stand til å jobbe i kassa på rema fra 8-16, men gjerne får 1, 2 eller 3 barn etter å ha blitt ufør? 

Selv mener jeg at det å ha barn er en fulltidsjobb. Jeg hadde måttet jobbe 150% på min arbeidsplass for bli like sliten. Løfting inn og ut av krybbe, lite søvn, gråt, frustrasjon, bleieskift osv osv osv. Det er da enklere å jobbe på rema og kortere arbeidsdag enn å være i permisjon.

Hva slags sykdom og plager kan man ha som enkelt lar seg forene med arbeidet det er å oppfostre barn? Er det mange uføre som burde vært i arbeid?

Jeg er funksjonsfrisk og har derfor lite/ingen innsikt i det å være ufør. Dette er grunnen til at jeg spør. 

Anonymkode: 6cf80...cf6

Hva får deg til å tro at man ikke blir noe sliten av å «bare sitte i kassa» på rema?

Anonymkode: c073d...8b8

[Anonym bruker]

Sosial angst kan være en årsak. Depresjon. Adhd eller asperger kan være. Ptsd. Bipolare osv.. Ofte har en nok sammensatte tilstander. 

Med slike diagnoser som dette kan en jo være en god nok forelder, men det kan være vanskelig å være i full jobb. Kanskje har man noen gode dager og noen dårlige og ikke så mange arbeidsgivere godtar et slikt ustabilt oppmøte på jobb.

Dette vet jeg da jeg sannsynligvis blir uføre selv, og har noen(ikke alle) av de nevnte diagnosene. 

Anonymkode: 7374f...2bc

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sosial angst kan være en årsak. Depresjon. Adhd eller asperger kan være. Ptsd. Bipolare osv.. Ofte har en nok sammensatte tilstander. 

Med slike diagnoser som dette kan en jo være en god nok forelder, men det kan være vanskelig å være i full jobb. Kanskje har man noen gode dager og noen dårlige og ikke så mange arbeidsgivere godtar et slikt ustabilt oppmøte på jobb.

Dette vet jeg da jeg sannsynligvis blir uføre selv, og har noen(ikke alle) av de nevnte diagnosene. 

Anonymkode: 7374f...2bc

En sammensatt cocktail av psykiske lidelser gir vel ikke akkurat en optimal foreldre? 

Anonymkode: 6e785...312

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En sammensatt cocktail av psykiske lidelser gir vel ikke akkurat en optimal foreldre? 

Anonymkode: 6e785...312

Politisk ukorrekt å si, men høyst sannsynlig helt sant 😂

Anonymkode: 6cf80...cf6

[Anonym bruker]

I Norge er det en menneskerett å få barn og en menneskerett å få uføretrygd når kombinasjonen jobb og barn blir for tung. 

Anonymkode: e8f97...0dd

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I Norge er det en menneskerett å få barn og en menneskerett å få uføretrygd når kombinasjonen jobb og barn blir for tung. 

Anonymkode: e8f97...0dd

Høres høyst tvilsomt ut. Skaff deg en annen jobb, flytt til gokk og ha mindre bokostnader om nødvendig. Norge har dessuten lover og ikke egne menneskerettigheter. Disse er nedfelt et annet sted. En setning og så mange feil. 

Anonymkode: 6cf80...cf6

[Anonym bruker]

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

 

Anonymkode: 6cf80...cf6

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres høyst tvilsomt ut. Skaff deg en annen jobb, flytt til gokk og ha mindre bokostnader om nødvendig. Norge har dessuten lover og ikke egne menneskerettigheter. Disse er nedfelt et annet sted. En setning og så mange feil. 

Anonymkode: 6cf80...cf6

Glemte slenge på ironivarsel. 

Anonymkode: e8f97...0dd

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Glemte slenge på ironivarsel. 

Anonymkode: e8f97...0dd

haha.. det er så mange forskrudde mennesker her at jeg betvilte ikke et sekund at du faktisk mente det 🤣

Anonymkode: 6cf80...cf6

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres høyst tvilsomt ut. Skaff deg en annen jobb, flytt til gokk og ha mindre bokostnader om nødvendig. Norge har dessuten lover og ikke egne menneskerettigheter. Disse er nedfelt et annet sted. En setning og så mange feil. 

Anonymkode: 6cf80...cf6

Som ei begynnelsen sa, familie kommer før jobb. Orker man ikke begge deler, er det jo klart man bør få uføretrygd. Nei. 

Anonymkode: e8f97...0dd

[Gladjente00]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Med gratis grunnskole, videregående og høyere utdanning, gratis helsevesen for barn, gratis tannlege for barn, billig SFO og barnehage...Så får vi alle barn på statens regning. Også vi som jobber 100%

Anonymkode: c0582...27a

Gratis?? Hva pokker trur du skatte pengene våres brukes til? Jo skole, helsevesen, tannlege til barn osv! Ingenting er gratis i livet

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Også er det faktisk sånn at jobb går ikke foran familie. Det er ikke sånn at du må velge jobb foran barn. 

Husk en ting fra en kronisk syk; 

det at du jobber er ikke fordi du er flinkere enn meg, der er fordi du er heldig! 

Anonymkode: 84704...f0d

Jo, det er akkurat sånn det er

Anonymkode: fe31a...10d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan har det seg at man kan være ufør, ikke i stand til å jobbe i kassa på rema fra 8-16, men gjerne får 1, 2 eller 3 barn etter å ha blitt ufør? 

Selv mener jeg at det å ha barn er en fulltidsjobb. Jeg hadde måttet jobbe 150% på min arbeidsplass for bli like sliten. Løfting inn og ut av krybbe, lite søvn, gråt, frustrasjon, bleieskift osv osv osv. Det er da enklere å jobbe på rema og kortere arbeidsdag enn å være i permisjon.

Hva slags sykdom og plager kan man ha som enkelt lar seg forene med arbeidet det er å oppfostre barn? Er det mange uføre som burde vært i arbeid?

Jeg er funksjonsfrisk og har derfor lite/ingen innsikt i det å være ufør. Dette er grunnen til at jeg spør. 

Anonymkode: 6cf80...cf6

 

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har faktisk lurt på det samme som HI. Har du barn og blir ufør så er det greit, men er du ufør og velger så å få mer enn et barn så skjønner jeg det ikke, det er jo minst like hardt som en full dag på jobb.  

Anonymkode: 923c2...229

Nå er det jo for det første slik at man ikke får barn alene. Det trengs, tro det eller ei, en mann for å få til dette. Denne mannen blir da far til barnet og har OGSÅ ansvar for oppdragelse og omsorg til sine barn. Det er vel ikke umulig å se for seg at en mann mesen ufør kone/samboer tar mer ansvar for barna i de situasjoner/perioder hvor mor ikke har mulighet til det pga sin situasjon. Det er det ene. 

Når det gjelder jobben man er for syk til å kunne gjøre fungerer ikke en slik løsning like godt, naturlig nok. Det hadde blitt både rart og ikke minst like (samfunns-) økonomisk forsvarlig at den uføres samboer/ektemann ble med til jobben på Rimi for å ta over når den syke ikke klarer å sitte i kassa lenger. Det skjønner vel dere også? 

Anonymkode: 19004...2b7