Mannen har truffet en annen....

[Anonym bruker]

Nei, hva skal man si? Jeg har ikke hørt noe fra mannen. Det gikk greit i dag med hjelp fra venninne. Nå har jeg bakt litt til 17. mai og synes egentlig alt er litt uvirkelig. Tenker litt på at han sikkert ligger med den dama .. kanskje akkurat nå.. også tenker jeg litt på hvor fint vi hadde det en gang og lirer litt på hvor og når det gikk så galt for oss. Det er jo ikke bare hans skyld.

 

Jeg gruer meg veldig til han kommer hjem.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

[Anonym bruker]

Nei, hva skal man si? Jeg har ikke hørt noe fra mannen. Det gikk greit i dag med hjelp fra venninne. Nå har jeg bakt litt til 17. mai og synes egentlig alt er litt uvirkelig. Tenker litt på at han sikkert ligger med den dama .. kanskje akkurat nå.. også tenker jeg litt på hvor fint vi hadde det en gang og lirer litt på hvor og når det gikk så galt for oss. Det er jo ikke bare hans skyld.

 

Jeg gruer meg veldig til han kommer hjem.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

 

Husk at DU må ta kontrollen fremover, Hi. Enten dere går fra hverandre eller om dere skal forsøke å redde forholdet.

Den kontrollen er viktig i begge eventuelle situasjoner. Skal du gi ham en sjanse til så må du vise at du har så mye selvrespekt at du setter grenser for hva dere gjør fremover og hva han må gjøre for å gjenopprette tilliten om mulig. Han respekterer deg overhodet ikke i dag, og skal dere ha en sjanse (om du ønsker det) så MÅ du sette deg i respekt, ta styringen, stille ultimatum og gi ham helt tydelige krav. Begge må selvfølgelig jobbe med det, men det er du som må kreve respekt fra ham - og det gjør du bare ved å vise at du sitter med kontrollen selv, at han ikke kan gjøre som han vil med deg uten følger.

Og det å ta kontrollen er minst like viktig om dere går fra hverandre, for da må du bare holde deg oppe, ta styringen over eget liv og skape deg et liv du får det godt i!

 

Jeg synes uansett du skal gi ham beskjed om at han kan komme bare for å hente klær i morgen. Om du likevel lar ham komme og bo der for å få snakket med ham også, da bør du be ham sove på et gjesterom, eventuelt at han sover i stuen fremover. Ikke, ikke, ikke slipp ham til på soverommet igjen, heller ikke bare for å sove. Han må begynne å føle på kroppen at valgene han har tatt får følger.

 

Du vil greie deg uansett, jeg har troen på deg!

 

Anonymous poster hash: e9415...5f6

[Anonym bruker]

Dette må være den mest arrogante og selvsentrerte mannen jeg har hørt om. Han har faktisk så store tanker om seg selv at han forventer at du skal være interessert i å sitte på gjerdet og vente mens han er på heisatur med elskerinnen.

 

Jeg synes du bør la han forbli uvitende mens du gjør de nødvendige praktiske forberedelser. Denne drittsekken vil du ikke prøve å beholde. So what om han tjener mye mer enn deg, du kan ikke gjøre deg selv fortjent til tittelen "tidenes dørmatte" av økonomiske årsaker.

 

Jeg føler med deg og resten av familien, men vær resolutt og avslutt dette nå for din egen skyld. Du vil garantert finne kjærligheten igjen med en flott mann som kan elske og respektere deg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 6bb6c...b95

[3 i april]

Du må snarest få megling attest på familievern kontoret. Så bestill time der snarest. Med attesten I hånden kan du søke overgangsstønad, og ekstra barnetrygd. Flott at mannen tjener fett da må han også betale barnebidrag.

 

Du kan også søke om bo støtte og reduksjon til barnepass ( barnehage, hvit dagmamma og sfo). Så rent økonomisk så trenger du ikke å bekymre deg😊

 

Om du ikke har mulighet til å beholde huset så begyn å let etter leilighet. Om du ikke har penger til depositum så kan nav være behjelpelig med å stille nav garanti. Jeg vil anbefale deg å bestille deg time på ditt lokale nav kontor. De kan hjelpe deg og informere deg om hva du har krav på sånn at du får en oversikt over hvordan økonomien din kommer til og bli fremover😊

 

Når "mannen" din kommer hjem I dag så hadde jeg gitt han klar beskjed om at dette forholdet var over og at han fikk finne seg en annen plass og bo til alt det praktiske var I orden å du kan flytte ut med barna.

Prøv å snakk med han om hvordan han ser for seg samvær og hvor mye samvær han ser for seg. Siden han nå bare stikker og er borte I dagevis å drite I både fotballcuper og andre praktiske ting rundt barna så tipper jeg han ikke er ute etter 50/50.

 

Er du medeier I huser så må han kjøpe deg ut om han skal beholde huset. Ikke la deg overkjørt og ikke gå med på dårlige avtaler som feks at han beholder hus og andre verdier Som du har krav på mot at du får hovedomsorgen for barna. Sånn som han holder på nå bør ikke denne fyren få 50/50.

 

Dette klare du, Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Han kom hjem rett etter jeg hadde skrevet siste innlegget i går om at jeg ikke hadde hørt noe fra han. Han ble kjørt hjem og han var full.. Vet ikke hvorfor han kom hjem i går istedetfor i dag som han sa.. han sa ikke noe og jeg spurte ikke.. men det ble ikke noe trivelig her i går. Han sa at det er meg han elsker og at han har vært så fortvilet.. jeg sa at jeg ikke tror det holder nå, at han har ødelagt alt. Så prøvde han å kysse meg osv.. Jeg ble så rasende som jeg aldri har vært før. Hvis han tror det er så lett må han jo tenke at jeg er en dust.

 

Jeg pakket en bag til han mens han maste på meg om at vi kunne få det til mellom oss igjen.. jeg ignorerte han og hev bagen ut på trappa, dyttet han ut og låste.. Herregud altså! Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt men det er jo ikke i orden det han har gjort.. ikke i nærheten av i orden!

 

Nå angrer jeg jo selvfølgelig. Han var ganske sårbar i går, og angret jo helt tydelig.. Dette ble veldig vanskelig..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

[Anonym bruker]

Han kom hjem rett etter jeg hadde skrevet siste innlegget i går om at jeg ikke hadde hørt noe fra han. Han ble kjørt hjem og han var full.. Vet ikke hvorfor han kom hjem i går istedetfor i dag som han sa.. han sa ikke noe og jeg spurte ikke.. men det ble ikke noe trivelig her i går. Han sa at det er meg han elsker og at han har vært så fortvilet.. jeg sa at jeg ikke tror det holder nå, at han har ødelagt alt. Så prøvde han å kysse meg osv.. Jeg ble så rasende som jeg aldri har vært før. Hvis han tror det er så lett må han jo tenke at jeg er en dust.

 

Jeg pakket en bag til han mens han maste på meg om at vi kunne få det til mellom oss igjen.. jeg ignorerte han og hev bagen ut på trappa, dyttet han ut og låste.. Herregud altså! Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt men det er jo ikke i orden det han har gjort.. ikke i nærheten av i orden!

 

Nå angrer jeg jo selvfølgelig. Han var ganske sårbar i går, og angret jo helt tydelig.. Dette ble veldig vanskelig..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

👏👏👏👏 så tøff du er! Skjønner at du angrer, men du gjorde helt rett! Så enkelt kan det ikke være etter å ha oppført seg som en drittsekk.

 

Ring han i dag og avtal at dere kan møtes for å snakke. Si også at det å komme med et kyss og en unnskyldning ikke er godt nok.

 

Nå er jeg kanskje stygg, men han har ikke kranglet med nydama da? Kanskje hun ikke var så interessert i å få en kjæreste på fulltid likevel?

 

 

Anonymous poster hash: 9d103...741

[Anonym bruker]

Han kom hjem rett etter jeg hadde skrevet siste innlegget i går om at jeg ikke hadde hørt noe fra han. Han ble kjørt hjem og han var full.. Vet ikke hvorfor han kom hjem i går istedetfor i dag som han sa.. han sa ikke noe og jeg spurte ikke.. men det ble ikke noe trivelig her i går. Han sa at det er meg han elsker og at han har vært så fortvilet.. jeg sa at jeg ikke tror det holder nå, at han har ødelagt alt. Så prøvde han å kysse meg osv.. Jeg ble så rasende som jeg aldri har vært før. Hvis han tror det er så lett må han jo tenke at jeg er en dust.

 

Jeg pakket en bag til han mens han maste på meg om at vi kunne få det til mellom oss igjen.. jeg ignorerte han og hev bagen ut på trappa, dyttet han ut og låste.. Herregud altså! Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt men det er jo ikke i orden det han har gjort.. ikke i nærheten av i orden!

 

Nå angrer jeg jo selvfølgelig. Han var ganske sårbar i går, og angret jo helt tydelig.. Dette ble veldig vanskelig..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Elskerinnen ville nok ikke ha han og nå vil han tilbake. Menn tror de bare kan flytte innn til ei ny siden de får sex der, men det betyr ikke at hun ville ha han som samboer.

 

Nå kryper han tilbake. Bra du kastet han ut.

 

Anonymous poster hash: 6af7b...c7f

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn som ikke råder folk til samlivsbrudd..

 

Men her sier jeg bare: hiv han ut!!!!

 

Anonymous poster hash: 7b40d...b99

[Anonym bruker]

Han kom hjem rett etter jeg hadde skrevet siste innlegget i går om at jeg ikke hadde hørt noe fra han. Han ble kjørt hjem og han var full.. Vet ikke hvorfor han kom hjem i går istedetfor i dag som han sa.. han sa ikke noe og jeg spurte ikke.. men det ble ikke noe trivelig her i går. Han sa at det er meg han elsker og at han har vært så fortvilet.. jeg sa at jeg ikke tror det holder nå, at han har ødelagt alt. Så prøvde han å kysse meg osv.. Jeg ble så rasende som jeg aldri har vært før. Hvis han tror det er så lett må han jo tenke at jeg er en dust.

 

Jeg pakket en bag til han mens han maste på meg om at vi kunne få det til mellom oss igjen.. jeg ignorerte han og hev bagen ut på trappa, dyttet han ut og låste.. Herregud altså! Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt men det er jo ikke i orden det han har gjort.. ikke i nærheten av i orden!

 

Nå angrer jeg jo selvfølgelig. Han var ganske sårbar i går, og angret jo helt tydelig.. Dette ble veldig vanskelig..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Bra, la han få smake litt på dette...

Så får du evt vurdere om du vil gå til terapisamtaler med han etterhvert..

 

Anonymous poster hash: 7b40d...b99

[Tough Shit]

Dette var fryktelig å lese HI. Jeg er også svært restriktiv i forhold til brudd mellom par med barn, men her mener jeg nok ganske entydig at du bør forlate ham. Sporenstreks. Dette lukter svært ille lang vei. Han har nok fått et nei et annet sted. Ville vært veldig skeptisk dersom han sa at han har fått en åpenbaring på et par dager og at det er deg han vil ha. Hvis han har vært så usikker er dette meget sannsynlig ikke sant. 

[Anonym bruker]

Man er alltid to i et forhold. Hvorfor har dere ikke pratet sammen tidligere? Dette virker å ha pågått lenge. Den klassiske vi prater ikke sammen, mannen gjør ingenting, han blir turn-off, kjærringa sur, fyren sur og sånn lever vi til den ene blir forelsket.

At man lett blir forelsket i noe annet i en sånn situasjon er fullt forståelig! Dermed ikke sagt at utroskap er greit, det er det aldri. Men jeg ser godt begge sider her. 

Mitt råd er at dere reiser sammen på en langweekend med parterapi. Hørt det gjør underverker for forhold. Enten man blir enig om å fortsette sammen eller gå hvert til sitt. Såpass skylder dere hverandre og barna. Dere er tross alt en familie og må forholde dere til hverandre en god stund til.

Mange spa-hotell tilbyr slike pakker, absolutt verdt å sjekke ut.

Håper det ordner seg slik dere vil. 

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 52855...be1

[Anonym bruker]

 

Man er alltid to i et forhold. Hvorfor har dere ikke pratet sammen tidligere? Dette virker å ha pågått lenge. Den klassiske vi prater ikke sammen, mannen gjør ingenting, han blir turn-off, kjærringa sur, fyren sur og sånn lever vi til den ene blir forelsket.

At man lett blir forelsket i noe annet i en sånn situasjon er fullt forståelig! Dermed ikke sagt at utroskap er greit, det er det aldri. Men jeg ser godt begge sider her. 

Mitt råd er at dere reiser sammen på en langweekend med parterapi. Hørt det gjør underverker for forhold. Enten man blir enig om å fortsette sammen eller gå hvert til sitt. Såpass skylder dere hverandre og barna. Dere er tross alt en familie og må forholde dere til hverandre en god stund til.

Mange spa-hotell tilbyr slike pakker, absolutt verdt å sjekke ut.

Håper det ordner seg slik dere vil. 

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: 52855...be1

 

Dette er noe man kan gjøre FØR en av partene er utro og oppfører seg som HIs mann har.

Jeg hadde ikke tatt tilbake en utro dritt. Unger eller ingen unger.

 

Anonymous poster hash: 6af7b...c7f

[Anonym bruker]

 

Dette er noe man kan gjøre FØR en av partene er utro og oppfører seg som HIs mann har.

Jeg hadde ikke tatt tilbake en utro dritt. Unger eller ingen unger.

 

Anonymous poster hash: 6af7b...c7f

 

Vel det er ditt syn. Jeg ser ikke sånn på det.

 

Anonymous poster hash: 52855...be1

[the amazing spidermamma]

Han kom hjem rett etter jeg hadde skrevet siste innlegget i går om at jeg ikke hadde hørt noe fra han. Han ble kjørt hjem og han var full.. Vet ikke hvorfor han kom hjem i går istedetfor i dag som han sa.. han sa ikke noe og jeg spurte ikke.. men det ble ikke noe trivelig her i går. Han sa at det er meg han elsker og at han har vært så fortvilet.. jeg sa at jeg ikke tror det holder nå, at han har ødelagt alt. Så prøvde han å kysse meg osv.. Jeg ble så rasende som jeg aldri har vært før. Hvis han tror det er så lett må han jo tenke at jeg er en dust.

 

Jeg pakket en bag til han mens han maste på meg om at vi kunne få det til mellom oss igjen.. jeg ignorerte han og hev bagen ut på trappa, dyttet han ut og låste.. Herregud altså! Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt men det er jo ikke i orden det han har gjort.. ikke i nærheten av i orden!

 

Nå angrer jeg jo selvfølgelig. Han var ganske sårbar i går, og angret jo helt tydelig.. Dette ble veldig vanskelig..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Så tøff du er! Synes du skal lese igjennom denne tråden hver gang du angrer. Da vil du se at du har gjort det rette.

[Anonym bruker]

Jeg får dessverre også følelsen av at mannen dro til elskerinnen fredag og har trodd at hun vil ta imot ham med åpne armer og alt ville være rosenrødt.... han var jo så forelsket... og så har hun vært fornuftig nok til å ikke ville ha ham, ikke la ham flytte inn. Så har han fått litt sjokk, innsett at han har rotet til hele livet sitt - spesielt siden du har vært stått på ditt, noe han ikke forventet - drakk seg dritings og fikk den glupe ideen og komme hjem og bli amorøs med deg og tro at det vil løse alt.

Men det at han forsøkte å kysse deg slik, det viser jo at han ikke har begrep på dine følelser, hva man gjør om man elsker en person.

 

Greit, men kan gjøre mye dumt både i forelskelsen og alkoholens rus, men denne mannen har en lang vei å gå for å forstå respekt og empati og ansvar. Dere har selvfølgelig vært to i forholdet, men det mannen har vist deg er for meg ganske grunnleggende medmenneskelige mangler i måten han har behandlet deg i denne situasjonen.

 

Søk hjelp for din egen del og for forholdet - enten det blir å prøve eller om dere bare skal forholde dere til hverandre mtp. samvær.

 

Jeg synes det er supert at du ble så tøff med ham i går. Eneste måten hvis dere ev. skal ha noen sjanse hvis dere kommer frem til å prøve igjen likevel. Jeg tror ikke jeg hadde orket, men det er et valg du må ta, ta det valget som gjør at du kan leve best med deg selv og ha det best mulig videre. Husk at det nå er du som har kontrollen over ditt liv.

Anonymous poster hash: e9415...5f6

[Anonym bruker]

Har fulgt denne tråden og synes du er veldig sterk på måten du skriver på. Skjønner det ikke er lett, jeg hadde ikke greid å tilgitt noe sånt. Sender deg styrkeklem og er glad du har ei venninne som stille opp å hjelper deg😊

 

Anonymous poster hash: dccf7...dd6

[Anonym bruker]

Tusen takk dere som sier jeg er sterk og tøff. Det hjelper veldig å få tilbakemeldinger for føler meg ikke så tøff. Jeg har sagt til mannen at jeg vil vi skal gjennomføre 17. mai som planlagt for barnas skyld og så prøve og ordne så de overnatter borte så vi får snakket gjennom alt sammen. Jeg vil ikke se han før 17. mai morgen. Han sier det er greit. Jeg er fremdeles rasende på han men jeg skylder barna mine å høre faren deres skikkelig..

 

Han har sendt endel ydmyke meldinger i dag, der han overhodet ikke har skyldt på meg men virker til å ta ansvar for denne idiotien... Jeg har tenkt at det er et minimum som må til for at det skal være noen vits i å snakke med han.

 

Også skal jeg være snar til å ta ansvar for mitt bidrag .. Jeg har ikke vært spesielt grei mot han .. jeg har vært så såret og sint, og det har nok han og. Vi har rett og slett ikke hatt det særlig trivelig de siste fire-fem årene. Det er veldig trist å tenke på egentlig..

 

Jeg vet ikke om det har gått for langt, om sviket fra han har vært for stort, og om det er litt tilfeldig at han plutselig er ydmyk nå (feks at dama ikke ville ha han som dere sier).. men akkurat nå kjennes det ut som jeg kan tilgi han, og at vi kanskje kan komme tilbake til å ha det fint slik vi hadde før.. jeg vet ikke helt hva som skal til heller, eller, som sagt, om det er for sent..

 

Tenker dere at jeg er svak da, og ikke så tøff lenger? Jeg vil bare ikke slippe han før vi har prøvd.. for jeg elsket han virkelig en gang og han har vært verdens fineste for meg.. men også verdens jævligste..

 

Æsj, jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

[Anonym bruker]

Tusen takk dere som sier jeg er sterk og tøff. Det hjelper veldig å få tilbakemeldinger for føler meg ikke så tøff. Jeg har sagt til mannen at jeg vil vi skal gjennomføre 17. mai som planlagt for barnas skyld og så prøve og ordne så de overnatter borte så vi får snakket gjennom alt sammen. Jeg vil ikke se han før 17. mai morgen. Han sier det er greit. Jeg er fremdeles rasende på han men jeg skylder barna mine å høre faren deres skikkelig..

 

Han har sendt endel ydmyke meldinger i dag, der han overhodet ikke har skyldt på meg men virker til å ta ansvar for denne idiotien... Jeg har tenkt at det er et minimum som må til for at det skal være noen vits i å snakke med han.

 

Også skal jeg være snar til å ta ansvar for mitt bidrag .. Jeg har ikke vært spesielt grei mot han .. jeg har vært så såret og sint, og det har nok han og. Vi har rett og slett ikke hatt det særlig trivelig de siste fire-fem årene. Det er veldig trist å tenke på egentlig..

 

Jeg vet ikke om det har gått for langt, om sviket fra han har vært for stort, og om det er litt tilfeldig at han plutselig er ydmyk nå (feks at dama ikke ville ha han som dere sier).. men akkurat nå kjennes det ut som jeg kan tilgi han, og at vi kanskje kan komme tilbake til å ha det fint slik vi hadde før.. jeg vet ikke helt hva som skal til heller, eller, som sagt, om det er for sent..

 

Tenker dere at jeg er svak da, og ikke så tøff lenger? Jeg vil bare ikke slippe han før vi har prøvd.. for jeg elsket han virkelig en gang og han har vært verdens fineste for meg.. men også verdens jævligste..

 

Æsj, jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Jeg synest no heller at du er tøff som vil prøve! Ikke la damer inne på et forum fortelle deg hva som er best for deg! Hør på mannen, da tiden til hjelp og tenk godt over hva du vil gjøre fremover..

 

Forstår godt at det ikke er bare å kaste han ut og glemme hele mannen!

Masse lykke til ☺️

 

 

Anonymous poster hash: 9b7c9...a15

[Anonym bruker]

Tusen takk dere som sier jeg er sterk og tøff. Det hjelper veldig å få tilbakemeldinger for føler meg ikke så tøff. Jeg har sagt til mannen at jeg vil vi skal gjennomføre 17. mai som planlagt for barnas skyld og så prøve og ordne så de overnatter borte så vi får snakket gjennom alt sammen. Jeg vil ikke se han før 17. mai morgen. Han sier det er greit. Jeg er fremdeles rasende på han men jeg skylder barna mine å høre faren deres skikkelig..

 

Han har sendt endel ydmyke meldinger i dag, der han overhodet ikke har skyldt på meg men virker til å ta ansvar for denne idiotien... Jeg har tenkt at det er et minimum som må til for at det skal være noen vits i å snakke med han.

 

Også skal jeg være snar til å ta ansvar for mitt bidrag .. Jeg har ikke vært spesielt grei mot han .. jeg har vært så såret og sint, og det har nok han og. Vi har rett og slett ikke hatt det særlig trivelig de siste fire-fem årene. Det er veldig trist å tenke på egentlig..

 

Jeg vet ikke om det har gått for langt, om sviket fra han har vært for stort, og om det er litt tilfeldig at han plutselig er ydmyk nå (feks at dama ikke ville ha han som dere sier).. men akkurat nå kjennes det ut som jeg kan tilgi han, og at vi kanskje kan komme tilbake til å ha det fint slik vi hadde før.. jeg vet ikke helt hva som skal til heller, eller, som sagt, om det er for sent..

 

Tenker dere at jeg er svak da, og ikke så tøff lenger? Jeg vil bare ikke slippe han før vi har prøvd.. for jeg elsket han virkelig en gang og han har vært verdens fineste for meg.. men også verdens jævligste..

 

Æsj, jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

 

Eneste jeg kanskje ville tenkt du var "svak", det var om du tok ham tilbake, latet som om ingenting var skjedd, ikke stilte krav til ham og ikke gjorde noe for å forbedre forholdet.

 

Men om du går eller om du velger å forsøke å redde forholdet, da synes jeg ikke du er svak. Begge deler krever styrke, begge deler blir krevende. Hva som er rett for deg, det er det bare du som kan finne ut

 

Det jeg tror er viktig er at du setter deg ned og tenker over hva som ev. skal til for at du skal forsøke videre. Parterapi tror jeg må på plass, dere må finne ut hvor det gikk galt for dere (som du har skrevet om også tidligere i tråden) og dere må finne måter dere kan bygge opp igjen tilliten, respekten og omtanken i forholdet. Greier dere det så tror jeg dere kan få det godt - men det krever at begge to er villige til å gjøre alt det ubehagelige som skal til.

Tenk også over hvillken åpenhet du har behov for fra din manns side. Noen kan ha behov for fri tilgang til mobil og sosiale medier, andre trenger det ikke. For noen er det best å ikke vite noe om den andre dama, for andre er det best å vite mest mulig. Husk at om du ønsker å vite detaljer rundt det forholdet så må du også leve med den informasjonen i ettertid.

Tenk gjennom dette, og sikker andre ting jeg ikke kommer på i farta.

 

Jeg kjenner flere par hvor det har vært riktigst å gå fra hverandre etter at den ene har vært utro, men jeg vet også om to par som har jobbet seg gjennom det og faktisk fått et bedre forhold etterpå enn de hadde tidligere. Men begge partene i de forholdene har vært innstilt på og villig til å gjøre alt som må til. Det er mange år siden utroskapen i begge forholdene, og de holder fremdeles sammen og er fremdeles lykkelige sammen. Så det er mulig.

På mange måter tror jeg det ofte er mer krevende å jobbe seg gjennom en utroskap enn å splitte opp. Hva som er riktig for deg, det er det bare du som må avgjøre, Hi. Og hva ulike damer her inne mener, det er mindre viktig

 

Uansett hva du velger - lykke til! Du virker både sterk og fornuftig oppi dette, og da greier du deg uansett hvilken vei det går!

 

Anonymous poster hash: e9415...5f6

[Anonym bruker]

Tusen takk dere som sier jeg er sterk og tøff. Det hjelper veldig å få tilbakemeldinger for føler meg ikke så tøff. Jeg har sagt til mannen at jeg vil vi skal gjennomføre 17. mai som planlagt for barnas skyld og så prøve og ordne så de overnatter borte så vi får snakket gjennom alt sammen. Jeg vil ikke se han før 17. mai morgen. Han sier det er greit. Jeg er fremdeles rasende på han men jeg skylder barna mine å høre faren deres skikkelig..

 

Han har sendt endel ydmyke meldinger i dag, der han overhodet ikke har skyldt på meg men virker til å ta ansvar for denne idiotien... Jeg har tenkt at det er et minimum som må til for at det skal være noen vits i å snakke med han.

 

Også skal jeg være snar til å ta ansvar for mitt bidrag .. Jeg har ikke vært spesielt grei mot han .. jeg har vært så såret og sint, og det har nok han og. Vi har rett og slett ikke hatt det særlig trivelig de siste fire-fem årene. Det er veldig trist å tenke på egentlig..

 

Jeg vet ikke om det har gått for langt, om sviket fra han har vært for stort, og om det er litt tilfeldig at han plutselig er ydmyk nå (feks at dama ikke ville ha han som dere sier).. men akkurat nå kjennes det ut som jeg kan tilgi han, og at vi kanskje kan komme tilbake til å ha det fint slik vi hadde før.. jeg vet ikke helt hva som skal til heller, eller, som sagt, om det er for sent..

 

Tenker dere at jeg er svak da, og ikke så tøff lenger? Jeg vil bare ikke slippe han før vi har prøvd.. for jeg elsket han virkelig en gang og han har vært verdens fineste for meg.. men også verdens jævligste..

 

Æsj, jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Nei du er ikke svak om du vil fortsette. Kanskje har dette store feilsteget gitt dere begge en skikkelig vekker. Kanskje er det dette som måtte til? Tiden vil vise.

Vil bare si at jeg og min mann opplevde noe lignende (før vi giftet oss og fikk barn, heldigvis) som ga oss begge en skikkelig vekker. Når vi fikk lagt det bak oss fikk vi det veldig fint sammen og vi begge satte mye mer pris på forholdet. Rett og slett fordi vi var så nære på å miste hverandre.

Lett for andre å sitte å rope "kast han ut!" når noen forteller om utroskap, virkeligheten er noe helt annet.  Gjør det som føles rett for deg og din familie.

Hilsen hun som anbefalte parterapi lengre oppe her.

 

Anonymous poster hash: 52855...be1

[Anonym bruker]

Man er ikke en dørmatte om man forsøker å redde et ekteskap, men man skal være veldig klar og tydelig på hvor grensene går. Utroskap er det par som kommer seg gjennom, all ære til dem. Det er en tøff prosess!

 

Bare du vet om det har noen hensikt å forsøke og redde dette ekteskapet.

 

Anonymous poster hash: 7777c...f3c

[Anonym bruker]

Jeg ser at jeg kanskje er litt mot strømmen her, men likevel... Jeg er ikke sikker på at jeg ville lagt alt ansvaret over på han for at forholdet deres holder på å ryke. Det er ingen unnskyldning for å være utro, det er ikke greit, men av og til er utroskap bare det siste dødelige stikket i et ekteskap som ligger brokk uansett. Det er lett å skylde på han for at han "ødela alt" men du har gitt uttrykk for at det allerede var ødelagt. Jeg lurer på hva dere har gjort de siste årene for å få ekteskapet deres på rett kjøl? Har dere begge bare latt det skure å gå? Har ingen av dere tatt ansvar for å prøve å fikse det?

 

Hadde det vært meg, så hadde ikke jeg forlatt ekteskapet mitt uten å kunne svare positivt på de spørsmålene. Utroskap er ikke greit, men å neglisjere hverandre eller ikke ta sin del av ansvaret for felles relasjon er heller ikke greit. For å oppløse familien min hadde jeg måttet vite at jeg i alle fall gjorde alt JEG kunne.

 

Anonymous poster hash: f1f5c...67a

[Anonym bruker]

Jeg ser at jeg kanskje er litt mot strømmen her, men likevel... Jeg er ikke sikker på at jeg ville lagt alt ansvaret over på han for at forholdet deres holder på å ryke. Det er ingen unnskyldning for å være utro, det er ikke greit, men av og til er utroskap bare det siste dødelige stikket i et ekteskap som ligger brokk uansett. Det er lett å skylde på han for at han "ødela alt" men du har gitt uttrykk for at det allerede var ødelagt. Jeg lurer på hva dere har gjort de siste årene for å få ekteskapet deres på rett kjøl? Har dere begge bare latt det skure å gå? Har ingen av dere tatt ansvar for å prøve å fikse det?

 

Hadde det vært meg, så hadde ikke jeg forlatt ekteskapet mitt uten å kunne svare positivt på de spørsmålene. Utroskap er ikke greit, men å neglisjere hverandre eller ikke ta sin del av ansvaret for felles relasjon er heller ikke greit. For å oppløse familien min hadde jeg måttet vite at jeg i alle fall gjorde alt JEG kunne.

 

Anonymous poster hash: f1f5c...67a

Takk! Jeg er enig med deg! Jeg har nok såret han mye oppgjennom ved å fokusere ensidig på barna og jeg har avvist han mye, har følt at han har mast på meg, jeg har vært sliten.. fylt opp av ansvaret for barna, kanskje har jeg også skjøvet han til side der. Jeg har vært sint for at han ikke har stilt opp, men det kan hende det har vært umulig for han å stille opp for jeg har visst best, har vært næreste på barna, har kjent deres rutiner, venner, venners foreldre osv. Kanskje har jeg vært urettferdig..

 

 

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

[Anonym bruker]

Takk! Jeg er enig med deg! Jeg har nok såret han mye oppgjennom ved å fokusere ensidig på barna og jeg har avvist han mye, har følt at han har mast på meg, jeg har vært sliten.. fylt opp av ansvaret for barna, kanskje har jeg også skjøvet han til side der. Jeg har vært sint for at han ikke har stilt opp, men det kan hende det har vært umulig for han å stille opp for jeg har visst best, har vært næreste på barna, har kjent deres rutiner, venner, venners foreldre osv. Kanskje har jeg vært urettferdig..

 

 

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

Du, det er han som har valgt å være utro. Du har ikke drevet han til noe, ok? Hans valg.

 

 

Anonymous poster hash: f85f4...0d3

[Anonym bruker]

Takk! Jeg er enig med deg! Jeg har nok såret han mye oppgjennom ved å fokusere ensidig på barna og jeg har avvist han mye, har følt at han har mast på meg, jeg har vært sliten.. fylt opp av ansvaret for barna, kanskje har jeg også skjøvet han til side der. Jeg har vært sint for at han ikke har stilt opp, men det kan hende det har vært umulig for han å stille opp for jeg har visst best, har vært næreste på barna, har kjent deres rutiner, venner, venners foreldre osv. Kanskje har jeg vært urettferdig..

 

 

 

Anonymous poster hash: 696fc...e89

jeg skjønner veldig godt hvordan det kunne bli sånn ☺️

 

Jeg ville kanskje prøvd å dele dette i to hvis jeg var deg. Én sak er det at han var utro, en annen sak er tiden før han var det. De går jo inn i hverandre, men jeg ville tenkt at det var lurt å forsøke å bearbeide de litt hver for seg. Du kan godt ta ansvaret for det du har gjort, uten å ta på deg ansvaret for at han var utro. Det ligger på hans bord og er hans ansvar.

 

Anonymous poster hash: f1f5c...67a