Er jeg veldig urimelig?

[Anonym bruker]

Kan hende han trenger den pausen med hytteturen. Da er det også rimelig at du får samme gode etterpå ved en senere an anledning. Han skal vel ha litt pappapermisjon etterhvert? Da kan du ta deg en helg på feriestedet. Jeg tror det er lurt å være litt i forkant. Finn ut hva dere trenger av egentid. Tid er et gode og knapphet med fire barn. Dere må løse det på en god måte. Gi og ta. Jeg har tre barn, min mann orker ikke fire. Jeg forstår greia dette med tid. Vi har aldri hatt noe problem med dette. Man må snakke sammen, være tydelig med sine behov. Og så må man samarbeide så godt man kan etter det. Jeg tror du var frustrert i situasjonen. Når du roer deg kan dere sikkert finne gode løsninger sammen. Fire barn er mye og krevende. Det er sånn det kommet til å bli en god stund fremover. Senk kravene, deleger oppgaver til alle i familien. Det blir bedre, men 4 barn er en stor jobb. Jeg syns 3 barn er en stor jobb. Hyggelig å fint. Men min erfaring er at det første året med baby setter vi mammaer oss litt på vent. Spesielt tiden man ammer. Noe med å godta og akseptere det. 

Anonymkode: 8aa2d...03a

[Anonym bruker]

Takk for svar!! 

Den siste kommentaren synes jeg var sårende. Føler selv vi tar godt vare på barna, de er i fokus døgnet rundt for min del. Jeg er ikke perfekt, og har det ekstra tøft akkurat nå. Tenker det er menneskelig å også ha noen nedturer i løpet av livet. Kanskje dumt at barna opplever at mor har det tøft, samtidig tror jeg det kan være en styrke for senere i livet- det er ikke tabu- det er normalt å kjenne at følelsene av og til bobler over. Barna får erfare at de ikke er alene om slike opplevelser, det er greit å være lei seg, men at man reiser seg og kommer seg videre!

Jeg elsker alle barna mine- og ville ikke vært noen foruten,- og det vet alle barna mine❤️

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha flere barn enn jeg kan ta meg av på egen hånd, ( og heller ikke mer lån), og  føler jeg skal klare dette alene. Men ja, det er tøft å ha små barn som krever en døgnet rundt. Kan nok i seg selv skape "unntakstilstand", selv i de beste hjem. Men det er jo kun en kort periode, sånn i retrospektivt perspektiv👍

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Syns du er kravstor. Vi har tre barn og jeg har aldri forventet at mannen skal ta nattevåk når han skal på jobb. Skolebarn kan gå til skolen og finne frem klær selv. Og hvis det er slik at du faktisk ikke kan åpne et klesskap fordi da griner babyen må den kanskje sjekkes for noe?

Anonymkode: 4272e...b50

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt han kommer hjem med mer overskudd og at du kan forvente mye hjelp tiden etter hytteturen. Viktig å prate sammen. Kan hende han også er sliten. Jeg forstår det er krevende for deg. Og du trenger støtte for å ha overskudd til å klare å ta deg av alle dine fire barn, oppfølging og det som hører med. Hvordan går det nå?

Anonymkode: 8aa2d...03a

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Per nå er mannen på kompis- tur, mens jeg sitter hjemme med lilletulla på fanget. Han har fått beskjed om å ikke komme hjem på søndag.

Han oppleves irritert på meg og mener jeg generelt krever for mye av ham. Han synes det er veldig dårlig gjort at jeg ikke "unner" han denne kompis-turen, som han har gledet seg til. Han blir sint på meg når jeg forsøker snakke med ham om hva jeg forventer av ham, mener jeg devaluerer han. Han mener vi får ta snakkinga på familievernkontoret, har ikke time der før om en måned. Føler det hele helt håpløst, nesten alla: du får ta det med advokaten min opplegg. Jeg tenker vi ikke har noen ting ilag å gjøre dersom vi ikke også skal kunne snakke sammen om oss og våre problem. I går hadde jeg en gråte- dag, i dag er jeg mer forbanna kjenner jeg, og det hjelper meg også at jeg får mange konstruktive tilbakemeldinger fra dere. Det er godt å dele dette med noen, så tusen takk for svar! 

Angående kjøring til skolen: vi har krav på skoleskyss (drosje), men jenta er følsom for overganger og nye ting, en veldig forsiktig jente i ukjente situasjoner. Mannen kjenner visstnok til et eller annet i drosjemiljøet også, som tilsier at jenta ikke skal reise alene med de. Jeg kjører derfor jenta på skolen, synes det gir en trygg start for jenta ( og mammaen, som vet hun er vel fram). 

Angående plikter, så har barna plikter hver dag. Vanligvis tre plikter på ukedager, som feks å brette en maskin klær, ta koppmaskina, samt legge egne klær i klesskapet. Fredager er rydd- rommet- dag.

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Spennede at det ble kommentert at jeg kan tenke meg han kommer hjem med mer energi- og dette har jeg dessverre tenkt tidligere, for å bli veldig skuffet!

HI 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Ja han er nok sliten han også, men tydeligvis ikke så sliten at han ikke orker organisere kompis-tur. 

Jeg er nok bare så skuffa, over hans prioriteringer, og det å klare være så hard ovenfor meg og si at han ikke ville hjelpe meg i går.. for å ta en kompis på overnatting, noe han hadde planlagt bak min rygg. Er så skuffa!! Familien har jo alltid vært et fellesprosjekt, men ser nå  han får fler og fler slike "skal gjøre uansett hva andre mener"- ting på lista si. 

Ser det er flere som mener jeg er storforlangende, ja det var jo det jeg lurte på at jeg var.. synes det hele er vanskelig jeg.

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Veldig lei situasjon. Jeg tror det er lurt at dere snakker med noen på FVK. Dere har ulike behov, og er ikke samkjørte i den nye familiesituasjonen. Han ser ikke deg, og dine behov. Jeg skrev tidligere at han kommer kanskje hjem med mer energi. Da vet du at det mest sannsynlig ikke er tilfelle. Dette høres ikke bra ut før deg. Jeg er enig med deg at han burde vist hensyn til deg nå som du har en baby. Hans prioriteringer ødelegger familielivet og forholdet deres. Jeg tror dere har mulighet til å redde forholdet, men søk hjelp og begge må være villig til å ville redde forholdet. H

 

Anonymkode: 8aa2d...03a

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er nok sliten han også, men tydeligvis ikke så sliten at han ikke orker organisere kompis-tur. 

Jeg er nok bare så skuffa, over hans prioriteringer, og det å klare være så hard ovenfor meg og si at han ikke ville hjelpe meg i går.. for å ta en kompis på overnatting, noe han hadde planlagt bak min rygg. Er så skuffa!! Familien har jo alltid vært et fellesprosjekt, men ser nå  han får fler og fler slike "skal gjøre uansett hva andre mener"- ting på lista si. 

Ser det er flere som mener jeg er storforlangende, ja det var jo det jeg lurte på at jeg var.. synes det hele er vanskelig jeg.

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

Det er min ekssamboer du kunne beskrevet her og det var for meg helt uholbart å fortsette et forhold hvor mannen satte sine egne behov foran alle andre (han forandret seg drastisk rett etter at det andre barnet ble født). Jeg prøvde alle muligheter i forhold til å nå inn til han og få han til å forstå at prosjekt familie er et familieprosjekt og i spedbarntiden vil livet for det meste bestå av jobb, barn og hus. Han skjønte overhodet ikke det, og mente at jeg som kvinne var programert til å tale nattevåk, holde orden på vårt andre barn, holde hus i orden og lage middag mm. Han mente i fullt alvor at han skulle bidra når han følte han hadde overskudd (noe han forøvrig aldri hadde), men at han måtte få ta så mange pauser og få henge med kompiser mm som han ville. Nattevåk var ikke en manneoppgave så der var han ikke fysisk i stand til å hjelpe meg mente han. Det endte som det måtte ende og når minste barnet var 1,5 år forlot jeg han. Han dro på en av sine mange gutteturer og kom hjem på søndagen for å finne sine eierdeler ute i garasjen. Heldigvis for meg eide jeg huset og mye av inventaret, og å flytte ut han var relativt enkelt. Han ble relativt sjokkert til tross for at jeg på FVK hadde vært veldig klar på at jeg ikke orket å fortsette et samliv med han hvis han ikke forandret seg. Det tok 2 uker før sjokkert virkelig inntok han og han innså for en idiot han hadde vært. Dette er nå 3 år siden og jeg nyter livet som alenemor. Min ekssamboer sitter i en leid kjellerleilighet alene, og flere ganger i uken får jeg meldinger hvor han beklager sin oppførsel og håper at jeg kan gi han en ny sjanse.

Anonymkode: 9582a...697

[Anonym bruker]

Til deg som mener at barnet kanskje må sjekkes for noe- jeg deler ikke din bekymring. Jeg opplever barnet svært sosialt, og liker å ligge inntill meg. Går ofte med bæresjal, men begrenser seg litt hvor lenge jeg klarer bære pga vond nakke. Jeg tror rett og slett hun ikke liker å ligge alene, uten at det trenger være noe "galt"🙈 Alle barn er forskjellige. Hadde en guttunge som gråt hver gang jeg la han fra meg (i 6 måneder), og da søkte vi hjelp. Ingen hjelp var forøvrig til nytte, men det gav jo selvfølgelig håp om bedring i situasjonen vi var i. Det gikk seg heldigvis til:-) 

Jeg skjønner jeg har flere barn enn deg som takler tre stk alene😂 Uansett antall tenker jeg det må være lov å kjenne seg sliten i perioder, og kunne be om hjelp fra den nærmeste, altså pappaen til babyen, uten å bli avvist til fordel for kompis- tur en dag tidligere (uten å fortelle meg det).

Skolebarna her i huset legger også fram egne klær, med unntak av minstejenta ( skolestarter), som jeg legger fram til. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Til deg som mener jeg kunne beskrevet din eks- samboer- er en slik ending jeg ser for meg her også.

Hvordan samarbeider dere om barna nå? 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Syns du er kravstor. Vi har tre barn og jeg har aldri forventet at mannen skal ta nattevåk når han skal på jobb. Skolebarn kan gå til skolen og finne frem klær selv. Og hvis det er slik at du faktisk ikke kan åpne et klesskap fordi da griner babyen må den kanskje sjekkes for noe?

Anonymkode: 4272e...b50

Gud bedre.. kravstor?!  Nå har jeg hørt den også 😂. Heller en som stiller normale krav til mannen enn totalt dørmatte.

Anonymkode: f9738...633

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til deg som mener at barnet kanskje må sjekkes for noe- jeg deler ikke din bekymring. Jeg opplever barnet svært sosialt, og liker å ligge inntill meg. Går ofte med bæresjal, men begrenser seg litt hvor lenge jeg klarer bære pga vond nakke. Jeg tror rett og slett hun ikke liker å ligge alene, uten at det trenger være noe "galt"🙈 Alle barn er forskjellige. Hadde en guttunge som gråt hver gang jeg la han fra meg (i 6 måneder), og da søkte vi hjelp. Ingen hjelp var forøvrig til nytte, men det gav jo selvfølgelig håp om bedring i situasjonen vi var i. Det gikk seg heldigvis til:-) 

Jeg skjønner jeg har flere barn enn deg som takler tre stk alene😂 Uansett antall tenker jeg det må være lov å kjenne seg sliten i perioder, og kunne be om hjelp fra den nærmeste, altså pappaen til babyen, uten å bli avvist til fordel for kompis- tur en dag tidligere (uten å fortelle meg det).

Skolebarna her i huset legger også fram egne klær, med unntak av minstejenta ( skolestarter), som jeg legger fram til. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

👍🙂

Anonymkode: f9738...633

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar!! 

Kommemtaren fra anonym...660 litt forran her synes jeg var sårende ( det ble stilt dpørsmål om hvorfor vi fikk flere barn enn vi hadde ork til å ta oss av) Føler selv vi tar godt vare på barna, de er i fokus døgnet rundt for min del. Jeg er ikke perfekt, og har det ekstra tøft akkurat nå. Tenker det er menneskelig å også ha noen nedturer i løpet av livet. Kanskje dumt at barna opplever at mor har det tøft, samtidig tror jeg det kan være en styrke for senere i livet- det er ikke tabu- det er normalt å kjenne at følelsene av og til bobler over. Barna får erfare at de ikke er alene om slike opplevelser, det er greit å være lei seg, men at man reiser seg og kommer seg videre!

Jeg elsker alle barna mine- og ville ikke vært noen foruten,- og det vet alle barna mine❤️

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha flere barn enn jeg kan ta meg av på egen hånd, ( og heller ikke mer lån), og  føler jeg skal klare dette alene. Men ja, det er tøft å ha små barn som krever en døgnet rundt. Kan nok i seg selv skape "unntakstilstand", selv i de beste hjem. Men det er jo kun en kort periode, sånn i retrospektivt perspektiv👍

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

 

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

Når mannen din velger å avtale gutteturen bak din rygg fordi han vet at det ikke passer familien og at du ville satt ned foten, da viser han dessverre at han ikke respekterer deg og at han ikke lenger har noen særlig omtanke for deg. Det siste bekrefter han også ved at han nekter å hjelpe deg innimellom på natten.

Hvis mannen ønsker å forsøke å rette på forholdet, da tror jeg at dere fremdeles har en mulighet til igjen få et godt forhold. Det vil kreve mye av dere begge, men er begge innstilt på det så kan det være verdt det.

Blir spennende å se hva han gjør på søndag, da...

Anonymkode: c0fd6...74c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er nok sliten han også, men tydeligvis ikke så sliten at han ikke orker organisere kompis-tur. 

Jeg er nok bare så skuffa, over hans prioriteringer, og det å klare være så hard ovenfor meg og si at han ikke ville hjelpe meg i går.. for å ta en kompis på overnatting, noe han hadde planlagt bak min rygg. Er så skuffa!! Familien har jo alltid vært et fellesprosjekt, men ser nå  han får fler og fler slike "skal gjøre uansett hva andre mener"- ting på lista si. 

Ser det er flere som mener jeg er storforlangende, ja det var jo det jeg lurte på at jeg var.. synes det hele er vanskelig jeg.

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

Når man er i et forhold og den ene plutselig begynner med sånne "dette skal jeg gjøre uansett hva du mener" så er man på bærtur. Den ene bare TAR noe, forlanger å få. Det er i bestefall usexy. I verstefall en total dealbreaker. 

Han kveler muligheten for samarbeid når han tar avgjørelser for familien over hodet på deg, og krever å få det slik han vil, uansett. Føler du at han respekterer deg? Kan du spørre ham om han respekterer deg?

Høres ut som han har låst seg fast i et "ingen skal holde meg tilbake"-modus. Og DET er ganske tåplig når en har kone og 4 barn....

Anonymkode: 1f70e...505

[Gjest Antarctica]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er nok sliten han også, men tydeligvis ikke så sliten at han ikke orker organisere kompis-tur. 

Jeg er nok bare så skuffa, over hans prioriteringer, og det å klare være så hard ovenfor meg og si at han ikke ville hjelpe meg i går.. for å ta en kompis på overnatting, noe han hadde planlagt bak min rygg. Er så skuffa!! Familien har jo alltid vært et fellesprosjekt, men ser nå  han får fler og fler slike "skal gjøre uansett hva andre mener"- ting på lista si. 

Ser det er flere som mener jeg er storforlangende, ja det var jo det jeg lurte på at jeg var.. synes det hele er vanskelig jeg.

HI

 

Anonymkode: cc074...ace

Det er jo der hunden ligger begravet. At han kjører sitt eget løp, og i tillegg nekter å gå i dialog. Det er drepen for et forhold.

[Gjest Antarctica]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er min ekssamboer du kunne beskrevet her og det var for meg helt uholbart å fortsette et forhold hvor mannen satte sine egne behov foran alle andre (han forandret seg drastisk rett etter at det andre barnet ble født). Jeg prøvde alle muligheter i forhold til å nå inn til han og få han til å forstå at prosjekt familie er et familieprosjekt og i spedbarntiden vil livet for det meste bestå av jobb, barn og hus. Han skjønte overhodet ikke det, og mente at jeg som kvinne var programert til å tale nattevåk, holde orden på vårt andre barn, holde hus i orden og lage middag mm. Han mente i fullt alvor at han skulle bidra når han følte han hadde overskudd (noe han forøvrig aldri hadde), men at han måtte få ta så mange pauser og få henge med kompiser mm som han ville. Nattevåk var ikke en manneoppgave så der var han ikke fysisk i stand til å hjelpe meg mente han. Det endte som det måtte ende og når minste barnet var 1,5 år forlot jeg han. Han dro på en av sine mange gutteturer og kom hjem på søndagen for å finne sine eierdeler ute i garasjen. Heldigvis for meg eide jeg huset og mye av inventaret, og å flytte ut han var relativt enkelt. Han ble relativt sjokkert til tross for at jeg på FVK hadde vært veldig klar på at jeg ikke orket å fortsette et samliv med han hvis han ikke forandret seg. Det tok 2 uker før sjokkert virkelig inntok han og han innså for en idiot han hadde vært. Dette er nå 3 år siden og jeg nyter livet som alenemor. Min ekssamboer sitter i en leid kjellerleilighet alene, og flere ganger i uken får jeg meldinger hvor han beklager sin oppførsel og håper at jeg kan gi han en ny sjanse.

Anonymkode: 9582a...697

Huff, nå kom det faktisk et lite fnis fra meg - skadefryd er ikke pent, men her kan jeg ikke dy meg 😉

Snakker om lærevegring?!

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer veldig på hvorfor dere har fått så mange barn, når det er helt tydelig at dere ikke har ork til å ta dere av dem...?

Anonymkode: 99c88...660

Det lurer jeg og på... 

Anonymkode: ffac5...783

[Anonym bruker]

Jeg vil tro han hadde svart at han respekterer meg, men at han mener jeg bestemmer alt. Opplever han i opposisjon, med å fortelle meg hva han skal gjøre. Mye fornuftig sikkert, som å ta jegerprøve, gå på jakt, begynne sykle, ut på kanotur, bytte bil, samt kjøpe sekshjuling om han får penger. Når jeg forsøker si at vi har en god del annet vi bør prioritere om vi hadde fått så mye penger ( feks barnas konfirmasjon og lån), så blir han irritert og sier at jeg ødelegger hans drømmer, og at han ville brukt penger på firehjuling om han hadde fått penger. Han ønsker ikke delta i regningsbetaling, dette har han delegert til meg. Vi har felles økonomi. 

Opplever han har endret seg, skal "bryte ut", vise sine egne meninger, og vil bekrefte at han har mulighet for gjennomslag for det han ønsker. Han spør meg ikke slik han før pleide, feks: hva tenker du om at jeg ber med noen kompiser på feriestedet til helga? Nei, nå virker det som han skal vise meg at han kan bestemme selv. Og blir sint om jeg sier imot, for så å bruke det mot meg at jeg skal bestemme alt. Jeg mistenker at det er noen kompiser som står bak og tirrer ham ved å stille spørmål om han lar seg trille rundt lillefingeren. 

Han har i alle år brukt sin bror for å statuere eksempler med hvor fritt han hadde det i forholdet han var i. Tydelig han har syntes dette har vært veldig urettferdig. "Han kan leke med vannscooter og dra på dykkerkurs, mens jeg sitter fanget her". Broren er ikke lenger i det forholdet. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det lurer jeg og på... 

Anonymkode: ffac5...783

Viser til tidligere svar, er uenig i at vi ikke har ork til å ta oss av dem. Innser at jeg er sliten akkurat nå, men vet dette vil gå seg til. Ingen kan på forhånd til en hver tid forutse alt som kan skje i livet. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Viser til tidligere svar, er uenig i at vi ikke har ork til å ta oss av dem. Innser at jeg er sliten akkurat nå, men vet dette vil gå seg til. Ingen kan på forhånd til en hver tid forutse alt som kan skje i livet. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

Du har jo ork så lenge dere er to som drar lasset. Så dette ville jeg ikke tatt innover meg. Barna er ikke ditt private prosjekt. 

Det ringer noen varselbjeller når du forteller om alle "drømmene" hans som du liksom bremser. Det lukter desperat mann på jakt etter sin 2.ungdom her... Hva sier han hvis du nevner at broren kjørte forholdet på ræva? 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil tro han hadde svart at han respekterer meg, men at han mener jeg bestemmer alt. Opplever han i opposisjon, med å fortelle meg hva han skal gjøre. Mye fornuftig sikkert, som å ta jegerprøve, gå på jakt, begynne sykle, ut på kanotur, bytte bil, samt kjøpe sekshjuling om han får penger. Når jeg forsøker si at vi har en god del annet vi bør prioritere om vi hadde fått så mye penger ( feks barnas konfirmasjon og lån), så blir han irritert og sier at jeg ødelegger hans drømmer, og at han ville brukt penger på firehjuling om han hadde fått penger. Han ønsker ikke delta i regningsbetaling, dette har han delegert til meg. Vi har felles økonomi. 

Opplever han har endret seg, skal "bryte ut", vise sine egne meninger, og vil bekrefte at han har mulighet for gjennomslag for det han ønsker. Han spør meg ikke slik han før pleide, feks: hva tenker du om at jeg ber med noen kompiser på feriestedet til helga? Nei, nå virker det som han skal vise meg at han kan bestemme selv. Og blir sint om jeg sier imot, for så å bruke det mot meg at jeg skal bestemme alt. Jeg mistenker at det er noen kompiser som står bak og tirrer ham ved å stille spørmål om han lar seg trille rundt lillefingeren. 

Han har i alle år brukt sin bror for å statuere eksempler med hvor fritt han hadde det i forholdet han var i. Tydelig han har syntes dette har vært veldig urettferdig. "Han kan leke med vannscooter og dra på dykkerkurs, mens jeg sitter fanget her". Broren er ikke lenger i det forholdet. 

HI

Anonymkode: cc074...ace

Høres ut som om han har funnet ut at han fortjener å "realisere" seg selv og kjøre egotripp heretter. Varsellampene blinker her også! Enten midtlivskrise eller en mann som er på vei ut av forholdet, og nå forsøker å provosere deg til å ta valget han selv ikke "vil ha på seg".

Jo mer du forteller, jo mer skeptisk blir jeg til forholdet. Han oppfører seg nå slik mange menn gjør når de egentlig vil ut av forholdet, men ikke er mann nok til å si det selv, og velger heller å provosere så mye at kona tilslutt ikke orker mer. Da kan han i ettertid sanke sympati for den "urimelige kona som gikk fra meg uten forvarsel, og nå får jeg ikke se barna så mye heller, det er så synd på meg".

 

Anonymkode: c0fd6...74c

[Anonym bruker]

Det blir litt selvmotsigende å si at du ikke vil ha flere barn enn du kan klare alene, samtidig som du blir drit sur for at mannen reiser bort én helg. 

Var det et felles ønske å få er fjerde barn? Det er jo helt tydelig at mannen din virker å ha en form for krise. Fire barn krever ekstremt mye, og jeg tenker at dere bør gi hverandre litt rom. At han bare trumfer gjennom uten å avklare med deg først tyder jo på at dere har null kommunikasjon og respekt? 

Det er bedritent gjort av mannen din, men samtidig tenker jeg at jeg har sett mange damer som herser rundt med mannen sin, så er ikke sikkert at du er helt uten skyld i hvordan forholdet deres har utviklet seg? 

Anonymkode: 99c88...660

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som om han har funnet ut at han fortjener å "realisere" seg selv og kjøre egotripp heretter. Varsellampene blinker her også! Enten midtlivskrise eller en mann som er på vei ut av forholdet, og nå forsøker å provosere deg til å ta valget han selv ikke "vil ha på seg".

Jo mer du forteller, jo mer skeptisk blir jeg til forholdet. Han oppfører seg nå slik mange menn gjør når de egentlig vil ut av forholdet, men ikke er mann nok til å si det selv, og velger heller å provosere så mye at kona tilslutt ikke orker mer. Da kan han i ettertid sanke sympati for den "urimelige kona som gikk fra meg uten forvarsel, og nå får jeg ikke se barna så mye heller, det er så synd på meg".

 

Anonymkode: c0fd6...74c

Takk for svar! Er nok slik jeg føler det- han har bestemt seg for å gjøre hva han vil, ønsker å provosere meg til å bli sur, for å bruke det mot meg. 

Jeg kjenner ikke igjen mannen, lurer på hva som driver han til å oppføre seg slik. Forstår han ikke at han sårer meg? Hva er det som driver han? 

HI

Anonymkode: cc074...ace