Fattige i Norge

[Anonym bruker]

Jeg sliter veldig med begrepet "fattige i Norge". Kan noen klare å overbevise meg om at det faktisk er folk som ikke på grunn av egen sløsing, egne dumme valg, faktisk er fattige?

 

Jeg jobber og har grei kommunal lønn selv, men har valgt å jobbe noe redusert for å være mer med barna når de er små. Det er en prioritering som gir oss mye mindre å rutte med hvert år. Jeg handler absolutt alt på salg, og veldig mye brukt.

 

Ser ofte at folk er nedsylta i gjeld, og de bruker penger de ikke har. Det er også de som går på Nav, og som  bruker penger på ting jeg ikke ville brukt penger på. Frisør, dyr mat, alkohol, røyk, merkeklær osv osv. Jeg tenker ofte at om jeg var deres økonomiske rådgiver skulle det bli vei i vellinga! De er på en måte selv skyld i fattigdommen sin... 

 

 

Noen innspill? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

[Anonym bruker]

Nei, har egentlig ikke noen innspill til noen som er så lite opplyst og så full av fordommer som det du viser at du er.

 

Anonymous poster hash: 87eb3...891

[Anonym bruker]

Minstesats fra nav er vel drøye 12.000 utbetalt i måneden, det er ikke mye å leve av etter faste utgifter da.....

 

Anonymous poster hash: ee019...00c

[Anonym bruker]

som ikke på grunn av egen sløsing, egne dumme valg, faktisk er fattige?

Anonymous poster hash: 99800...ad9

Samme hva så vil du hevde at det er "egne dumme valg". Om noen er blitt ranet på alt vedkommende eier og har så vil du hevde at, "det er dine egne dumme valg som har gjort deg fattige", fordi en da ikke har forsikring som dekket ran. Om en er blitt stående arbeidsledig med et gedigent huslån som gikk fint så lenge en var i jobb så vil du si "det er egne dumme valg". Så, spørsmålet er egentlig, hva vil du si skyldes noe annet enn "egne dumme valg"?

 

Anonymous poster hash: 83166...ae5

[Anonym bruker]

 

Samme hva så vil du hevde at det er "egne dumme valg". Om noen er blitt ranet på alt vedkommende eier og har så vil du hevde at, "det er dine egne dumme valg som har gjort deg fattige", fordi en da ikke har forsikring som dekket ran. Om en er blitt stående arbeidsledig med et gedigent huslån som gikk fint så lenge en var i jobb så vil du si "det er egne dumme valg". Så, spørsmålet er egentlig, hva vil du si skyldes noe annet enn "egne dumme valg"?

 

Anonymous poster hash: 83166...ae5

Å ikke ta utdannelse og skaffe seg jobb før man formerer seg er jo et stjerneeksempel på dumme valg...

 

Anonymous poster hash: bd42b...d32

[Anonym bruker]

Minstesats fra nav er vel drøye 12.000 utbetalt i måneden, det er ikke mye å leve av etter faste utgifter da.....

 

Anonymous poster hash: ee019...00c

Det er da ganske mye! Når jeg var assistent i bhg hadde jeg utbetalt14000. 12000 for å sitte på ræv er ganske mye! Jeg mener at ingen trenger være fattige i norge i dag. Har en høye boutgifter kan en flytte til et biligere sted. Vi har tilbud om GRATIS høyere utdanning og skolegang for den saks skyld. En er selv ansvarlig for egne valg.

 

 

Anonymous poster hash: e1b02...032

[Anonym bruker]

Takk HI. Takk for at jeg forstår at jeg er så mye mer rik enn deg!

Du forteller meg at det er mitt eget dumme valg at jeg er fattig.

Jeg ble ufør da jeg var barn,foreldrene mine mistet livet i samme ulykke. Håper inderlig du ikke havner i uføret,at mannen går fra deg osv. Alt dette som kan velte din økonomiske trygghet som du kjenner i dag. Ønsker deg en riktig god jul

 

Anonymous poster hash: c787a...e8b

[MammantilNurket]

Lite å gjøre i kveld?

Kjeder deg litt?

Lite action på hjemmefronten ... eller i livet ...??

Finn på noe mer konstruktivt enn å sparke nedover, hva?

Les avisen, eller kanskje til og med en bok ... det er liksom flere papirer med bokstaver på som er buntet sammen på en snedig måte.

Hva med å gjøre noe fint for et medmenneske? Det kan være ganske så givende, og det vil garantert etterlate en god følelse.

Drikk en god kopp te, ta er bad eller ha sex ... eller onaner i dusjen - det får meg alltid i godt humør hvis jeg kjeder meg eller har en lusen dag 😊😊😊

Endret 12. desember 2016 av MammantilNurket

[Mamma_til_2]

Det er da ganske mye! Når jeg var assistent i bhg hadde jeg utbetalt14000. 12000 for å sitte på ræv er ganske mye! Jeg mener at ingen trenger være fattige i norge i dag. Har en høye boutgifter kan en flytte til et biligere sted. Vi har tilbud om GRATIS høyere utdanning og skolegang for den saks skyld. En er selv ansvarlig for egne valg.

 

 

Anonymous poster hash: e1b02...032

12000 er ikke mye, og de som er så uheldig at de havner på statens minstesats gjør det ikke for de har lyst!

Og flytte er ikke alltid bare bare, skal du ta den høyere utdanningen du snakker så må man bo sentralt! Og hvilken høyere utdanning er gratis?

[Anonym bruker]

Skjekk ut Velferdsalliansen hi.

Det er over 100 000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge.

 

Anonymous poster hash: 6a63b...157

[Anonym bruker]

12000 er ikke mye, og de som er så uheldig at de havner på statens minstesats gjør det ikke for de har lyst!

Og flytte er ikke alltid bare bare, skal du ta den høyere utdanningen du snakker så må man bo sentralt! Og hvilken høyere utdanning er gratis?

Så godt som all høyere utdanning er gratis. Må ta opp studielån for å leve underveis, men det er ren investering i framtida.

 

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

[Modesty Blaise.]

Tråden er ryddet for dobbeltposter

MB, moderator

[Anonym bruker]

Så godt som all høyere utdanning er gratis. Må ta opp studielån for å leve underveis, men det er ren investering i framtida.

 

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

Vi betaler ikke skolepenger men materialer, bøker osv er ikke inkludert så jo, det koster å studere. Mer eller mindre alt etter studie. Men det er ikke gratis. Og leve må man også. Husleie, mat, busskort osv.

 

Anonymous poster hash: dac12...64f

[Anonym bruker]

Vi betaler ikke skolepenger men materialer, bøker osv er ikke inkludert så jo, det koster å studere. Mer eller mindre alt etter studie. Men det er ikke gratis. Og leve må man også. Husleie, mat, busskort osv.

 

Anonymous poster hash: dac12...64f

Og det tar man opp lån for.

 

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg spør, fordi det for meg ser ut som om de fleste har dårlig råd på grunn av dårlige valg. Det er helt klart veldig synd på barna i disse familiene så man må jo hjelpe dem - selvsagt.

Jeg blir bare oppgitt over mange voksne som ikke planlegger eller tenker lengre enn nesetippen, og forventer å få hjelp til alt mulig. 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

[Anonym bruker]

HI, jeg skal ikke bite på de utsagnene som kun er provokasjon. Jeg skal bare gi deg et eksempel.

 

Min ene bror har sannsynligvis vært sinnslidende siden barndom/ungdom. Vi vet ikke, vi vet bare at han alltid var engstelig, og at hans tankeverden ofte var er stykke unna det andre ville kalle virkelighetsnært. Jeg tror han har hatt en bipolar personlighetsforstyrrelse som fikk sitt utbrudd i 16-17-årsalderen, men at han også har slitt med noe som kan kalles angst helt fra tidlig barndom. Men da vi var små "fantes" ikke den diagnosen. Det het bare at han var ekstremt sjenert og mye bekymra.

 

Da han som 17-årig var utvekslingsstudent, gikk det helt over styr. Han måtte bli kjent med mange nye folk, på et språk han ikkd kunne, gå på en skole med en streng disiplin og "kjeftekultur", i et land der alkohol blir solgt på kiosker og vanlige butikker. Det måtte gå galt. Han selvmedisinerte MYE med alkohol, og utvikla et problem allerede der.

 

Han har, med sine problemer, kun sjelden klart å fullføre et studium. Han har aldri gjort ferdig en grad selv om han gjorde det glimrende på visse deleksamener og innleveringsoppgaver på universitetet. Han hadde for mye angst til å møte opp på muntlige prøver, og fikk dermed aldri graden sin godkjent, bare småplukk, delemner og enkeltfag. Dermed har han aldri fått en jobb som kunne passe til hans kunnskaper og ferdigheter, og om han hadde, ville han ikke ha holdt på den. Hans kombinasjon av ulike lidelser (rus/angst/bipolar) er en dårlig kombinasjon med fast arbeid, stabilitet, ansvar og sosiale relasjoner med kolleger.

 

Nå er han 46 og er avrusa - men han får ikke noen jobb nå. Å være så voksen og verken ha en utdannelse eller arbeidserfaring (særlig det siste) betyr å stille helt utenfor arbeidsmarkedet.

 

Selv nå, når han er edru, er utenforskapet der. Rusen maskerte og dempet de synlige symptomene på hans bipolare lidelse. Nå er den oppe i dagen, men siden han er redd, har dødsangst og har brukt mye rus, tør han ikke ta medisiner. Så han veksler mellom svarte avgrunner av depresjon, og full-blown mani med tilhørende aggresjon, uro, søvnløshet, vrangforestillinger, paranoia og tildels psykotiske symptomer.

 

I bunnen av VELDIG mye rusproblematikk i samfunnet, ligger uoppdaget eller feilbehandlet psykiatri. Nesten alltid, tror jeg, enten diagnoser, syndromer eller andre skader og skavanker som gir utenforskap. Og utenforskap hindrer personen i å få en normal utdannelse og holde på en jobb, av ulike grunner.

 

Vil du si at det er et valg når en sånn person ikkd tjener penger? Tror du ikke han når som helst ville bytte med deg, om det gikk?

 

Anonymous poster hash: e06ef...514

[Anonym bruker]

 

Hi her.

Jeg spør, fordi det for meg ser ut som om de fleste har dårlig råd på grunn av dårlige valg. Det er helt klart veldig synd på barna i disse familiene så man må jo hjelpe dem - selvsagt.

Jeg blir bare oppgitt over mange voksne som ikke planlegger eller tenker lengre enn nesetippen, og forventer å få hjelp til alt mulig.

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

Det var en overforenkling av dimensjoner. Vi er ikke alle utstyrt med de samme forutsetninger for gode avgjørelser. Kommer du fra en lavinntektsfamilie selv er det mer sansynlig med mangler i oppveksten, du har neppe uføreforsikring tegnet av foreldrene så du er mer utsatt som umgdom, det er mindre sansynlig at du er blitt oppmuntret til sparing og skolearbeid. Du har større sansynlighet for sykdom. Er sykdommen av psykisk art kan dette være et hinder for å ta gode avgjørelser.

 

Mange mindre bra valg (la være å ta utdanning, få barn tidlig, få barn med feil person) kan ha virket gode i øyeblikket. Men statistisk sett utsetter du deg for høyere fattigdomsrusiko.

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

[Anonym bruker]

HI, jeg skal ikke bite på de utsagnene som kun er provokasjon. Jeg skal bare gi deg et eksempel.

 

Min ene bror har sannsynligvis vært sinnslidende siden barndom/ungdom. Vi vet ikke, vi vet bare at han alltid var engstelig, og at hans tankeverden ofte var er stykke unna det andre ville kalle virkelighetsnært. Jeg tror han har hatt en bipolar personlighetsforstyrrelse som fikk sitt utbrudd i 16-17-årsalderen, men at han også har slitt med noe som kan kalles angst helt fra tidlig barndom. Men da vi var små "fantes" ikke den diagnosen. Det het bare at han var ekstremt sjenert og mye bekymra.

 

Da han som 17-årig var utvekslingsstudent, gikk det helt over styr. Han måtte bli kjent med mange nye folk, på et språk han ikkd kunne, gå på en skole med en streng disiplin og "kjeftekultur", i et land der alkohol blir solgt på kiosker og vanlige butikker. Det måtte gå galt. Han selvmedisinerte MYE med alkohol, og utvikla et problem allerede der.

 

Han har, med sine problemer, kun sjelden klart å fullføre et studium. Han har aldri gjort ferdig en grad selv om han gjorde det glimrende på visse deleksamener og innleveringsoppgaver på universitetet. Han hadde for mye angst til å møte opp på muntlige prøver, og fikk dermed aldri graden sin godkjent, bare småplukk, delemner og enkeltfag. Dermed har han aldri fått en jobb som kunne passe til hans kunnskaper og ferdigheter, og om han hadde, ville han ikke ha holdt på den. Hans kombinasjon av ulike lidelser (rus/angst/bipolar) er en dårlig kombinasjon med fast arbeid, stabilitet, ansvar og sosiale relasjoner med kolleger.

 

Nå er han 46 og er avrusa - men han får ikke noen jobb nå. Å være så voksen og verken ha en utdannelse eller arbeidserfaring (særlig det siste) betyr å stille helt utenfor arbeidsmarkedet.

 

Selv nå, når han er edru, er utenforskapet der. Rusen maskerte og dempet de synlige symptomene på hans bipolare lidelse. Nå er den oppe i dagen, men siden han er redd, har dødsangst og har brukt mye rus, tør han ikke ta medisiner. Så han veksler mellom svarte avgrunner av depresjon, og full-blown mani med tilhørende aggresjon, uro, søvnløshet, vrangforestillinger, paranoia og tildels psykotiske symptomer.

 

I bunnen av VELDIG mye rusproblematikk i samfunnet, ligger uoppdaget eller feilbehandlet psykiatri. Nesten alltid, tror jeg, enten diagnoser, syndromer eller andre skader og skavanker som gir utenforskap. Og utenforskap hindrer personen i å få en normal utdannelse og holde på en jobb, av ulike grunner.

 

Vil du si at det er et valg når en sånn person ikkd tjener penger? Tror du ikke han når som helst ville bytte med deg, om det gikk?

 

Anonymous poster hash: e06ef...514

 

Broren din får vel penger fra Nav? Hvor mye? Alle i samfunnet trenger ikke tjene det samme. Det betyr jo ikke at de er "fattige" for det om. 

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

[Anonym bruker]

Det var en overforenkling av dimensjoner. Vi er ikke alle utstyrt med de samme forutsetninger for gode avgjørelser. Kommer du fra en lavinntektsfamilie selv er det mer sansynlig med mangler i oppveksten, du har neppe uføreforsikring tegnet av foreldrene så du er mer utsatt som umgdom, det er mindre sansynlig at du er blitt oppmuntret til sparing og skolearbeid. Du har større sansynlighet for sykdom. Er sykdommen av psykisk art kan dette være et hinder for å ta gode avgjørelser.

 

Mange mindre bra valg (la være å ta utdanning, få barn tidlig, få barn med feil person) kan ha virket gode i øyeblikket. Men statistisk sett utsetter du deg for høyere fattigdomsrusiko.

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

Mange jeg kjenner som kommer fra "lavinntektsfamilier" (uten at de er fattige) opplever jeg ofte er de som er veldig opptatt av å kjøpe dyre barnevogner til barna og sære på hva slags klær de ønsker å ikle seg selv. De bruker gjerne masse penger på røyk eller frisørbesøk osv osv. 

 

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

[Anonym bruker]

 

Mange jeg kjenner som kommer fra "lavinntektsfamilier" (uten at de er fattige) opplever jeg ofte er de som er veldig opptatt av å kjøpe dyre barnevogner til barna og sære på hva slags klær de ønsker å ikle seg selv. De bruker gjerne masse penger på røyk eller frisørbesøk osv osv.

 

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

Det kan jo være en konsekvens. Har ikke familien hatt penger å bruke, lærte man kanskje ikke fornuftig pengebruk. Evt har pengesekken vært tom pgauvettig bruk også i generasjonen over.

 

Selv kommer jeg fra en familie med normal inntekt, men mange barn. Kjenner stadig på lysta til å gi mine barn ting jeg ikke fikk. Kanskje det du beskriver er noe av det samme.

 

 

Anonymous poster hash: 25ff4...af2

[Anonym bruker]

 

Broren din får vel penger fra Nav? Hvor mye? Alle i samfunnet trenger ikke tjene det samme. Det betyr jo ikke at de er "fattige" for det om.

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

Han har for mye angst til å bare "få". Man "får" ikke av NAV, man fremmer krav, dokumenterer, viser til legerapporter og kommer årlig (eller oftere) med ny dokumentasjon på hva han feiler. Han har så mye angst at bare å gå til legen er et helt prosjekt, og ikke før er man kommet inn dit, så skal man attpåtil snakke og forklare om alle de tingene man lider av. Det er nesten umulig. Så han har et kontinuerlig etterslep, og hvis et dokument er stemplet en dag for seint, må hele balletten startes opp igjen.

 

Så joda. I teorien "får" han penger. Han bare makter ikke kreve dem ut.

 

Anonymous poster hash: e06ef...514

[Anonym bruker]

 

Hi her.

Jeg spør, fordi det for meg ser ut som om de fleste har dårlig råd på grunn av dårlige valg. Det er helt klart veldig synd på barna i disse familiene så man må jo hjelpe dem - selvsagt.

Jeg blir bare oppgitt over mange voksne som ikke planlegger eller tenker lengre enn nesetippen, og forventer å få hjelp til alt mulig.

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

Vi har jo alle ulike forutsetninger og bagasje. Jeg feks er sannsynligvis mer reflekterende og diplomatisk enn deg. Du har antakelig høyere utdanning enn meg. Vi er ulike og tar valg basert på den kunnskap og deerfaringer vi besitter. Så kan man selvsagt synes at mange tar såkalte dårlige valg, men vi er vel alle i perioder av livet på steder (mentalt) der vi ikke er like godt rustet til å ta de mest fornuftige valgene. For noen får det større konsekvenser enn andre.

 

Anonymous poster hash: 468d2...6da

[Anonym bruker]

Vi har jo alle ulike forutsetninger og bagasje. Jeg feks er sannsynligvis mer reflekterende og diplomatisk enn deg. Du har antakelig høyere utdanning enn meg. Vi er ulike og tar valg basert på den kunnskap og deerfaringer vi besitter. Så kan man selvsagt synes at mange tar såkalte dårlige valg, men vi er vel alle i perioder av livet på steder (mentalt) der vi ikke er like godt rustet til å ta de mest fornuftige valgene. For noen får det større konsekvenser enn andre.

 

Anonymous poster hash: 468d2...6da

 

Men dette dreier seg om fattigdomsproblemet i Norge. Hvor mange dreier det seg egentlig om. Det er det jeg lurer på. Anser du deg selv for å være fattig på bakgrunn av det du skriver over? 

Klart vi  mennesker er ulikt utrustet, men bør vi gjøre noen grep for å at folk i større grad må ta ansvar for seg selv? Synes mange klager på alle andre enn seg selv. 

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

[Anonym bruker]

 

Men dette dreier seg om fattigdomsproblemet i Norge. Hvor mange dreier det seg egentlig om. Det er det jeg lurer på. Anser du deg selv for å være fattig på bakgrunn av det du skriver over?

Klart vi mennesker er ulikt utrustet, men bør vi gjøre noen grep for å at folk i større grad må ta ansvar for seg selv? Synes mange klager på alle andre enn seg selv.

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9

I denne tråden er det kun du som gjør akkurat det, da. Og det helt uten noe annet belegg enn at du syns det "virker slik"...

 

Anonymous poster hash: e06ef...514

[Anonym bruker]

Han har for mye angst til å bare "få". Man "får" ikke av NAV, man fremmer krav, dokumenterer, viser til legerapporter og kommer årlig (eller oftere) med ny dokumentasjon på hva han feiler. Han har så mye angst at bare å gå til legen er et helt prosjekt, og ikke før er man kommet inn dit, så skal man attpåtil snakke og forklare om alle de tingene man lider av. Det er nesten umulig. Så han har et kontinuerlig etterslep, og hvis et dokument er stemplet en dag for seint, må hele balletten startes opp igjen.

 

Så joda. I teorien "får" han penger. Han bare makter ikke kreve dem ut.

 

Anonymous poster hash: e06ef...514

Hvem skal hjelpe ham? Hvordan bør han få hjelp? Er det noen mennesker som ingen kan hjelpe? Dreier dette seg ikke om sykdom mer enn fattigdom?

 

Anonymous poster hash: 99800...ad9