Lov å bli litt sur for dette?

[the amazing spidermamma]

Nå i kveld stilte jeg ham et ultimatum slik dere foreslo. Og nå har han dratt! Etter å ha fortalt at han har ei anna dame på si, har hatt det lenge. Han ville ikke være den som ødela familien så han har prøvd å få meg til å gjøre det. Nå orka han ikke skjule det mer, og det ville jo kommet fram uansett der vi er nå.

 

Så nå blir det jo gøy framover! Og takket være dere så slipper jeg å gå inn i dette med god selvtillit også!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Det var leit å høre om. Men det var bra at du stilte ultimatum og at det kom fram i lyset.

 

Så utrolig feigt av ham å gå bak ryggen på deg.

 

Jeg tenker at det er lett å forstå at småbarnsperioden er en fase hvor man ikke nødvendigvis er så flink til å vise omsorg for partneren, men derfra og til å rett og slett feige ut og rote seg borti andre, det står det overhodet ingen respekt av.

 

Jeg håper du ser at mange av rådene du har fått har vært gitt i beste mening, med et ønske om at du skal få det bedre, ikke at du skal få dårligere selvtillit.

 

Nå har jo premissene endret seg ganske drastisk. Samtidig kan du begynne å ta styring selv, nå som du vet hva som egentlig har foregått.

[the amazing spidermamma]

Og - selvsagt var det ikke din skyld at han var utro, så utrolig kjipt å si noe sånt.

 

Det kan godt være at dere begge har neglisjert forholdet, men det er bare den som er utro som velger å være utro.

[soleia]

Kanskje du skal reflektere litt over hva som faktisk fikk han til å være utro og å innrømme det? Samtidig får du brette opp armene og gyve løs på ditt nye liv. Du er ikke første og ikke siste som opplever dette. Føler med deg, og synes det er leit på dine vegne, men mannen din var åpenbart ikke noe å samle på likevel.

 

 

Anonymous poster hash: ddf73...62b

Du meiner ikkje for alvor å gje HI skulda for utruskapen til mannen?  Eg og har reagert på kor på hogget ho har vore, men så har eg ikkje vore i heimen og sett korleis mannen har oppført seg.  Det ligg ikkje alltid i kva han seier, men korleis han seier det, og det kjem ikkje så lett fram når ein attfortel.

Føler med deg, HI. Det var godt at du fekk dette fram i dagen.  Det er ein feig, men akk så vanleg mannleg taktikk, å oppføre seg så drittsekk at partneren tek på seg rolla som den som går ut av forholdet.

Ynskjer deg lukke til med framtida utan denne tufsen!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg så godt HI. Grunnen til at du ikke tar imot velmenende råd er at de slett ikke passer inn i hvordan situasjonen deres / din er!!!! Jeg har det mye likt som deg. Det er så slitsomt, blir tappet for krefter og energi. Mannen klarer ikke å se meg, forstå meg, ..... Og mye av dette er stor mangel på empati. Det å gå når han burde sett at jeg egentlig vil avslutte den vonde krangelen på en OK måte. Selv når jeg sier at jeg vil du skal bli, så vi kan snakke ferdig. Så full støtte til deg,.... Fra ei som er trøtt, sliten, sint, frustrert, lei seg, oppgitt, såra akkurat nå. Fordi manne ikke gadd å se meg!!!! Snakke med meg,.... Men heller bare går og legger seg.... Nok om meg!!!

 

Anonymous poster hash: e10cc...65f

[Anonym bruker]

Ååååå så det siste innlegget ditt nå!!!

 

Anonymous poster hash: e10cc...65f

[Anonym bruker]

Nå i kveld stilte jeg ham et ultimatum slik dere foreslo. Og nå har han dratt! Etter å ha fortalt at han har ei anna dame på si, har hatt det lenge. Han ville ikke være den som ødela familien så han har prøvd å få meg til å gjøre det. Nå orka han ikke skjule det mer, og det ville jo kommet fram uansett der vi er nå.

 

Så nå blir det jo gøy framover! Og takket være dere så slipper jeg å gå inn i dette med god selvtillit også!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

Ingen her har ødelagt selvtilliten din, HI. Den har blitt påvirket av at du har levd i et dårlig forhold over tid som har gjort at du har satt spørsmål ved deg selv fordi du har følt at du ikke blir sett i forholdet.

 

At mannen din har vært drittsekk og vært utro, det er råttent gjort av ham når dere har så små barn som dere har. At han har vært så feig at han har manipulert deg for å få deg til å gjøre det slutt, det er enda råtnere.

 

Nr. 99 anbefaler deg å reflektere over "hva som faktisk fikk ham til å være utro". DU tolker det dithen at hun skriver at det er din feil. Men det er IKKE det hun skriver! Hun skriver IKKE at det er din feil at han var utro. Men det å reflektere over hva som har gått galt i forholdet deres, det er lurt uansett, Hi. For din egen del. Selv om mannen din har vært utro og det bare er hans valg å være det, så er man alltid to i et forhold. Det som er et faktum er at du og mannen ikke har hatt en kommunikasjon som har fungert. At mannen din i senere tid også bevisst har gått inn for å gjøre den enda verre, der er fælt. Men likevel så virker det på det du har skrevet at dere ikke har kommunisert ordentlig på lenge. Og for din egen del - med tanke på din egen fremtid med en annen og bedre mann i fremtiden, så er det lurt å finne ut hvor det var du og mannen begynte å ikke høre hverandre, hvilke tegn kunne du sett tidligere, hva kunne du gjort for å bli tydeligere. Hva kunne du gjort for å ikke gå inn i disse scenene med så mye emosjoner, men heller prøve å være mer konstruktiv.

Det å anbefale deg å gjøre dette er INGEN kritikk av deg, det er gode råd for at du skal slippe å havne i en lignende situasjon i fremtiden.

Det å bli bevisst hvordan du kommuniserer vil også bli veldig avgjørende for at du og mannen skal greie å samarbeide best mulig for barnas del i fremtiden. Så velg å se på det som noe du kan lære av og vokse på.

 

Mannen din har vært drittsekk. Det er ikke din feil. Dere har vært to i forholdet, noe har trolig gått galt mellom dere, og istedenfor å reparere forholdet så har mannen din valgt å rømme på en feig måte. Uansett hva som har gått galt mellom dere, uansett hvor dårlig dere to har kommunisert sammen så var det bare hans valg å være utro. Det var ikke din feil.

 

Du har en utfordrende tid fremfor deg nå, HI. Du kan velge hvordan du vil takle dette. Du kan gjøre litt som du har gjort i denne tråden, gå inn for offerrollen for alt den er verdt, tolke alt som sies og alle som sier det som om de er ute etter deg, at ingen forstår deg og ingen vil deg vel. Jeg tror ikke du får det bra om du velger det.

Eller du kan velge å ta styringen over ditt eget liv, skaff deg den hjelpen du trenger, få hjelp til å bearbeide alt som har skjedd, få hjelp til å styrke selvbildet ditt (for utroskap har en tendens til å bryte det ned, samme gjør en slik manipulering som mannen din har utsatt deg for, og flere av tingene du har fortalt om her tyder på at selvbildet ditt er blitt påvirket). Sørg over familien som ikke ble, sørg over tapet over han som ikke var som du hadde håpet. Og så går du videre og skaper deg et bedre liv. En ting er jeg helt sikker på - du får det langt bedre på sikt uten en mann som bedrar deg og prøver å manipulere deg!

Reflekter over alt som har vært i forholdet deres, finn ut hva han gjorde feil, finn ut hva du kunne gjort bedre. Og finn ut hva du kan gjøre for å hindre å havne i et forhold til en mann som ikke passer sammen med deg kommunikasjonsmessig.

 

Fredag ringer du familievernkontoret og avtaler tid for meklingsmøte med mannen, så tar du kontakt med Nav og begynner å sette deg inn i plikter og rettigheter som alenemor. Jeg håper du har gode venner og familie som kan støtte deg. Om du har lite nettverk, se om det finnes f.eks. HomeStart der du bor og om du kan få hjelp av dem en periode. Må du flytte, sjekk boligmarkedet, sjekk om du må leie eller kan kjøpe noe selv - snakk med banken din også. Sjekk med kommunen hvordan det blir med bhg-avgift, ev. SFO, og du har rettigheter til reduserte avgifter der.

Bestill deg en legetime slik at legen din er informert om hva som skjer i livet ditt. Bestill også gjerne time til familievernkontoret for din egen del (timer uten mannen) for å ha en nøytral fagperson å snakke med. Det kan være godt for deg i prosessen fremover når du og mannen tross alt må finne en måte å samarbeide om barna på.

 

Når det gjelder denne tråden så håper jeg du ser at folk her bryr seg. Måten du har avfeid mange av de gode rådene, måten du har valgt å kun fokusere på det du har tolket negativt, det sier noe om måten din å respondere på. Du kan velge å ta det kun som kritikk av deg - eller du kan velge å ta til deg det som er viktig, nemlig at det er viktig for deg å forstå hvor kommunikasjonen mellom deg og mannen gikk galt og hvilken rolle dere begge har spilt i akkurat det.

Jeg håper du greier å se at selv om du nå har det vondt, så har det at du startet denne tråden gjort at du nå vet hvor du står i ekteskapet ditt. Jeg tror jeg snakker for de aller fleste her inne når jeg sier at jeg føler med deg og den smerten du nå sikkert føler. Men tross alt, jo raskere du fant ut hva som var galt, jo raskere kan du begynne prosessen med å bearbeide det og så gå videre med ditt liv.

 

Fokuser på det som ER godt i livet ditt fremover, Hi. Du har to fantastiske barn! Du har en kropp som du skal være stolt over, den har skapt to små mirakler. Det at mannen din ikke har stilt opp på natten med barna gjør at du slipper noen stor overgang når du får eneansvaret for barna det meste av tiden.

Fremover vil du slippe å dra på en dødvekt av en mann som ikke bidrar hjemme og med barna, du slipper å kjenne på at noe er galt i forholdet, du slipper å lure på hva det er, du slipper å være redd for å bli mer såret av ham i det daglige. Du kan få det langt mer harmonisk når du skaper ditt eget hjem for deg og barna dine. Du slipper å krangle med noen, du slipper å føle at ingen ser deg, du kan gjøre akkurat som du vil, slipper å gå på nåler rundt en sur mann.

Du kan be venner/familie om å støtte deg, ev. få avlastning på andre måter. Du kan bygge opp igjen deg selv på alle måter. Du kan finne ut hva du kan endre for at du selv i fremtiden skal få et bedre fungerende forhold, for du kan velge å lære av det du nå har gått gjennom og går gjennom. Og igjen, det sier jeg ikke for å gi deg noen skyld, bare fordi man alltid er to i et forhold og ingen noensinne er ufeilbarlig. Så vær ærlig med deg selv hva du kunne gjort anderledes, og bli det bevisst for din egen del. Når du er ærlig med deg selv kan du også endre det du kan velge å gjøre bedre i fremtiden, hva du skal være mer oppmerksom på osv.

 

Du kan få et langt bedre liv på sikt enn det du har hatt, Hi. Bare ikke gå i fella om å gå inn i offerrollen. Du har for mye til å sette deg selv opp i offergryta og koke der resten av livet. Sørg nå, få det ut, vær sint, legg det bak deg og gå videre. Ta styringen over livet ditt, for du trenger ikke å være et offer lenger, det er bare en destruktiv rolle.

 

Ønsker deg lykke til videre mot et mye bedre liv

 

Anonymous poster hash: e72e6...cb7

[Anonym bruker]

Nå i kveld stilte jeg ham et ultimatum slik dere foreslo. Og nå har han dratt! Etter å ha fortalt at han har ei anna dame på si, har hatt det lenge. Han ville ikke være den som ødela familien så han har prøvd å få meg til å gjøre det. Nå orka han ikke skjule det mer, og det ville jo kommet fram uansett der vi er nå.

 

Så nå blir det jo gøy framover! Og takket være dere så slipper jeg å gå inn i dette med god selvtillit også!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

Bør kanskje legge skyld der den hører hjemme HI, mannen er en feig dritt, rett og slett, han har vært utro i lang tid, men er for feig til å bryte opp familien, samtidig mener jeg nå han utøver psykisk terror mot deg, fordi han har presset deg til å splitte familien.

Se deg heller glad til for å være kvitt han, han var utro, han var for feig til å stå for det han holdt på med, og samtidig for feig til å avslutte med deg, bare fordi han ville ha deg til å bryte opp familien. Husk, uansett om det er du som stilte ultimatumet, så er det HAN som har brutt familien deres, enda det var du som sa enten eller, så er det han som ødela familien, den første dagen han var utro, så brøt han opp familien deres, i all realitet.

 

Dette er ikke din feil, det er heller ikke vi som har gitt deg råd i denne situasjonen, som er skyld i dette

 

Forstår det er vondt her og nå, men det vil bli bedre for deg.

 

Anonymous poster hash: 5fefb...d00

[Anonym bruker]

Nå i kveld stilte jeg ham et ultimatum slik dere foreslo. Og nå har han dratt! Etter å ha fortalt at han har ei anna dame på si, har hatt det lenge. Han ville ikke være den som ødela familien så han har prøvd å få meg til å gjøre det. Nå orka han ikke skjule det mer, og det ville jo kommet fram uansett der vi er nå.

 

Så nå blir det jo gøy framover! Og takket være dere så slipper jeg å gå inn i dette med god selvtillit også!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Takket være oss, faktisk 😂😂😂

 

Synd å høre, men da er det jo ikke noe å gjøre med. Ikke at du var så glad i ham at du kommer til å savne ham heller, vel? For det lyste jo igjennom alle innlegg at du mislikte hele fyren.

 

Anonymous poster hash: e5ad0...fba

[Anonym bruker]

Takket være oss, faktisk

Synd å høre, men da er det jo ikke noe å gjøre med. Ikke at du var så glad i ham at du kommer til å savne ham heller, vel? For det lyste jo igjennom alle innlegg at du mislikte hele fyren.Anonymous poster hash: e5ad0...fba

Ja, har jo mislikt hans oppførsel de siste åra. Han har ikke vært spesielt respektfull. Det begynte visst med hun andre når jeg var gravid med første. Hadde hyperemesis så lå mye både hjemme og på sykehus. Og det var visst kjipt. Javel. Ikke gøy for meg heller. Og fra der så ble han mer og mer oppsatt på å bli kvitt meg tydeligvis. For når jeg tenker tilbake var det derfra det gikk nedover. Jeg ble skuffa når jeg fikk lite støtte fra ham mens jeg var syk også. Han var mer ute på ting enn med meg. Han har jo alltid vært litt opptatt av å ha det "moro". Jaja, nå vet jeg hvordan han er og hvor dritt han er. Og hvorfor ingenting funket, han ville jo ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Vær glad du er kvitt han! Du fortjener såååå mye bedre. Han er et oppgulp som du ikke behøver å uroe deg for mer. Pris deg lykkelig for det, og ha heller medlidenhet for de kjerringene han evt vil få seg. Stakkars de! Tror ikke det blir vanskelig for deg å få et bedre liv nå, ha fokus på deg selv og barna. Stor klem og lykke til!

 

Anonymous poster hash: db290...927

[Anonym bruker]

Du meiner ikkje for alvor å gje HI skulda for utruskapen til mannen? Eg og har reagert på kor på hogget ho har vore, men så har eg ikkje vore i heimen og sett korleis mannen har oppført seg. Det ligg ikkje alltid i kva han seier, men korleis han seier det, og det kjem ikkje så lett fram når ein attfortel.

Føler med deg, HI. Det var godt at du fekk dette fram i dagen. Det er ein feig, men akk så vanleg mannleg taktikk, å oppføre seg så drittsekk at partneren tek på seg rolla som den som går ut av forholdet.

Ynskjer deg lukke til med framtida utan denne tufsen!

Jeg sier på ingen måte at det er hennes feil! Hvordan får du det til å bli det? Jeg sier hun bør reflektere litt over hvorfor han gjør som han gjør. Mannen var jo åpenbart ferdig i forholdet og har gjort en utrolig dum handling, ingen tvil om det, og den mannen som jeg nevner er åpenbart ikke verdt det. Men neste gang man involverer seg med noen så tar man grep litt før, nettopp for å unngå en sånn her situasjon. Jeg legger som sagt ikke skylda for utroskapen på i, den er ene og alene mannen sin, men man kan altså ta grep og lære noe for det.

 

 

Anonymous poster hash: ddf73...62b

[Anonym bruker]

Jeg sier på ingen måte at det er hennes feil! Hvordan får du det til å bli det? Jeg sier hun bør reflektere litt over hvorfor han gjør som han gjør. Mannen var jo åpenbart ferdig i forholdet og har gjort en utrolig dum handling, ingen tvil om det, og den mannen som jeg nevner er åpenbart ikke verdt det. Men neste gang man involverer seg med noen så tar man grep litt før, nettopp for å unngå en sånn her situasjon. Jeg legger som sagt ikke skylda for utroskapen på i, den er ene og alene mannen sin, men man kan altså ta grep og lære noe for det.

 

 

Anonymous poster hash: ddf73...62b

Altså, enten er det slik at du ordlegger deg helt feil, eller så mener du at HI hadde unngått det hele, om _hun_ hadde oppfattet tidligere at han startet å gå lei.. Hun var syk og manglet energi, var ut og inn av sykehuset, noe han fant kjedelig rett og slett, så han gikk inn for utroskap istedenfor, så topper han det hele med å få unge med HI tross at han allerede har en fot utenfor ekteskapet.. Når man skulle tro at det tok kaka, så oppfører han seg heller som en idiot ovenfor henne, for å presse henne til å bryte familien, bare fordi han selv er for feig til å gjøre det.

Ja, HI lærer noe av dette, men måten du fremstiller det på er jo høl i huet, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 5fefb...d00

[Anonym bruker]

Ja, har jo mislikt hans oppførsel de siste åra. Han har ikke vært spesielt respektfull. Det begynte visst med hun andre når jeg var gravid med første. Hadde hyperemesis så lå mye både hjemme og på sykehus. Og det var visst kjipt. Javel. Ikke gøy for meg heller. Og fra der så ble han mer og mer oppsatt på å bli kvitt meg tydeligvis. For når jeg tenker tilbake var det derfra det gikk nedover. Jeg ble skuffa når jeg fikk lite støtte fra ham mens jeg var syk også. Han var mer ute på ting enn med meg. Han har jo alltid vært litt opptatt av å ha det "moro". Jaja, nå vet jeg hvordan han er og hvor dritt han er. Og hvorfor ingenting funket, han ville jo ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Huff for en drittsekk.

Lykke til uten ham!

Det må jo bli en lettelse!

 

Anonymous poster hash: e5ad0...fba

[Anonym bruker]

Jeg sier på ingen måte at det er hennes feil! Hvordan får du det til å bli det? Jeg sier hun bør reflektere litt over hvorfor han gjør som han gjør. Mannen var jo åpenbart ferdig i forholdet og har gjort en utrolig dum handling, ingen tvil om det, og den mannen som jeg nevner er åpenbart ikke verdt det. Men neste gang man involverer seg med noen så tar man grep litt før, nettopp for å unngå en sånn her situasjon. Jeg legger som sagt ikke skylda for utroskapen på i, den er ene og alene mannen sin, men man kan altså ta grep og lære noe for det.Anonymous poster hash: ddf73...62b

Når mener du jeg skulle tatt grep? Og hvordan? Vi hadde det fint og gøy vi, planla barn og ble gravide. Så ble jeg satt ut av svangerskapsplager, og det ble vanskelig å ha det like gøy. Men det var jo for en periode liksom, men sånn tenkte tydeligvis ikke han. Skulle jeg da forutsett det og ikke fått barn med ham? Skjønner ikke helt at jeg kunne greid å forutse det? Har tenkt på det mye og vi var lykkelige både før vi ble gravide og etter at testen ble positiv.

 

Tror bare ikke han hadde tenkt nok gjennom hva graviditet og barn ville si. Og likevel fikk han ett barn til meg mens han oppførte seg som en dritt mot meg. Han har jo innrømmet det. At han ville jeg skulle være "synderen" å bryte opp. Heldigvis for meg har jo denne behandlingen over tid gjort at det er lett å vinke farvel til det kreket. Men jeg har fått en knekk likevel. Særlig når så mange tydeligvis jeg mener jeg har fått som fortjent og at jeg burde greid å forbi dere dette. Nå slapper jeg av denne helgen hos mamma, og så får vi begynne styret over helga! Han skulle hente ting mens vi var her.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af