Folk som tar slankeoperasjon og er så stolte av seg?

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle kommentarene her inne så ble jeg rett og slett lei meg og på gråten..

 

Er helt tydelig at veldig mange tror at vi overvektige bare ligger på sofaen og gafler i oss usunn mat..

 

At dere har gener som gjør at dere er slanke er visst helt utenkelig?

 

Selv er jeg overvektig og har vært lubben siden jeg var barn. Voks opp med normalt kosthold. Har to søsken som var og er slanke. Vi fikk samme mat alle 3 og fikk ikke spise ubegrenset. Likevel var jeg lubben og de slanke. Jeg var den eneste av oss som dreiv med idrett.

 

Nå er jeg selv gift med en slank mann. Har 3 barn der to er slanke og en er lubben. De spiser den samme maten alle 3.. normal kost og kun godis på lørdag.

Mannen min kan, etter ungene er lagt, lage seg store posjoner kveldsmat og spiser snacks og godteri flere ganger i uka. Likevel går han ikke opp et gram. Han trener så og si aldri.

Jeg trener 3 ganger i uka, og spiser aldri kveldsmaten eller snacks/godteri sammen med han i ukedagene fordi jeg VET at da legger jeg på meg med en gang.

 

Likevel er det han som er slank og jeg tjukk. Mener dere da at han likevel er den flinke som er slank, han som ikke gjør et eneste tiltak for å holde seg sånn?

 

Blir helt oppgitt

 

Anonymous poster hash: 613ab...e2d

[Anonym bruker]

Jeg er operert, straks 4 år siden, sleevemetoden. Jeg trodde man ikke gikk ned øike fort og mye ved denne metoden, så jeg begynte å trene ganske fort. Var så tykk at det ble rask gange i starten, men siden kiloene forsvant fort og jeg ble lettere så klartr jeg å begynne med løping også, og DA ble det fart på sakene. Jeg hadde også en nitidig jobbing med å klare å få i meg nok og få i meg riktig mat, måtte f.eks telle proteininnholdet i maten. Etablerte nye gode vaner, og hjelpen lå ibdet at jeg ble tvunget til å ikke overspise slik jeg gjorde før. Før operasjonen sprakk jeg jo hele tiden da jeg skulle slanke meg, fordi jeg var sulten og "avhengig" av feil mat.

 

Hvor stolt jeg skal være er nå en sak, jeg vet jo at jeg ikke klarte dette selv før operasjonen. Operasjonen tvang meg til små måltider og det var redningen. 4 år etterpå kjemper jeg for å holde vekten nede. Beinhard jobbing, men med de samme gode vanene som jeg etablerte etter operasjonen. Magesekken er fortsatt liten og det er fortsatt til hjelp. Jeg løper likevel mellom 2 og 4 mil i uken. Ikke bare for å passe vekten, men fordi jeg elsker følelsen og energien løpingen gir.

 

Jeg er nå stolt over å ha holdt de nye gode vanene intakt. Det kan jeg vel være?

 

Signerer ikke med nick nå siden man rett og slett blir mobbet her uansett.

 

Anonymous poster hash: 1f1e5...798

[Anonym bruker]

Betaler du for det da?

Trudde du betalte skatt for at DU selv skal ha tilgang på gratis sjukehus/innleggelse.

Gratis tannlege og lege til barna dine!?

 

Anonymous poster hash: b9704...db3

Vi legger oss ikke inn og tar operasjoner som ikke funker. Så det vi får ut i form av tjenester er kun det rent nødvendige.

 

Å ikke gidde å slanke seg, for så å ta en dyr operasjon, med høyt utdannet helsepersonell på jobb, og så deretter fortsette sitt matmisbruk og gå opp til samme vekt som før - det er en rævva dårlig ressursbruk av samfunnets penger.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Betalte selv jeg takk. Ville aldri bedt om å få dekket min egen dumskap av staten!

 

 

Anonymous poster hash: 3d347...4fd

Betalte du for kirurgens utdannelse også, og anestesisykepleiernes, og intensivsykepleiernes?!

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Vi legger oss ikke inn og tar operasjoner som ikke funker. Så det vi får ut i form av tjenester er kun det rent nødvendige.

 

Å ikke gidde å slanke seg, for så å ta en dyr operasjon, med høyt utdannet helsepersonell på jobb, og så deretter fortsette sitt matmisbruk og gå opp til samme vekt som før - det er en rævva dårlig ressursbruk av samfunnets penger.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

 

Stått opp på feil fot i dag? 🙄😘

 

 

Anonymous poster hash: b9704...db3

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle kommentarene her inne så ble jeg rett og slett lei meg og på gråten..

 

Er helt tydelig at veldig mange tror at vi overvektige bare ligger på sofaen og gafler i oss usunn mat..

 

At dere har gener som gjør at dere er slanke er visst helt utenkelig?

 

Selv er jeg overvektig og har vært lubben siden jeg var barn. Voks opp med normalt kosthold. Har to søsken som var og er slanke. Vi fikk samme mat alle 3 og fikk ikke spise ubegrenset. Likevel var jeg lubben og de slanke. Jeg var den eneste av oss som dreiv med idrett.

 

Nå er jeg selv gift med en slank mann. Har 3 barn der to er slanke og en er lubben. De spiser den samme maten alle 3.. normal kost og kun godis på lørdag.

Mannen min kan, etter ungene er lagt, lage seg store posjoner kveldsmat og spiser snacks og godteri flere ganger i uka. Likevel går han ikke opp et gram. Han trener så og si aldri.

Jeg trener 3 ganger i uka, og spiser aldri kveldsmaten eller snacks/godteri sammen med han i ukedagene fordi jeg VET at da legger jeg på meg med en gang.

 

Likevel er det han som er slank og jeg tjukk. Mener dere da at han likevel er den flinke som er slank, han som ikke gjør et eneste tiltak for å holde seg sånn?

 

Blir helt oppgitt

 

Anonymous poster hash: 613ab...e2d

Er du slankeoperert?

 

Hvis ikke, så handler ikke denne tråden om deg, og du trenger verken føle deg truffet eller være på gråten. Det handler faktisk ikke om deg.

 

Mht forskjellen mellom deg og mannen så kan du trøste deg med at kveldsmaten hans ligger inni blodårene i stedet. Så selv om du ser tjukkere ut på utsida, kan du trekke det lengste strået mht helsa og levealderen.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Stått opp på feil fot i dag? 🙄😘

 

 

Anonymous poster hash: b9704...db3

Mangler saklige argumenter i dag? 😘

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle kommentarene her inne så ble jeg rett og slett lei meg og på gråten..

 

Er helt tydelig at veldig mange tror at vi overvektige bare ligger på sofaen og gafler i oss usunn mat..

 

At dere har gener som gjør at dere er slanke er visst helt utenkelig?

 

Selv er jeg overvektig og har vært lubben siden jeg var barn. Voks opp med normalt kosthold. Har to søsken som var og er slanke. Vi fikk samme mat alle 3 og fikk ikke spise ubegrenset. Likevel var jeg lubben og de slanke. Jeg var den eneste av oss som dreiv med idrett.

 

Nå er jeg selv gift med en slank mann. Har 3 barn der to er slanke og en er lubben. De spiser den samme maten alle 3.. normal kost og kun godis på lørdag.

Mannen min kan, etter ungene er lagt, lage seg store posjoner kveldsmat og spiser snacks og godteri flere ganger i uka. Likevel går han ikke opp et gram. Han trener så og si aldri.

Jeg trener 3 ganger i uka, og spiser aldri kveldsmaten eller snacks/godteri sammen med han i ukedagene fordi jeg VET at da legger jeg på meg med en gang.

 

Likevel er det han som er slank og jeg tjukk. Mener dere da at han likevel er den flinke som er slank, han som ikke gjør et eneste tiltak for å holde seg sånn?

 

Blir helt oppgitt

 

Anonymous poster hash: 613ab...e2d

Joda. Det handler også om gener. Men regnestykket er ganske enkelt,med unntak av noen få sjeldne sykdommer, for mye inn og for lite forbruk.

 

Anonymous poster hash: bf388...b9c

[Anonym bruker]

Jeg er helt uviten på dette området, så de spørsmålene jeg kommer med nå er ikke ment som noe annet enn et ønske om å bli opplyst.

 

Jeg har forstått det som at overvekt handler om mer enn hva man putter inn i forhold til hva man bruker av energi. Men hvordan kan det da ha seg at en operasjon som gjør at man fysisk begrenser muligheten til å spise store mengder, gjør at man går ned? Hvorfor snakker folk om at kroppen går i sparebluss hvis man spiser lite, mens når man spiser lite fordi magesekken ikke klarer å ta imot mer, går man ned i voldsomt tempo? Og er det virkelig nødvendig å operere seg, hvis vektnedgangen kommer av at man spiser små (og hyppige?) porsjoner? Ville det ikke vært mer skånsomt for kroppen om man utnytta det at magesekken krymper helt selv hvis man spiser mindre over tid? Jeg ser liksom for meg at det er bedre for psyke og kropp at man litt etter litt minker porsjonene, slik at magesekken naturlig følger etter med å minke i størrelse.

 

Det er som sagt ikke ment som kritikk dette, bare en helt uviten sjel som lurer på noe angående dette. Jeg har selv aldri vært nevneverdig overvektig (gikk opp mye under graviditet, men gjorde ikke noe spesielt for å gå ned igjen etterpå, selv om det tok litt tid for kroppen)' så jeg vet rett og slett lite om dette.

 

Takk til den som gidder å svare meg! <3

 

Anonymous poster hash: 98a6f...4e4

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle kommentarene her inne så ble jeg rett og slett lei meg og på gråten..

 

Er helt tydelig at veldig mange tror at vi overvektige bare ligger på sofaen og gafler i oss usunn mat..

 

At dere har gener som gjør at dere er slanke er visst helt utenkelig?

 

Selv er jeg overvektig og har vært lubben siden jeg var barn. Voks opp med normalt kosthold. Har to søsken som var og er slanke. Vi fikk samme mat alle 3 og fikk ikke spise ubegrenset. Likevel var jeg lubben og de slanke. Jeg var den eneste av oss som dreiv med idrett.

 

Nå er jeg selv gift med en slank mann. Har 3 barn der to er slanke og en er lubben. De spiser den samme maten alle 3.. normal kost og kun godis på lørdag.

Mannen min kan, etter ungene er lagt, lage seg store posjoner kveldsmat og spiser snacks og godteri flere ganger i uka. Likevel går han ikke opp et gram. Han trener så og si aldri.

Jeg trener 3 ganger i uka, og spiser aldri kveldsmaten eller snacks/godteri sammen med han i ukedagene fordi jeg VET at da legger jeg på meg med en gang.

 

Likevel er det han som er slank og jeg tjukk. Mener dere da at han likevel er den flinke som er slank, han som ikke gjør et eneste tiltak for å holde seg sånn?

 

Blir helt oppgitt

 

Anonymous poster hash: 613ab...e2d

Men jeg har ett spørsmål til deg. Hvor tykk er du? Har du noen helse plager som følge av overvekten? For om du ikke er har det, er sunn og frisk med noen kg ekstra på kroppen så er jo ikke det noe farlig. Jeg veier også ifølge bmi 20 kg over sånn ca. Spiser sunt og går i gjennomsnittet 15000 skritt per dag. Er aktiv, glad og fornøyd. Har vert samme vekten i 7 år og går ingenting opp eller ned uansett ha jeg gjør og alle prøvene mine er fine. I tillegg for jeg enorm oppmerksomhet fra det motsatte kjønn.. mannen elsker kroppen min og ble jo sammen med meg med den kroppen jeg har.

 

Så poenget her er hva så om vi veier litt mye i følge bmi?? Så lenge du er sunn og frisk og vekten ikke øker og øker på så spiller det ingen rolle føler nå jeg.

 

 

Anonymous poster hash: c0963...0a8

[Anonym bruker]

Jeg er helt uviten på dette området, så de spørsmålene jeg kommer med nå er ikke ment som noe annet enn et ønske om å bli opplyst.

 

Jeg har forstått det som at overvekt handler om mer enn hva man putter inn i forhold til hva man bruker av energi. Men hvordan kan det da ha seg at en operasjon som gjør at man fysisk begrenser muligheten til å spise store mengder, gjør at man går ned? Hvorfor snakker folk om at kroppen går i sparebluss hvis man spiser lite, mens når man spiser lite fordi magesekken ikke klarer å ta imot mer, går man ned i voldsomt tempo? Og er det virkelig nødvendig å operere seg, hvis vektnedgangen kommer av at man spiser små (og hyppige?) porsjoner? Ville det ikke vært mer skånsomt for kroppen om man utnytta det at magesekken krymper helt selv hvis man spiser mindre over tid? Jeg ser liksom for meg at det er bedre for psyke og kropp at man litt etter litt minker porsjonene, slik at magesekken naturlig følger etter med å minke i størrelse.

 

Det er som sagt ikke ment som kritikk dette, bare en helt uviten sjel som lurer på noe angående dette. Jeg har selv aldri vært nevneverdig overvektig (gikk opp mye under graviditet, men gjorde ikke noe spesielt for å gå ned igjen etterpå, selv om det tok litt tid for kroppen)' så jeg vet rett og slett lite om dette.

 

Takk til den som gidder å svare meg! <3

 

Anonymous poster hash: 98a6f...4e4

Du har jo helt rett. Hvorfor er det liksom helt uvirksomt å kutte kalorier mens man har en magesekk, men så funker det plutselig som fjell når man ikke har en. Hvorfor klarer man å gå ned så lenge operasjonen står og blinker som et mål i horisonten, men ikke hvis det "bare" er ens eget vektmål som blinker der fremme.

 

Dette og 1000 andre spørsmål vil vi aldri få svar på. På 90-tallet var det fettsuging som skulle være the quick fix. Nå er det gastric sleeve. Gud vet hva det neste blir.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Du har jo helt rett. Hvorfor er det liksom helt uvirksomt å kutte kalorier mens man har en magesekk, men så funker det plutselig som fjell når man ikke har en. Hvorfor klarer man å gå ned så lenge operasjonen står og blinker som et mål i horisonten, men ikke hvis det "bare" er ens eget vektmål som blinker der fremme.

Dette og 1000 andre spørsmål vil vi aldri få svar på. På 90-tallet var det fettsuging som skulle være the quick fix. Nå er det gastric sleeve. Gud vet hva det neste blir.Anonymous poster hash: 38bad...4cd

Det er nettopp det. Jeg bare forstår det ikke.

 

Det at man får masse hjelp i forkant av en operasjon, med psykolog, ernæringsterapeuter og sånt, slik at man går ned en del først, gjør også at jeg tenker at det muligens heller er "hjelp til selvhjelp" operasjonskandidatene egentlig trenger. Og muligens oppfølging med jevne mellomrom for å holde vekta etter man går ned også.

 

Men jeg er som sagt uviten, og prøver bare å forstå!

 

 

Anonymous poster hash: 98a6f...4e4

[Anonym bruker]

Jeg veier i hvert fall 40 kg for mye og hadde lett kvalifisert til slankeoperasjon. Men jeg vet jo godt hvor overvekten kommer fra, og det er faktisk så enkelt at det går mer inn enn ut. Det er de små ting som gjør at man legger på seg. Ikke bare søppelmat, jeg spiser faktisk sunt, men 1 skive for mye hver dag blir da noen kilo over hele året. Eller når jeg lager mat og smaker 5 ganger. Det er kalorier, hver gang, som går fullstendig ubermerket, jeg har jo ikke spist noe. Bare smakt litt.

 

Jeg kjenner andre overvektige som er overbevist at de ikke spiser noe mer enn alle andre, men det stemmer bare ikke. Tar du i tillegg mindre aktivitet generelt enn normalvektige så er det opplagt at man får fedme.

 

Jeg har gått ned mange kilo flere ganger, men går opp igjen. Typisk jo-jo slanking. Problemet er at det jeg anser som slankemat og små porsjoner er det som jeg skal ligge på fremover. Da er det ikke slanking lengre, men man trenger ikke noe mer. Noen gang, det er hva man kan og skal spise. Problemet er når man ikke klarer å holde vekten til det har blitt fast innarbeidet, og det tar lengre tid enn slanking. Gener bidrar kanskje også men jeg som overvektig syns det er for enkelt og en unnskyldning. Vi må bare jobber hardere enn andre.

Anonymous poster hash: 43d89...b45

[Anonym bruker]

Du har jo helt rett. Hvorfor er det liksom helt uvirksomt å kutte kalorier mens man har en magesekk, men så funker det plutselig som fjell når man ikke har en. Hvorfor klarer man å gå ned så lenge operasjonen står og blinker som et mål i horisonten, men ikke hvis det "bare" er ens eget vektmål som blinker der fremme.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

 

Magesekken har jo ikke utvidet seg på egenhånd. Vi har gjort det selv. Så jeg er ikke imponert over vekttap, men jeg er meget imponert når de klarer å holde sin nye vekt fremover. Alle klarer å slanke seg. Få klarer å behold vekten.

 

Anonymous poster hash: 43d89...b45

[Anonym bruker]

Etter å ha lest alle kommentarene her inne så ble jeg rett og slett lei meg og på gråten..

 

Er helt tydelig at veldig mange tror at vi overvektige bare ligger på sofaen og gafler i oss usunn mat..

 

At dere har gener som gjør at dere er slanke er visst helt utenkelig?

 

Selv er jeg overvektig og har vært lubben siden jeg var barn. Voks opp med normalt kosthold. Har to søsken som var og er slanke. Vi fikk samme mat alle 3 og fikk ikke spise ubegrenset. Likevel var jeg lubben og de slanke. Jeg var den eneste av oss som dreiv med idrett.

 

Nå er jeg selv gift med en slank mann. Har 3 barn der to er slanke og en er lubben. De spiser den samme maten alle 3.. normal kost og kun godis på lørdag.

Mannen min kan, etter ungene er lagt, lage seg store posjoner kveldsmat og spiser snacks og godteri flere ganger i uka. Likevel går han ikke opp et gram. Han trener så og si aldri.

Jeg trener 3 ganger i uka, og spiser aldri kveldsmaten eller snacks/godteri sammen med han i ukedagene fordi jeg VET at da legger jeg på meg med en gang.

 

Likevel er det han som er slank og jeg tjukk. Mener dere da at han likevel er den flinke som er slank, han som ikke gjør et eneste tiltak for å holde seg sånn?

 

Blir helt oppgitt

 

Anonymous poster hash: 613ab...e2d

Hi her

Når du har to slanke barn og en lubben, og de alle får samme maten.. Forstår du ikke at du må sette inn tiltak ift den lubne? Mindre porsjoner enn de to andre?Mindre godterier enn de to andre? Eller ønsker du å videreføre din overvekt til dette barnet? Jeg blir helt matt altså. Når skal foreldre forstå at ALLE BARNA kan ikke få identisk lik oppdragelse, matinntak etc. Hva med å se hvert enkelt barn og hvilket behov det har?

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d

[Anonym bruker]

Jeg er helt uviten på dette området, så de spørsmålene jeg kommer med nå er ikke ment som noe annet enn et ønske om å bli opplyst.

 

Jeg har forstått det som at overvekt handler om mer enn hva man putter inn i forhold til hva man bruker av energi. Men hvordan kan det da ha seg at en operasjon som gjør at man fysisk begrenser muligheten til å spise store mengder, gjør at man går ned? Hvorfor snakker folk om at kroppen går i sparebluss hvis man spiser lite, mens når man spiser lite fordi magesekken ikke klarer å ta imot mer, går man ned i voldsomt tempo? Og er det virkelig nødvendig å operere seg, hvis vektnedgangen kommer av at man spiser små (og hyppige?) porsjoner? Ville det ikke vært mer skånsomt for kroppen om man utnytta det at magesekken krymper helt selv hvis man spiser mindre over tid? Jeg ser liksom for meg at det er bedre for psyke og kropp at man litt etter litt minker porsjonene, slik at magesekken naturlig følger etter med å minke i størrelse.

 

Det er som sagt ikke ment som kritikk dette, bare en helt uviten sjel som lurer på noe angående dette. Jeg har selv aldri vært nevneverdig overvektig (gikk opp mye under graviditet, men gjorde ikke noe spesielt for å gå ned igjen etterpå, selv om det tok litt tid for kroppen)' så jeg vet rett og slett lite om dette.

 

Takk til den som gidder å svare meg! <3

 

Anonymous poster hash: 98a6f...4e4

Hvis man går ned til de mini- måltidene uten operasjon så skriker jo alle SPISEFORSTYRRELSE, så det går ikke. Man må opereres først!

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d

[Anonym bruker]

En bekjent la på seg de siste kiloene med vilje for å få dekka operasjonen av staten. Hun synes det ikke var riktig at hun måtte ta opp lån på over 100 000 for å få operert seg! 😒😡

 

Anonymous poster hash: af7a7...c71

[Anonym bruker]

En bekjent la på seg de siste kiloene med vilje for å få dekka operasjonen av staten. Hun synes det ikke var riktig at hun måtte ta opp lån på over 100 000 for å få operert seg! 😒😡

 

Anonymous poster hash: af7a7...c71

Hahahahha

Smart kjerring

 

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d

[Anonym bruker]

Hvis man går ned til de mini- måltidene uten operasjon så skriker jo alle SPISEFORSTYRRELSE, så det går ikke. Man må opereres først!

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d

 

 

Men måltidene trenger jo ikke å være så mini som etter en operasjon for at det skal ha effekt. Minker man størrelsen på porsjoenene litt og litt, trekker jo magesekken seg sammen, slik at man føler seg mett på mindre. Og omvendt: spiser man stadig store måltider, tilpasser magesekken seg dette, og skriker etter mat når den ikke er full. 

 

Disse minimåltidene må jo være vanvittig mye mer belastende enn å gradvis minke matinntaket til man får en litt mindre porsjon enn vanlig? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 98a6f...4e4

[Anonym bruker]

Jeg har tatt Sleeve og gått ned 25 kilo. Hadde bmi på 35 når jeg tok operasjonen på privat klinikk som jeg selv betalte. Jeg har hatt spiseproblemer i mange mange år og gikk ned litt også opp igjen. Når man er så avhengig av mat og "rusen" det gir så er det ikke så enkelt å bare slutte. I tillegg har man kroppen som jobber hardt mot deg for å beholde vekten. Jeg et fullt klar over at å operere bort 85 % av magesekken er hovedgrunnen til at jeg har gått ned. Det krever uansett i ettertid planlegging av måltider og man får en helt annen tankegang og motivasjonen for å holde seg slank er mye enklere når man har målet i siktet enn når man føler alt er håpløst og man mislykkes gang etter gang. Utrolig tafatt å sitte å dømme andre mennesker sånn. Med mindre du har hatt en spiseforstyrrelse eller annen avhengighet så har du ingen forutsetninger for å skjønne hva dette er snakk om!

 

Anonymous poster hash: a5065...b3a

[Anonym bruker]

Når du har vært feit, så har du ødelagt noe i kroppen din for bestandig, så det er vanskelig å holde vekten nede. Bare 95-97% av de som har gått ned i vekt klarer å beholde vekten nede.

 

De har gjort mange forsøk på dette, de tar f.eks to like høye damer som begge veier 65 kg. Den ene har alltid veid 65 kg, den andre har veid 95 kg og gått ned i vekt. Det viser seg at den dama som har vært feit, hun kan ikke spise på langt nær så mange kalorier i døgnet som hun som alltid har vært slank. Du må altså etter endt slankekur fortsatt leve på mye færre kalorier enn en som alltid har vært slank for å holde vekten. Stoffskifte og forbrenning har blitt skadet av å være overvektig, kroppen vil desperat lagre og spare opp igjen de fettlagrene du har slitt for å slanke vekk.

 

For slankeopererte er statistikken bedre, mange flere klarer å holde vekten nede etterpå. Det er nok derfor det har blitt såpass populært. De fleste som opererer seg har slanket seg på egenhånd mange ganger, men gått opp alt sammen og gjerne litt til igjen etterpå. Som sagt gjør over 95% av de som slanker seg på egenhånd det. Når de da ser statistikken for opererte, at langt færre går opp igjen i vekt etter en slik operasjon, ja da velger de det.

 

Veldig mange av de som er opererte går mye ned, men de også går gjerne opp litt igjen før de stabiliserer vekten. Men de går ikke opp igjen alt de har gått ned, så sluttresultatet blir gjerne lavere enn den overvekten de hadde før operasjonen.

 

Jeg personlig kjenner fire slankeopererte, to av dem er like store igjen som de var før operasjonen. De to andre gikk ned masse, gikk opp litt igjen, men har stabilisert der. De er altså ikke sylfider, vil tippe de har en bli på 25+, men de er ikke sykelig overvektig lenger. I følge han ene er det ganske normalt, og målet hans var også å bli ca normalvektig, han er fornøyd med å være i helt øvre normalsjikte eller litt overvektig. Han har et mye bedre liv nå enn da han var sykelig overvektig. 

Anonymous poster hash: 61c63...7a8

[Anonym bruker]

 

Når du har vært feit, så har du ødelagt noe i kroppen din for bestandig, så det er vanskelig å holde vekten nede. Bare 95-97% av de som har gått ned i vekt klarer å beholde vekten nede.

 

De har gjort mange forsøk på dette, de tar f.eks to like høye damer som begge veier 65 kg. Den ene har alltid veid 65 kg, den andre har veid 95 kg og gått ned i vekt. Det viser seg at den dama som har vært feit, hun kan ikke spise på langt nær så mange kalorier i døgnet som hun som alltid har vært slank. Du må altså etter endt slankekur fortsatt leve på mye færre kalorier enn en som alltid har vært slank for å holde vekten. Stoffskifte og forbrenning har blitt skadet av å være overvektig, kroppen vil desperat lagre og spare opp igjen de fettlagrene du har slitt for å slanke vekk.

 

For slankeopererte er statistikken bedre, mange flere klarer å holde vekten nede etterpå. Det er nok derfor det har blitt såpass populært. De fleste som opererer seg har slanket seg på egenhånd mange ganger, men gått opp alt sammen og gjerne litt til igjen etterpå. Som sagt gjør over 95% av de som slanker seg på egenhånd det. Når de da ser statistikken for opererte, at langt færre går opp igjen i vekt etter en slik operasjon, ja da velger de det.

 

Veldig mange av de som er opererte går mye ned, men de også går gjerne opp litt igjen før de stabiliserer vekten. Men de går ikke opp igjen alt de har gått ned, så sluttresultatet blir gjerne lavere enn den overvekten de hadde før operasjonen.

 

Jeg personlig kjenner fire slankeopererte, to av dem er like store igjen som de var før operasjonen. De to andre gikk ned masse, gikk opp litt igjen, men har stabilisert der. De er altså ikke sylfider, vil tippe de har en bli på 25+, men de er ikke sykelig overvektig lenger. I følge han ene er det ganske normalt, og målet hans var også å bli ca normalvektig, han er fornøyd med å være i helt øvre normalsjikte eller litt overvektig. Han har et mye bedre liv nå enn da han var sykelig overvektig. 

 

Anonymous poster hash: 61c63...7a8

 

Sorry, første avsnitt ble feil. 95-97% går opp igjen i vekt! Bare 3-5% klarer beholde vekten.

 

Anonymous poster hash: 61c63...7a8

[Anonym bruker]

Hvis man går ned til de mini- måltidene uten operasjon så skriker jo alle SPISEFORSTYRRELSE, så det går ikke. Man må opereres først!

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d

De minimåltidene skal inntas hver time, så det er det ingen som vil "skrike". Hvis du er 40 kg overvektig og spiser et knekkebrød i timen vil ALLE skjønne at du prøver å gå ned i vekt.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Jeg har tatt Sleeve og gått ned 25 kilo. Hadde bmi på 35 når jeg tok operasjonen på privat klinikk som jeg selv betalte. Jeg har hatt spiseproblemer i mange mange år og gikk ned litt også opp igjen. Når man er så avhengig av mat og "rusen" det gir så er det ikke så enkelt å bare slutte. I tillegg har man kroppen som jobber hardt mot deg for å beholde vekten. Jeg et fullt klar over at å operere bort 85 % av magesekken er hovedgrunnen til at jeg har gått ned. Det krever uansett i ettertid planlegging av måltider og man får en helt annen tankegang og motivasjonen for å holde seg slank er mye enklere når man har målet i siktet enn når man føler alt er håpløst og man mislykkes gang etter gang. Utrolig tafatt å sitte å dømme andre mennesker sånn. Med mindre du har hatt en spiseforstyrrelse eller annen avhengighet så har du ingen forutsetninger for å skjønne hva dette er snakk om!

 

Anonymous poster hash: a5065...b3a

Men hvis vi følger argumentet ditt: "med mindre du har hatt en spiseforstyrrelse eller annen avhengighet så har du ingen forutsetninger for å skjønne hva dette er snakk om" - tror du en heroinist eller en alkoholiker kan bli clean av en operasjon? Altså, hvis en slik operasjon fantes? Sitter ikke problemet et HELT annet sted enn i magesekken...? Det er jo en psykisk lidelse du har (har hatt), den blir jo ikke borte av kirurgi.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

[Anonym bruker]

Men hvis vi følger argumentet ditt: "med mindre du har hatt en spiseforstyrrelse eller annen avhengighet så har du ingen forutsetninger for å skjønne hva dette er snakk om" - tror du en heroinist eller en alkoholiker kan bli clean av en operasjon? Altså, hvis en slik operasjon fantes? Sitter ikke problemet et HELT annet sted enn i magesekken...? Det er jo en psykisk lidelse du har (har hatt), den blir jo ikke borte av kirurgi.

 

Anonymous poster hash: 38bad...4cd

De legger jo heroinmisbrukere i koma for at de skal slippe å være våkne når de får abstinenser. De færreste blir rusfrie i det lange løp av det

 

Anonymous poster hash: 6a276...c2d