Hva tenker dere som pasient og helsesekretær om dette?

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det er et sidespor, men jeg undrer meg oppriktig over alle de som snur seg til Google så snart det er noe! Nhi kunne jeg skjønne, men Google? Det er da det værste man kan gjøre....

Anonymkode: 93bc6...e95

Kildekritikk, ville jeg benyttet meg av...

Anonymkode: 69207...869

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest gjennom alle svarene. Hvis ordningen er i strid med regelverket er det jo uansett ikke greit, men siden du også spør hva pasienter ville met om det svarer jeg likevel. For min egen del hadde jeg følt det betryggende om legen hadde insistert på å gi alle råd selv, men nå ringer jeg i utgangspunktet ikke legen for ting jeg kan håndtere selv. Men for noen som er mer usikre enn meg, og som kanskje rett og slett trenger en bekreftelse på at avgjørelsen de tar er riktig, kan nok en slik ordning være dårlig.

Jeg har som sagt lest alle svarene. En ting jeg biter meg merke i er at du stadig vekk spør hvorfor det er så mye hat mot helsesekretærer. Hat er et veldig sterkt ord, og med unntak av Evablaum som tydelig er ute for å provosere, kan ikke jeg se noe hat her i tråden. Jeg kan se skepsis, men ikke hat. Jeg synes du, både for din egen del og for de du diskuterer med, bør slutte å karakterisere enhver kritikk som hat. For din egen del må det være utrolig tøft å oppleve at alle som ikke er enige med deg hater deg. Slipp taket i det, og tenk at det som diskuteres er sak, ikke person. For en diskusjonspartner sin del er det veldig ubehagelig å bli beskylt for å hate, og det er nok lettere å få saklige svar hvis du ikke slenger rundt deg med slike beskyldninger.

Når jeg sier at det ville være betryggende at legen selv ga råd, bunner det overhodet ikke i noe hat til helsesekretærer. Det bunner i at jeg vet at legen har et veldig mye større kunnskapsgrunnlag, og jeg dermed vil være tryggere på at rådene jeg får er gode. Jeg har selv opplevd å bli avvist av helsesekretær, og tilbudt en time uken etter da jeg ba om akuttime, på et tidspunkt der manglende legehjelp kunne blitt fatalt. Jeg hadde heldigvis folk rundt meg som fikk meg på legevakt. Problemet var jo ikke at helsesekretæren ville meg vondt, problemet var at hun, selv med sin autorisasjon, ikke var i stand til å forstå hvor akutt situasjonen var. Jeg har ingen grunn til å hate verken henne som person, eller helsesekretærer som gruppe. Men denne hendelsen, sammen med andre mindre dramatiske hendelser jeg enten har opplevd selv, eller blitt fortalt om, gjør at jeg i utgangspunktet opplever det som utrygt at en helsesekretær skal være den som sitter på makten til å bestemme hvor fort jeg kommer til legen. Jeg forstår selvsagt at det er forskjell på helsesekretærer, noen er flinkere enn andre. Hvis det var deg jeg ringte til den dagen kan det godt hende jeg hadde kommet inn til legen. Jeg tror at mye av frustrasjonen som finnes i forhold til helsesekretærer bunner i den makten dere sitter med. Det er dere som bestemmer om vi kommer til til legen i dag eller i neste uke. Hvis dere tar feil avgjørelse kan det potensielt være livsfarlig. På grunn av fastlegeordningen har man heller ikke mulighet til å ringe et annet legekontor hvis man opplever at helsesekretæren ikke tar en på alvor. Da må man eventuelt vente til kvelden, når legevakten åpner, før man får hjelp. 

   

Anonymkode: 5f8b9...667