Ungen min er super!

[Anonym bruker]

Fordi at om man har en unge som er et "englebarn" fra fødselen av, så har det ingenting med oppdragelse å gjøre. 😊

 

 

Anonymous poster hash: bb425...599

Hørt om arv og _miljø_???

 

 

Anonymous poster hash: 1c151...89a

[Anonym bruker]

Hvorfor det? Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det før jeg sammenliknet ham med de andre barna. Ante ikke at ungen var så "letthåndterlig" i forhold til de andre.

 

Anonymous poster hash: 1c151...89a

Han er "letthåndterlig" fordi det er hans personlighet. Han er ikke sånn pga deres oppdragelse.

 

Det er litt skummelt å tenke slik, i tilfelle deres neste barn blir helt motsatt. Om så skulle skje, ha bare i tankene at det ikke da er deres feil at det blir vanskeligere med det barnet. Det er ikke nødvendigvis pga dårlig oppdragelse. Men personligheten til barnet.

 

 

Anonymous poster hash: bb425...599

[Anonym bruker]

Hørt om arv og _miljø_???

 

 

Anonymous poster hash: 1c151...89a

Hørt om arv og miljø, ja. Men ikke at man har oppdratt en unge bra fordi at det er et "englebarn". Stor forskjell.

 

 

Anonymous poster hash: bb425...599

[Anonym bruker]

Her siver janteloven ut som flau syre...

Her forteller hi at hun er stolt av barnet sitt, og mange av dere har (ikke uventet) behov for å fortelle hi at det er noe galt med barnet hennes. Hvorfor dette behovet? Hun sa ikke at dere var dårlige foreldre, hun sa ikke at hun var bedre enn andre, hun sa at hun er stolt av barnet sitt, og det er ikke til å legge skjul på at vi alle er, ikke sant?

Pga janteloven er det ikke naturlig å skryte så mye av seg selv eller barnet sitt, så de fleste ringer mamma, mamma er det trygt å fortelle hvor stolt man er av seg selv, eller barnet sitt. Er ikke det litt trist? Vi holder oss selv tilbake, og dette gjør vi alle sammen. Hi også, hun løy faktisk, for at de andre ikke akulle tro at hun gjorde seg bedre... trist verden!

 

Anonymous poster hash: df78f...c9d

[Nyttårs barn]

Vel, barnet ditt høres jo super ut og er nok en drøm både hjemme og i barnehagen.

Synes det høres litt for godt oppdratt ut jeg da, liker barn med tæl og utferdstrang uten at det bikker over selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Fordi at om man har en unge som er et "englebarn" fra fødselen av, så har det ingenting med oppdragelse å gjøre. Anonymous poster hash: bb425...599

Noen barn er nok litt mer medgjørlige enn andre, men ungen min har ikke lært seg å sette skoene på plass, smøre skiver og spise pent, ikke rope inne, ikke slå, dele osv av seg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c5d8...e7d

[Anonym bruker]

Jeg elsker at jeg har litt "rampete" smågutter som lager liv og røre rundt seg. Digger at de utforsker, klatrer i trær, spikker med kniv, sykler på egenkomponerte hopp, tør å utforske verden utenfor bukseræva mi. De er helt fantastiske, flotte empatiske gutter. Klippekort på skadestua har vi.. Men vi har også gutter som står klare til å takle en verden som ikke er spesielt hensynsfull og god. Jeg har gutter som klapper bestevennen på skuldra etter at de har hatt tisseuhell, å sier "detta fikser vi", jeg har gutter som kan rote mer enn en hel barnehage til sammen. Jeg har gutter som lager tegninger til meg hvor det står skrevet "elsk deg mama".. Hjemme hos oss er det liv, kjærlighet og massevis av rot og barnelatter. Ville ikke bytta mot noe i hele verden ❤️

 

Anonymous poster hash: 76a71...4fc

[Anonym bruker]

Jeg elsker at jeg har litt "rampete" smågutter som lager liv og røre rundt seg. Digger at de utforsker, klatrer i trær, spikker med kniv, sykler på egenkomponerte hopp, tør å utforske verden utenfor bukseræva mi. De er helt fantastiske, flotte empatiske gutter. Klippekort på skadestua har vi.. Men vi har også gutter som står klare til å takle en verden som ikke er spesielt hensynsfull og god. Jeg har gutter som klapper bestevennen på skuldra etter at de har hatt tisseuhell, å sier "detta fikser vi", jeg har gutter som kan rote mer enn en hel barnehage til sammen. Jeg har gutter som lager tegninger til meg hvor det står skrevet "elsk deg mama".. Hjemme hos oss er det liv, kjærlighet og massevis av rot og barnelatter. Ville ikke bytta mot noe i hele verden ❤️ Anonymous poster hash: 76a71...4fc

Men det er forskjell på å være vanlige kjekke barn, som dine gutter høres ut som å være, og å skrike og lage kvalm. Å spikke med kniv og å true noen med kniv et to ulike ting

 

Anonymous poster hash: 4c5d8...e7d

[Anonym bruker]

Nå oppfattet ikke jeg at de andre barna som var beskrevet ovenfor lagde kvalm eller var stygge mot noen... De bråkte, rota, løp unna..krangla seg i mellom....typisk 3 års oppførsel😊

 

Anonymous poster hash: 76a71...4fc

[Anonym bruker]

Jeg elsker at jeg har litt "rampete" smågutter som lager liv og røre rundt seg. Digger at de utforsker, klatrer i trær, spikker med kniv, sykler på egenkomponerte hopp, tør å utforske verden utenfor bukseræva mi. De er helt fantastiske, flotte empatiske gutter. Klippekort på skadestua har vi.. Men vi har også gutter som står klare til å takle en verden som ikke er spesielt hensynsfull og god. Jeg har gutter som klapper bestevennen på skuldra etter at de har hatt tisseuhell, å sier "detta fikser vi", jeg har gutter som kan rote mer enn en hel barnehage til sammen. Jeg har gutter som lager tegninger til meg hvor det står skrevet "elsk deg mama".. Hjemme hos oss er det liv, kjærlighet og massevis av rot og barnelatter. Ville ikke bytta mot noe i hele verden ❤️

 

Anonymous poster hash: 76a71...4fc

Sånn er min også og til deg over her ... Nei jeg ringer ikke mamma å spør om jeg kan si eller gjøre noe.. Hadde en normal oppvekst hvor jeg gradvis løsrev meg fra mamma og ble selvstendig . Anbefaler å lese bowlbys tilknytnings teorier ..

 

Anonymous poster hash: 3369a...266

[Anonym bruker]

Jeg elsker at jeg har litt "rampete" smågutter som lager liv og røre rundt seg. Digger at de utforsker, klatrer i trær, spikker med kniv, sykler på egenkomponerte hopp, tør å utforske verden utenfor bukseræva mi. De er helt fantastiske, flotte empatiske gutter. Klippekort på skadestua har vi.. Men vi har også gutter som står klare til å takle en verden som ikke er spesielt hensynsfull og god. Jeg har gutter som klapper bestevennen på skuldra etter at de har hatt tisseuhell, å sier "detta fikser vi", jeg har gutter som kan rote mer enn en hel barnehage til sammen. Jeg har gutter som lager tegninger til meg hvor det står skrevet "elsk deg mama".. Hjemme hos oss er det liv, kjærlighet og massevis av rot og barnelatter. Ville ikke bytta mot noe i hele verden ❤️

 

Anonymous poster hash: 76a71...4fc

Tårer i øynene å lese dette:) fantastisk bra skrevet ❤

 

Anonymous poster hash: a5115...307

[Anonym bruker]

En på tre som blir sjokkert av rot, har orden i lekene og som leker på teppet vedsiden av mamma.

Hadde det vært mitt barn hadde jeg vært bekymret. Det er ikke normal oppførsel.

Ett barn på den alderen skal da ha en utforskertrang. Greit nok at noen barn er roligere enn andre men å ikke ønske å utforske er merkelig. Og hvorfor roper du inn barnet når det endelig våger seg ut for å utforske?

 

 

Anonymous poster hash: 694e7...831

[Anonym bruker]

Sånn er min også og til deg over her ... Nei jeg ringer ikke mamma å spør om jeg kan si eller gjøre noe.. Hadde en normal oppvekst hvor jeg gradvis løsrev meg fra mamma og ble selvstendig . Anbefaler å lese bowlbys tilknytnings teorier ..

 

Anonymous poster hash: 3369a...266

Det er mange som har lest bowlby som også har aktive og trassete treåringer. Du er heldig som har et rolig og harmonisk barn. Dere har sikkert også fått igjen for innsatsen! Men alle barn er ikke så lettoppdratte og kommer ut av magen som kålormer som aldri får nok av å oppdage verden. Barselgrupper er kunstig sammensatt, ofte finner man ut at man er for ulike 😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 99cbd...0cc

[Anonym bruker]

Tårer i øynene å lese dette:) fantastisk bra skrevet ❤

 

Anonymous poster hash: a5115...307

Takk 😊❤️

 

Anonymous poster hash: 76a71...4fc

[Anonym bruker]

La meg gjette - førstegangsmor?

 

Anonymous poster hash: 67a6e...5ce

[Anonym bruker]

Mine barn er godt oppdratt, sitter i ro på bussen etc. Men når vi er i parken for å leke med andre barn, da sitter de ikke på teppet og leser i en bok! De blir ikke rystet over å se lekene sine bli lekt med -hallo! Det er jo bare trist. Du sier han går i barnehagen. Er det ingen barn som roter med lekene der? Enten lyver du eller så er det en trist barnehage.

Før jeg legger meg rydder jeg opp leker rundt i huset, det er en koselig stund, jeg tenker på alle de fine stundene med lek i løpet av dagen.

Den gyldne middelvei, ja takk!

 

Anonymous poster hash: 54ab0...fde

[Anonym bruker]

Mine barn er godt oppdratt, sitter i ro på bussen etc. Men når vi er i parken for å leke med andre barn, da sitter de ikke på teppet og leser i en bok! De blir ikke rystet over å se lekene sine bli lekt med -hallo! Det er jo bare trist. Du sier han går i barnehagen. Er det ingen barn som roter med lekene der? Enten lyver du eller så er det en trist barnehage.

Før jeg legger meg rydder jeg opp leker rundt i huset, det er en koselig stund, jeg tenker på alle de fine stundene med lek i løpet av dagen.

Den gyldne middelvei, ja takk!

 

Anonymous poster hash: 54ab0...fde

Barnet mitt tar godt vare på og er forsiktig med lekene sine. Han er glad i dem og har et forhold til dem. Det er vel ikke rart at han reagerer når noen slenger lekene hans veggimellom ??

Hadde du likt hvis noen kom og rotet i sakene dine og kastet dem rundt?

Det var ekstremt mange mennesker i parken i går og vanskelig å holde oversikten. Det er ikke noe gøy for et barn å komme bort fra foreldrene. Dessuten er det ikke andre folks problem at jeg har valgt å få barn og de skal få slippe å ha min unge løpende rundt seg og på teppet sitt når de vil hygge seg i parken.

De andre mødrene løp rundt som gale etter ungene sine. Skikkelig masete. Min fikk gå rundt og jeg ropte på ham når han gikk for langt. Jeg ser ikke problemet med det.

Jeg er den voksne, jeg bestemmer og lager reglene. Barnet mitt har også en del medbestemmelse og får være med å ta avgjørelser ut i fra alder og ferdigheter.

Damene i barselgruppa (som forøvrig er en del yngre enn meg) lot jo ungene ta helt styringen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1c151...89a

[Anonym bruker]

Min første var også "super". Flink og empatisk, rolig og sjarmerende. Nr to var en villbasse, med lopper i blodet og lite impulskontroll. Det har vært skam og ydmykelse, vanskelige følelser, fortvilelse og undring. Da fikk jeg testet mine oppdragerevner. Men han er fortsatt "super", hadde bare et annet utgangspunkt enn sitt eldre søsken, behov for mer rettledning, kjempet mer med tilpasning, og har fantastiske evner som ikke er åpenbare ved en tur i parken.

 

Anonymous poster hash: 05caf...7d7

[Anonym bruker]

Første barnet?

 

Jeg har tre. To av dem er aktive og utforskende og ett er rolig. Det er deres personlighet. Men de er supre alle tre!!!

 

Hvis du tror treåringen din er rolig fordi han er "godt oppdratt" kommer du til å måtte svelge en stor kamel om du får flere unger.

 

Anonymous poster hash: cba58...fd9

[Anonym bruker]

He he he Kjempe bra at du er stolt av ungen din. Det er sikkert en kombinasjon av  personlighet og oppdragelse... Tror mye av det kan være personlighet Har selv erfart det...

 

Eldste min var sånn, rolig som 2 åring, lett å sette grenser og rutiner. Har aldri slått seg vrang i butikken, på lekeplassen eller på besøk. Ble veldig satt ut når hun så andre unger som testet grenser, eller ble trassen. Kunne leke for seg selv osv.

Hun er faktisk fortsatt lett å korrigere og drar sjeldent strikken... Hun er nå 5 og er fortsatt veldig enkel.

 

Så fikk jeg nummer 2...... Jadda.... Hun er en heeeelt annen type. Tøffere enn uværet, kan vræle høyest, klore, klatrer på ting(har vært 2 ganger på legevakt fordi hun måtte lime kutt i hodet etter fall, 1 gang pga forstuet fot), tester grenser oftere og gir seg virkelig ikke med en gang. He he;) Men er like stolt av minste som av eldste. Har ikke gjort noe annerledes med henne. 

 

De er 2 helt forskjellige typer Den eldste er noe konfliktsky, krativ, snill mot andre, setter litt for høye krav til seg selv ( syns jeg selv) , hun kan i enkelte tilfeller la seg overkjøre litt mye...  Den minste vet hvem hun kan overkjøre(er som en liten tanks) og lar seg ikke prikke på nesen. Hun er pragmatisk og liker litt røffere lek. Ganske tøff....  Hun prøver vi lære å ta litt mer hensyn

 

Like stolt av begge barna mine. De er fantastiske

 

Klart oppdragelse har mye og si, men vil bar påpeke at barn VIRKELIG kan være forskjellige... Har førstehånds erfaring med det

Anonymous poster hash: e51df...6b7

[Anonym bruker]

Jeg har to barn. Det ene er litt som du beskriver.. jeg jobber hele tiden med å tøffe henne litt opp, stimulere utforskertrangen hennes.. gi henne tro på at dwt går bra selv om hun ikke har full kontroll, selv om dwt ser rotete og uoversiktelug ut... DET er min største oppgave med henne. Mitt andre barn derimot har en uro i seg. Han kan godt lære seg å sette skoene pent og å rydde etter seg men det krever så uendelig mye mer å lære han det, og når han gjør det ser det uansett ikke pent og pyntelig ut for han MÅ liksom oppføre seg som en apekatt samtidig.. min største jobb med han er å bringe ro i han, tøyle de verste, mest håpløse påfunnene, og hjelpe han å regulere det vellet av følelser som nesten til enhver tid oppstår i han. .. Jeg skal ikke påstå at jeg er 100 % lik overfor dem, for det får jeg virkelig ikke til, men de har vokst opp i samme familie og er omgitt med omtrentlig like krav - og de er bare ekstremt forskjellige.. Jenta mi er ikke bedre oppdratt selv om hun beveger seg roligere gjennom livet og selv ikke om hun lettere takker for maten enn gutten min.. Hun motiveres av ros og trygghet mens han motiveres av å lære og oppdage. .

 

Anonymous poster hash: f60ab...36a

[Anonym bruker]

Jeg har to barn. Det ene er litt som du beskriver.. jeg jobber hele tiden med å tøffe henne litt opp, stimulere utforskertrangen hennes.. gi henne tro på at dwt går bra selv om hun ikke har full kontroll, selv om dwt ser rotete og uoversiktelug ut... DET er min største oppgave med henne. Mitt andre barn derimot har en uro i seg. Han kan godt lære seg å sette skoene pent og å rydde etter seg men det krever så uendelig mye mer å lære han det, og når han gjør det ser det uansett ikke pent og pyntelig ut for han MÅ liksom oppføre seg som en apekatt samtidig.. min største jobb med han er å bringe ro i han, tøyle de verste, mest håpløse påfunnene, og hjelpe han å regulere det vellet av følelser som nesten til enhver tid oppstår i han. .. Jeg skal ikke påstå at jeg er 100 % lik overfor dem, for det får jeg virkelig ikke til, men de har vokst opp i samme familie og er omgitt med omtrentlig like krav - og de er bare ekstremt forskjellige.. Jenta mi er ikke bedre oppdratt selv om hun beveger seg roligere gjennom livet og selv ikke om hun lettere takker for maten enn gutten min.. Hun motiveres av ros og trygghet mens han motiveres av å lære og oppdage. .

 

Anonymous poster hash: f60ab...36a

[Mostly Harmless]

Høres ut som du har en super gutt. Eneste jeg reagerer på er at du ropte ham tilbake når han gikk for langt. Hvis alle de andre mødrene uansett løp rundt etter sine unger, kunne du like godt tatt turen etter din egen. Når du har en så rolig gutt, er det ekstra viktig å støtte opp om initiativ og utforskertrang og ikke knytte ham enda tettere til deg. Han skal løsrive seg etter hvert, og trenger kanskje mer støtte til å våge dette enn villbassene.

[Anonym bruker]

Du beskriver min sønn, som vi ikke hadde vært strenge med og oppdratt han sånn. Han er eldst så var vel heller for ettergivend hehe. Skjedde en greie da han ble 3.5 år/ 4 ... Og ble storebror. Vips plutselig var han også mer som de andre gutta men ikke så " ille og aktiv" . Han var rett og slett et rolig og høflig barn som liten. Han er nå 8 og som gutta i klassen ang aktiv og guttelek men fremdeles av den høflige typen. Unger er forskjellig rett og slett. Har fått en gutt til og han er totatlt motsatt !!! Er 3,5 og hjelpes for et aktivitetsniva , og han her hører ikke etter haha.

 

Anonymous poster hash: cffce...018

[Anonym bruker]

Må si jeg blir litt bekymret for at barnet er så apatisk .. Og blir fortvilet over rot og sitter rolig med mamma fremfor leker med de andre ... Synes de andre hørtes mer ut som 3 åringer ...

 

Anonymous poster hash: 3369a...266

Min første tanke også. En 3 åring som sitter stille ved siden av mor og leser bøker? Når man er sammen med andre 3 åringer i en spennende park?

 

Beklager barnet ditt høres lite sosialt ut og interessert i omverden, evt får han streng straff av dere dersom han ikke "oppfører seg fint".

 

Anonymous poster hash: 50c0d...31d