Inspirert. Er du i ett kjærlig forhold?

[mamma til adhd gutt<3]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så lenge folk fortsetter å viderebringe den tanken til neste generasjon, via sitt "gode eksempel", så vil mange se det slik... Men "voksenlivet" betyr ikke å slutte med å være et individ.

Anonymkode: f85a4...620

Nettopp. Jeg vil ikke lære mine barn at det er forventet å stå i ett forhold når man ikke er lykkelig 

[Anonym bruker]

Kjærlig, nei.

Tillitsfullt, respekt og vennskap; ja.

men the spark er forlengst slukket.

vi er venner og partnere. Men ikke kjærester. Har to barn. Vi har vært sammen i snart 10 år. Vet ikke hva fremtiden bringer. Barna er små så det kan være en årsak. Jeg har gitt han grønt lys til å ha sex med andre damer og sålenge han er ærlig med meg om det. Jeg har ikke lyst til å ha sex med han. Men vi er åpne om det, og respekterer hverandres følelser oppi dette. Det er likedan for han. Vi vil ikke miste det vi har noen av oss. Vi er glade i hverandre, og elsker livet vårt, men ikke hverandre.

Det høres kanskje ikke hyggelig ut, men for oss går det greit  

vi vil heller ikke gi ungene to hjem. Hva som skjer den dagen de flytter ut gjenstår å se. Men vi er ikke der at vi vil gå fra hverandre. Men vi er på en måte gode venner to single i dette ekteskapet.

Anonymkode: 1888f...b38

[Anonym bruker]

13 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nettopp. Jeg vil ikke lære mine barn at det er forventet å stå i ett forhold når man ikke er lykkelig 

Men det er der det glipper, ser du. De fleste klarer fint å leve et godt liv selv om man ikke sitrer av lykke hver dag. Ikke minst klarer man å holde barna unna foreldrenes kjærlighetsliv. 

Vi lever et greit liv sammen, er høflige og snille mot hverandre. Det er nok til at jeg ikke splitter opp barndomshjemmet til barna våre. 

Jeg har voksne barn og den ene har faktisk takker oss for at vi har gitt dem en god barndom og at vi ikke har gått fra hverandre (hun har mange venner med skilte foreldre og ser hvordan det sliter på dem å måtte dele seg, selv inn i voksenlivet). 

Jeg vet at vi gjør det beste for barna, så får andre feie for sin egen dør. Men vær i det minste ærlig nok til å innrømme at i mesteparten av tilfellene (som ikke innebærer vold eller rus) så er det foreldrenes lykke som veier tyngst. 

Lykkelige foreldre gir lykkelige barn - blæh😂

Anonymkode: 31035...513

[mamma til adhd gutt<3]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er der det glipper, ser du. De fleste klarer fint å leve et godt liv selv om man ikke sitrer av lykke hver dag. Ikke minst klarer man å holde barna unna foreldrenes kjærlighetsliv. 

Vi lever et greit liv sammen, er høflige og snille mot hverandre. Det er nok til at jeg ikke splitter opp barndomshjemmet til barna våre. 

Jeg har voksne barn og den ene har faktisk takker oss for at vi har gitt dem en god barndom og at vi ikke har gått fra hverandre (hun har mange venner med skilte foreldre og ser hvordan det sliter på dem å måtte dele seg, selv inn i voksenlivet). 

Jeg vet at vi gjør det beste for barna, så får andre feie for sin egen dør. Men vær i det minste ærlig nok til å innrømme at i mesteparten av tilfellene (som ikke innebærer vold eller rus) så er det foreldrenes lykke som veier tyngst. 

Lykkelige foreldre gir lykkelige barn - blæh😂

Anonymkode: 31035...513

Da får vi rett og slett være enig om at vi ser det ulikt 

[Anonym bruker]

2 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Jeg håper ikke det er flertallet som har det slik. 

De fleste tenker jo ikke først og fremst på seg selv og sin lykke. Når man blir voksen og får barn innser man (om man ikke har gjort det allerede), at ikke livet og verden dreier seg bare om en selv. Da kommer faktisk barna først og sålenge man ikke er direkte ulykkelig eller blir mishandlet på noe vis så bryter man ikke opp familien for å få forelske seg en gang til. Selv om man ikke lever som nyforelsket lenger så funker det for mange å leve som venner også i familien AS.

Anonymkode: c25a9...1ed

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

De fleste tenker jo ikke først og fremst på seg selv og sin lykke. Når man blir voksen og får barn innser man (om man ikke har gjort det allerede), at ikke livet og verden dreier seg bare om en selv. Da kommer faktisk barna først og sålenge man ikke er direkte ulykkelig eller blir mishandlet på noe vis så bryter man ikke opp familien for å få forelske seg en gang til. Selv om man ikke lever som nyforelsket lenger så funker det for mange å leve som venner også i familien AS.

Anonymkode: c25a9...1ed

Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Det blir ikke aktuelt for meg å gå heller. Skulle det derimot skje noe som gjør at barna ikke har det bra, er valget et helt annet. Men det er ikke status PR nå. 

Anonymkode: 1888f...b38

[mamma til adhd gutt<3]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste tenker jo ikke først og fremst på seg selv og sin lykke. Når man blir voksen og får barn innser man (om man ikke har gjort det allerede), at ikke livet og verden dreier seg bare om en selv. Da kommer faktisk barna først og sålenge man ikke er direkte ulykkelig eller blir mishandlet på noe vis så bryter man ikke opp familien for å få forelske seg en gang til. Selv om man ikke lever som nyforelsket lenger så funker det for mange å leve som venner også i familien AS.

Anonymkode: c25a9...1ed

Poenget er ikke først å fremst å bryte opp for å finne ny kjærlighet men å ha det bra med seg selv .

[Anonym bruker]

45 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nettopp. Jeg vil ikke lære mine barn at det er forventet å stå i ett forhold når man ikke er lykkelig 

Så man skal alltid sette seg selv først uansett? Uavhengig av hvordan det påvirker andre?

Og hva er egentlig lykkelig? Er du lykkelig med ny mann hver dag? Og går du igjen hvis du ikke er lykkelig hver dag mer? Annenhver dag? Når er det ikke "kjærlig" nok? Jeg forstår ikke helt tankegangen..

Du sier at dere har valgt og ikke få nye stebarn/nye barn med ny partner. Men dette kan man jo ikke styre fullstendig. Du må ha en ny mann uten barn, som ikke vil ha barn. Samme må din eks. Blir det slutt må dere finne det samme, en partner uten egne barn som heller ikke vil ha det. Og du er helt sikker på at mannen din heller aldri forandrer mening?

Det kan man faktisk ikke kontrollere - og vips kan det bli slik likevel, selv med gode intensjoner.

 

Anonymkode: 602e1...32c

[Anonym bruker]

29 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Da får vi rett og slett være enig om at vi ser det ulikt 

Jepp, det er svaret ditt på alt når du går tom for argumenter. 

Du vil lære barna dine at man ikke skal stå i et forhold om man ikke er 100 % lykkelig, jeg lærer dem at noen ganger butter livet, men at man som regel kommer styrket ut og ikke minst at man skal ta forpliktelsene sine på alvor. 

Anonymkode: 31035...513

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så man skal alltid sette seg selv først uansett? Uavhengig av hvordan det påvirker andre?

Og hva er egentlig lykkelig? Er du lykkelig med ny mann hver dag? Og går du igjen hvis du ikke er lykkelig hver dag mer? Annenhver dag? Når er det ikke "kjærlig" nok? Jeg forstår ikke helt tankegangen..

Du sier at dere har valgt og ikke få nye stebarn/nye barn med ny partner. Men dette kan man jo ikke styre fullstendig. Du må ha en ny mann uten barn, som ikke vil ha barn. Samme må din eks. Blir det slutt må dere finne det samme, en partner uten egne barn som heller ikke vil ha det. Og du er helt sikker på at mannen din heller aldri forandrer mening?

Det kan man faktisk ikke kontrollere - og vips kan det bli slik likevel, selv med gode intensjoner.

 

Anonymkode: 602e1...32c

 

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, det er svaret ditt på alt når du går tom for argumenter. 

Du vil lære barna dine at man ikke skal stå i et forhold om man ikke er 100 % lykkelig, jeg lærer dem at noen ganger butter livet, men at man som regel kommer styrket ut og ikke minst at man skal ta forpliktelsene sine på alvor. 

Anonymkode: 31035...513

Dette 👍🏼🌟

Anonymkode: 1aa47...abc

[mamma til adhd gutt<3]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, det er svaret ditt på alt når du går tom for argumenter. 

Du vil lære barna dine at man ikke skal stå i et forhold om man ikke er 100 % lykkelig, jeg lærer dem at noen ganger butter livet, men at man som regel kommer styrket ut og ikke minst at man skal ta forpliktelsene sine på alvor. 

Anonymkode: 31035...513

Jeg lærer de at de ikke skal føle seg forpliktet til å bli i noe som ikke er bra for dem. Jeg ønsker de skal prøve så langt det lar seg gjøre men hvis det ikke går så går det ikke

[KellyTaylor]

Elsker han absolutt ikke, men lever sammen.

[mamma til adhd gutt<3]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så man skal alltid sette seg selv først uansett? Uavhengig av hvordan det påvirker andre?

Og hva er egentlig lykkelig? Er du lykkelig med ny mann hver dag? Og går du igjen hvis du ikke er lykkelig hver dag mer? Annenhver dag? Når er det ikke "kjærlig" nok? Jeg forstår ikke helt tankegangen..

Du sier at dere har valgt og ikke få nye stebarn/nye barn med ny partner. Men dette kan man jo ikke styre fullstendig. Du må ha en ny mann uten barn, som ikke vil ha barn. Samme må din eks. Blir det slutt må dere finne det samme, en partner uten egne barn som heller ikke vil ha det. Og du er helt sikker på at mannen din heller aldri forandrer mening?

Det kan man faktisk ikke kontrollere - og vips kan det bli slik likevel, selv med gode intensjoner.

 

Anonymkode: 602e1...32c

Ja jeg er lykkelig hver eneste dag. Hver dag er ikke like spennende men hver dag er god. Min mann har ikke lyst på egne barn da han ser mine som våre. Det samme gjelder far og hans kjæreste. Skulle de endre mening så er det ikke noe jeg styrer men de har i alle fall ikke gitt uttrykk for det til nå. Vi begynner begge to å bli så voksne at å begynne småbarnstilværelsen på nytt. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men det er der det glipper, ser du. De fleste klarer fint å leve et godt liv selv om man ikke sitrer av lykke hver dag. Ikke minst klarer man å holde barna unna foreldrenes kjærlighetsliv. 

Det klarer man fint enten man er gift eller skilt, det.

Ingen har vel heller sagt at kriteriene for å leve i et kjærlig forhold er "å sitre av lykke hver dag". Det er noe du skriver for å latterliggjøre dem som faktisk mener at et kjærlig forhold er noe mer enn å bare tolerere den andres tilstedeværelse.

Anonymkode: f85a4...620

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så man skal alltid sette seg selv først uansett? Uavhengig av hvordan det påvirker andre?

Det man i alle fall ikke skal gjøre er å feilsitere eller vri på andres uttalelser for å gjøre dem lettere å angripe. Det kalles stråmannargumentasjon. 

Anonymkode: f85a4...620

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det man i alle fall ikke skal gjøre er å feilsitere eller vri på andres uttalelser for å gjøre dem lettere å angripe. Det kalles stråmannargumentasjon. 

Anonymkode: f85a4...620

Ta ballen og ikke mannen du. Det eneste du er interessert i i denne tråden er å ta de som ikke ser ting på samme måte som hi. Da bør du komme med argumenter for hvorfor du er uenig i steden for å komme med beskyldninger.

Hi sier at når mor er lykkelig, er barna lykkelige. Og at hun lærer barna og at de også må sette seg selv først - og bryte ut hvis de ikke er lykkelige når de selv blir voksne. Selv om forholdet til far for øvrig er bra.Så hun har selv et svært bevisst forhold til sine prioriteringer.

Anonymkode: 602e1...32c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men det er der det glipper, ser du. De fleste klarer fint å leve et godt liv selv om man ikke sitrer av lykke hver dag. Ikke minst klarer man å holde barna unna foreldrenes kjærlighetsliv. 

Vi lever et greit liv sammen, er høflige og snille mot hverandre. Det er nok til at jeg ikke splitter opp barndomshjemmet til barna våre. 

Jeg har voksne barn og den ene har faktisk takker oss for at vi har gitt dem en god barndom og at vi ikke har gått fra hverandre (hun har mange venner med skilte foreldre og ser hvordan det sliter på dem å måtte dele seg, selv inn i voksenlivet). 

Jeg vet at vi gjør det beste for barna, så får andre feie for sin egen dør. Men vær i det minste ærlig nok til å innrømme at i mesteparten av tilfellene (som ikke innebærer vold eller rus) så er det foreldrenes lykke som veier tyngst. 

Lykkelige foreldre gir lykkelige barn - blæh😂

Anonymkode: 31035...513

Som skilsmissebarn føler jeg at jeg har rett til å uttale meg, og jeg er som nevnt lenger oppe glad for at foreldrene mine skilte seg. Jeg er glad for at de prøvde, gikk til parterapi og jobbet for å få det til å fungere, og glad for at de gikk hver til sitt når ingen av dem trivdes likevel. Jeg er sjeleglad for at de IKKE holdt sammen for min skyld, for så å vente til jeg var voksen med å gå fra hverandre. Jeg ville nemlig synes det ville være en tung bør å bære, å vite at noen, foreldrene mine som jeg elsker, skulle være ulykkelige på grunn av meg! I stedet gikk de videre, fant etter hvert nye partnere som de ble lykkelige med og lot meg vokse opp i hjem er latter, kjærtegn mellom voksne osv var normalen. 

Jeg har jobbet og vil jobbe hardt for mitt eget ekteskap, og jeg har vært heldig. Etter 22 år er vi fortsatt lykkelige sammen og kan gi våre barn et hjem der de ser foreldre, voksne, som er åpenbart glad i hverandre. Som kysser, berører, tuller og ler og koser seg sammen. Dersom vi ikke hadde hatt et sånn ekteskap, selv ikke etter hardt arbeid, ville jeg ikke fortsatt heller. Det er min oppriktig mening, og erfaring, at barn har det best når de vokser opp omgitt av kjærlighet og lærer seg hvordan et godt forhold skal fungere ved å betrakte egne omsorgspersoner. 

Anonymkode: b9614...b2a

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta ballen og ikke mannen du. Det eneste du er interessert i i denne tråden er å ta de som ikke ser ting på samme måte som hi. Da bør du komme med argumenter for hvorfor du er uenig i steden for å komme med beskyldninger.

Hi sier at når mor er lykkelig, er barna lykkelige. Og at hun lærer barna og at de også må sette seg selv først - og bryte ut hvis de ikke er lykkelige når de selv blir voksne. Selv om forholdet til far for øvrig er bra.Så hun har selv et svært bevisst forhold til sine prioriteringer.

Anonymkode: 602e1...32c

Nei, det er ikke det hun sier. Og jeg har ikke tatt mannen i stedet for  ballen, da må man komme med personkarakteristikker. Jeg har bare påpekt noen vridninger og feilsiteringer. F eks er det ingen som sier man skal "alltid sette seg selv først" og ingen har sagt "uansett hvordan det påvirker andre".

Tvert om sier HI (og jeg) at det er utopi å tro at ikke barn påvirkes av grunnleggende ukjærlig stemning i et hjem. Da kan det være bra at samlivet tar slutt og at inneklimaet i familien endrer seg. Der fins nok av barn som har pustet ut og sagt "endelig!" når foreldrene skilte seg 10 år for seint.

Anonymkode: f85a4...620

[Anonym bruker]

1 time siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Poenget er ikke først å fremst å bryte opp for å finne ny kjærlighet men å ha det bra med seg selv .

Ja, og de fleste ville ikke hatt det bra med seg selv om de gjorde noe sånt mot barna for sin egen del. For det er jo for sin egen del en gjør det. Veldig egoistisk.

Anonymkode: c25a9...1ed

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, og de fleste ville ikke hatt det bra med seg selv om de gjorde noe sånt mot barna for sin egen del. For det er jo for sin egen del en gjør det. Veldig egoistisk.

Anonymkode: c25a9...1ed

Nå mener jeg at det er til det beste for barna at mor og far er lykkelig . Jeg og far elsket ikke hverandre lenger og jeg er overbevist om at barna har det mye bedre nå. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker ofte på skilsmisse. Hver uke. Mannen min er ikke flink til å se andre eller deres behov, eller til å ta hensyn til dem han er glad i. Likevel tror jeg nok han elsker barna våre og meg. Jeg elsker ham ikke, han har såret meg for mange ganger. Aldri alvorlig, aldri utroskap eller løgner - bare tusen små ting som viser at han setter seg selv i sentrum uansett hva. 

Jeg ville gått hadde det ikke vært for håpet om at vi kunne kommunisere bedre sammen. Og fordi jeg ikke ønsker å se barna annenhver uke og ikke minst fordi jeg ikke liker tanken på at en ny kvinne skulle bli en omsorgsperson for dem - flott om hun er varm og kjærlig men grusomt om hun skulle være det motsatte. 

Ikke gidder han ha sex heller. Føler han ikke trenger eller ønsker en kjæreste, bare en kone som del av rammeverket i en familie. 

Når jeg tar opp hvilke problemer jeg ser i forholdet blir han bare fullstendig satt ut og taus. Han svarer ikke engang. Og tar aldri opp tråden igjen. 

Anonymkode: fc263...418

[Anonym bruker]

19 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nå mener jeg at det er til det beste for barna at mor og far er lykkelig . Jeg og far elsket ikke hverandre lenger og jeg er overbevist om at barna har det mye bedre nå. 

Det er nok ikke slik at de fleste barn har det bedre med skilte foreldre selv om foreldrene ikke lenger er «nyforelsket». Tvert imot! Det er heller ingen automatikk i at lykkelig mor = lykkelige barn. De aller fleste barn har det best med mor og far sammen på ett bosted. Såklart er det unntak når far og mor bare krangler og generelt lager dårlig stemning i huset. Men det greier vel de fleste voksne folk å ikke gjøre mot barna sine. 

Anonymkode: c25a9...1ed

[mamma til adhd gutt<3]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok ikke slik at de fleste barn har det bedre med skilte foreldre selv om foreldrene ikke lenger er «nyforelsket». Tvert imot! Det er heller ingen automatikk i at lykkelig mor = lykkelige barn. De aller fleste barn har det best med mor og far sammen på ett bosted. Såklart er det unntak når far og mor bare krangler og generelt lager dårlig stemning i huset. Men det greier vel de fleste voksne folk å ikke gjøre mot barna sine. 

Anonymkode: c25a9...1ed

Nå er det stor forskjell på å være nyforelsket og det å elske noen. Vårt liv og våre interesser tok forskjellig retning og vi var på slutten som 2 venner. Den siste tiden sov vi på hvert vårt rom. Vi respekterte hverandre men vi ville begge ha mer ut av ett forhold . Det var ikke latter kos og kjærlighet . Vi er begge voksne som ønsker kjærlighet , ømhet og nærhet. Barna hadde det ikke bedre oppi en sånn hverdag enn det de har det nå 

[Anonym bruker]

35 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nå mener jeg at det er til det beste for barna at mor og far er lykkelig . Jeg og far elsket ikke hverandre lenger og jeg er overbevist om at barna har det mye bedre nå. 

Men hvordan påvirket det barna at dere 'bare' var venner? Hvordan merket de at dere ikke elsket hverandre? 

Jeg syns det virker rart å involvere barna så mye i de voksnes følelsesliv. 

Anonymkode: 31035...513

[mamma til adhd gutt<3]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan påvirket det barna at dere 'bare' var venner? Hvordan merket de at dere ikke elsket hverandre? 

Jeg syns det virker rart å involvere barna så mye i de voksnes følelsesliv. 

Anonymkode: 31035...513

Det at de så at mor og far ikke deler soverom . Ikke kysser og klemmer. Ingen kjærtegn og ikke noe kos. Barn merker slikt