Hva tenker dere om "en verdig død"?

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Jul herfra og til månen skrev:

Det dreier sec ikke om mentalt syke, eldre eller folk som synes livet bare er kjip. Om de har jeg sagt (flere ganger) at de kan nekte behandling, men ikje motta eutanasi.

Og jeg har forklart at hvis eksempelvis foreldre nekter sitt barn mat og barnet sulter ihjel så er det drap. Hvis en som sliter psykisk får hjelp med å dø, være seg direkte ved å gi vedkommende... noe som ikke er bra, eller indirekte, ved å la vedkommende få forgå med depresjonen sin, så er det like fullt det å provosere frem noen sin død. På samme måte som det med å sulte ihjel barnet.

Jeg vet du ikke skjønner det. På samme måte som du ikke skjønner at hvis noen har vært i bilulykke og trenger medisinsk hjelp, ambulansen kommer og sier at det var flaks at vi kom, for det er bare minutter fra å dø hvis vedkommende ikke får hjelp, "men vent litt, du er jo fra utlandet, deg kan vi ikke hjelpe", er mord.

Du har gjort det fullstendig klart at det går over hodet på deg. Takk for at du viser hvor uvitende dere som ønsker at leger skal drepe pasienter, er.

Anonymkode: a6393...903

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp når alt håp er ute! Jeg har sett begge foreldrene mine dø en uverdig død 😢

Det værste var moren min som døde for 2 mnd siden av kreft med spredning.

Både hun og hennes nærmeste ville på lindrende avd på et sykehus i Oslo men kommunen hun bodde i (3 timer unna Oslo ) ville ikke betale ambulanse ned til Oslo fordi det var for dyrt! I steden ble hun kidnappet til et gamlehjem hun absolutt ikke ville til og måtte lide enorme smerter i 6 dager før hun døde. Utrolig traumatiserende for henne som døde med stor dødsangst og uutholdelige smerter og for oss som sto på sidelinjen helt hjelpeløse. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg nok hjulpet henne så hun hadde fått slippe! 

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Hjertefru skrev:

Jeg tror ikke aktiv dødshjelp blir en realitet i overskuelig fremtid. Det er ytterst få leger og sykepleiere som jobber med alvorlig syke og døende som fremmer eutanasi. Rett og slett fordi vi vet at det i de aller fleste tilfeller går an å lindre og hjelpe folk. Så dette stopper nok hos fagfolkene.

Palliasjon er feltet mitt også, og jeg har vært på flere kurs og konferanser i den forbindelse. Ikke en eneste gang har temaet aktiv dødshjelp kommet opp. Ingen tenker tanken engang. 

En av grunnene til at mange promoterer eutanasi, er at folk flest har fjernet seg fra døden. Døden skjer i lukkede rom, og forbindes med noe skummelt og uønsket. I tillegg kommer den nymotens trangen til at vi skal ha full kontroll over livets variabler. Individualisme er tidens religion. Ingen tenker på hvordan en «egoistisk avgjørelse om å få hjelp til å dø påvirker de som må hjelpe...

Det er betegnende at det gjerne er ungdomsorganisasjonene til de politiske partiene som kommer med forslag om legalisering av eutanasi. Livserfaring mangler.

Enig i mye av det du skriver.

Men jeg har opplevd at en person i nær familie egentlig fikk aktiv dødshjelp. Terminal kreftpasient som de ikke lenger greide å smertelindre selv om de virkelig gjorde sitt beste og kontaktet spesialister både i inn- og utland for å sjekke om det var noe annet de kunne forsøke uten å ta livet av personen. Personen kunne fortsatt å leve i mange grusomme dager til med uutholdelige smerter. Personen ønsket selv å dø, orket ikke mer. Skulle de øke dosene visste de at det ville ta pustefunksjonen og dermed også ta livet til pasienten. Til slutt snakket jeg med overlegen på avdelingen, ba denne snakke med pasienten alene og informerte så om at absolutt ingen i familien ville stille noen spørsmålstegn om pustefunksjonen ville svikte etter neste smertelindring, og sa også at vi var veldig klar over hva jeg sa og hva det betydde for ham eller ev. andre som var involvert. Der ble det gjort slik. I dette tilfellet var det absolutt det riktigste å gjøre, for de hadde ikke lenger noen muligheter å smertelindre uten å ta livet, og det å ikke smertelindre var heller ikke lenger et alternativ eller verdig eller etisk.

I et annet tilfelle i familien var det også helt ekstreme smerter helt på slutten, smertelindringen varte bare minutter. Der ble vi informert om at hvis de satte mer så kom personen til å slutte å puste. Vi sa vi var fullstendig klar over det. De drøyde likevel, men helt tydelig at de begynte å bli villig til å gi mer. Men så døde pasienten rett før de skulle sette ny smertelindring.

Jeg tror at det pågår en del stille "dødshjelp" allerede i dag, i hvert fall i ekstreme tilfeller der det uansett er snakk om timer eller maks få dager til døden uansett inntreffer. Men det snakkes ikke om. Ingen ønsker å snakke om det.

De tilfellene jeg har vært borti har som sagt vært ganske ekstreme smertemessige. Jeg har selv helsefaglig bakgrunn, og vet at i de fleste tilfeller kan man få en adekvat smertelindring der det er nødvendig. De som jobber med palliativ behandling gjør som regel en fantastisk jobb!

Personlig synes jeg dette er et vanskelig tema. Jeg ønsker ikke at det skal bli vanlig og lovlig, men samtidig har jeg sett at det finnes ekstreme tilfeller hvor det eneste humane faktisk er å korte ned livet med noen få timer eller dager. Det er også noen vanskelige tilfeller med tilfeller hvor man vet hvordan de kommer til å dø, og detaljene i det er forferdelig vanskelig å leve med for de det gjelder og vet de skal gjennom det. Min erfaring der er at hvis disse får hjelp for den angsten de da kan få, så velger de ofte å la det gå sin naturlige gang likevel.

Jeg greier ikke ta et klart standpunkt for eller mot aktiv dødshjelp. Jeg er i utgangspunktet mot, men ser at det finnes tilfeller hvor det er mer humant å gjøre det. Samtidig vet jeg at om man åpner for det for visse grupper så risikerer man at grensene forskyves i en retning vi ikke ønsker og som kan bli uutholdelig for både de det da blir aktuelt for og for helsepersonell som blir direkte berørte også. I tillegg tviler jeg på om mange vil greie å jobbe med noe slikt over tid, dermed risikerer man en stor utskiftning i slike avdelinger, noe som igjen kan gå utover pasientsikkerheten.

Et vanskelig tema!

Anonymkode: 3c292...0a7

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Hjertefru skrev:

Jeg tror ikke aktiv dødshjelp blir en realitet i overskuelig fremtid. Det er ytterst få leger og sykepleiere som jobber med alvorlig syke og døende som fremmer eutanasi. Rett og slett fordi vi vet at det i de aller fleste tilfeller går an å lindre og hjelpe folk. Så dette stopper nok hos fagfolkene.

Palliasjon er feltet mitt også, og jeg har vært på flere kurs og konferanser i den forbindelse. Ikke en eneste gang har temaet aktiv dødshjelp kommet opp. Ingen tenker tanken engang. 

En av grunnene til at mange promoterer eutanasi, er at folk flest har fjernet seg fra døden. Døden skjer i lukkede rom, og forbindes med noe skummelt og uønsket. I tillegg kommer den nymotens trangen til at vi skal ha full kontroll over livets variabler. Individualisme er tidens religion. Ingen tenker på hvordan en «egoistisk avgjørelse om å få hjelp til å dø påvirker de som må hjelpe...

Det er betegnende at det gjerne er ungdomsorganisasjonene til de politiske partiene som kommer med forslag om legalisering av eutanasi. Livserfaring mangler.

https://tidsskriftet.no/2019/01/originalartikkel/legers-holdninger-til-aktiv-dodshjelp

Jeg tror fu vil finne nok leger til å dekke det lille behovet det vil være i Norge. Ca. 6000 benyttet seg av dette i Nederland. Det tilsvarer ca. 2000 i Norge. Dessuten ville nok et evt. Ja til eutanasi i Norge ha strengere kriterier enn i Nederland hvor de er nok så liberale, Derfor kan msn sikkert redusere tallet en del til. 

Hvis dette utføres av leger som er for dette, på pasienter som ønsker dette, og som oppfyller kriteriene... Da behøver man ikke flertallet. 

Ja, de fleste kreftpasienter kan lindres godt, og det tar ikke lang tid for en  ALS-pasient å kveles når respiratoren skrus av/lungene slutter å fungere. Men hvis de ønsker det selv, hvorfor kan ikke de få velge å slippe? De står jo praktisk talt med grava opp til knærne allerede. 

Selv har jeg bare observert noen familiemedlemmer som har dødd av kreft. To av disse hadde en fredelig død. Hun siste ønsket hjelp til å slippe. Hun slet med store smerter og pustevansker mot slutten. Heiv etter pusten og brei seg i smerter. Dette måtte hun tåle fordi hun fikk allerede maks dose smertestillende. Hun ville ikke tåle mer. 

Som nevnt tidligere, kjenner jeg også til tilfelle der pasienten med metastaser i ryggmargen ble lagt i kunstig koma. Hvor de pårørende så at hun vred seg og gråt i smerter uten å være bevisst.

Er det så farlig at noen få kan kontrollere utgangen på tilværelsen? Mange av de som er for (sett i land som har godkjent dette), benytter seg ikke av det når den tiden kommer, fordi behovet ikke er der. Vi lever i et samfunn, dom du sier, hvor vi har kontroll på alle aspekter av livet. Hvorfor kan ikke en da også få lov til å ha kontroll også i døden, for de få som ønsker det. 

Anonymkode: 7e6ee...a92

[Det var en gang et menneske]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

https://tidsskriftet.no/2019/01/originalartikkel/legers-holdninger-til-aktiv-dodshjelp

Jeg tror fu vil finne nok leger til å dekke det lille behovet det vil være i Norge. Ca. 6000 benyttet seg av dette i Nederland. Det tilsvarer ca. 2000 i Norge. Dessuten ville nok et evt. Ja til eutanasi i Norge ha strengere kriterier enn i Nederland hvor de er nok så liberale, Derfor kan msn sikkert redusere tallet en del til. 

Hvis dette utføres av leger som er for dette, på pasienter som ønsker dette, og som oppfyller kriteriene... Da behøver man ikke flertallet. 

Ja, de fleste kreftpasienter kan lindres godt, og det tar ikke lang tid for en  ALS-pasient å kveles når respiratoren skrus av/lungene slutter å fungere. Men hvis de ønsker det selv, hvorfor kan ikke de få velge å slippe? De står jo praktisk talt med grava opp til knærne allerede. 

Selv har jeg bare observert noen familiemedlemmer som har dødd av kreft. To av disse hadde en fredelig død. Hun siste ønsket hjelp til å slippe. Hun slet med store smerter og pustevansker mot slutten. Heiv etter pusten og brei seg i smerter. Dette måtte hun tåle fordi hun fikk allerede maks dose smertestillende. Hun ville ikke tåle mer. 

Som nevnt tidligere, kjenner jeg også til tilfelle der pasienten med metastaser i ryggmargen ble lagt i kunstig koma. Hvor de pårørende så at hun vred seg og gråt i smerter uten å være bevisst.

Er det så farlig at noen få kan kontrollere utgangen på tilværelsen? Mange av de som er for (sett i land som har godkjent dette), benytter seg ikke av det når den tiden kommer, fordi behovet ikke er der. Vi lever i et samfunn, dom du sier, hvor vi har kontroll på alle aspekter av livet. Hvorfor kan ikke en da også få lov til å ha kontroll også i døden, for de få som ønsker det. 

Anonymkode: 7e6ee...a92

Skulle ikke være NN nå heller...

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Jeg er helt klart for aktiv dødshjelp når alt håp er ute! Jeg har sett begge foreldrene mine dø en uverdig død 😢

Det værste var moren min som døde for 2 mnd siden av kreft med spredning.

Både hun og hennes nærmeste ville på lindrende avd på et sykehus i Oslo men kommunen hun bodde i (3 timer unna Oslo ) ville ikke betale ambulanse ned til Oslo fordi det var for dyrt! I steden ble hun kidnappet til et gamlehjem hun absolutt ikke ville til og måtte lide enorme smerter i 6 dager før hun døde. Utrolig traumatiserende for henne som døde med stor dødsangst og uutholdelige smerter og for oss som sto på sidelinjen helt hjelpeløse. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg nok hjulpet henne så hun hadde fått slippe! 

Om dere orker, undersøk om det er vits å klage kommunen inn til fylkesmannen.

Når du får litt mer avstand fra det dere opplevde de siste dagene, forsøk å fokusere på alle positive opplevelser dere har hatt. Håper dere kan finne litt trøst i at hun tross alt hadde dere rundt seg helt til det siste.

Klem ❤️

Anonymkode: 3c292...0a7

[Det var en gang et menneske]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg har forklart at hvis eksempelvis foreldre nekter sitt barn mat og barnet sulter ihjel så er det drap. Hvis en som sliter psykisk får hjelp med å dø, være seg direkte ved å gi vedkommende... noe som ikke er bra, eller indirekte, ved å la vedkommende få forgå med depresjonen sin, så er det like fullt det å provosere frem noen sin død. På samme måte som det med å sulte ihjel barnet.

Jeg vet du ikke skjønner det. På samme måte som du ikke skjønner at hvis noen har vært i bilulykke og trenger medisinsk hjelp, ambulansen kommer og sier at det var flaks at vi kom, for det er bare minutter fra å dø hvis vedkommende ikke får hjelp, "men vent litt, du er jo fra utlandet, deg kan vi ikke hjelpe", er mord.

Du har gjort det fullstendig klart at det går over hodet på deg. Takk for at du viser hvor uvitende dere som ønsker at leger skal drepe pasienter, er.

Anonymkode: a6393...903

Litt nedlatende og arrogant, kanskje?

På samme måte som du ikke skjønner...  Jeg skjønner godt hva du sier, men mener resonnementet ditt svikter.  Dette er faktisk ikke sammenlignbart.

Det å nekte barn mat er omsorgssvikt. Barnet blir nektet noe det må ha for å leve. Det er sammenlignbart, i beste fall, med å nekte psykisk syke behandling. Nekte diabetikere insulin osv. 

Alle er enige i at mennesker som får en kreftdiagnose kan takke nei til behandling, uavhengig av prognosen. Den kan altså velge å dø, og vi antar at valget er rasjonelt. 

Men gjentakende deprimert og suicidal person blir fratatt denne muligheten til valg. Den kan godt komme fram til dette i perioder hvor den er mer rasjonell og mindre deprimert, men allikevel blir personen umyndiggjort.

Dette er dog en digresjon, siden dette dreier seg om behandlingsnekt og ikke eutanasi, 

[Mamma`n til Will& Ailo]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om dere orker, undersøk om det er vits å klage kommunen inn til fylkesmannen.

Når du får litt mer avstand fra det dere opplevde de siste dagene, forsøk å fokusere på alle positive opplevelser dere har hatt. Håper dere kan finne litt trøst i at hun tross alt hadde dere rundt seg helt til det siste.

Klem ❤️

Anonymkode: 3c292...0a7

Takk for trøstende ord ❤️ Takk Gud for at vi var der 24 timer i døgnet de 6 dagene, tør ikke å tenke på behandlingen hun hadde fått om ikke vi hadde vært der.. Og selv om vi var der fikk hun i perioder 8 ganger mindre morfin enn hun skulle ha, nektet å gi henne krampestillende så hun måtte ligge med store kramper fordi de ikke ville snu henne og det var bare en brøkdel av hva som skjedde. Vi skal sende inn klage og med alt som sviktet burde de få seg en kraftig smekk.

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Jul herfra og til månen skrev:

Dette er dog en digresjon, siden dette dreier seg om behandlingsnekt og ikke eutanasi, 

HI, som jeg skrev, handler altså om å drepe personer som sliter psykisk. Det er derfor jeg prøver å få deg i tale om hva du mener om de som sliter psykisk og eutanasi av de. Du er helt for å drepe de ved å nekte de behandling når de trenger det som mest.

Det er det tema her handler om, å ta livet av de som sliter psykisk.

I tilfelle noen mener at de som sliter psykisk ikke blir avlivet (eutanasi):

https://www.bbc.com/news/stories-45117163

 

Anonymkode: a6393...903

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Takk for trøstende ord ❤️ Takk Gud for at vi var der 24 timer i døgnet de 6 dagene, tør ikke å tenke på behandlingen hun hadde fått om ikke vi hadde vært der.. Og selv om vi var der fikk hun i perioder 8 ganger mindre morfin enn hun skulle ha, nektet å gi henne krampestillende så hun måtte ligge med store kramper fordi de ikke ville snu henne og det var bare en brøkdel av hva som skjedde. Vi skal sende inn klage og med alt som sviktet burde de få seg en kraftig smekk.

Huff, det er ille! Ingen tvil om at dere bør klage dette inn om dere orker etterhvert.

Jeg lurer på om dere kan få hjelp med klagen av Pasientombudet, jeg vil tro dere i hvert fall kan få en del informasjon der. Jeg har fått god hjelp av dem i andre saker, og ikke minst har det tatt bort noe av det verste stresset mitt i de situasjonene jeg da var i.

Jeg tror det du beskriver er noe av faren ved at "alt" skal tilbake i kommunene. Kommunene har ofte ikke råd til å ha kvalifisert personell på vakt hele tiden, og de som ev. er det må hele tiden prioritere og rekker ikke over alt. Viktig at slike saker kommer frem.

Ta vare på deg selv fremover ❤️

Anonymkode: 3c292...0a7

[Det var en gang et menneske]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HI, som jeg skrev, handler altså om å drepe personer som sliter psykisk. Det er derfor jeg prøver å få deg i tale om hva du mener om de som sliter psykisk og eutanasi av de. Du er helt for å drepe de ved å nekte de behandling når de trenger det som mest.

Det er det tema her handler om, å ta livet av de som sliter psykisk.

I tilfelle noen mener at de som sliter psykisk ikke blir avlivet (eutanasi):

https://www.bbc.com/news/stories-45117163

 

Anonymkode: a6393...903

Men dette var ikke eutanasi, men et valg om å ikke motta behandling. Jeg er ikke for å nekte noen behandling, men jeg er for at pasienter kan nekte å bli behandlet. Dette er ikke det samme, selv om begge deler kan føre til selvmord, eller utsulting, som i dette tilfellet. 

Dette er allikevel ikke i Norge, og hva foreningen retten til en verdig død jobber for. Derfor blir det feil å koble psykisk syke opp mot det de som støtter en verdig død snakker om. 

Beneluxlandene, er som nevnt tidligere, langt mer liberale enn hva det jobbes for. Derfor blir denne debatten feil. Her knyttes det dom ikke var assistert selvmord opp mot noe som ikke en verdig død jobber for. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Hjertefru skrev:

Jeg tror ikke aktiv dødshjelp blir en realitet i overskuelig fremtid. Det er ytterst få leger og sykepleiere som jobber med alvorlig syke og døende som fremmer eutanasi. Rett og slett fordi vi vet at det i de aller fleste tilfeller går an å lindre og hjelpe folk. Så dette stopper nok hos fagfolkene.

Palliasjon er feltet mitt også, og jeg har vært på flere kurs og konferanser i den forbindelse. Ikke en eneste gang har temaet aktiv dødshjelp kommet opp. Ingen tenker tanken engang. 

En av grunnene til at mange promoterer eutanasi, er at folk flest har fjernet seg fra døden. Døden skjer i lukkede rom, og forbindes med noe skummelt og uønsket. I tillegg kommer den nymotens trangen til at vi skal ha full kontroll over livets variabler. Individualisme er tidens religion. Ingen tenker på hvordan en «egoistisk avgjørelse om å få hjelp til å dø påvirker de som må hjelpe...

Det er betegnende at det gjerne er ungdomsorganisasjonene til de politiske partiene som kommer med forslag om legalisering av eutanasi. Livserfaring mangler.

Veldig sant. Har vært nær ved mange fine dødsfall. Palliasjon er en så uhyre viktig og givende jobb. Som favner både den døende og familien rundt. 

Anonymkode: ff3db...61c

[Mamma`n til Will& Ailo]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Huff, det er ille! Ingen tvil om at dere bør klage dette inn om dere orker etterhvert.

Jeg lurer på om dere kan få hjelp med klagen av Pasientombudet, jeg vil tro dere i hvert fall kan få en del informasjon der. Jeg har fått god hjelp av dem i andre saker, og ikke minst har det tatt bort noe av det verste stresset mitt i de situasjonene jeg da var i.

Jeg tror det du beskriver er noe av faren ved at "alt" skal tilbake i kommunene. Kommunene har ofte ikke råd til å ha kvalifisert personell på vakt hele tiden, og de som ev. er det må hele tiden prioritere og rekker ikke over alt. Viktig at slike saker kommer frem.

Ta vare på deg selv fremover ❤️

Anonymkode: 3c292...0a7

Takk for tips, skal kontakte de 👍🏻

 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Jul herfra og til månen skrev:

Men dette var ikke eutanasi, men et valg om å ikke motta behandling. Jeg er ikke for å nekte noen behandling, men jeg er for at pasienter kan nekte å bli behandlet. Dette er ikke det samme, selv om begge deler kan føre til selvmord, eller utsulting, som i dette tilfellet. 

Dette er allikevel ikke i Norge, og hva foreningen retten til en verdig død jobber for. Derfor blir det feil å koble psykisk syke opp mot det de som støtter en verdig død snakker om. 

Beneluxlandene, er som nevnt tidligere, langt mer liberale enn hva det jobbes for. Derfor blir denne debatten feil. Her knyttes det dom ikke var assistert selvmord opp mot noe som ikke en verdig død jobber for. 

Jo, dette:

"In January a young Dutch woman drank poison supplied by a doctor and lay down to die. Euthanasia and doctor-assisted suicide are legal in the Netherlands, so hers was a death sanctioned by the state. But Aurelia Brouwers was not terminally ill - she was allowed to end her life on account of her psychiatric illness."
https://www.bbc.com/news/stories-45117163

...er eutanasi. Det er derfor det står at det er eutanasi. Fordi det er eutanasi. Dette er linken du siterte nå sist.

Det er ikke det at mennesker vil dø. Jeg er sikker på at de som jobber i helse kan forklare dette bedre enn jeg kan. Det er ikke det at folk vil dø. Det er det at folk som har enten somatisk eller psykisk smerte vil slippe smertene.

Da er det det som helsevesenet må fokusere på og jobbe med.

Anonymkode: a6393...903

[Anonym bruker]

På 5.6.2019 den 18.14, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner en 98 år gammel dame. Hun ligger med brukket lårhals, brukket nakke og et stygt stort sår på leggen som aldri gror (over 6mnd gammelt) hun har naturlig nok store smerter i hele kroppen. Hun får ikke nok smertelindring fordi de ikke vil at hun skal bli avhengig av morfin... hun ber daglig om å få dø.

Jeg syns hun burde fått en mer verdig avslutning på livet istede for å pines i hjel. Vondt å si og tenke men det er enda verre å se hvor vondt hun har det. 

 

Anonymkode: 6d652...00a

Det som er uverdig her, er at hun ikke får nok smertestillende . Hva gjør det , om en 98- åring blir avhengig av morfin. 

Anonymkode: 92d98...75a

[Det var en gang et menneske]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo, dette:

"In January a young Dutch woman drank poison supplied by a doctor and lay down to die. Euthanasia and doctor-assisted suicide are legal in the Netherlands, so hers was a death sanctioned by the state. But Aurelia Brouwers was not terminally ill - she was allowed to end her life on account of her psychiatric illness."
https://www.bbc.com/news/stories-45117163

...er eutanasi. Det er derfor det står at det er eutanasi. Fordi det er eutanasi. Dette er linken du siterte nå sist.

Det er ikke det at mennesker vil dø. Jeg er sikker på at de som jobber i helse kan forklare dette bedre enn jeg kan. Det er ikke det at folk vil dø. Det er det at folk som har enten somatisk eller psykisk smerte vil slippe smertene.

Da er det det som helsevesenet må fokusere på og jobbe med.

Anonymkode: a6393...903

Jorda, jeg nevnte at Beneluxlsndene var liberale, jeg overså ikke linken du la ved. Jeg mener bare den er irrelevant for debatten i Norge. 

Du linker helt klart

til eutanasi, men HI knyttet sitt innlegg opp mot en verdig død. Beneluxlandene er de mest liberale, og den største gruppen som jobber for dette i Norge, jobber ikke for at psykisk syke, eldre generelt eller barn skal motta dette. 

Det å tillate at terminalt syke i sluttfasen kan få hjelp, til å ta livet av andre er et kjempesprang. 

Men siden vi går i ring angående å nekte behandling, som evt. er alternativet til psykisk syke i Norge... Hvor mange år med lidelse skal vi tvinge de som er gjengangere i systemet å tåle? Andre syke kan få lov til å velge døden ved å nekte behandling. Hvorfor umyndiggjør vi noen, men ikke andre? Det er faktisk et relevant spørsmål. 

Tenk hvor umenneskeliggjort en person blir gjort, som har ligget i stropper i 2 år, fordi vi mener personen kan bli bedre. Det har tidligere blitt linket til den Hippokratiske ed. «Do no harm». Er mye sv behandlingen gått for langt? Kreftpasienter blir utsatt for enorme påkjenninger og smerter, for kanskje bare noen uker mer tid, i bedre fall. De fleste vil jo ikke dø, og finner seg i mye for å slippe. Andre blir i år ut og inn tvangsbehandlet. Når kan man si at vi har dratt det vel langt i en retning, men det å frigi noen få fra en sikker smerte og død er mer moralsk betenkelig? 

Helsevesenet bør selvsagt bestrebe seg på lindring, slik du nevner, men siden vi ikke er der/kan komme dit, trengs et alternativ. 

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Jul herfra og til månen skrev:

Jorda, jeg nevnte at Beneluxlsndene var liberale, jeg overså ikke linken du la ved. Jeg mener bare den er irrelevant for debatten i Norge. 

Du linker helt klart

til eutanasi, men HI knyttet sitt innlegg opp mot en verdig død. Beneluxlandene er de mest liberale, og den største gruppen som jobber for dette i Norge, jobber ikke for at psykisk syke, eldre generelt eller barn skal motta dette. 

Det å tillate at terminalt syke i sluttfasen kan få hjelp, til å ta livet av andre er et kjempesprang. 

Men siden vi går i ring angående å nekte behandling, som evt. er alternativet til psykisk syke i Norge... Hvor mange år med lidelse skal vi tvinge de som er gjengangere i systemet å tåle? Andre syke kan få lov til å velge døden ved å nekte behandling. Hvorfor umyndiggjør vi noen, men ikke andre? Det er faktisk et relevant spørsmål. 

Tenk hvor umenneskeliggjort en person blir gjort, som har ligget i stropper i 2 år, fordi vi mener personen kan bli bedre. Det har tidligere blitt linket til den Hippokratiske ed. «Do no harm». Er mye sv behandlingen gått for langt? Kreftpasienter blir utsatt for enorme påkjenninger og smerter, for kanskje bare noen uker mer tid, i bedre fall. De fleste vil jo ikke dø, og finner seg i mye for å slippe. Andre blir i år ut og inn tvangsbehandlet. Når kan man si at vi har dratt det vel langt i en retning, men det å frigi noen få fra en sikker smerte og død er mer moralsk betenkelig? 

Helsevesenet bør selvsagt bestrebe seg på lindring, slik du nevner, men siden vi ikke er der/kan komme dit, trengs et alternativ. 

Styrken jeg hadde for å kjempe tok hun fra meg. Hjemturen ble tøff, feberen kom etter et par dager.  På nytt ble jeg lagt inn på isolat med infeksjoner. Et tøft sted å være. Jeg skulle dø. Legen sa at cellegiften ikke ville virke. Det var som et stort sort hull, jeg hadde så lyst til å bli frisk og ha ferie sammen med familien min, med datteren min på 1 1/2 år. I stedet lå jeg på isolat og planla min egen begravelse.
...
Sju år senere er jeg plutselig frisk. Nå er det elleve år siden kampen for å overleve startet, jeg var en av de heldige. Men for å leve måtte jeg også akseptere døden og forsone meg med den.  Døden er en del av livet. Datteren min og jeg snakker om døden som noe helt naturlig, det er en del av det å være et menneske.

https://www.kreftforeningens-blogg.no/2013/01/do-eller-overleve/

Og omvendt, tenk så mange liv som ville gå tapt om vi ville ta livet av alle som vi mente ikke hadde sjanse til å overleve.

Jeg vet du vil argumentere med, "terminal tilstand". Det er i sitatet over snakk om terminal tilstand. Forventet dødelig utgang.

Tenk om en pasient blir liggende og lide i 7 år, så oppdages det en eksperimentell kur, som viser seg å fungere. Du vil at pasienten skal drepes før den kuren er oppdaget. For deg er det logisk. For meg er det ikke det.

For deg er smerte noe som gjør livet ulevelig. For meg er smerte noe som har lært meg å sette pris på livet.

Vi er veldig forskjellige. Vi vil aldri bli enige.

Anonymkode: a6393...903

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du vet ikke om jeg var dødssyk. Det er en antakelse. At jeg overlevd betyr ikke at det bare var en liten sak.

Jeg var ikke ute etter å angripe, men slikt som, "Ble mye bla bla", er dømmende.

I det hele tatt, du er veldig dømmende i svarene dine. Nå har jeg forsøkt å være mer personlig og forklare hvor jeg står og hvorfor.

Grunnen til at folk ramser opp er jo fordi, som du sier, "et sted går grensen". De er ute etter å finne ut av hvor din grense går, og hvorfor der og hvorfor ikke et annet sted. Du vil ikke ta stilling, du vil bare at folk skal drepes med en gang de ber om det.

Da er det ingenting å hente hos deg for du tenker ikke, reflekterer ikke, over hva du står for, hva du mener, hvorfor du mener det du mener, osv. Du skriver bare, som du skrev selv, "mye bla bla", men lite innehold.

Anonymkode: a6393...903

Hun svarer jo på dette. Grensen går ved de som har fått en diagnose hvor man vet at pasienten skal dø innen relativt kort tid, som kreft, o.l. Og den bør gå der, fordi de uansett skal dø. Livet står ikke til å redde. Det er bare snakk om å gjøre sluttfasen så fin og smertefri som mulig. 

Nå har hun sagt det, og det er ikke vanskelig å forstå dette standpunktet, uansett om du er enig eller ikke. Da blir det bare dumt å si «ja, men hva med de psykisk psyke?». Hvis du leser hva hun skriver så har hun allerede svart på det. 

Hvis du ønsket å ta diskusjonen videre, ut i fra svarene hun har gitt, så ville mer relevante spørsmål vært, f.eks. «Men hva med de som får en diagnose som innebærer død, men som kommer seg «mirakuløst»? Eller du kunne spurt: hvordan vet vi at folk ønsker dødshjelp av egoistiske grunner, og ikke vil dø tidligere, f.eks. så de ikke skal være en byrde på familien? Hvordan kan vi sikre at «en verdig død» faktisk blir verdig? Kan vi egentlig det? 

 

Anonymkode: 812c6...85d

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun svarer jo på dette. Grensen går ved de som har fått en diagnose hvor man vet at pasienten skal dø innen relativt kort tid, som kreft, o.l. Og den bør gå der, fordi de uansett skal dø. Livet står ikke til å redde. Det er bare snakk om å gjøre sluttfasen så fin og smertefri som mulig. 

Nå har hun sagt det, og det er ikke vanskelig å forstå dette standpunktet, uansett om du er enig eller ikke. Da blir det bare dumt å si «ja, men hva med de psykisk psyke?». Hvis du leser hva hun skriver så har hun allerede svart på det. 

Hvis du ønsket å ta diskusjonen videre, ut i fra svarene hun har gitt, så ville mer relevante spørsmål vært, f.eks. «Men hva med de som får en diagnose som innebærer død, men som kommer seg «mirakuløst»? Eller du kunne spurt: hvordan vet vi at folk ønsker dødshjelp av egoistiske grunner, og ikke vil dø tidligere, f.eks. så de ikke skal være en byrde på familien? Hvordan kan vi sikre at «en verdig død» faktisk blir verdig? Kan vi egentlig det? 

 

Anonymkode: 812c6...85d

Se innlegget rett over ditt:

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Styrken jeg hadde for å kjempe tok hun fra meg. Hjemturen ble tøff, feberen kom etter et par dager.  På nytt ble jeg lagt inn på isolat med infeksjoner. Et tøft sted å være. Jeg skulle dø. Legen sa at cellegiften ikke ville virke. Det var som et stort sort hull, jeg hadde så lyst til å bli frisk og ha ferie sammen med familien min, med datteren min på 1 1/2 år. I stedet lå jeg på isolat og planla min egen begravelse.
...
Sju år senere er jeg plutselig frisk. Nå er det elleve år siden kampen for å overleve startet, jeg var en av de heldige. Men for å leve måtte jeg også akseptere døden og forsone meg med den.  Døden er en del av livet. Datteren min og jeg snakker om døden som noe helt naturlig, det er en del av det å være et menneske.

https://www.kreftforeningens-blogg.no/2013/01/do-eller-overleve/

Og omvendt, tenk så mange liv som ville gå tapt om vi ville ta livet av alle som vi mente ikke hadde sjanse til å overleve.

Jeg vet du vil argumentere med, "terminal tilstand". Det er i sitatet over snakk om terminal tilstand. Forventet dødelig utgang.

Tenk om en pasient blir liggende og lide i 7 år, så oppdages det en eksperimentell kur, som viser seg å fungere. Du vil at pasienten skal drepes før den kuren er oppdaget. For deg er det logisk. For meg er det ikke det.

For deg er smerte noe som gjør livet ulevelig. For meg er smerte noe som har lært meg å sette pris på livet.

Vi er veldig forskjellige. Vi vil aldri bli enige.

Anonymkode: a6393...903

 

Anonymkode: a6393...903

[Det var en gang et menneske]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Styrken jeg hadde for å kjempe tok hun fra meg. Hjemturen ble tøff, feberen kom etter et par dager.  På nytt ble jeg lagt inn på isolat med infeksjoner. Et tøft sted å være. Jeg skulle dø. Legen sa at cellegiften ikke ville virke. Det var som et stort sort hull, jeg hadde så lyst til å bli frisk og ha ferie sammen med familien min, med datteren min på 1 1/2 år. I stedet lå jeg på isolat og planla min egen begravelse.
...
Sju år senere er jeg plutselig frisk. Nå er det elleve år siden kampen for å overleve startet, jeg var en av de heldige. Men for å leve måtte jeg også akseptere døden og forsone meg med den.  Døden er en del av livet. Datteren min og jeg snakker om døden som noe helt naturlig, det er en del av det å være et menneske.

https://www.kreftforeningens-blogg.no/2013/01/do-eller-overleve/

Og omvendt, tenk så mange liv som ville gå tapt om vi ville ta livet av alle som vi mente ikke hadde sjanse til å overleve.

Jeg vet du vil argumentere med, "terminal tilstand". Det er i sitatet over snakk om terminal tilstand. Forventet dødelig utgang.

Tenk om en pasient blir liggende og lide i 7 år, så oppdages det en eksperimentell kur, som viser seg å fungere. Du vil at pasienten skal drepes før den kuren er oppdaget. For deg er det logisk. For meg er det ikke det.

For deg er smerte noe som gjør livet ulevelig. For meg er smerte noe som har lært meg å sette pris på livet.

Vi er veldig forskjellige. Vi vil aldri bli enige.

Anonymkode: a6393...903

Nettopp! Vi er ulike. La meg velge det dom er rett for meg. De jeg snakker om når det gjelder eutanasi er bortenfor hjelp. Ingen mirakelkur. 

De andre som kan nekte behandling, må kunne si. Nei, takk. Selv om jeg kanskje kan bli frisk og lykkelig en dag, er prisen for høy å betale. De vil ikke kunne få eutanasi, men de vil kunne takke nei til behandling. 

Det er ikke alle som synes at det mulige lyset i enden av tunnelen er nok. De må få velge det. 

[Det var en gang et menneske]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Styrken jeg hadde for å kjempe tok hun fra meg. Hjemturen ble tøff, feberen kom etter et par dager.  På nytt ble jeg lagt inn på isolat med infeksjoner. Et tøft sted å være. Jeg skulle dø. Legen sa at cellegiften ikke ville virke. Det var som et stort sort hull, jeg hadde så lyst til å bli frisk og ha ferie sammen med familien min, med datteren min på 1 1/2 år. I stedet lå jeg på isolat og planla min egen begravelse.
...
Sju år senere er jeg plutselig frisk. Nå er det elleve år siden kampen for å overleve startet, jeg var en av de heldige. Men for å leve måtte jeg også akseptere døden og forsone meg med den.  Døden er en del av livet. Datteren min og jeg snakker om døden som noe helt naturlig, det er en del av det å være et menneske.

https://www.kreftforeningens-blogg.no/2013/01/do-eller-overleve/

Og omvendt, tenk så mange liv som ville gå tapt om vi ville ta livet av alle som vi mente ikke hadde sjanse til å overleve.

Jeg vet du vil argumentere med, "terminal tilstand". Det er i sitatet over snakk om terminal tilstand. Forventet dødelig utgang.

Tenk om en pasient blir liggende og lide i 7 år, så oppdages det en eksperimentell kur, som viser seg å fungere. Du vil at pasienten skal drepes før den kuren er oppdaget. For deg er det logisk. For meg er det ikke det.

For deg er smerte noe som gjør livet ulevelig. For meg er smerte noe som har lært meg å sette pris på livet.

Vi er veldig forskjellige. Vi vil aldri bli enige.

Anonymkode: a6393...903

Forskjellen er forresten at du vil frata folk et valg. Jeg vil gi dem det. 

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Styrken jeg hadde for å kjempe tok hun fra meg. Hjemturen ble tøff, feberen kom etter et par dager.  På nytt ble jeg lagt inn på isolat med infeksjoner. Et tøft sted å være. Jeg skulle dø. Legen sa at cellegiften ikke ville virke. Det var som et stort sort hull, jeg hadde så lyst til å bli frisk og ha ferie sammen med familien min, med datteren min på 1 1/2 år. I stedet lå jeg på isolat og planla min egen begravelse.
...
Sju år senere er jeg plutselig frisk. Nå er det elleve år siden kampen for å overleve startet, jeg var en av de heldige. Men for å leve måtte jeg også akseptere døden og forsone meg med den.  Døden er en del av livet. Datteren min og jeg snakker om døden som noe helt naturlig, det er en del av det å være et menneske.

https://www.kreftforeningens-blogg.no/2013/01/do-eller-overleve/

Og omvendt, tenk så mange liv som ville gå tapt om vi ville ta livet av alle som vi mente ikke hadde sjanse til å overleve.

Jeg vet du vil argumentere med, "terminal tilstand". Det er i sitatet over snakk om terminal tilstand. Forventet dødelig utgang.

Tenk om en pasient blir liggende og lide i 7 år, så oppdages det en eksperimentell kur, som viser seg å fungere. Du vil at pasienten skal drepes før den kuren er oppdaget. For deg er det logisk. For meg er det ikke det.

For deg er smerte noe som gjør livet ulevelig. For meg er smerte noe som har lært meg å sette pris på livet.

Vi er veldig forskjellige. Vi vil aldri bli enige.

Anonymkode: a6393...903

Man er jo per definisjon ikke terminal før all behandling er opphørt. Du siterer jo selv til at cellegift skulle prøves men mest sannsynlig ikke ville virke. Da er man enda ikke terminal. 

Vært i begravelse i dag. En venn som døde av kreft 40 år gammel. Han har tilbrakt de siste 5 ukene på pleiehjem med store smerter. Kreft overalt og ingen behandling annet enn palliativt. Det er terminal tilstand.  

Anonymkode: b61ab...b32

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man er jo per definisjon ikke terminal før all behandling er opphørt. Du siterer jo selv til at cellegift skulle prøves men mest sannsynlig ikke ville virke. Da er man enda ikke terminal. 

Vært i begravelse i dag. En venn som døde av kreft 40 år gammel. Han har tilbrakt de siste 5 ukene på pleiehjem med store smerter. Kreft overalt og ingen behandling annet enn palliativt. Det er terminal tilstand.  

Anonymkode: b61ab...b32

😢 Leit å høre.

Du har et poeng der ja. Et godt poeng!

Anonymkode: a6393...903

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

😢 Leit å høre.

Du har et poeng der ja. Et godt poeng!

Anonymkode: a6393...903

Takk 🙏🏻

Anonymkode: b61ab...b32