Gravid, men har et problem!....

[FruTusenfryd]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Jeg er litt opptatt av det fordi folkene som mener vi må gå den rekkefølgen: Utdanning, høgskole, kjærest, giftemål, hus og deretter barn er litt mer negative til at en 18 åring er gravid. Og jeg er redd for at folk som bor rundt oss (bor i en liten bygd) skal se negativt ned på meg og graviditeten. Har fast jobb og har god økonomi både meg og partner. Tusen takk, setter pris på dine fine ord <3 Er veldig spent! 

Anonymkode: 771b2...1ce

Jeg tenker at god økonomi hjelper mye. Vil du og barnefar være sammen for alltid? Og får dere hjelp og støtte av familien? Alder har ikke så mye å Si, syns jeg 

[Anonym bruker]

Har 5 søsken, 2 av de fikk barn i 19 års alderen, ingen av de har samme partner i dag, den ene klarer seg godt som mor og er snart ferdig med bachelor, den andre feilet skikkelig, barnet bor hos far og hun er uten jobb og utdanning... Utgangspunktet deres var likt, ganske likt som deg. Så i følge mine erfaringer er det 50/50

Men du virker nokså oppegående, ung ja(den kommentaren om at din samboers venner har barn er litt som min 6 åring, "men alle andre har det mamma!"), men du har jo litt tid å vokse på før babyen kommer. Lykke til

Anonymkode: dbb7f...818

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var akkurat fylt 20 og min samboer var 22 da vi fikk vårt første barn. Jeg fødte rett etter jeg var ferdig med videregående(gikk 4 år på vgs siden jeg byttet studieretning etter første året) Jeg søkte meg inn på høyskole og fikk plass og søkte om permisjon siden jeg akkurat hadde født og fikk da fødselstipend.

Vi leide bolig og samboeren min gikk som lærling. Hadde ikke mye penger, men vi klarte oss. Vi fikk andremann når jeg var 22 år og min samboer hadde da tatt fagbrevet og fikk jobb offshore. Jeg hadde jobbet i mellomtiden og tok utdannelse på videregående nivå etter vi fikk andremann. 

Vi kjøpte vår første bolig når jeg var 25, 4 roms leilighet. Vi er nå 30 og 32 år og har akkurat fått barn nr 3. Vi har bra inntekt selvom vi begge kun har utdannelse fra videregående, han har 550 000 og jeg har 420 000 i året så vi klarer oss bra.

jeg har aldri angret på at jeg beholdt førstemann(første var ikke planlagt) Vi har vært sammen i 14 år og han er min bestevenn. Vi har vært heldige som har vokst oss sterke sammen. Har 4 andre venninner som ble gravid mellom 19-21 år og alle ble singel innen barna var 2 år.

Jeg har aldri savnet livet uten barn og mange mener jeg har gått glipp av mye, men jeg føler ikke det. Jeg har aldri vært noe fest menneske og å gå på fyll hver helg hadde jeg uansett ikke gjort selvom jeg ikke hadde fått barn så tidlig. Det eneste er vel at jeg hadde nok valgt en annen utdannelse hadde jeg ikke blitt gravid så ung. Men trives i jobben jeg har så ikke noe jeg går å tenker på.

Jeg tror nok du skal klare deg fint, samboeren din er noen år eldre og det er jo bare positivt siden menn/gutter ofte er litt mer barnslig og mindre moden rundt begynnelsen av 20 årene enn jenter er(min erfaring)

Lykke til ❤

Anonymkode: 248a9...ecd

Wow, dere har vert flinke da  Tusen takk, kjære deg! 

Anonymkode: 771b2...1ce

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har 5 søsken, 2 av de fikk barn i 19 års alderen, ingen av de har samme partner i dag, den ene klarer seg godt som mor og er snart ferdig med bachelor, den andre feilet skikkelig, barnet bor hos far og hun er uten jobb og utdanning... Utgangspunktet deres var likt, ganske likt som deg. Så i følge mine erfaringer er det 50/50

Men du virker nokså oppegående, ung ja(den kommentaren om at din samboers venner har barn er litt som min 6 åring, "men alle andre har det mamma!"), men du har jo litt tid å vokse på før babyen kommer. Lykke til

Anonymkode: dbb7f...818

Tusen takk, kjære! Håper det går den riktige veien for meg  

Anonymkode: 771b2...1ce

[sug lut]

Du gir både deg og ungen dårlige odds. Barn skal ikke ha barn, du kan slumpe til at det går halvbra, men sjansen er større for at det ikke gjør det og dere ender opp som tapere på alle fronter.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, sug lut skrev:

Du gir både deg og ungen dårlige odds. Barn skal ikke ha barn, du kan slumpe til at det går halvbra, men sjansen er større for at det ikke gjør det og dere ender opp som tapere på alle fronter.

Hvordan kan det ha seg at du har endt opp som taper på empati- og folkeskikkfronten? Var moren din 18 år da hun fikk barn for første gang? "Barn" skal ikke ha barn - HI er ikke et barn. Hun er 18 år og myndig. Jeg er enig med deg at det ikke er det beste å få barn når man er 18, men å ta abort bare fordi det ikke er optimale forhold synes jeg blir for dumt.

Anonymkode: f312c...85a

[sug lut]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan kan det ha seg at du har endt opp som taper på empati- og folkeskikkfronten? Var moren din 18 år da hun fikk barn for første gang? "Barn" skal ikke ha barn - HI er ikke et barn. Hun er 18 år og myndig. Jeg er enig med deg at det ikke er det beste å få barn når man er 18, men å ta abort bare fordi det ikke er optimale forhold synes jeg blir for dumt.

Anonymkode: f312c...85a

Juridisk myndig er ikke det samme som voksen. I beste fall rett fra russebussen til fødestua er ikke ingen højdare. Hun kan, vet, har og har opplevd for lite til at det er noe å satse på om hun fremdeles har muligheten til å ta abort.

Endret 10. juli 2017 av sug lut

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Juridisk myndig er ikke det samme som voksen. I beste fall rett fra russebussen til fødestua er ikke ingen højdare. Hun kan, vet, har og har opplevd for lite til at det er noe å satse på om hun fremdeles har muligheten til å ta abort.

Vel, jeg har aldri opplevd russetia, jeg har aldri reist, festet eller hatt meg med mange mennesker før jeg fikk barn som 24-åring. Mener du at jeg heller ikke var noe å satse på fordi jeg har "opplevd for lite"? HVA må man oppleve for å bli en god mor egentlig? Er det en fasit som du sitter på? Ikke alle ungdommer drikker og fester. Ikke alle voksne er ansvarlige mennesker. Selv om det statistisk sett går bedre med dem som får barn senere, er det ikke sagt at barnet blir taper på absolutt ALLE fronter. Når det gjelder juridisk myndig eller ikke - en 18-åring kan ikke defineres som barn etter alminnelig språkbruk. Barn er de som er under juridisk myndighetsalder. Men selvfølgelig, da får du ikke slengt fra deg klisjeen om at "barn ikke bør få barn". Jeg sliter for øvrig å ta seriøst folk som snakker ved hjelp av klisjeer og konstruerer fasit for hvordan livet SKAL være.

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk❤ Hehe, jeg er veldig enig der! Må vere greitt å kunne leke med barna uten å få vondt i alle muskler å ledd😉 

Anonymkode: 771b2...1ce

35-åringer er langt fra utgamle. Og det er mer vanlig å få barn i 30-årene enn i tenårene. 

Anonymkode: d2df3...b84

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

35-åringer er langt fra utgamle. Og det er mer vanlig å få barn i 30-årene enn i tenårene. 

Anonymkode: d2df3...b84

Jada, de er langt fra utgamle. Men sjansen for å få barn minsker betraktelig etter 35 år. Og svært mange som er eldre enn 35 må få hjelp med å bli gravide. Risikoen for å få barn med Downs øker også betraktelig, derfor skal alle over 35 henvises til scanning av nakkefolden i uke 12. Det er ikke optimalt å få barn som 18-åring, men vær så snill og ikke fremstill det å få barn i alder av 35 år eller eldre som noe rosenrødt. Det er også kjent at jo nærmere 40-årene du kommer som førstegangsmor, desto lengre tid det tar for kroppen til å komme seg etter svangerskap og fødsel. Dette er ren biologi. Det er også stor forskjell på hva du orker å finne på med ditt tenåringsbarn når du er 33 kontra 55. Så selv om det er bedre psykologisk at mor og far er modne, fysisk sett er det optimalt å få barn mellom 25 og 30.

Anonymkode: f312c...85a

[Manubrium]

Jeg er overraska over hvor positive folk i tråden her er til at en 18-åring skal få barn. Jeg skjønner at abort ikke er en løsning alle er komfortable med, og at det ikke er en enkel løsning. Det er likevel en mulighet som bør vurderes i dette tilfellet. 

18 år er ingenting. De fleste jenter i den alderen tror de er veldig modne, tror de er voksne og har skjønt hva de vil i livet. Man kan være moden til å være 18, man kan skjøte en jobb ved siden av skolen, man kan framstå fornuftig, men faktum er likevel at man bare såvidt har blitt ferdig med å være barn selv. Man utvikler seg utrolig mye i 20-årene, og det er stor sannsynlighet for at man vil ønske andre ting for seg selv når man er 25 enn hva man trodde som 18-åring. Ved å få barn så tidlig, innskrenkes muligheten for å gjøre det man virkelig ønsker. Man kan klare å få barn og ta vare på det, men la oss ikke late som at det er det beste valget man kan ta for seg selv og et eventuelt barn. En 18-åring har ikke så veldig mye å tilby et barn. 

 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Manubrium skrev:

Jeg er overraska over hvor positive folk i tråden her er til at en 18-åring skal få barn. Jeg skjønner at abort ikke er en løsning alle er komfortable med, og at det ikke er en enkel løsning. Det er likevel en mulighet som bør vurderes i dette tilfellet. 

18 år er ingenting. De fleste jenter i den alderen tror de er veldig modne, tror de er voksne og har skjønt hva de vil i livet. Man kan være moden til å være 18, man kan skjøte en jobb ved siden av skolen, man kan framstå fornuftig, men faktum er likevel at man bare såvidt har blitt ferdig med å være barn selv. Man utvikler seg utrolig mye i 20-årene, og det er stor sannsynlighet for at man vil ønske andre ting for seg selv når man er 25 enn hva man trodde som 18-åring. Ved å få barn så tidlig, innskrenkes muligheten for å gjøre det man virkelig ønsker. Man kan klare å få barn og ta vare på det, men la oss ikke late som at det er det beste valget man kan ta for seg selv og et eventuelt barn. En 18-åring har ikke så veldig mye å tilby et barn. 

 

Igjen, ikke alle ønsker å feste, bytte sexpartnere, reise og drive med venninnepjatt. Mange har ikke den interessen. Å reise kan man også gjøre med barn - og jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke begynte å reise før jeg fikk barn, slik at jeg unngikk å reise med fyllefanter i tvilsomme strøk. Vi har reist mer enn flere av mine bekjente gjorde da de var unge og barnløse. Er du ung og prøver å spare til egenkapital, lever på stipend eller lærlinglønn, så har du ikke midler til å reise noe særlig steder med OK standard.

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jada, de er langt fra utgamle. Men sjansen for å få barn minsker betraktelig etter 35 år. Og svært mange som er eldre enn 35 må få hjelp med å bli gravide. Risikoen for å få barn med Downs øker også betraktelig, derfor skal alle over 35 henvises til scanning av nakkefolden i uke 12. Det er ikke optimalt å få barn som 18-åring, men vær så snill og ikke fremstill det å få barn i alder av 35 år eller eldre som noe rosenrødt. Det er også kjent at jo nærmere 40-årene du kommer som førstegangsmor, desto lengre tid det tar for kroppen til å komme seg etter svangerskap og fødsel. Dette er ren biologi. Det er også stor forskjell på hva du orker å finne på med ditt tenåringsbarn når du er 33 kontra 55. Så selv om det er bedre psykologisk at mor og far er modne, fysisk sett er det optimalt å få barn mellom 25 og 30.

Anonymkode: f312c...85a

Her var det mye bulkshit gitt

Anonymkode: c69a8...560

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Her var det mye bulkshit gitt

Anonymkode: c69a8...560

Bullshit!

Anonymkode: c69a8...560

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Igjen, ikke alle ønsker å feste, bytte sexpartnere, reise og drive med venninnepjatt. Mange har ikke den interessen. Å reise kan man også gjøre med barn - og jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke begynte å reise før jeg fikk barn, slik at jeg unngikk å reise med fyllefanter i tvilsomme strøk. Vi har reist mer enn flere av mine bekjente gjorde da de var unge og barnløse. Er du ung og prøver å spare til egenkapital, lever på stipend eller lærlinglønn, så har du ikke midler til å reise noe særlig steder med OK standard.

Anonymkode: f312c...85a

Når du reduserer det å være ung og fri med festing, masse ulike sexpartnere, reising og venninnepjatt så forteller det meg at du ikke har opplevd så mye spennende i ditt unge, voksne liv. Er da virkelig ikke det det handler om.

Anonymkode: 1a5a2...3ae

[Manubrium]

Just now, Anonym bruker said:

Igjen, ikke alle ønsker å feste, bytte sexpartnere, reise og drive med venninnepjatt. Mange har ikke den interessen. Å reise kan man også gjøre med barn - og jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke begynte å reise før jeg fikk barn, slik at jeg unngikk å reise med fyllefanter i tvilsomme strøk. Vi har reist mer enn flere av mine bekjente gjorde da de var unge og barnløse. Er du ung og prøver å spare til egenkapital, lever på stipend eller lærlinglønn, så har du ikke midler til å reise noe særlig steder med OK standard.

Anonymkode: f312c...85a

 

Det er et svært karikert bilde av en tapt ungdomstid du beskriver der. Kanskje man ønsker å gå et år på kunstskole, men økonomien tåler det ikke fordi man har barn å forsørge og huslån å betale. Kanskje man utvikler et brennende engasjement for sultende barn i Afrika, og ønsker å jobbe som frivillig et år. Sjansen er veldig stor for at man utvikler seg i en annen retning enn ungdomskjæresten, og at man kjeder livet av seg i et forhold med en man passa sammen med som 18-åring. 

 

[Manubrium]

Kjære HI, tenk deg nøye om. Har du noen du kan rådføre deg med som du syns er god å snakke med og som er klok og erfaren? Kanskje du kan ta kontakt med Amathea for å snakke litt med noen der?

Det at du er så udelt positiv til dette, og at reaksjonen din på nyhetene er såpass unyansert, forteller meg at du ikke forstår hva du begir deg ut på. Jeg er redd du vil angre senere om du beholder barnet, og jeg er redd at barnet ikke får den oppveksten det fortjener. 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Manubrium skrev:

 

Det er et svært karikert bilde av en tapt ungdomstid du beskriver der. Kanskje man ønsker å gå et år på kunstskole, men økonomien tåler det ikke fordi man har barn å forsørge og huslån å betale. Kanskje man utvikler et brennende engasjement for sultende barn i Afrika, og ønsker å jobbe som frivillig et år. Sjansen er veldig stor for at man utvikler seg i en annen retning enn ungdomskjæresten, og at man kjeder livet av seg i et forhold med en man passa sammen med som 18-åring. 

 

veldig mange voksne går også fra hverandre - skilsmissestatistikken er 50 %. Selv om unge mennesker oftere går fra hverandre, er det å få barn i voksen alder ingen garanti for at forholdet vil vare. Og kunstskole er det ikke sikkert man får råd til hvis man ikke har rike foreldre, uansett om man har barn eller ikke.

Selv om jeg ikke har vært frivillig i Afrika, har jeg opplevd mye spennende i livet. Både med og uten barn. Det jeg reagerer på, er at mange mener man ikke har "levd" bare fordi man fikk barn tidlig - og da lurer jeg på, hva er barna hinder for? Jeg har vært på flere av høye fjell i Norge med barn i bæremeis, jeg har vært i flere land, gått på museum, konsert og andre arrangementer sammen med små barn. Jeg har vært brud og forlover, gudmor og arrangør for 2 30-årslag. Jeg har spilt konserter og komponert musikk, lært meg 3 forskjellige språk. Jeg har, sammen med de to eldste barna, lært mye om data, om hvordan man fikser sykler, hvordan man fletter langt hår og lager frisyrer, hvordan man knyter slips, spiller sjakk, går på ski og fisker - dette hadde jeg neppe lært hvis jeg var barnløs. Ikke har jeg langt hår, ikke sykler jeg og ikke har jeg vært noe sjakkspiller som barn. Barna har også lært meg mange ting, og jeg har tillatt meg selv å være "barnslig" ved å undre meg over den første lille fargerike sommerfuglen på våren, hoppe rundt juletreet og synge sanger, leke spøkelse i sofaen og så videre. Disse tingene hadde jeg neppe turt å gjøre hvis jeg kun var i selskap med voksne, for det er ansett som "barnslig".

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Manubrium skrev:

Kjære HI, tenk deg nøye om. Har du noen du kan rådføre deg med som du syns er god å snakke med og som er klok og erfaren? Kanskje du kan ta kontakt med Amathea for å snakke litt med noen der?

Det at du er så udelt positiv til dette, og at reaksjonen din på nyhetene er såpass unyansert, forteller meg at du ikke forstår hva du begir deg ut på. Jeg er redd du vil angre senere om du beholder barnet, og jeg er redd at barnet ikke får den oppveksten det fortjener. 

Eller at hun ikke ønsker abort, enkelt og greit. Alle må ikke ønske abort i alle situasjoner som ikke passer med a4-fasiten. Amathea kan for så vidt være til god hjelp, men det er ingen som sitter der og råder folk til å ta abort hvis de ikke tar opp spørsmålet på eget initiativ - det har de ikke lov til å gjøre.

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når du reduserer det å være ung og fri med festing, masse ulike sexpartnere, reising og venninnepjatt så forteller det meg at du ikke har opplevd så mye spennende i ditt unge, voksne liv. Er da virkelig ikke det det handler om.

Anonymkode: 1a5a2...3ae

Jaha, men HVA kan man ikke gjøre etter man har fått barn da? Bortsett fra det å reise som frivillig til Afrika, noe som svært få av norske ungdommer gjør uansett.

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her var det mye bulkshit gitt

Anonymkode: c69a8...560

Du bør kanskje lære deg å skrive engelsk før du tar i bruk engelske uttrykk? Det er også vanlig blant voksne folk å begrunne sitt standpunkt. Å si at noe er bullshit uten å begrunne det med et eneste ord, fremstår kun som useriøst.

Anonymkode: f312c...85a

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jada, de er langt fra utgamle. Men sjansen for å få barn minsker betraktelig etter 35 år. Og svært mange som er eldre enn 35 må få hjelp med å bli gravide. Risikoen for å få barn med Downs øker også betraktelig, derfor skal alle over 35 henvises til scanning av nakkefolden i uke 12. Det er ikke optimalt å få barn som 18-åring, men vær så snill og ikke fremstill det å få barn i alder av 35 år eller eldre som noe rosenrødt. Det er også kjent at jo nærmere 40-årene du kommer som førstegangsmor, desto lengre tid det tar for kroppen til å komme seg etter svangerskap og fødsel. Dette er ren biologi. Det er også stor forskjell på hva du orker å finne på med ditt tenåringsbarn når du er 33 kontra 55. Så selv om det er bedre psykologisk at mor og far er modne, fysisk sett er det optimalt å få barn mellom 25 og 30.

Anonymkode: f312c...85a

Om man er 30 og ikke 18 når man får barn er det flere fordeler: Antakelig bedre økonomi og bolig. At parforholdet varer er det selvsagt ingen garanti for, men jeg vil likevel driste meg til å si at flere holder sammen med mannen man har når man er 30 enn mannen man har som 18-åring. Sjansen for å bli alenemor er større som 18-åring. Som 18-åring har man gjerne flere drømmer for livet enn å feste som sndre nevner over her. En del drømmer for livet må msn legge på hylla om man får barn. Det er ikke alt som er like lett å gjennomføre når msn samtidig skal forsørge et barn. Man mister mye frihet i noen viktige år i livet. 

Men til HI: bare dere kan avgjøre hva som er rett for dere. Lykke til uansett hva dere gjør!

Anonymkode: d2df3...b84

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jaha, men HVA kan man ikke gjøre etter man har fått barn da? Bortsett fra det å reise som frivillig til Afrika, noe som svært få av norske ungdommer gjør uansett.

Anonymkode: f312c...85a

Man kan selvsagt reise også med barn. Men om man er ung alenemor under utdanning, har du neppe råd til å reise så mye. Du har heller ikke friheten til å dra på Roskilde-festivalen e.l med vennegjengen. Du sliter med å ta sommerjobb fordi barnehagen er stengt i ferien, men må ha jobb for å få endene til å møtes. Du kan ikke uten videre møte gjengen for en øl spontant. Det er vanskeligere å flytte til en annen by for å studere. I studietida går du glipp av mye av det sosiale. 

Anonymkode: d2df3...b84

[Manubrium]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

veldig mange voksne går også fra hverandre - skilsmissestatistikken er 50 %. Selv om unge mennesker oftere går fra hverandre, er det å få barn i voksen alder ingen garanti for at forholdet vil vare. Og kunstskole er det ikke sikkert man får råd til hvis man ikke har rike foreldre, uansett om man har barn eller ikke.

Selv om jeg ikke har vært frivillig i Afrika, har jeg opplevd mye spennende i livet. Både med og uten barn. Det jeg reagerer på, er at mange mener man ikke har "levd" bare fordi man fikk barn tidlig - og da lurer jeg på, hva er barna hinder for? Jeg har vært på flere av høye fjell i Norge med barn i bæremeis, jeg har vært i flere land, gått på museum, konsert og andre arrangementer sammen med små barn. Jeg har vært brud og forlover, gudmor og arrangør for 2 30-årslag. Jeg har spilt konserter og komponert musikk, lært meg 3 forskjellige språk. Jeg har, sammen med de to eldste barna, lært mye om data, om hvordan man fikser sykler, hvordan man fletter langt hår og lager frisyrer, hvordan man knyter slips, spiller sjakk, går på ski og fisker - dette hadde jeg neppe lært hvis jeg var barnløs. Ikke har jeg langt hår, ikke sykler jeg og ikke har jeg vært noe sjakkspiller som barn. Barna har også lært meg mange ting, og jeg har tillatt meg selv å være "barnslig" ved å undre meg over den første lille fargerike sommerfuglen på våren, hoppe rundt juletreet og synge sanger, leke spøkelse i sofaen og så videre. Disse tingene hadde jeg neppe turt å gjøre hvis jeg kun var i selskap med voksne, for det er ansett som "barnslig".

Anonymkode: f312c...85a

 

Svært mange går fra hverandre, ja, men selvfølgelig er sjansen større når en eller to av partene i forholdet er så ung som HI er. 

Eksemplene mine var bare eksempler. Alt du nevner at du har gjort med barn, ville gitt deg en annen opplevelse å gjøre uten barn. Alle de tingene kan man også oppleve sammen med barn senere, etter å ha først opplevd ting på egenhånd. Man KAN få i pose og sekk, mens den som får barn tidlig får "bare" i sekk, om jeg kan si det sånn. 

Flott at du velger å se positivt på situasjonen din. Du tror sikkert at jeg selv fulgte "malen" og ble mamma som 35, men jeg var 22. I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg burde ha venta. Jeg angrer ikke i den grad at jeg ønsker barnet mitt vekk - han er jeg uendelig glad i - men jeg ser at valget mitt ikke var det beste. Det trenger ikke å være helt spesifikke ting man ønsker. Poenget mitt er bare at barn gjør livet mer låst. Det sier seg selv! 

[Manubrium]

10 minutes ago, Anonym bruker said:

Eller at hun ikke ønsker abort, enkelt og greit. Alle må ikke ønske abort i alle situasjoner som ikke passer med a4-fasiten. Amathea kan for så vidt være til god hjelp, men det er ingen som sitter der og råder folk til å ta abort hvis de ikke tar opp spørsmålet på eget initiativ - det har de ikke lov til å gjøre.

Anonymkode: f312c...85a

Hun må ikke for enhver pris ta abort, men å utelukke det fullstendig, kan være dumt. Jeg ønsker ikke at hun ringer dit fordi jeg tror de vil råde til abort tvert. Jeg ønsker at hun ringer dit for å lufte dette problemet - for ja, det er et problem! - og drøfte ulike sider ved dette med noen som er objektive og som har erfaring med spørsmålet. Det kan ikke være så enkelt som "opsann, gravid! Ja, da blir det barn da. Så fint".