Lov å bli litt sur for dette?

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke det. Men slik tok du det.

Historien om vottene var for å illustrere at du nok er en tanke negativ, og at folk ikke kan få til noe riktig. Sier noen du er pen på et gammelt bilde, betyr det at du er stygg i dag. Sier de du var fin etter å ha gått til frisør, mener de indirekte å kritisere den frisyren du har ellers. Sier de det var godt med kanel i kaka, prøver de å hakke på den kaka du bakte i fjor uten kanel.

Du VELGER selv om du vil tillegge folk alt mulig annet av meninger de ikke har, eller om du vil høre på hva de faktisk sier og drite i å finne på en masse nytolkning.

Igjen: søk hjelp. Anonymous poster hash: e5ad0...fba

Les svaret ditt igjen du. Du skrev at du veddet på at jeg var sånn og sånn. Jeg er ikke det. Jeg har ingen problemer med andre enn mannen. Og dere da tydeligvis. Hadde jeg vært sånn ville jeg jo slitt sammen med andre folk også og mistet selvtillit osv. Som jeg prøvde å utdype men tydeligvis ikke med nok teskjeer så sa han jo rett ut at han syntes det var synd at håret mitt ville gå tilbake til normalen. Det er typisk for ham og gi meg stikk som sier at han ikke liker meg nå lengre. Direkte stikk.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Les svaret ditt igjen du. Du skrev at du veddet på at jeg var sånn og sånn. Jeg er ikke det. Jeg har ingen problemer med andre enn mannen. Og dere da tydeligvis. Hadde jeg vært sånn ville jeg jo slitt sammen med andre folk også og mistet selvtillit osv. Som jeg prøvde å utdype men tydeligvis ikke med nok teskjeer så sa han jo rett ut at han syntes det var synd at håret mitt ville gå tilbake til normalen. Det er typisk for ham og gi meg stikk som sier at han ikke liker meg nå lengre. Direkte stikk.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Ok, lev livet ditt som du vil. Han er enten a) dum, ond eller c) en typisk mann som ikke skjønner at du ligger på lur med en masse overtolkninger.

 

Uansett bestemmer du selv hvem du vil leve med. Men et godt råd på veien fra en som er skilt selv: kommunikasjonen foregår MELLOM to parter. Den krever to deltakere. Så man har selv andel både i det som går godt og det som går dårlig.

 

Anonymous poster hash: e5ad0...fba

[Anonym bruker]

Ok, lev livet ditt som du vil. Han er enten a) dum, ond eller c) en typisk mann som ikke skjønner at du ligger på lur med en masse overtolkninger.

 

Uansett bestemmer du selv hvem du vil leve med. Men et godt råd på veien fra en som er skilt selv: kommunikasjonen foregår MELLOM to parter. Den krever to deltakere. Så man har selv andel både i det som går godt og det som går dårlig.

 

Anonymous poster hash: e5ad0...fba

Ikke , men b. )

 

Anonymous poster hash: e5ad0...fba

[Anonym bruker]

Du har nylig valgt å få to barn på kort tid med denne mannen. Legg alt til side, og gi alt du har for å forsøke og fikse forholdet ditt. Det finnes ikke ÈN eneste grunn, eller unnskyldning god nok (i ditt tilfelle) til å la være.

Anonymous poster hash: d4f84...50c

[Anonym bruker]

Har lest de fleste innlegg her HI og desverre så fremstår du som en som er veldig nærtagende. Du har fått noen reale og gode tilbakemeldiginger som du har rett og slett skutt på og det er synd for det er ikke slik at vi sitter her og bruker deg som blink. 

 

Hvis du ønsker forandring så må du først og fremst starte med degselv, du sier du er selvsikker og det er kjempebra for det kan hjelpe deg nå de målene du setter deg fremover både i forhold til degselv, barna og forholdet til mannen. Når han kjøpte de tingene til deg så kan jeg skjønne han, mannfolk liker duppeditter og vil gjerne se at de er i bruk men det betyr ikke at du skal godta at disse greiene skal erstate omsorgen som er i en massasje og nærhet som du søker. Du har helt rett at du ikke skal gjøre dette alene men rådet om en time med fvk er absolutt ikke et råd som du burde ignorere uansett hva mannen din måtte mene. Bestill time og si at dere må gå for dere trenger dette før ting går så langt at skilsmisse er eneste utvei. Slik jeg leser deg så er det ikke langt unna før skilsmisse er et alternativ, og slutt å vær så sta for det du som opplever at ting ikke er rett og da er det du som tar tak i situasjonen slik at ting har en sjans til å ordne seg. Dere har barn dere må tenke på oppi dette og jo før jo bedre. Lykke til

Anonymous poster hash: 7cb5b...613

[Gjest Antarctica]

 

Du har nylig valgt å få to barn på kort tid med denne mannen. Legg alt til side, og gi alt du har for å forsøke og fikse forholdet ditt. Det finnes ikke ÈN eneste grunn, eller unnskyldning god nok (i ditt tilfelle) til å la være.

 

Anonymous poster hash: d4f84...50c

Enig i denne. Midt i verste småbarnsperioden er paret rett og slett ikke seg selv, verken hun eller han.

 

Sitt helt stille i båten, så vil du før eller senere finne ut om det faktisk var en storm - eller om det bare var du selv som rugget og rugget...

[Anonym bruker]

Enig i denne. Midt i verste småbarnsperioden er paret rett og slett ikke seg selv, verken hun eller han.

Sitt helt stille i båten, så vil du før eller senere finne ut om det faktisk var en storm - eller om det bare var du selv som rugget og rugget...

Det forutsetter jo at jeg er alene i båten, og det er jeg jo ikke...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Fandens Oldemor]

Nå tror jeg du gjør lurt i å bruke mindre energi på å finne feil i svarene du får, og heller se nøye på hva folk her prøver å fortelle deg. Du har fått mange veldig gode svar. 

[Gjest Antarctica]

Det forutsetter jo at jeg er alene i båten, og det er jeg jo ikke...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Det betyr ikke at din egen rugging kan bortforklares med storm, eller at du kan påstå det hele skyldes at han rugger.

 

Men utover det tror jeg rett og slett det er vanskelig å se klart når man står midt oppi det og føler at alt blir negativt.

 

Den situasjonen dere hadde med billedalbumet for eksempel. I et parallellt univers satt deres alter ego og så på samme album. Da mannen sa "se så flott du var på det bildet, utrolig sexy altså", svarte ikke kvinnen "syns du jeg er stygg nå, da?" Hun tenkte det ikke engang, hun sa "var du veldig forelsket den gangen? For det var i alle fall jeg. Skulle ønske vi kunne finne noe av det samme tilbake. De vakre ungdommene i albumet er jo fortsatt oss selv - der inne et sted!" Og kanskje hørte ikke mannen det som en sutrete klage han kunne vri på, men i stedet ble han rørt, og sa at det samme ønsket han!

 

Alle veier er mulige. Alle utfall kan fortsatt skje. Men du må VILLE det. Og gjøre det, ikke vent på ham. Menn er svakere utstyrt enn kvinner mht å reparere relasjoner.

[Anonym bruker]

Det betyr ikke at din egen rugging kan bortforklares med storm, eller at du kan påstå det hele skyldes at han rugger.

Men utover det tror jeg rett og slett det er vanskelig å se klart når man står midt oppi det og føler at alt blir negativt.

Den situasjonen dere hadde med billedalbumet for eksempel. I et parallellt univers satt deres alter ego og så på samme album. Da mannen sa "se så flott du var på det bildet, utrolig sexy altså", svarte ikke kvinnen "syns du jeg er stygg nå, da?" Hun tenkte det ikke engang, hun sa "var du veldig forelsket den gangen? For det var i alle fall jeg. Skulle ønske vi kunne finne noe av det samme tilbake. De vakre ungdommene i albumet er jo fortsatt oss selv - der inne et sted!" Og kanskje hørte ikke mannen det som en sutrete klage han kunne vri på, men i stedet ble han rørt, og sa at det samme ønsket han!

Alle veier er mulige. Alle utfall kan fortsatt skje. Men du må VILLE det. Og gjøre det, ikke vent på ham. Menn er svakere utstyrt enn kvinner mht å reparere relasjoner.

Hadde ikke trengt å tenke noe negativt med det albumkomplumentet om han hadde hatt så mye som et lite blikk som antydet at han likte meg nå. Eller han hadde tatt litt på meg i det minste da jeg har spurt rett ut om han kunne det. Men dere mener det er min feil og bare jeg som kan og skal gjøre noe med det. Ikke noe støtte å få her inne nei. Kjerringa har skylda og seg selv å takke! Du tror det er lett når man sitter der og ser og hører det mannen sier med stort trykk på VAR å da skulle strekke ut hånda til ham? Det mennesket som der og da sårer en? Og har gjort det i lang tid? På toppen av det hele er man trøtt som en zombie og hormonell og må prøve å svelge unna gråten.

 

Håper dere er stolte over at dere hvertfall har sørget for at dette ikke ble noen god dag for meg da, i dag som jeg bare trengte litt utblåsning og kanskje et par gode støttende ord.

 

I deres øyne er det altså bare jeg som sitter og rugger og rugger og tror det er storm. Flott!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Marriet]

Hadde ikke trengt å tenke noe negativt med det albumkomplumentet om han hadde hatt så mye som et lite blikk som antydet at han likte meg nå. Eller han hadde tatt litt på meg i det minste da jeg har spurt rett ut om han kunne det. Men dere mener det er min feil og bare jeg som kan og skal gjøre noe med det. Ikke noe støtte å få her inne nei. Kjerringa har skylda og seg selv å takke! Du tror det er lett når man sitter der og ser og hører det mannen sier med stort trykk på VAR å da skulle strekke ut hånda til ham? Det mennesket som der og da sårer en? Og har gjort det i lang tid? På toppen av det hele er man trøtt som en zombie og hormonell og må prøve å svelge unna gråten.

 

Håper dere er stolte over at dere hvertfall har sørget for at dette ikke ble noen god dag for meg da, i dag som jeg bare trengte litt utblåsning og kanskje et par gode støttende ord.

 

I deres øyne er det altså bare jeg som sitter og rugger og rugger og tror det er storm. Flott!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Maken til reaksjon! Snakk om å gjøre seg selv til offer! Alle her forstår at ikke du har det bra, men det er da ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med det! Du leser svarene du og svarer med tiltaksløshet eller at du ikke gidder eller at du har prøvd men det funker ikke. Neivel. Da har du gjort ditt da. Det er ikke liv laga. Du må ta grep om din situasjon, ingen andre kommer til å gjøre det, ikke mannen din heller. Man er sin egen lykkes smed. Og at du velger å la alle oss her inne ødelegge dagen din? Virkelig...

[Fandens Oldemor]

Hadde ikke trengt å tenke noe negativt med det albumkomplumentet om han hadde hatt så mye som et lite blikk som antydet at han likte meg nå. Eller han hadde tatt litt på meg i det minste da jeg har spurt rett ut om han kunne det. Men dere mener det er min feil og bare jeg som kan og skal gjøre noe med det. Ikke noe støtte å få her inne nei. Kjerringa har skylda og seg selv å takke! Du tror det er lett når man sitter der og ser og hører det mannen sier med stort trykk på VAR å da skulle strekke ut hånda til ham? Det mennesket som der og da sårer en? Og har gjort det i lang tid? På toppen av det hele er man trøtt som en zombie og hormonell og må prøve å svelge unna gråten.

 

Håper dere er stolte over at dere hvertfall har sørget for at dette ikke ble noen god dag for meg da, i dag som jeg bare trengte litt utblåsning og kanskje et par gode støttende ord.

 

I deres øyne er det altså bare jeg som sitter og rugger og rugger og tror det er storm. Flott!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

Det er ingen her som sier at alt bare er din feil. Det er noe du har vinklet det til når du har lest innleggene, noe som igjen bare understreker at du er rask til å tenke det verste og å stakkarsliggjøre deg selv. 

 

 

Du spurte om det var lov å bli litt sur, og ble enda surere da du ikke fikk noen svar av typen "ja så klart, jeg hadde blitt dødsforbanna". Du kommer ingen vei med å innta offerrollen og å si du håper vi er stolte nå som vi har ødelagt dagen din. Hva ønsker du å oppnå ved å si sånt? Ta nå heller affære og gjør noe med hvordan du har det, uavhengig av hvem sin feil det måtte være! Om det er din, hans eller begges feil, så må det jo være av interesse å ta til seg noen av rådene du har fått her slik at livet kan bli enklere og bedre. 

[Anonym bruker]

Maken til reaksjon! Snakk om å gjøre seg selv til offer! Alle her forstår at ikke du har det bra, men det er da ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med det! Du leser svarene du og svarer med tiltaksløshet eller at du ikke gidder eller at du har prøvd men det funker ikke. Neivel. Da har du gjort ditt da. Det er ikke liv laga. Du må ta grep om din situasjon, ingen andre kommer til å gjøre det, ikke mannen din heller. Man er sin egen lykkes smed. Og at du velger å la alle oss her inne ødelegge dagen din? Virkelig...

Føler seg jo som et offer etter deres komplette slakt av meg! Ikke offer i forholdet, men mobbeoffer her! Jeg vet jo at ikke dere kan fikse dette, jeg bare så etter litt støtte. Nok til å kanskje orke å gjøre noe med situasjonen. Men nå føler jeg meg jo helt maktesløs og håpløs. Dere har jo grundige fortalt meg hvilket forferdelig menneske jeg er og at jeg er heldig som faktisk har greid å holde på mannen så lenge. Snakker om å snu situasjonen! Dere må jo slite med noe dere også med så voldsomt behov for å dra andre ned? Hva godt kommer det ut av det dere skriver av dritt til meg? Blir det lettere for meg om dere knekker selvtilliten min?

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Det er ingen her som sier at alt bare er din feil. Det er noe du har vinklet det til når du har lest innleggene, noe som igjen bare understreker at du er rask til å tenke det verste og å stakkarsliggjøre deg selv. 

 

 

Du spurte om det var lov å bli litt sur, og ble enda surere da du ikke fikk noen svar av typen "ja så klart, jeg hadde blitt dødsforbanna". Du kommer ingen vei med å innta offerrollen og å si du håper vi er stolte nå som vi har ødelagt dagen din. Hva ønsker du å oppnå ved å si sånt? Ta nå heller affære og gjør noe med hvordan du har det, uavhengig av hvem sin feil det måtte være! Om det er din, hans eller begges feil, så må det jo være av interesse å ta til seg noen av rådene du har fått her slik at livet kan bli enklere og bedre.

 

Når folk svarer at mannen skal ha kred for å ha holdt ut med meg, er ikke det å si at alt er min feil?? Jeg inntar ikke offerrollen. Dere gjør meg til et offer. Et mobbeoffer! Bruk nå hodet litt og tenk hva godt det du skriver gjør? For andre enn deg?

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Fandens Oldemor]

Når folk svarer at mannen skal ha kred for å ha holdt ut med meg, er ikke det å si at alt er min feil?? Jeg inntar ikke offerrollen. Dere gjør meg til et offer. Et mobbeoffer! Bruk nå hodet litt og tenk hva godt det du skriver gjør? For andre enn deg?

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

Jeg ser at du velger å fortsette i samme tralten, så jeg melder meg ut.

Men for the record så var det et velment råd, og langt ifra et forsøk på å gjøre deg til mobbeoffer. 

[Anonym bruker]

Jeg ser at du velger å fortsette i samme tralten, så jeg melder meg ut.

Men for the record så var det et velment råd, og langt ifra et forsøk på å gjøre deg til mobbeoffer.

 

Vel, en ballong fortsetter i samme tralten med å sprette unna hver gang noen sparker den til den til slutt sprekker eller man slutter sparke den...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Kan se hvordan noen av svarene kan få deg til å reagere men det er slettes ikke alle her som har gjort det eller forsøker å kjøre deg ned i grøften(mobbe), vennligst prøv å tenke litt i snille baner så kan du se at det er ikke slik at vi prøver å mobbe deg. Her er folk litt farlig med ærligheten til tider men det er derfor vi er her, for å få og gi svar uten mange filter. Det betyr ikke at det er greit å mobbe og føler du det så kan du rapportere det hvis du føler at det er ille nok eventuelt avslutt denne tråden.  

 

De konkrete rådene som har blitt gitt her er:

-søk parterapi/fvk 

-ta ansvar 

-handling fremfor passivitet

-lær å kommunisere med mannen igjen

 

Disse går gjerne hånd i hånd her men variasjonene er nok til at jeg tok de med alikavel. Folk her ser at dette er noe som går begge veier men at du har prøvd men opplever at mannen ikke respekterer eller verdtsetter deg. Du føler derfor at du har gjort ditt og skal kjøre samme løp mot han noe som er ikke gunstig for dere som et par eller som et familieenhet. Budskapet her er at du burde ikke gjøre dette men faktisk ta ansvar og skape gode forandring om mulig før det er forsent. 

Anonymous poster hash: 7cb5b...613

[Gjest Antarctica]

Hadde ikke trengt å tenke noe negativt med det albumkomplumentet om han hadde hatt så mye som et lite blikk som antydet at han likte meg nå. Eller han hadde tatt litt på meg i det minste da jeg har spurt rett ut om han kunne det. Men dere mener det er min feil og bare jeg som kan og skal gjøre noe med det. Ikke noe støtte å få her inne nei. Kjerringa har skylda og seg selv å takke! Du tror det er lett når man sitter der og ser og hører det mannen sier med stort trykk på VAR å da skulle strekke ut hånda til ham? Det mennesket som der og da sårer en? Og har gjort det i lang tid? På toppen av det hele er man trøtt som en zombie og hormonell og må prøve å svelge unna gråten.

 

Håper dere er stolte over at dere hvertfall har sørget for at dette ikke ble noen god dag for meg da, i dag som jeg bare trengte litt utblåsning og kanskje et par gode støttende ord.

 

I deres øyne er det altså bare jeg som sitter og rugger og rugger og tror det er storm. Flott!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Nei, i våre øyne er det ikke alt det som du sier. Ikke kjerringa som "har skylda", og ingen som er "stolte" av at du får en dårlig dag. Hvis du leser tråden med et litt mindre paranoid blikk, vil du kanskje oppdage MANGE støttende ord.

 

Men det er visst umulig å korrigere ditt verdensbilde... Du har to ord med: hormonell og zombie, som oppsummerer det ganske godt - og TRO meg, vi andre har også vært der! Men det betyr ikke at forholdet er dødsdømt, det betyr bare at man ikke ser selv hva man kan eller bør gjøre. Vi heier på deg, selv om vi ikke syns det er helt rimelig å skylde gubben din for alt.

 

Jeg tror dere trenger hjelp, men da må du gidde å høre på dem som vil hjelpe.

[Anonym bruker]

Nei, i våre øyne er det ikke alt det som du sier. Ikke kjerringa som "har skylda", og ingen som er "stolte" av at du får en dårlig dag. Hvis du leser tråden med et litt mindre paranoid blikk, vil du kanskje oppdage MANGE støttende ord.

Men det er visst umulig å korrigere ditt verdensbilde... Du har to ord med: hormonell og zombie, som oppsummerer det ganske godt - og TRO meg, vi andre har også vært der! Men det betyr ikke at forholdet er dødsdømt, det betyr bare at man ikke ser selv hva man kan eller bør gjøre. Vi heier på deg, selv om vi ikke syns det er helt rimelig å skylde gubben din for alt.

Jeg tror dere trenger hjelp, men da må du gidde å høre på dem som vil hjelpe.

Ja, da er dere himla gode til å pakke inn (bort) de støttende ordene, det skal dere ha! Det var et par innlegg som var støttende, heldigvis. To som hadde hatt samme type mann og faktisk forsto!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Gjest Antarctica]

Ja, da er dere himla gode til å pakke inn (bort) de støttende ordene, det skal dere ha! Det var et par innlegg som var støttende, heldigvis. To som hadde hatt samme type mann og faktisk forsto!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Jeg har vært der selv. Jeg forstår og husker hvordan det oppleves. Men det betyr ikke at jeg hadde rett i alt jeg sa og gjorde overfor ham...

 

Det tristeste og vondeste i denne tråden er ikke anekdotene om mannen din. Det er den helt ulykkelige måten du kjemper imot alle som prøver å gi av seg selv til deg. Det er hjerteskjærende å se hvor vondt du har det - og hvor hardt du klamrer deg fast i smerten din.

[Anonym bruker]

Jeg har vært der selv. Jeg forstår og husker hvordan det oppleves. Men det betyr ikke at jeg hadde rett i alt jeg sa og gjorde overfor ham...

Det tristeste og vondeste i denne tråden er ikke anekdotene om mannen din. Det er den helt ulykkelige måten du kjemper imot alle som prøver å gi av seg selv til deg. Det er hjerteskjærende å se hvor vondt du har det - og hvor hardt du klamrer deg fast i smerten din.

Gi av seg selv til meg?? Du må huske at selv om du har vært et liknende sted er ikke vi like! Jeg kjemper ikke imot folk som hjelper, jeg prøver mitt beste i å beskytte meg mot dere! Skremmende at du ikke ser det! Veldig skremmende!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Gjest Antarctica]

Gi av seg selv til meg?? Du må huske at selv om du har vært et liknende sted er ikke vi like! Jeg kjemper ikke imot folk som hjelper, jeg prøver mitt beste i å beskytte meg mot dere! Skremmende at du ikke ser det! Veldig skremmende!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Ja, her i tråden er det noen skremmende ting - men ikke de du tror. Send meg gjerne en PM. Ingen er ute etter å ta deg!

[Marriet]

Føler seg jo som et offer etter deres komplette slakt av meg! Ikke offer i forholdet, men mobbeoffer her! Jeg vet jo at ikke dere kan fikse dette, jeg bare så etter litt støtte. Nok til å kanskje orke å gjøre noe med situasjonen. Men nå føler jeg meg jo helt maktesløs og håpløs. Dere har jo grundige fortalt meg hvilket forferdelig menneske jeg er og at jeg er heldig som faktisk har greid å holde på mannen så lenge. Snakker om å snu situasjonen! Dere må jo slite med noe dere også med så voldsomt behov for å dra andre ned? Hva godt kommer det ut av det dere skriver av dritt til meg? Blir det lettere for meg om dere knekker selvtilliten min?

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Jeg gir opp... lykke til. Håper det ordner seg for dere og at dette kun er en periode i et langt og lykkelig samliv.

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Har fulgt tråden din fra du skrev første innlegget, men holdt meg stille til nå, bare for å se en helhet i dette, fordi hovedinnlegget ditt og de første svarene dine minner om meg og min samboer før.

 

Jeg hadde samme rolle som deg i forholdet, den som ikke følte at en var satt pris på og både oversett og tiet av den andre parten, og på mange vis stemte det. Men etter å ha gått lei, og fremstilt to valg for samboeren min: flytte ut eller parterapi, så fikk jeg et annet syn på det. Vi endte opp på et "familievennlig" kontor hos familievernet, et rom med 3 stoler og et bord, levende lys, vann og kaffe, stener på bordet og en pult ved siden av vinduet. Et sted vi skulle snakke ut om hva vi følte i tur og orden. Rett og slett hårreisende opplevelse, ikke fordi jeg eller han ble dømt sønder og sammen, men fordi vi begge måtte se oss selv gjennom den andre partens øyne!

 

Det har tatt oss litt over et år med terapi, men vi er på solid grunn igjen, men jeg kan fortelle deg litt om tiden før, tiden under terapi og tiden nå.

 

 

Tiden før, i mine øyne:

En samboer som aldri viste noe form for samhold eller kjærlighet ovenfor meg, en som nedstemte alle mine forslag og som helt tydelig ga blaffen i meg og mine følelser, blitt en real idiot gjennom de siste årene.

 

Tiden før, i hans øyne:

Han var sliten, rett og slett sliten, først et år med mas fra min side om å få seg jobb, fikk seg jobb, for så å ende opp med mas fra meg om ansvar i hjemme og lignende (i min verden var ikke dette mas, jeg prøvde bare å minne han på ting som måtte gjøres/følges opp) Han gikk lei, sluttet rett og slett å prøve, og når han så at jeg gjorde det samme, følte han at jeg ikke brydde meg lenger i det heletatt.

 

Tiden i terapi:

Vi startet med fri tale, hver vår tur, alle kortene på bordet, brutalt ærlig om følelser og lignende.

Meg i korte trekk:
Han stilte aldri opp, han så ikke hvor sliten jeg ble av å ha alt ansvar, jeg savnet nærhet og kjærlighet, det å vite at han brydde seg om meg og familien, jeg savnet de små tingene i livet, de tingene som knyttet oss så godt sammen. Jeg følte at jeg ikke ble hørt eller sett lenger.

Han i korte trekk:
Følte seg maktesløs, at han aldri var bra nok, og at jeg anså alle hans forslag som håpløse, så han sluttet å foreslå ting eller hjelpe til, han savnet nærhet og kjærlighet, men han følte at vi begge hadde satt opp en barriere, at vi hadde fått så mye mellom oss, som han ikke viste hvordan han kunne grave seg gjennom, eller om han orket, siden han ikke kunne se noen forsøk fra min sin side.

 

Vi lærte fort at vi følte en del av det samme, men at vi tenkte så ulikt på det. Han var fullt klar over at problemet i seg selv startet  med han, men jeg hjalp jo ikke på ved å følge etter hans eksemplar. Å jeg? Jeg så ikke at jeg hadde fulgt med fra starten av, for min sin del, hadde jeg ikke gitt opp før etter 5 mnd var gått, mens han hadde merket en endring hos meg allerede etter første uka, han begrunnet ikke dette for å fortsette slik han selv gjorde, men han følte det var tafatt å prøve, når han gikk med følelse av at jeg hadde gitt opp også.

 

Etter 6 mnd, hadde vi kommet i bunnen av alt, ned til hovedproblemet, det er lenge, 6 mnd. Så kom tiden for å opprette godt forhold igjen, nå som alt var kommet frem, og vi hadde fått "hjemme lekser" for å komme tettere på hverandre uten terapeuten i rommet også. Det var slitsomt i starten, og vi følte begge flere ganger at det ikke var verdt det, men dette hadde terapeuten forberedt oss på, for vi måtte få det verre, før vi kunne få det bedre. Det ER verre, det å høre hva den andre har følt og tenkt, det å høre at vi hadde så mange like følelser, men at all form for kommunikasjon hadde gitt slipp.

 

Så kommer tiden nå, vi er ferdig hos terapeuten, det er fortsatt en jobb å få på plass igjen forholdet, men nå går jobben mer på vedlikehold, vi lærte nye måter å kommunisere på, hvordan vi kunne få tid til forholdet i småbarnstiden, uten at det absolutt må føres inn i planleggingen pr uke, men at vi likevel må sette av bestemte tider hvor vi snakker produktivt sammen, både om det vi har vært gjennom, om hvem vi er nå og hva vi ser for oss i fremtiden.

 

 

Jeg sier ikke med dette at det er den ene eller den andre sin feil, jeg sier ikke at det absolutt er du som må få det på plass igjen, og jeg sier ikke at det er en garanti for at dere vil få det bra igjen.

Det jeg prøver å si er heller det: man er to i et forhold, og når den ene gir opp/distanserer seg, så er det lett for den andre å gjøre det samme, uten å egentlig tenke over det. Jeg selv så ikke at min måte å snakke til han på, endret seg, så han følte at jeg enten angrep han, beskylte han eller maste på han. Han så ikke at det at han fortsatte som før, førte til vondt verre heller. Vi så rett og slett ikke den andres side av saken.

 

Du har prøvd å få frem din mening, men kan hende det kommer feil frem? Han viser null tegn av interesse, men det kan være hans måte å "verne" seg selv om han har det vanskelig, fremfor å fortelle deg det.

 

Kan hende den eneste løsningen, er å sette hardt mot hardt, ikke foreslå noe eller i den duren, men å stille et krav, to valg, og holde fast ved det. Det er ingen som liker å bryte opp en familie, det er heller ingen som liker å såre partneren sin, men av og til, kan man kjøre seg så fast, at man trenger andre for å hjelpe en gjennom det. Man kan trenge at noen andre "tar roret" rett og slett.

 

Samboeren min så ikke velvilje fra meg, før jeg fremstilte mine to alternativer, han ville ikke miste familien, det var det eneste fellestrekket vi hadde til slutt. Vi selv fikk et barn til etter problemene oppsto, noe som på sett og vis gjorde det langt vanskeligere for meg å fremstille alternativet om å flytte ut, for jeg ønsket ikke å bli alene med to barn, og jeg viste ikke hvorfor han oppførte seg som han gjorde, så jeg gruet meg også til å eventuelt "la" han ha ungene uten meg til stede litt hver uke.

 

Det er mulig å redde det inn, men det må kommunikasjon til, om dere ikke klarer å få det på bane selv, må en av dere fremstille det, noe som er lettere for kvinner enn menn. Menn ser det ofte som et nederlag å måtte gå i parterapi, derfor foreslår de det ytterst sjeldent også.

Anonymous poster hash: 5fefb...d00

[Anonym bruker]

Tolker? Han sier jo rett ut at han ikke gidder massere/klø og at nå kan jeg bruke de greiene i stedet så han slipper! Og da tolker jeg det feil til avvisning? Javel..

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

Har du og han samme tone som du har her med folk som prøver å hjelpe deg, da er det jammen ikke rart at dere har problemer. Før du innser at du er med på å bidra til problemet så vil dere aldri kunne ha en sjanse til å redde forholdet.

 

Men siden du tydeligvis mener han har all skyld og du ingen, da tenker jeg det er like greit å gå hver til dere - det var det du ville høre, sant?

 

Anonymous poster hash: e72e6...cb7