Fosterreduksjon ; for eller imot?

[Chupa chups]

Er det annerledes å tenke på tvillingen som ikke ble til enn å tenke på store/lillesøster eller store/lillebror som aldri ble til? Antar du at en kvinne som tok abort for ti år siden tenker og savner storesøster eller storebror som hun valgte bort?

 

Mange av svarene her tyder på at mange tillegger tvillinger en større verdi enn et singelt barn. "Du er bare en, så du kan aborteres uten at vi tenker noe mer over det. Du derimot har en tvilling og er mer verdt".

 

Anonymous poster hash: 3b33e...257

Nei. Du konstruerer meninger jeg aldri har ytret.

 

Barnet i seg selv er nøyaktig like mye verdt om det er enebarn eller tvilling. Det er situasjonen moren er i, som avgjør hvorvidt hun er i stand og i en situasjon til å gå gravid og føde barn hun skal ta seg av. Og akkurat DEN avgjørelsen, om svangerskapsavbrudd, og som er forferdelig vanskelig i seg selv, er selvfølgelig opp til moren selv.

 

Men å ha mulighet til å kunne selektere bort de delene av svangerskapet som ikke 'passer', men likevel gjennomføre svangerskapet med det resultat å sitte med den 'heldige utvalgte', det er å dra valgfriheten for langt. Det er kaldhjertet og utspekulert seleksjon som vanlige mennesker ikke burde gis muligheten til å kunne utføre. Det vil føre til utallige vonde skjebner i disse familiene. Tankene rundt det som er gjort vil i ettertid kunne ødelegge foreldrene.

 

Svangerskapsavbrudd er noe helt annet enn dette barbariet som er foreslått.

[Anonym bruker]

"Forsøke igjen, og håpe på bare en neste gang".. hører du ikke hvor feil det er??? Den største gaven i verden er barn. Og dette skal man leke med? Angre seg fordi det ikke passer med flere enn en?? Nei da får man la være å bli gravid. Rett og slett!! Det er så absurd at dette engang skal være et tema. Verden er gal 😢

Blir faktisk fortvilet over menneskers holdninger. Alt skal planlegges ned til minste detalj. Til og med barn- antall og kjønn. Få opp øynene folkens. Dette er galskap!!!! 😫😫

 

Anonymous poster hash: c747e...88b

Det er ikke galskap, det er å se sine egne begrensninger. Det må da være bedre at dersom prevensjon svikter at man tar en abort enn at man skal sette barn man Ole ønsker til verden? For man kan si så mye man vil at man bare kan gi fra seg deg ene barnet, men instinktet som mor ber en likevel ta seg av det. Så får det uønskede barnet vokse opp og føle seg uønsket.

 

Dessuten er det slik at man må definere liv. Hjerneaktivitet er der livet både starter og slutter. Ved hjertestans kan livet fortsatt reddes så lenge hjernen har aktivitet (noe den har opp til noen minutter etter at hjertet stopper). Er ikke hjernens aktivitet der, så må man holdes kunstig i live og er hjernedød. Altså man kobler på masse maskiner som fungerer som hjerne.

Abort før uke 12 er tillatt fordi embryo/"forster" ikke er forenelig med liv, altså det vil ikke overleve uten å være koblet til morkake. Frwm til uke 22 kan man søke om abort dersom fosteret er sykt og ikke forenelig med liv. I tillegg finnes det andre årsaker til at man kan søke via nemnd.

 

Dette er ikke regnet som drap. Ikke av de som forstår seg på dette med kropp og funksjoner. Det er tillatt og drap er ulovlig i Norge. Derfor er det per definisjon av staten Norge ikke et drap. Hva enkelte måtte mene det er håper jeg aldri stopper en respirator da det også er drap

 

Anonymous poster hash: 6fe3c...8a1

[Anonym bruker]

Nei. Du konstruerer meninger jeg aldri har ytret.

 

Barnet i seg selv er nøyaktig like mye verdt om det er enebarn eller tvilling. Det er situasjonen moren er i, som avgjør hvorvidt hun er i stand og i en situasjon til å gå gravid og føde barn hun skal ta seg av. Og akkurat DEN avgjørelsen, om svangerskapsavbrudd, og som er forferdelig vanskelig i seg selv, er selvfølgelig opp til moren selv.

 

Men å ha mulighet til å kunne selektere bort de delene av svangerskapet som ikke 'passer', men likevel gjennomføre svangerskapet med det resultat å sitte med den 'heldige utvalgte', det er å dra valgfriheten for langt. Det er kaldhjertet og utspekulert seleksjon som vanlige mennesker ikke burde gis muligheten til å kunne utføre. Det vil føre til utallige vonde skjebner i disse familiene. Tankene rundt det som er gjort vil i ettertid kunne ødelegge foreldrene.

 

Svangerskapsavbrudd er noe helt annet enn dette barbariet som er foreslått.

En kvinne tar abort da hun har blitt gravid på et upassende tidspunkt. 3 måneder senere har livssituasjonen blitt bedre, og hun velger å bli gravid på nytt. Fortsatt like mye "selektering" som du kaller det.

 

Det er heller ikke mor og far som velger hvilket foster som skal få muligheten til å vokse videre for å bli et barn, mor og far velger bare sammen at påkjenningen med å få tvillinger eller trillinger blir for stor i deres livssituasjon. Mener du da at det er bedre å abortere begge tvillingene for så å bli gravid på nytt? Hvorfor står tvillinger i en sånn særstilling?

 

Om man aborteret et forster i en graviditet eller ett av to foster i en annen, så er det nøyaktig det samme. En abort av et embryo eller foster. Alle problemene du ser ved det, koker ned til dine subjektive følelser rundt det å skulle oppdra et barn som egentlig skulle vært tvilling. Med den tankegangen om at det er så fryktelig å vokse opp uten tvillingen sin, som man faktisk ikke vet om engang, så burde det vel blitt påbudt med abort dersom man har et tvillingsvangerskap der man spontanaborter den ene? Siden det er så grusomt for tvillingen som ikke lenger er tvilling altså..

 

Jeg forstår at du synes at det virker som et umulig valg, og dermed så slipper du å ta det valget hvis du skulle bli gravid med tvillinger eller flerlinger. For andre er det nødvendig eller bare rett og slett ønskelig å ha denne muligheten. Jeg tror ingen tar en slik avgjørelse med lett hjerte, og er nok et resultat av et nøye gjennomtenkt valg ut fra den livssituasjonen det paret befinner seg i, akkurat som ved en vanlig abort.

 

Jeg kjenner folk som har tvillinger der svangerskap og fødsel har gått helt perfekt, men jeg kjenner også noen som mistet den ene tvillingen og mor holdt også på å dø.

 

Om jeg hadde klart å ta et slikt valg vet jeg ikke, men jeg vet at jeg ikke dømmer de som gjør det. Tvillingsvangerskap er faktisk risikosvangerskap, og jeg har stor forståelse dersom noen føler risikoen blir for stor. Dette er opp til familien det gjelder å avgjøre, ikke nabokjerringene.

 

Anonymous poster hash: 78e87...940

[Chupa chups]

En kvinne tar abort da hun har blitt gravid på et upassende tidspunkt. 3 måneder senere har livssituasjonen blitt bedre, og hun velger å bli gravid på nytt. Fortsatt like mye "selektering" som du kaller det.

 

Det er heller ikke mor og far som velger hvilket foster som skal få muligheten til å vokse videre for å bli et barn, mor og far velger bare sammen at påkjenningen med å få tvillinger eller trillinger blir for stor i deres livssituasjon. Mener du da at det er bedre å abortere begge tvillingene for så å bli gravid på nytt? Hvorfor står tvillinger i en sånn særstilling?

 

Om man aborteret et forster i en graviditet eller ett av to foster i en annen, så er det nøyaktig det samme. En abort av et embryo eller foster. Alle problemene du ser ved det, koker ned til dine subjektive følelser rundt det å skulle oppdra et barn som egentlig skulle vært tvilling. Med den tankegangen om at det er så fryktelig å vokse opp uten tvillingen sin, som man faktisk ikke vet om engang, så burde det vel blitt påbudt med abort dersom man har et tvillingsvangerskap der man spontanaborter den ene? Siden det er så grusomt for tvillingen som ikke lenger er tvilling altså..

 

Jeg forstår at du synes at det virker som et umulig valg, og dermed så slipper du å ta det valget hvis du skulle bli gravid med tvillinger eller flerlinger. For andre er det nødvendig eller bare rett og slett ønskelig å ha denne muligheten. Jeg tror ingen tar en slik avgjørelse med lett hjerte, og er nok et resultat av et nøye gjennomtenkt valg ut fra den livssituasjonen det paret befinner seg i, akkurat som ved en vanlig abort.

 

Jeg kjenner folk som har tvillinger der svangerskap og fødsel har gått helt perfekt, men jeg kjenner også noen som mistet den ene tvillingen og mor holdt også på å dø.

 

Om jeg hadde klart å ta et slikt valg vet jeg ikke, men jeg vet at jeg ikke dømmer de som gjør det. Tvillingsvangerskap er faktisk risikosvangerskap, og jeg har stor forståelse dersom noen føler risikoen blir for stor. Dette er opp til familien det gjelder å avgjøre, ikke nabokjerringene.

 

Anonymous poster hash: 78e87...940

 

 

Åpner man for dette, er man ett skritt nærmere å se på det som naturlig å kunne abortere pga kjønn, utseende, osv. Teknologien rundt det å oppdage flere og flere ting ved fosteret utvikles stadig, men skal det bety at menneskeheten skal ha full frihet til å velge bort det som ikke passer?

 

Å gradvis bli et mer selektivt og kalkulerende samfunn er, i mine øyne, ett skritt nærmere et ufølsomt og ondt samfunn.

 

Dessuten finnes det uregelmessigheter i norsk lovgivning som ikke henger på greip. Dersom ei mor blir gravid uten å vite farskapet (to mulige fedre, som regel en fortvilt og skremmende situasjon for enhver kvinne), er det ingen hjelp å få i norsk helsevesen og dessuten strengt forbudt å forsøke å finne ut hvem faren er via blodprøver som analyserer DNA. Dette begrunnes med at det er større fare for at mor tar abort dersom det er 'feil' far. Dessverre virker denne loven stikk motsatt; de fleste i en sånn situasjon tar abort fordi de ikke har tilgang til denne enkle blodprøven som er tillatt i ALLE andre land i Europa. Derav flere aborter der mødrene er redde og usikre.

 

Ergo vi skal være ekstremt restriktive når det gjelder moralsk fordømmelse av kvinner, og bruke en skrudd grunn til å ikke gi disse kvinnene informerte valg. Men når det kommer til å være selektive rundt hvor mange barn man skal bære frem, skal vi være MER liberale enn andre land? Det henger ikke på greip. I mine øyne er både ulovligheten av farskapstester før fødsel, og Fosterreduksjon, to ytterpunkter i norsk lovgivning som verken er hensiktsmessige eller spesielt gjennomtenkte.

[Anonym bruker]

Åpner man for dette, er man ett skritt nærmere å se på det som naturlig å kunne abortere pga kjønn, utseende, osv. Teknologien rundt det å oppdage flere og flere ting ved fosteret utvikles stadig, men skal det bety at menneskeheten skal ha full frihet til å velge bort det som ikke passer?

 

Å gradvis bli et mer selektivt og kalkulerende samfunn er, i mine øyne, ett skritt nærmere et ufølsomt og ondt samfunn.

 

Dessuten finnes det uregelmessigheter i norsk lovgivning som ikke henger på greip. Dersom ei mor blir gravid uten å vite farskapet (to mulige fedre, som regel en fortvilt og skremmende situasjon for enhver kvinne), er det ingen hjelp å få i norsk helsevesen og dessuten strengt forbudt å forsøke å finne ut hvem faren er via blodprøver som analyserer DNA. Dette begrunnes med at det er større fare for at mor tar abort dersom det er 'feil' far. Dessverre virker denne loven stikk motsatt; de fleste i en sånn situasjon tar abort fordi de ikke har tilgang til denne enkle blodprøven som er tillatt i ALLE andre land i Europa. Derav flere aborter der mødrene er redde og usikre.

 

Ergo vi skal være ekstremt restriktive når det gjelder moralsk fordømmelse av kvinner, og bruke en skrudd grunn til å ikke gi disse kvinnene informerte valg. Men når det kommer til å være selektive rundt hvor mange barn man skal bære frem, skal vi være MER liberale enn andre land? Det henger ikke på greip. I mine øyne er både ulovligheten av farskapstester før fødsel, og Fosterreduksjon, to ytterpunkter i norsk lovgivning som verken er hensiktsmessige eller spesielt gjennomtenkte.

Fosterreduksjon innebærer jo en betydelig lavere risiko for uheldige helseutfall (inkludert død) hos både mor og barn. Et svangerskap med ett foster er noe helt annet enn et svangerskap med flere fostre. Jo flere fostre, jo høyere risiko - for både mor og det enkelte fosteret. Slik sett kan fosterreduksjon absolutt være "hensiktsmessig". Selektiv abort pga kjønn eller farskap har i de aller fleste tilfeller ingen medisinsk begrunnelse. Derfor trenger man ikke være "ett skritt nærmere" selektiv abort pga kjønn, utseende etc - vi snakker om to helt ulike ting. Dette handler ikke om "convenience," men risiko.

 

 

Anonymous poster hash: c7bcd...a1c

[Anonym bruker]

Det er ren og skjær ondskap å klare å fjerne tvillingen til et barn, for så å oppdra dette barnet og hele tiden ha i bakhodet at barnet mangler en vesentlig del av seg, en tvillingsjel, som mamma fjernet frivillig.

Det er hjerterått og i mine øyne fullstendig uforståelig.

Man tar abort dersom man er i en situasjon der det er umulig å bringe barn til verden. Den selvbestemmelsesretten er selvsagt i et fritt, demokratisk samfunn. Fosterreduksjon, derimot, fører oss nærmere en selektiv og hjerterå mentalitet, der kun de 'heldige' får lov til å leve.

 

Jeg hører argumentet at det ikke er forskjell på en vanlig abort og det å fjerne ett av flere foster. Men det ER en forskjell. Den ligger i at det ligger to (eller flere) likeverdige foster der, samtidig. Foreldrene ønsker barn. Men ett eller flere av fostrene skal altså ikke få livets rett i et lotteri de aller fleste medisinske personell ikke vil være vitne til eller ta ansvar for. Dette blir noe helt annet enn å avbryte svangerskapet fordi det ikke er mulig å gjennomføre på akkurat det tidspunktet i kvinnens liv.

 

Og hva med tankene i etterkant? Om jeg visste at jeg hadde fjernet tvillingsjelen til mine nydelige barn, en sjel som oppstod samtidig, men som ikke var like ønsket som tvillingen... om jeg måtte hver dag leve i visshet om at jeg kunne vært et slikt barn rikere hadde det ikke vært for at jeg benyttet meg av et lovverk som gir litt for mye frihet til å være selektive og egoistiske... jeg tror jeg hadde levd i evig sorg og anger. Vi må passe oss før dette samfunnet blir for hjerterått og kalkulerende.

Nå må du gi deg... Jeg er tvilling, og min tvilling er IKKE min tvillingsjel som jeg er sterkere knyttet til enn mine andre søsken. Det er ikke gitt at tvillinger har en tilknytning andre ikke har, spesielt når dette skjer før uke 12.

Dessuten regner jeg med at en fosterreduksjon må ta høyde for om tvillingene deler morkake og fostersekk, siden dette vil øke risikoen for å abortere resterende embryoer.

 

Uansett er det dine personlige følelser rundt søsken som kunne vært, og din forestilling om et sjeleliv hos embryoer som styrer. Dessuten er ikke fosterreduksjon selektivt i den forstand at du kan få designerbaby. Du kan ikke velge reduksjon ut fra kjønn, hårfarge osv. I de tilfelle fosterreduksjon gjøres pga. Sykdom hos fosteret, gjøres det ut fra samme kriteriene som er ved graviditet med ett foster. De fleste fostre m/ feks Trisomi 21 blir allerede i dag abortert, og det skylle jo da bare mangle at de som er gravide med flerlinger har samme mulighet til dette valget.

 

Anonymous poster hash: 810fc...a1b

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk mest på hvor mye foreldrene vil slite i ettertid, hver gang de ser på sitt nydelige barn, det barnet som mangler sin tvilling. Jeg er ikke overbevist om at en påminnelse om dette hjerteråe valget de tok den gang vil være sunt for et moralfriskt menneske. Vi er ikke roboter.

 

Å måtte avbryte et svangerskap i en bestemt livsituasjon (og tro meg, det er et forjævlig valg det også) vil ikke produsere synlige påminnelser om det man måtte gjøre da.

 

Som sagt, jeg er sterkt i tvil over hvorvidt en slik mulighet vil gagne noen mer enn det vil skape fremtidig smerte og anger.

 

Hadde jeg visst at noen av mine barn kunne vokst opp med et så nært søsken, men at jeg med vitende og vilje rev det bort samtidig som ett fikk leve, hadde jeg slitt med meg selv resten av livet.

 

Jeg har tatt abort da jeg var meget ung, og takk og pris for at jeg hadde den muligheten, og jeg må også leve med at barna mine kunne hatt et mye eldre søsken. Men det svangerskapsavbruddet skjedde fordi det ikke var gjennomførbart i det hele tatt!

 

For meg er det stor forskjell, ja.

Av alle som gjennomfører en abort, er det nok langt færre som sliter i etterkant enn de som lever greit med avgjørelsen. Dessuten er dette noe du faktisk må ta høyde for når valget tas. Men andre kan ikke bestemme ut i fra egne følelser rundt temaet, at man kommer til å lengte og plages over det som kunne vært. De kan jo like gjerne føle enda mer takknemlighet over st man kunne beholde akkurat det barnet, i stedet for at også det hadde blitt abortert.

 

Anonymous poster hash: 810fc...a1b

[Anonym bruker]

Åpner man for dette, er man ett skritt nærmere å se på det som naturlig å kunne abortere pga kjønn, utseende, osv. Teknologien rundt det å oppdage flere og flere ting ved fosteret utvikles stadig, men skal det bety at menneskeheten skal ha full frihet til å velge bort det som ikke passer?

 

Å gradvis bli et mer selektivt og kalkulerende samfunn er, i mine øyne, ett skritt nærmere et ufølsomt og ondt samfunn.

 

Dessuten finnes det uregelmessigheter i norsk lovgivning som ikke henger på greip. Dersom ei mor blir gravid uten å vite farskapet (to mulige fedre, som regel en fortvilt og skremmende situasjon for enhver kvinne), er det ingen hjelp å få i norsk helsevesen og dessuten strengt forbudt å forsøke å finne ut hvem faren er via blodprøver som analyserer DNA. Dette begrunnes med at det er større fare for at mor tar abort dersom det er 'feil' far. Dessverre virker denne loven stikk motsatt; de fleste i en sånn situasjon tar abort fordi de ikke har tilgang til denne enkle blodprøven som er tillatt i ALLE andre land i Europa. Derav flere aborter der mødrene er redde og usikre.

 

Ergo vi skal være ekstremt restriktive når det gjelder moralsk fordømmelse av kvinner, og bruke en skrudd grunn til å ikke gi disse kvinnene informerte valg. Men når det kommer til å være selektive rundt hvor mange barn man skal bære frem, skal vi være MER liberale enn andre land? Det henger ikke på greip. I mine øyne er både ulovligheten av farskapstester før fødsel, og Fosterreduksjon, to ytterpunkter i norsk lovgivning som verken er hensiktsmessige eller spesielt gjennomtenkte.

Hvorfor er man nærmere det å åpne for abort på grunnlag av kjønn, utseende osv hvis man åpner for fosterreduksjon?

Den teknologien er der allerede, og det er ikke slik at den kun kan brukes på flerlinger. Vi har hatt fri abort i Norge i en årrekke, men vi har aldri hatt mulighet til å selektere med grunnlag i f.eks kjønn.

 

Anonymous poster hash: 3b33e...257