Er jeg veldig urimelig?

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei!

Vi har avtale om at jeg overtar hus, for å skape minst mulig forandring for barna. Dette har han vært klar på hele veien, og var en forutsetning fra min side da vi kjøpte hus. Han har også bekreftet dette for FVK, så jeg tar dette som utgangspunkt hva gjelder hus. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

Siden du har denne (muntlige)avtalen, og allerede har snakket litt med barna (jeg hadde klikka om jeg var mannen, for her hadde han faktisk rett til å være med spør du meg) ville jeg satset på å si at han ikke er velkommen. Men jeg ville ikke vært kjempehard, for å ikke skape en scene foran barna. 

Han var utro for 6 år siden og så våger han å oppføre seg slik nå? Han er en "modig" fyr. 

Han tar i fra dere mulighetene til å snakke ordentlig om ting. Enten så skal du være enig eller så er blir han usaklig og til slutt går. Hva er det for noe? Han prøver så godt han kan å leve som en 22 åring, der du er blitt den teite moren hans som står i veien for hans selvrealiseriger.

Anonymkode: 1f70e...505

[Anonym bruker]

Mannen din høres ut som et barn som absolutt skal ha viljen sin. Forholdet høres ikke ut som det er bygget på likeverdig respekt. Jeg tror dere begge trenger hjelp til å jobbe med forholdet. Veldig trist om dere gir opp når dere har fire barn sammen. Jeg forstår også om du går før en løsning å kutte han ut. Av erfaring så vet de fleste at småbarnstiden er spesiell og kan være svært krevende. Mannen blir også satt til side pga en baby krever det meste. Mitt råd er å vente, gi det en sjanse. Det er tross alt ikke lenge siden dere valgte å få barn sammen. Da burde det være noe å bygge forholdet på. Ofte blir det bedre etter noen år når barnet blir større. Det høres jeg mange sier. Klart andre utfordringer. Men søvnen blir bedre, og mer overskudd.

Anonymkode: 8aa2d...03a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke kommentert denne tråden før, men nå har jeg lest hele, og fikk skikkelig flashback til mitt eget brudd for fem år siden. Vi hadde vært sammen i ni år (var 19 da vi ble sammen, han 22) før vi fikk barn, og trodde jeg kjente han godt. Fikk tre barn, og da dukket nye sider opp, noe som toppet seg da yngste var baby.  En del som du beskriver, med manglende interesse og deltakelse, og at han dyrket egne interesser veldig. Han jobbet turnus på denne tiden, og mente seriøst at han hadde fri hjemme også i de jobbfri dagene. Han hadde jo jobbet de inn! Jeg var jo i permisjon og hadde fri fra jobb for å "dille" hjemme! Rett før bruddet kunne en dag hos oss se slik ut: Jeg vekket de to eldste og gjorde klart/leverte på sfo og i bhg innimellom stell og mating av yngste. Baby med i bilen, fordi jeg ikke stolte på at han våknet.. Han ble høylydt og sur om jeg vekket han. Lot derfor være av hensyn til barna. Hjemme igjen var det husarbeid, mat og baby mens han gjorde sitt. Så dro han gjerne på trening, gjerne lang sykkeltur sånn akkurat når barn skulle hentes eller helst ved legging. Var han sulten spiste han gjerne alene en halvtime før middag.. Flere ganger skulle han egentlig hente,  men så fikk jeg tlf fra sykkelturen en halvtime før sfo/bhg stengte om at han ikke rakk det, og så var det å hive minste i bilen og dra avgårde. Så satt han og så film halve natta, for da var det "endelig stille i huset"! Han syntes nok at jeg maste forferdelig, og hadde selv et helt annet syn på sitt bidrag til fellesskapet... Nå var ikke kompishelger eller utroskap noen greie i vårt forhold,  snarere at han var/er en litt "einstøing" med seg selv i fokus. Jeg gikk da yngste var 2, og har klart meg kjempefint! Slitsomt til tider, men det er mye mer slitsomt å være alene om alt når man egentlig skal være to! Nå vet jeg hva jeg skal forholde meg til og planlegger deretter! Barna er harmoniske, trygge og flotte, og jeg jobber 80%. Litt trangt økonomisk, men velger å ha litt bedre tid i hverdagen. Mannen bor på gutterommet hos sine foreldre og ser fortsatt film til langt på natt.. Barna har han ikke noe nært forhold til, for han vet egentlig ikke hva han skal bruke tida med dem til, og han følger heller ikke opp avtaler med dem. Selvfølgelig er alt min feil, og han hadde selvsagt tenkt å skjerpe seg... Det er veldig synd for barna, men jeg tviler på om tilstanden hadde vært noe bedre om jeg hadde blitt. Man er så sliten og har dårlig samvittighet overfor barna at det faktisk går ganske langt før man innser at man ikke bør bli værende. Når man først har tatt steget er det bare befriende, og er det noe jeg angrer på i dag, er det at jeg ikke gikk før! Ikke la deg behandle som dritt, men stå på. Jeg heier på deg!

Anonymkode: 637fd...a03

Hei, og takk for langt innelgg, og takk for at du deler din historie! Skjønner godt at du ble sliten av å ha et slikt forhold. 

Her bidrar mannen til vanlig flink med de vanlige husarbeidsoppgavene, leverer og henter alltid i bhg. Er til å stole på hva gjelder avtaler, kommer alltid presis, noe jeg alltid har likt godt ved min mann. Men mannen her mener at når klokka er passert 19:30 på kvelden, så er han sliten, og må få slippe å gjøre mer husarbeid. Han sier han er skrudd sammen til å opp tidlig, og legge seg tidlig, så han er sliten når klokka er 19:30. Derav mine utfordringer med nattevåk og leting av klær. Jeg bruker ofte også natta til å få vasket klær (om barna sover).

At han faktisk i rent alvor mente han ikke kunne hjelpe meg her på torsdagskveld er for meg et stort sjokk og en skuffelse. Ikke ofte jeg ber om hans tilstedeværelse på natt. Nå visste jeg han kom til å vært borte i helga, og følte jeg trengte ha han hjemme dagen før han dro. At han planlegger kompistur over hodet mitt synes jeg er veldig skuffende. Og måten han gjorde det var så utspekulert, å spørre min mor om barnepass uten å ha snakket med meg om det først, for så å avtale meg kompisene, før han presenterte det for meg. 

Ja, jeg hørte han snakke om kompistur i noen uker, men regnet vitterlig med han skjønte at det ikke var tiden for det på nåværende tidspunkt. Hadde jeg sagt nei hadde han brukt det mot meg. Jeg er rimelig sikker på at han egentlig skjønte hva jeg tenkte om kompistur på nåværende tidspunkt, og at hans framgangsmåte ble derretter. Da jeg fikk vite dato sa jeg med en gang at det ikke passet så bra, da et av barna skal på noe som krever en voksen/ kjøring, og jeg hadde lyst til å delta. Da fikk jeg klart svar tilbake at han kunne ikke stille, for han hadde avtalt kompishelg.

Han har også fått mammas "velsignelse" på at han fortjener denne turen, etter å ha øst ut av seg til henne hvor sliten han er osv. Ovenfor meg skinner det veldig gjennom at mamma egentlig ikke hadde tid denne helga, men har skuffet sine planer tilside for å gjøre plass. Feks hadde hun tatt på seg å hente på skolen (mannen hadde spurt om hun kunne, slik at (hans ord) "det ikke skulle kunne brukes imot ham at han overlot alt på meg." Jeg valgte tilby meg ta første henting på skolen ovenfor mamma, da hun egentlig skulle ha konsultasjoner i hentetiden. På fredag sa hun også at de ikke ble seine på søndag, dvs hun leverer de tidlig her, for hun har masse papirarbeid hun må gjøre. 

Hos oss er det mer det sinnet han har ovenfor meg, og den måten han omtaler meg og behandler meg som sliter meg. Ikke sjokkert om han feks ber meg "ta rennfart og fra et visst sted" dersom vi er uenige om noe. Han kan også spørre meg hvorfor jeg ser sur ut. Et eksempel: jeg sitter i stua og ser på pc, mannen kommer hjem med et barn som har vært på trening. Barnet spør pappen hva "hva gjør mamma"? , hvorpå faren sier "her sitter mamma og ser sur ut". Opplever generelt at han har lite empati for tiden.

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden du har denne (muntlige)avtalen, og allerede har snakket litt med barna (jeg hadde klikka om jeg var mannen, for her hadde han faktisk rett til å være med spør du meg) ville jeg satset på å si at han ikke er velkommen. Men jeg ville ikke vært kjempehard, for å ikke skape en scene foran barna. 

Han var utro for 6 år siden og så våger han å oppføre seg slik nå? Han er en "modig" fyr. 

Han tar i fra dere mulighetene til å snakke ordentlig om ting. Enten så skal du være enig eller så er blir han usaklig og til slutt går. Hva er det for noe? Han prøver så godt han kan å leve som en 22 åring, der du er blitt den teite moren hans som står i veien for hans selvrealiseriger.

Anonymkode: 1f70e...505

Takk for svar! Ja, enig i det du sier om at mannen  burde fått være med. På den andre side viste det seg at mannen allerede hadde snakket litt med eldste. 

Dersom jeg skulle avvise far i døra på søndag var jeg nødt til å si noe til barna. Å samarbeide med far om hva som skal sies og ikke er på det nåværende tidspunkt en umulighet. 

Vi har tidligere snakket om å gå fra hverandre pga fars sinneproblematikk, så var egentlig barnas opplevelse av denne situasjonen jeg snakket med barna om, og spurte om hva de tenkte dersom jeg og pappaen flyttet hver for oss. Jeg tenker også at barna har krav på å vite hva som skjer rundt dem, hvorfor mor gråter etc. Å være ærlige ovenfor dem er min måte å forsøke opprettholde en viss følelse av trygghet ovenfor dem. Ting bør være mest mulig forutsigbart for barna, og det er klart de eldre barna senser ting. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Han får seg en overraskelse når han skal begynne å være helgepappa til 4 stk..... 

Er veldig enig med deg HI; ikke slipp han inn når han kommer på søndag!

Anonymkode: 7e197...30c

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for god støtte og klem! 

Ja dette livet er tøft noen ganger, og da er det ekstra godt å ha noen å støtte seg på, som her inne. Lettere å åpne seg anonymt, og får lett tilgang på fleres meninger og tanker. 

Føler jo egentlig han har vært ansvarlig, men det er noen punkter han svikter totalt altså- det virker som helt låst- han må sove for han skal på jobb, men sier at dersom han skal ta baby, må han begynne gi NAN. Dette med NAN er noe han vet jeg blir lei meg av å høre. Ønsker så indelig få til ammingen i 6 måneder denne gang, aldri lyktes med det tidligere. For meg handler det like mye om omtanke og forståelse fra hans side for min situasjon, mer enn at han fysisk skal være våken om natta.

Ber jeg om å få snakke med ham blir han høylytt og går i forsvar med en gang, for å stikke av fra situasjonen. I denne situasjonen vi nå er i hadde jeg ikke sjans til å ansvarliggjøre ham. Selv ved å gi ultimatum gav ingen respons. Alle forsøk på å få han til å forstå hvor urimelig han var ovenfor meg ble brukt imot meg ved å skjelle meg ut for å ikke unne ham kompistur osv. 

Jeg etterlyser hva som gjør at han tenker at han fortjener friheten mer enn meg. Sikkert barnslig og smålig sett fra noens øyne, men når du går i zoombieland over tid med en som har overskudd til å arrangere fest, og prater myye om det, ja da lurer jeg på hva som skjer.

HI

Anonymkode: cc074...ace

Jeg har svart deg tidligere i tråden. Da jeg leste dette var min første tanke "Hva har han unnet deg siste halvåret eller året?".

Vi vet han ikke unner deg mer søvn (for da bruker han ditt såre punkt med ammingen som argument for å ta deg). Vi vet at han ikke unner deg å hente deg inn når du er så sliten at du gråter, da bare reiser han fra deg uten å ha avtalt det med deg på forhånd, bare informerer deg om at dette må du godta.

Om du har mulighet for det så tror jeg at jeg ville fått barnevakt søndag slik en annen foreslo. Da får dere snakket sammen søndag uten ungene. Han vet jo at du ikke vil kaste ham ut foran ungene, og det virker det som om han vil bruke for å overse det du sa. Men er ikke de største ungene hjemme så får dere mulighet til å snakke sammen.

Det at han heller ikke responderer på ditt ultimatum viser at han ikke tar deg på alvor, han tror ikke du mener det du sier, og han bryr seg ikke om at han er med på å skape en situasjon som får deg til å stille ultimatum. Eller så bryr han seg så lite om ultimatumet ditt fordi - som jeg har skrevet tidligere - at han kanskje egentlig er på vei ut av forholdet, men ikke vil "ha på seg" at han går fra kone og flere barn. Lettere å klage i etterkant og få sympati om du går fra ham, da kan han snakke om hvor urimelig du har vært, at du ikke har unnet ham noe, at du gikk fra ham pga. en enkel kompistur osv. Om det er at han bare ikke respekterer deg lenger eller om han egentlig ønsker seg ut av forholdet, det vet vel bare han.

Få ham i prat søndag!

Anonymkode: c0fd6...74c

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart deg tidligere i tråden. Da jeg leste dette var min første tanke "Hva har han unnet deg siste halvåret eller året?".

Vi vet han ikke unner deg mer søvn (for da bruker han ditt såre punkt med ammingen som argument for å ta deg). Vi vet at han ikke unner deg å hente deg inn når du er så sliten at du gråter, da bare reiser han fra deg uten å ha avtalt det med deg på forhånd, bare informerer deg om at dette må du godta.

Om du har mulighet for det så tror jeg at jeg ville fått barnevakt søndag slik en annen foreslo. Da får dere snakket sammen søndag uten ungene. Han vet jo at du ikke vil kaste ham ut foran ungene, og det virker det som om han vil bruke for å overse det du sa. Men er ikke de største ungene hjemme så får dere mulighet til å snakke sammen.

Det at han heller ikke responderer på ditt ultimatum viser at han ikke tar deg på alvor, han tror ikke du mener det du sier, og han bryr seg ikke om at han er med på å skape en situasjon som får deg til å stille ultimatum. Eller så bryr han seg så lite om ultimatumet ditt fordi - som jeg har skrevet tidligere - at han kanskje egentlig er på vei ut av forholdet, men ikke vil "ha på seg" at han går fra kone og flere barn. Lettere å klage i etterkant og få sympati om du går fra ham, da kan han snakke om hvor urimelig du har vært, at du ikke har unnet ham noe, at du gikk fra ham pga. en enkel kompistur osv. Om det er at han bare ikke respekterer deg lenger eller om han egentlig ønsker seg ut av forholdet, det vet vel bare han.

Få ham i prat søndag!

Anonymkode: c0fd6...74c

Hei, og takk for svar! Ja, hva har han unnet meg siste halvår? Er kanskje jeg selv som har unnet meg litt dyrere mat enn vanlig da gikk gravid (spesielle lyster), en kveld hos en venninne da mannen var på jobb (da to av barna våre overnattet hos min venninnens døtre, og de andre barna var hos besteforeldre). På helg har jeg i perioder sovet mer pga nattevåk, mannen har da tatt de større barna. Før vi fikk førsteklassing leverte han begge barnehagebarna på morgenen før jobb, så jeg slapp å opp og ut om morgenen. Var forøvrig nesten ikke i stand til slikt heller på slutten av graviditeten, da ble liggende på sofa resten av dagen ved slike utskeielser. Jeg føler jo også det som positivt å få lov til å ha ansvar for innkjøp av mat, klær og utstyr, da kan jeg jo selv bestemme hva jeg vil ha. 

Jeg har dessverre ikke mulighet for barnepass på søndag, men tenker på muligheten for at han kan komme etter barna har lagt seg kl 21. Utfordringen er jo at han ikke ønsker å snakke, han har jo gjentatte ganger sagt vi får ta snakkingen på FVK.

Håper han tar til fornuft, for det er tydelig han i det siste har satt seg og sine egne behov høyt. 

HI

 

 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han får seg en overraskelse når han skal begynne å være helgepappa til 4 stk..... 

Er veldig enig med deg HI; ikke slipp han inn når han kommer på søndag!

Anonymkode: 7e197...30c

Hei! Mannen er godt vant med å være alene med barna på helg på feriestedet, han tok dem ofte med seg dit da jeg hadde arbeidshelger. Overraskelsen ligger i såfall i at de er en fler nå etter baby har kommet.

Anonymkode: cc074...ace

[Gjest Antarctica]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei, og takk for langt innelgg, og takk for at du deler din historie! Skjønner godt at du ble sliten av å ha et slikt forhold. 

Her bidrar mannen til vanlig flink med de vanlige husarbeidsoppgavene, leverer og henter alltid i bhg. Er til å stole på hva gjelder avtaler, kommer alltid presis, noe jeg alltid har likt godt ved min mann. Men mannen her mener at når klokka er passert 19:30 på kvelden, så er han sliten, og må få slippe å gjøre mer husarbeid. Han sier han er skrudd sammen til å opp tidlig, og legge seg tidlig, så han er sliten når klokka er 19:30. Derav mine utfordringer med nattevåk og leting av klær. Jeg bruker ofte også natta til å få vasket klær (om barna sover).

At han faktisk i rent alvor mente han ikke kunne hjelpe meg her på torsdagskveld er for meg et stort sjokk og en skuffelse. Ikke ofte jeg ber om hans tilstedeværelse på natt. Nå visste jeg han kom til å vært borte i helga, og følte jeg trengte ha han hjemme dagen før han dro. At han planlegger kompistur over hodet mitt synes jeg er veldig skuffende. Og måten han gjorde det var så utspekulert, å spørre min mor om barnepass uten å ha snakket med meg om det først, for så å avtale meg kompisene, før han presenterte det for meg. 

Ja, jeg hørte han snakke om kompistur i noen uker, men regnet vitterlig med han skjønte at det ikke var tiden for det på nåværende tidspunkt. Hadde jeg sagt nei hadde han brukt det mot meg. Jeg er rimelig sikker på at han egentlig skjønte hva jeg tenkte om kompistur på nåværende tidspunkt, og at hans framgangsmåte ble derretter. Da jeg fikk vite dato sa jeg med en gang at det ikke passet så bra, da et av barna skal på noe som krever en voksen/ kjøring, og jeg hadde lyst til å delta. Da fikk jeg klart svar tilbake at han kunne ikke stille, for han hadde avtalt kompishelg.

Han har også fått mammas "velsignelse" på at han fortjener denne turen, etter å ha øst ut av seg til henne hvor sliten han er osv. Ovenfor meg skinner det veldig gjennom at mamma egentlig ikke hadde tid denne helga, men har skuffet sine planer tilside for å gjøre plass. Feks hadde hun tatt på seg å hente på skolen (mannen hadde spurt om hun kunne, slik at (hans ord) "det ikke skulle kunne brukes imot ham at han overlot alt på meg." Jeg valgte tilby meg ta første henting på skolen ovenfor mamma, da hun egentlig skulle ha konsultasjoner i hentetiden. På fredag sa hun også at de ikke ble seine på søndag, dvs hun leverer de tidlig her, for hun har masse papirarbeid hun må gjøre. 

Hos oss er det mer det sinnet han har ovenfor meg, og den måten han omtaler meg og behandler meg som sliter meg. Ikke sjokkert om han feks ber meg "ta rennfart og fra et visst sted" dersom vi er uenige om noe. Han kan også spørre meg hvorfor jeg ser sur ut. Et eksempel: jeg sitter i stua og ser på pc, mannen kommer hjem med et barn som har vært på trening. Barnet spør pappen hva "hva gjør mamma"? , hvorpå faren sier "her sitter mamma og ser sur ut". Opplever generelt at han har lite empati for tiden.

HI

Anonymkode: cc074...ace

Jeg har også flashbacks... Kjenner igjen SÅ mange elementer i dette. Du er velkommen til å sende meg en PM, hvis du skulle ønske.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei, og takk for svar! Ja, hva har han unnet meg siste halvår? Er kanskje jeg selv som har unnet meg litt dyrere mat enn vanlig da gikk gravid (spesielle lyster), en kveld hos en venninne da mannen var på jobb (da to av barna våre overnattet hos min venninnens døtre, og de andre barna var hos besteforeldre). På helg har jeg i perioder sovet mer pga nattevåk, mannen har da tatt de større barna. Før vi fikk førsteklassing leverte han begge barnehagebarna på morgenen før jobb, så jeg slapp å opp og ut om morgenen. Var forøvrig nesten ikke i stand til slikt heller på slutten av graviditeten, da ble liggende på sofa resten av dagen ved slike utskeielser. Jeg føler jo også det som positivt å få lov til å ha ansvar for innkjøp av mat, klær og utstyr, da kan jeg jo selv bestemme hva jeg vil ha. 

Jeg har dessverre ikke mulighet for barnepass på søndag, men tenker på muligheten for at han kan komme etter barna har lagt seg kl 21. Utfordringen er jo at han ikke ønsker å snakke, han har jo gjentatte ganger sagt vi får ta snakkingen på FVK.

Håper han tar til fornuft, for det er tydelig han i det siste har satt seg og sine egne behov høyt. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

Det du skriver her er jo ikke noe han egentlig har unnet deg. At han tar barna om morgenen eller leverer barnehagebarn når han likevel må ut om morgenen når du har permisjon, det er jo bare helt normale ting å gjøre for å dele på oppgavene med familien. Skulle bare mangle om du ikke fikk sove litt lenger/mer innimellom når du tar all nattevåk! At han da tar ansvar for de andre ungen er ikke å unne deg noe ekstra eller "se" deg og dine behov.

Jeg håper dere finner ut av det. Men synes ikke du skal finne deg i noe mer tull fra denne mannen. Du har jobbet gjennom store svik tidligere, og nå viser han påny lite eller ingen respekt for deg, ingen omtanke for deg eller barna, men fokuserer på sine egoistiske behov. Det høres ikke ut som en mann som er verdt å leve med i lengden om han ikke raskt og drastisk innser hva han har gjort og endrer seg.

Lykke til i morgen!

 

Anonymkode: c0fd6...74c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du skriver her er jo ikke noe han egentlig har unnet deg. At han tar barna om morgenen eller leverer barnehagebarn når han likevel må ut om morgenen når du har permisjon, det er jo bare helt normale ting å gjøre for å dele på oppgavene med familien. Skulle bare mangle om du ikke fikk sove litt lenger/mer innimellom når du tar all nattevåk! At han da tar ansvar for de andre ungen er ikke å unne deg noe ekstra eller "se" deg og dine behov.

Jeg håper dere finner ut av det. Men synes ikke du skal finne deg i noe mer tull fra denne mannen. Du har jobbet gjennom store svik tidligere, og nå viser han påny lite eller ingen respekt for deg, ingen omtanke for deg eller barna, men fokuserer på sine egoistiske behov. Det høres ikke ut som en mann som er verdt å leve med i lengden om han ikke raskt og drastisk innser hva han har gjort og endrer seg.

Lykke til i morgen!

 

Anonymkode: c0fd6...74c

Takk for svar!

Vi har nok begge to vært for dårlige på å unne hverandre space, det er en travel hverdag med mange barn. Jeg har nok også over tid bygd meg opp en irritasjon ovenfor ham. Et eksempel: han vet jeg sliter med dårlig samvittighet om jeg må si nei, og han velger allikevel å foreslå at han kan jo gå alene på fest (med jobben hans), da jeg var høygravid og usikker på om formen tilsa jeg kunne delta. Når jeg forsøkte si noe om at jeg så mørkt på dette, både pga fødsel kunne starte, men også pga tidligere utroskap (han var utro med ei på jobben), og mine utfordringer med tillitt var jeg lite lysten på å utfordre der jeg satt stortjukk og hormonell. Litt senere fikk jeg melding fra en på jobben hans, som tryglet meg om å få låne mannen min på fest.. så joda, da kunne jeg jo ikke si nei, i frykt for å bli sett på som hun hurpa som satt hjemme og bestemte. Manna meg opp og brukte den dagens energi på å delta på fest jeg også da.. selv om de tydeligvis hadde en tanke om at han skulle dra alene. Jeg regner med mannen min har sagt noe til han på jobben i forkant av at han sendte meg denne meldingen. 

Nå har mannen min i tillegg utfordringer med sinnet sitt, så dette burde egentlig være grunn god nok til å forlate ham. Det er utrolig hva man finner seg i etter som årene går. 

Ja, selv om jeg ser på mannen som en som tar ansvar ovenfor barna, så har han sviktet grovt i det siste. Han har mye å gjøre opp for dersom forholdet skal berges. Egentlig føler jeg ingen lyst til å forsøke "diskutere" meg til at vi skal snakke sammen. Jeg tenker egentlig han må finne ut av det selv. Problemet mitt blir da at jeg aldri vil kunne stole på ham igjen dersom han fortsetter å velge meg bort. Jeg føler allerede at han skjuler noe, og følelsen er ikke god. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar!

Vi har nok begge to vært for dårlige på å unne hverandre space, det er en travel hverdag med mange barn. Jeg har nok også over tid bygd meg opp en irritasjon ovenfor ham. Et eksempel: han vet jeg sliter med dårlig samvittighet om jeg må si nei, og han velger allikevel å foreslå at han kan jo gå alene på fest (med jobben hans), da jeg var høygravid og usikker på om formen tilsa jeg kunne delta. Når jeg forsøkte si noe om at jeg så mørkt på dette, både pga fødsel kunne starte, men også pga tidligere utroskap (han var utro med ei på jobben), og mine utfordringer med tillitt var jeg lite lysten på å utfordre der jeg satt stortjukk og hormonell. Litt senere fikk jeg melding fra en på jobben hans, som tryglet meg om å få låne mannen min på fest.. så joda, da kunne jeg jo ikke si nei, i frykt for å bli sett på som hun hurpa som satt hjemme og bestemte. Manna meg opp og brukte den dagens energi på å delta på fest jeg også da.. selv om de tydeligvis hadde en tanke om at han skulle dra alene. Jeg regner med mannen min har sagt noe til han på jobben i forkant av at han sendte meg denne meldingen. 

Nå har mannen min i tillegg utfordringer med sinnet sitt, så dette burde egentlig være grunn god nok til å forlate ham. Det er utrolig hva man finner seg i etter som årene går. 

Ja, selv om jeg ser på mannen som en som tar ansvar ovenfor barna, så har han sviktet grovt i det siste. Han har mye å gjøre opp for dersom forholdet skal berges. Egentlig føler jeg ingen lyst til å forsøke "diskutere" meg til at vi skal snakke sammen. Jeg tenker egentlig han må finne ut av det selv. Problemet mitt blir da at jeg aldri vil kunne stole på ham igjen dersom han fortsetter å velge meg bort. Jeg føler allerede at han skjuler noe, og følelsen er ikke god. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

Jeg kan ikke fordra sånne "kompiser" som bygger oppunder å skape dårlig stemning i et ekteskap. De vil ha kompisen sin ut på fest, at han skal prioritere dem fremfor sin høygravide dame. 

Kjenner jeg får helt spader av mannen din og kompisene hans. At mannen har kjørt i barnehagen gjør ham ikke til noen jævla helgen. Og at han MÅ ha fri etter 1930 og ikke kan ta noe nattvåk er helt håpløst. Jeg hadde satt meg ned på rumpa klokka 1930 selv og sagt at nå er arbeidsdagen min også over (mammaperm gjelder tross alt arbeidstid). Hadde ikke gjort NOE annet enn å tatt vare på barna. Ikke et gram av husarbeid etter 1930. Hadde funnet netflix eller en bok og virkelig slappa av!

Anonymkode: 1f70e...505

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke fordra sånne "kompiser" som bygger oppunder å skape dårlig stemning i et ekteskap. De vil ha kompisen sin ut på fest, at han skal prioritere dem fremfor sin høygravide dame. 

Kjenner jeg får helt spader av mannen din og kompisene hans. At mannen har kjørt i barnehagen gjør ham ikke til noen jævla helgen. Og at han MÅ ha fri etter 1930 og ikke kan ta noe nattvåk er helt håpløst. Jeg hadde satt meg ned på rumpa klokka 1930 selv og sagt at nå er arbeidsdagen min også over (mammaperm gjelder tross alt arbeidstid). Hadde ikke gjort NOE annet enn å tatt vare på barna. Ikke et gram av husarbeid etter 1930. Hadde funnet netflix eller en bok og virkelig slappa av!

Anonymkode: 1f70e...505

Tusen takk!

Du fikk meg faktisk til å trekke på smilebåndene:-)) 

Ser jo hvor håpløst det er ut når jeg får det presentert utenfra!

Takk igjen!

HI

Anonymkode: 4042d...c90

[Anonym bruker]

*ser ut

Anonymkode: 4042d...c90

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Jeg har også flashbacks... Kjenner igjen SÅ mange elementer i dette. Du er velkommen til å sende meg en PM, hvis du skulle ønske.

Takk for tilbudet- har sendt deg PM (i alle fall gjort et forsøk på det- har du mottatt?)

HI

Anonymkode: 4042d...c90

[Anonym bruker]

Du skriver i starten av det er et stort problem st han ikke finner klær fram til barna kvelden før, det er såslitsomt for deg med baby. Etterhvert viser det seg at det kun gjelderet barn da de andre er flinke og klarer seg selv. Må jo være enkelt å finne klær i løpet av dagen og ikke sent på natta som du skrev du gjorde.

 

du visste ikke om kompisturen, den kom plutselig. Men senere har han faktisk snakket omdenne turen lenge, men du trodde ikke det ble noe av.

 

du har aldri bedt han om hjelp på kveld/natt før,men akkurat denne helga han faktisk har snakket om tur lenge, forventer du hjelp?

 

han har ordnet barnevakt for 3 av barna for å avlaste deg, slik du og baby kan få en rolig helg, men du vil helst ikke bruke barnevakt?

 

han er flink å ta barna med på hytta og gjør mye av husarbeidet i tillegg til å levere barnehagebarnet på morgenen. Skolebarna har krav på taxi, men prinsessa er så følsom at hun ikke kan ta taxi men du velger å kjøre henne hver dag. I tillegg forventer du at han som jobber skal stå opp å hente baby til deg på nettene? Etter så mange barn bør du vel ha tenkt praktisk å ha baby rett ved siden av deg på natta? Finn enkle løsninger, du gjør jo ting mye vanskeligere enn de trenger.

 

du klager over at han ville på firmafest. At fødselen kunne starte, men du valgte selv å gå på festen? Hvor lenge var det til fødsel? 

 

Sov når baby sover på dagtid, ha den rett ved din seng på natta. La far gjøre husarbeid på ettermiddagen så du slipper det på dagtid. La ungene ta taxi til skolen.

 

huset er ditt ved brudd fordi det har dere alt avtalt? Alt planlagt hvordan ting skal være ved brudd istedenfor å fokusere på ekteskap og løsninger for familien. Klarer du kjøpe ut mannen, ha råd til huset og 4 barn?

 

du bruker utrolig mye tid til å svare med lange innlegg her inne istedenfor å bruke tid på søvn/baby siden du var så utrolig sliten.

 

dere virker barnslige både du og mannen. Jeg skulle likt å hørt hans versjon.

 

la mannen komme hjem på søndag og skjerm ungene for krangelen deres. Ta en diskusjon med mannen når ungene er i seng, ikke mens de er våkne. Mannen har faktisk kun vært på en planlagt guttetur,han har egentlig ikke gjort noe galt. Du har aldri bedt om hjelp med baby før, han kunne ikke vite at du absolutt skulke ha help denne ene helga. Han tilbyddeseg jo å hjelpe søndag iallefall.

Anonymkode: e5d21...ab6

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver i starten av det er et stort problem st han ikke finner klær fram til barna kvelden før, det er såslitsomt for deg med baby. Etterhvert viser det seg at det kun gjelderet barn da de andre er flinke og klarer seg selv. Må jo være enkelt å finne klær i løpet av dagen og ikke sent på natta som du skrev du gjorde.

 

du visste ikke om kompisturen, den kom plutselig. Men senere har han faktisk snakket omdenne turen lenge, men du trodde ikke det ble noe av.

 

du har aldri bedt han om hjelp på kveld/natt før,men akkurat denne helga han faktisk har snakket om tur lenge, forventer du hjelp?

 

han har ordnet barnevakt for 3 av barna for å avlaste deg, slik du og baby kan få en rolig helg, men du vil helst ikke bruke barnevakt?

 

han er flink å ta barna med på hytta og gjør mye av husarbeidet i tillegg til å levere barnehagebarnet på morgenen. Skolebarna har krav på taxi, men prinsessa er så følsom at hun ikke kan ta taxi men du velger å kjøre henne hver dag. I tillegg forventer du at han som jobber skal stå opp å hente baby til deg på nettene? Etter så mange barn bør du vel ha tenkt praktisk å ha baby rett ved siden av deg på natta? Finn enkle løsninger, du gjør jo ting mye vanskeligere enn de trenger.

 

du klager over at han ville på firmafest. At fødselen kunne starte, men du valgte selv å gå på festen? Hvor lenge var det til fødsel? 

 

Sov når baby sover på dagtid, ha den rett ved din seng på natta. La far gjøre husarbeid på ettermiddagen så du slipper det på dagtid. La ungene ta taxi til skolen.

 

huset er ditt ved brudd fordi det har dere alt avtalt? Alt planlagt hvordan ting skal være ved brudd istedenfor å fokusere på ekteskap og løsninger for familien. Klarer du kjøpe ut mannen, ha råd til huset og 4 barn?

 

du bruker utrolig mye tid til å svare med lange innlegg her inne istedenfor å bruke tid på søvn/baby siden du var så utrolig sliten.

 

dere virker barnslige både du og mannen. Jeg skulle likt å hørt hans versjon.

 

la mannen komme hjem på søndag og skjerm ungene for krangelen deres. Ta en diskusjon med mannen når ungene er i seng, ikke mens de er våkne. Mannen har faktisk kun vært på en planlagt guttetur,han har egentlig ikke gjort noe galt. Du har aldri bedt om hjelp med baby før, han kunne ikke vite at du absolutt skulke ha help denne ene helga. Han tilbyddeseg jo å hjelpe søndag iallefall.

Anonymkode: e5d21...ab6

Takk for svar! Ja, det er mulig jeg er urimelig. 

To barn pluss baby jeg finner fram klær til. Det blir ikke prioritert på dagtid, har erfart det er best å gjøre det etter de har lagt seg, slik at klærne blir liggende på krakken på badet til de trenger dem.

jo, jeg har visst om kompisturen en stund. Synes allikevel måten han planla den på var sårende, da han planla den over hodet på meg. Jeg forsøkte si med en gang jeg fikk vite det at det ikke passet med større barns planer (og mitt ønske om å følge opp dette barnet i sin aktivitet denne helga), men fikk til svar at det ikke ble noe av det i helga, det fikk andre hjelpe til med, da han skulle på kompistur. Kompisturen er et soloutspill fra hans side, hadde aldri trodd han faktisl ville planlegge slikt over hodet mitt.

Jeg har mange ganger snakket om hjelp på natta, men bitt tennene sammen, da vet hva han tenker om denne saken. Det jeg reagerte sterkt på var at mannen plutselig bestemte seg for å dra dagen før, altså allerede på torsdag, da jeg ba om hjelp. Han hadde da torsdag avtalt med en kompis at de skulle dra på feriesteted på overnatting, noe mannen ikke ville fortelle meg. I stedet ble han sint på meg og sa han ikke ville hjelpe. Altså: helga hadde jeg visst om en stund, men ikke at han skulle dra allerede på torsdag. 

Er ofte litt tilbakeholden med å bruke barnepass, da vet mamma er veldig travel, og at hun kan finne på si ja selv om det egentlig ikke passer. Ikke morsomt hente når ser hun er dødssliten. Man kan selvfølgelig si dette ikke er mitt problem, at min mamma er en voksen kvinne som kan bestemme selv osv, men for meg blir altså barnevakt et gode jeg ser en begrensning på. Viste seg jo at mamma hadde sagt ja til å hente på skolen selv om hun egentlig hadde konsultasjoner. Og da hun var innom her kom det fram hun har masse hun skulle gjort på jobben i helga. Kan være det bare er jeg som synes det er vanskelig og får dårlig samvittighet. Mannen hadde avtalt barnepass for to barn, de resterende skulle være hjemme i helga. 

husker ikke helt dato på firmafesten, men det var nok snakk om en ukes tid før fødsel. Denne festen var i utgangspunktet for ansatte med partner. Ja, jeg valgte bli med på festen, i stedet for å sende ham alene. 

er dårlig på å utnytte barnets dupp på dagtid til selv å sove, er alltid noe jeg skulle gjort, som jeg gyver meg over. Er ganske lei av å sitte se på alt som skulle vært gjort, så nytter ofte anledningen til å gjøre litt i hjemmet. Baby sover sjelden mer enn 15 minutter i strekk alene på dagtid. Ofte er dagene fylt med andre avtaler også, som tannlegetimer, legetimer, helsesøster, foreldresamtaler, barseltreff osv. 

Soverommet vårt er av en slik form at vi må ut av senga for å hente baby.

Ja, vi har vært ute en hverdag før, og han gav meg og barna denne "tryggheten" ved å bekrefte at huset skulle vi uansett bli sittende med ved et eventuelt brudd dersom jeg tok sjansen på å gi han en ny sjanse ( etter utroskap). Alternativet var at jeg kjøpte hus alene på dette tidspunkt, evt kjøpte han ut. Jeg hadde behov for trygghet på det tidspunktet. Denne avtalen har han selv, på eget initiativ bekreftet ved flere anledninger. Ser ikke at det er motstridende med å planlegge samliv, man oppfordres jo til å skrive samboerkontrakt. Det blir billigere for meg å eie enn å leie, så ja, det må jeg klare. 

Ja, skulle helt klart brukt mer tid på barn og søvn i helga, men samtidig har jeg hatt behov for å lufte tankene mine. Ønsker å takke dere alle for at dere har gitt meg støtte, motstand, og kommet med innspill. Er vanskelig å sove når man ligger og grubler og irriterer seg. Noen ganger føles livet litt som en "unntakstilstand", og jeg har hatt et behov for å få andres syn på situasjonen min, det er jo mulig jeg er veldig urimelig? Men jeg forstår altså hva du mener når du sier at du mener jeg burde brukt helgen annerledes. 

Du sier han ikke har gjort noe galt: hører du sier det, men ser også jeg får massiv støtte på at dette ikke stemmer. Ja, kompisturen var planlagt, men uten å involvere meg. Jeg ba om hjelp dagen FØR han skulle på kompistur, for jeg var sliten og visste han skulle være bort i helga. Han valgte i stedet å dra en dag tidligere enn planlagt på feriestedet. Han dro altså da jeg baom hjelp på torsdag. 

Ja, vi har valgt å kjøre prinsessa til skolen. Det er for oss den beste løsninga.

Om mannen kommer i dag, er jeg rimelig sikker på at han ikke ønsker å snakke. Det er dette som er problemet. 

HI

Anonymkode: 4042d...c90

[Anonym bruker]

Jeg har ikke svart i denne tråden før, men har lest (en del av) svarene, og gjør meg noen tanker.

Først og fremst har jeg stusset på at mannen skal "hjelpe deg". Altså, i min verden er barn / familie et fellesanliggende. Vi har planlagt, laget og samarbeidet om barna våre. Vi er sammen om det. Det er ikke sånn at jeg ber mannen min om hjelp til noe som har med barna å gjøre, vi fordeler oppgavene naturlig og samarbeider om det som skal gjøres. Da de var babyer og jeg ammet så tok gjerne mannen bleieskiftet etterpå. Fordi han også ville skape en relasjon fra dag 1, fordi han syntes det var hyggelig og fordi han så at jeg var sliten og trengte å bli liggende i senga. Fødselspermisjon betyr ikke at mor skal være på "jobb" døgnet rundt og ta alt nattevåk alene, mens far sover og opprettholder døgnrytmen fra før han fikk barn. Jeg synes det er besynderlig å kunne si at han er sliten 19.30 og derfor bare velger å ikke delta i det som må gjøres. Hvordan rettferdiggjør man egentlig at man legger seg mens den andre tar seg av alt som må gjøres?

Jeg synes også det er stusselig at han blir så sint og nekter å snakke med deg. Med hans historie med utroskap burde han kanskje komme deg i møte når du etterlyser kommunikasjon. Kanskje du burde oppfordre ham til å bo et annet sted frem til timen på familievernkontoret, og så får dere ta de endelige avgjørelsene etter hvert?

Du sier at du lever for barna, og det er ikke så rart. Du har fire barn - en baby, et barnehagebarn, en førsteklassing og et eldre skolebarn (?). Det må være altoppslukende, særlig når du har en mann som ikke ser ut til å oppmuntre deg til å ivareta noen av dine egne behov oppi alt dette. Men se om du etter hvert kan klare å engasjere deg i noe annet også. Også fordi barna ikke har godt av at mor lever kun for dem. Dessuten får du energi av litt annet påfyll. Jeg har selv ikke vært flink til dette, har vært helt oppslukt av barna og alt som angår dem, men det har bedret seg mye nå som barna er større.

Lykke til med veien videre. Stå opp for deg selv. Du er ikke urimelig!

 

Anonymkode: 65023...f69

[Anonym bruker]

Og det at han bare drar sånn en dag før når han vet at du er sliten og har behov for å få hvilt litt før helgen er bare hårreisende! Det viser null omtanke for deg.

Anonymkode: 65023...f69

[Anonym bruker]

Du/dere minner meg veldig om et par jeg kjenner... Jeg kan forstå begge sider. 

Mannen som er veldig utadvendt, har mange venner og en hobby som krever litt tid.

Dama som vier hele sitt liv til barna, og ikke har egne hobbyer eller venner, og forlanger at mannen skal sitte hjemme i sofakroken og holde henne i hånda.... (Jada, litt overdrevent).

Kanskje dere rett og slett er for forskjellige? Kanskje dere hadde fått det bedre hver for dere? Det er det inntrykket jeg har av mine bekjente (Mulig det faktisk er deg?? Hvis du har forandret litt på historien....?)

Anonymkode: 7e197...30c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du/dere minner meg veldig om et par jeg kjenner... Jeg kan forstå begge sider. 

Mannen som er veldig utadvendt, har mange venner og en hobby som krever litt tid.

Dama som vier hele sitt liv til barna, og ikke har egne hobbyer eller venner, og forlanger at mannen skal sitte hjemme i sofakroken og holde henne i hånda.... (Jada, litt overdrevent).

Kanskje dere rett og slett er for forskjellige? Kanskje dere hadde fått det bedre hver for dere? Det er det inntrykket jeg har av mine bekjente (Mulig det faktisk er deg?? Hvis du har forandret litt på historien....?)

Anonymkode: 7e197...30c

Hvordan skal hun ha tid til hobbyer når han overlater barn og hus til henne mens han stjeler all tiden?

Anonymkode: 5c17d...934

[Gjest Antarctica]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan skal hun ha tid til hobbyer når han overlater barn og hus til henne mens han stjeler all tiden?

Anonymkode: 5c17d...934

Enig. Mange menn trenger en grundig realitetsorientering mht hva det egentlig tar av tid og krefter å ha små barn. Alternativet er jo at han bruker av de pengene han selv har til eget forbruk, og hyrer vaskehjelp, trillepike og au pair? 

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver i starten av det er et stort problem st han ikke finner klær fram til barna kvelden før, det er såslitsomt for deg med baby. Etterhvert viser det seg at det kun gjelderet barn da de andre er flinke og klarer seg selv. Må jo være enkelt å finne klær i løpet av dagen og ikke sent på natta som du skrev du gjorde.

du visste ikke om kompisturen, den kom plutselig. Men senere har han faktisk snakket omdenne turen lenge, men du trodde ikke det ble noe av.

du har aldri bedt han om hjelp på kveld/natt før,men akkurat denne helga han faktisk har snakket om tur lenge, forventer du hjelp?

han har ordnet barnevakt for 3 av barna for å avlaste deg, slik du og baby kan få en rolig helg, men du vil helst ikke bruke barnevakt?

han er flink å ta barna med på hytta og gjør mye av husarbeidet i tillegg til å levere barnehagebarnet på morgenen. Skolebarna har krav på taxi, men prinsessa er så følsom at hun ikke kan ta taxi men du velger å kjøre henne hver dag. I tillegg forventer du at han som jobber skal stå opp å hente baby til deg på nettene? Etter så mange barn bør du vel ha tenkt praktisk å ha baby rett ved siden av deg på natta? Finn enkle løsninger, du gjør jo ting mye vanskeligere enn de trenger.

du klager over at han ville på firmafest. At fødselen kunne starte, men du valgte selv å gå på festen? Hvor lenge var det til fødsel?

Sov når baby sover på dagtid, ha den rett ved din seng på natta. La far gjøre husarbeid på ettermiddagen så du slipper det på dagtid. La ungene ta taxi til skolen.

huset er ditt ved brudd fordi det har dere alt avtalt? Alt planlagt hvordan ting skal være ved brudd istedenfor å fokusere på ekteskap og løsninger for familien. Klarer du kjøpe ut mannen, ha råd til huset og 4 barn?

du bruker utrolig mye tid til å svare med lange innlegg her inne istedenfor å bruke tid på søvn/baby siden du var så utrolig sliten.

dere virker barnslige både du og mannen. Jeg skulle likt å hørt hans versjon.

la mannen komme hjem på søndag og skjerm ungene for krangelen deres. Ta en diskusjon med mannen når ungene er i seng, ikke mens de er våkne. Mannen har faktisk kun vært på en planlagt guttetur,han har egentlig ikke gjort noe galt. Du har aldri bedt om hjelp med baby før, han kunne ikke vite at du absolutt skulke ha help denne ene helga. Han tilbyddeseg jo å hjelpe søndag iallefall.

Anonymkode: e5d21...ab6

Hjelpes - er du mannen hennes???

Han tar ikke på langt nær nok ansvar for familien sin. Han har valgt å få fire barn, men tror han har rett til å ha 100 % fri fra kl. 19:30 hver eneste dag, mens kona jobber rundt ham med unger og hus + tar nattevåk.

Han har vært utro tidligere. Nå har han begynt å oppføre seg ganske likt som han gjorde den gangen han var utro, han holder ting skjult for kona, han avtaler ting som påvirker familien uten å snakke med kona først. Og når kona er så sliten at hun gråter i desperasjon og ber ham om hjelp én natt, da stikker han bare av med en kompis fordi han hadde avtalt også det uten å informere kona.

Han viser ingen respekt for HI eller omtanke for henne. Han manipulerer henne og han manipulerer andre til å gjøre som han vil. Han manipulerer sin svigermor til å gjøre ting som hun egentlig ikke har tid til - for at han skal få tilfredsstilt sitt ønske om egentid og kompistur. Han manipulerer kolleger til å manipulere Hi slik at han selv kan gå på firmafest - og hans tidligere utroskap var med en kollega. Dette er en mann som viser en gjennomgående manglende respekt for både Hi og andre - uansett hva hans side av historien er.

Anonymkode: c0fd6...74c

[Anonym bruker]

Å nei .. jeg har det nesten på samme måte ser jeg :-( 

Anonymkode: e0d4c...791

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å nei .. jeg har det nesten på samme måte ser jeg :-( 

Anonymkode: e0d4c...791

Hei! Trasig å høre at du gjenkjenner deg selv i min historie- har du lyst til å dele dine opplevelser, så setter jeg stor pris på det. 

HI

Anonymkode: 4042d...c90