Lov å bli litt sur for dette?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 15 år, og har to barn på under 4. Yngste er 7 mnd. Vi er liksom ikke helt kjærester lenger, bor bare sammen og er foreldre sammen. Han viser meg ingen oppmerksomhet lengre. Ingen komplimenter eller romantiske ting. Tar ikke på hverandre. Jeg er ikke noe bedre mot ham, men jeg holder avstand for ikke å bli såret. Synes han gjør mye dumt og vi krangler mye. 

 

Her en dag fant vi et fotoalbum fra en ferietur fra noen år før vi fikk barna. Vi satt og så i det sammen og mimret litt. Flere ganger pekte han på bilder av meg inni der og kommenterte hvor pen jeg var der og hvor sexy jeg var på bikinibildene. Dette gjorde at jeg ble lei meg, for tydeligvis liker han meg ikke lengre, bare sånn jeg så ut for noen år, noen barn, og noen kg siden. For han gir meg jo ingen komplimenter nå lenger. Eller jo, han sa jeg var fin på håret etter frisøren en gang for en stund siden. Da hadde frisøren rettet ut håret mitt så jeg så overhodet ikke ut som jeg pleier siden jeg egentlig er krøllete. Da var jeg visst fin. 

 

Er det lov å bli litt sur og lei for at han komplimenterer meg bare slik jeg så ut før og når jeg er helt annerledes? Skal jeg liksom ta hintet at jeg er blitt stygg, gammel og feit? Det hjelper meg jo liksom ikke så mye, jeg prøver jo gå ned de resterende 7 babykiloene, alderen får jeg ikke gjort noe med, og jeg har ikke tid eller overskudd til å dolle meg så mye opp. Det gjorde jeg ikke før heller. (Kunne kanskje fått mer overskudd om han bare en natt innimellom kunne tatt babyen, han har hittil ikke tatt henne en eneste natt...)

 

Dagens utblåsning...

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare spørre han rett ut? Synes du jeg er lite tiltrekkende? Forklar det med at du har merket at han ikke viser interesse for deg på samme måte som før. Men da må du jo også tåle et ærlig svar.

 

Anonymous poster hash: 7342e...717

[Anonym bruker]

Ofte må man gi for å få! Begynn å gi han positiv oppmerksomhet, komplimenter og flørt med han, så kommer han etter!!

 

Anonymous poster hash: f39e7...b9e

[Marriet]

Jeg tror for din egen skyld at du må slutte å tolke han fritt og heller snakke med han. Det er jo ingen hemmelighet eller overraskelse at kroppen endrer seg med årene, men jeg tror faktisk du tenker på dette mer enn han. Prat med han og fortell han om følelsene dine. Spør hvordan han opplever det og så kan dere snakke litt om hvordan dere ønsker å ha det sammen. Jeg tror uten at jeg vet for mye at mange av bekymringene dine og plagene dine kommer av dårlig kommunikasjon. Been there, done that.

 

☺

Endret 2. mai 2016 av Marriet

[Anonym bruker]

Ofte må man gi for å få! Begynn å gi han positiv oppmerksomhet, komplimenter og flørt med han, så kommer han etter!!

 

Anonymous poster hash: f39e7...b9e

Nei, det skjer ikke. Har overhodet ikke lyst til å gi ham noen komplimenter eller flørte med ham slik han oppfører seg ovenfor meg. Jeg har mest lyst til å flytte fra ham, så å skulle måtte (igjen) være den som må dra igang alt det gidder jeg ikke. 

 

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Jeg tror for din egen skyld at du må slutte å tolke han fritt og heller snakke med han. Det er jo ingen hemmelighet eller overraskelse at kroppen endrer seg med årene, men jeg tror faktisk du tenker på dette mer enn han. Prat med han og fortell han om følelsene dine. Spør hvordan han opplever det og så kan dere snakke litt om hvordan dere ønsker å ha det sammen. Jeg tror uten at jeg vet for mye at mange av bekymringene dine og plagene dine kommer av dårlig kommunikasjon. Been there, done that.

 

☺

Hvilken kommunikasjon?? Han snakker jo ikke med meg...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Marriet]

Hvilken kommunikasjon?? Han snakker jo ikke med meg...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Da er jo det en av tingene dere virkelig bør løse hvis dere har tanker om å fortsette å være gift. Dere snakka jo sammen når dere mimret? Når han sa du var så sexy den gangen. Da kunne du ha sagt hvordan du opplever det og at du føler deg elendig fortiden. Men kanskje er det så enkelt at du ikke vil ha en løsning? Endret 2. mai 2016 av Marriet

[Anonym bruker]

 

Hvilken kommunikasjon?? Han snakker jo ikke med meg...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Oi så aggressiv da... Jeg skjønner godt at du blir sur. Men om det er lurt å tenke slik, vet jeg ikke helt.

 

Tipper du er sur av helt andre grunner enn akkurat at han pekte på et bilde og sa du var pen. Tipper dere går midt i småbarnsfellen og er slitne, sure, trøtte og lei av at alt handler om logistikk, barnas behov, middagslaging og rydd/vask av hus. Dere gidder ikke snakke sammen lenger fordi det er ingenting støtte å hente og ingen av dere har overskudd til å se hverandres behov.

 

Tenk at småbarnsperioden er en unntakstilstand og rent praktisk bare må overleves.

 

Lykke til med å prøve å ha en god samtale med din mann omkring hva dere ønsker av hverandre og hva dere ønsker fra forholdet om ett par fire år fremover.

 

 

Anonymous poster hash: 75653...30b

[Heihånåerdetjuligjen]

Hvilken kommunikasjon?? Han snakker jo ikke med meg...

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Men det er jo det DU må gjøre noe med. Ellers vil det jo bare fortsette å være sånn. Dere må jo prate sammen. Spesielt dersom dette er noe som plager det, noe det virker å gjøre. Du må spørre om det er noe som gjør at han ikke viser særlig interesse for deg lengre.

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som om du er interessert i å løse dette

Anonymous poster hash: 655a1...2b0

[Anonym bruker]

Da er jo det en av tingene dere virkelig bør løse hvis dere har tanker om å fortsette å være gift. Dere snakka jo sammen når dere mimret? Når han sa du var så sexy den gangen. Da kunne du ha sagt hvordan du opplever det og at du føler deg elendig fortiden. Men kanskje er det så enkelt at du ikke vil ha en løsning?

Jeg vil ha en løsning, men vil han? Hvorfor må det alltid være dama som fikser alt? 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

 

Nei, det skjer ikke. Har overhodet ikke lyst til å gi ham noen komplimenter eller flørte med ham slik han oppfører seg ovenfor meg. Jeg har mest lyst til å flytte fra ham, så å skulle måtte (igjen) være den som må dra igang alt det gidder jeg ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Hvem av dere skal begynne? Hvem skal være den som tar initiativ for at dere skal ha det mer hyggelig sammen? Være et par som elsker hverandre og har laget en herlig Familie sammen?

 

Det er risiko å være den som begynner, men hva er alternativet? Gi slipp på familien som en enhet? Gjøre barna til skilsmissebarn? Samarbeide med en eks?

 

 

Anonymous poster hash: 75653...30b

[Marriet]

 

Jeg vil ha en løsning, men vil han? Hvorfor må det alltid være dama som fikser alt?

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Kan jo tenkes at han ikke har problemer med at ting er som de er. Og det er den som opplever problemer som må ta tak i det, dessverre. Men vi kan rett og slett ikke pålegge disse stakkars mennene å være tankelesere.

[Anonym bruker]

Men det er jo det DU må gjøre noe med. Ellers vil det jo bare fortsette å være sånn. Dere må jo prate sammen. Spesielt dersom dette er noe som plager det, noe det virker å gjøre. Du må spørre om det er noe som gjør at han ikke viser særlig interesse for deg lengre.

De gangene jeg prøver snakke om noe, som kan antydes som noe som kan være kritikk mot ham eller noe han har sagt eller gjort, så går han. Han gidder ikke høre på sånt. Eller snakke om sånt.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

 

Det høres ikke ut som om du er interessert i å løse dette

 

Anonymous poster hash: 655a1...2b0

 

Ikke hvis det betyr at det er JEG som må gjøre all jobben nei. Han er ikke mitt tredje barn, men mannen min. Han må kunne bidra og oppføre seg som en voksen. 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Heihånåerdetjuligjen]

De gangene jeg prøver snakke om noe, som kan antydes som noe som kan være kritikk mot ham eller noe han har sagt eller gjort, så går han. Han gidder ikke høre på sånt. Eller snakke om sånt.

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Men hvis du prøver å åpne med at du synes dere har hatt litt dårlig kommunikasjon i det siste. Og om dere kan bruke litt tid til å snakke sammen om en del ting? Spørre ham rett og slett om dere kan prate sammen. Blir han sur for det? Han kan jo ikke ta det som et "angrep" på ham?

[Anonym bruker]

Men hvis du prøver å åpne med at du synes dere har hatt litt dårlig kommunikasjon i det siste. Og om dere kan bruke litt tid til å snakke sammen om en del ting? Spørre ham rett og slett om dere kan prate sammen. Blir han sur for det? Han kan jo ikke ta det som et "angrep" på ham?

Åjoda det kan han. Og det gjør han! Jeg kan jo ikke engang kommentere at jeg synes vi burde malt stua, for det greier han vinkle dithen oppi hodet sitt at betyr at jeg mener han er udugelig som ikke har malt stua allerede. ALT jeg sier og uansett hvordan jeg sier det så vrir han det til kritikk av ham. Og prøver jeg ta opp noe, så bare sier han at alt han gjør og sier er feil. Og det blir jo til slutt et selvoppfyllende profeti. Tåler snart ikke mannen lengre.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Hvem av dere skal begynne? Hvem skal være den som tar initiativ for at dere skal ha det mer hyggelig sammen? Være et par som elsker hverandre og har laget en herlig Familie sammen?

 

Det er risiko å være den som begynner, men hva er alternativet? Gi slipp på familien som en enhet? Gjøre barna til skilsmissebarn? Samarbeide med en eks?

 

 

Anonymous poster hash: 75653...30b

Jo mer jeg tenker på hvordan han oppfører seg og hva jeg og ungene får ut av dette, så tenker jeg at alle kanskje har det bedre om vi ikke bor sammen...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

 

Åjoda det kan han. Og det gjør han! Jeg kan jo ikke engang kommentere at jeg synes vi burde malt stua, for det greier han vinkle dithen oppi hodet sitt at betyr at jeg mener han er udugelig som ikke har malt stua allerede. ALT jeg sier og uansett hvordan jeg sier det så vrir han det til kritikk av ham. Og prøver jeg ta opp noe, så bare sier han at alt han gjør og sier er feil. Og det blir jo til slutt et selvoppfyllende profeti. Tåler snart ikke mannen lengre.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

 

 

Har vært gift med en slik en. Han brukte også gamle bilder for å vise meg hvor pen jeg var da jeg var 18, og hvor fæl jeg var etter to graviditeter. Han bedro meg også med 18 år gamle rips mens jeg satt hjemme med barna. Alt jeg gjorde og sa var også feil, jeg bare klagde visst og så videre. Tror ikke man har fremtid med en sånn mann.

 

Anonymous poster hash: 92cc8...779

[Heihånåerdetjuligjen]

Åjoda det kan han. Og det gjør han! Jeg kan jo ikke engang kommentere at jeg synes vi burde malt stua, for det greier han vinkle dithen oppi hodet sitt at betyr at jeg mener han er udugelig som ikke har malt stua allerede. ALT jeg sier og uansett hvordan jeg sier det så vrir han det til kritikk av ham. Og prøver jeg ta opp noe, så bare sier han at alt han gjør og sier er feil. Og det blir jo til slutt et selvoppfyllende profeti. Tåler snart ikke mannen lengre.

 

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

Det virker egentlig som om du allerede har bestemt deg....Det har kanskje gått så lang tid, at du er blitt såpass lei og klar for å bli alenemor?

[Anonym bruker]

 

Har vært gift med en slik en. Han brukte også gamle bilder for å vise meg hvor pen jeg var da jeg var 18, og hvor fæl jeg var etter to graviditeter. Han bedro meg også med 18 år gamle rips mens jeg satt hjemme med barna. Alt jeg gjorde og sa var også feil, jeg bare klagde visst og så videre. Tror ikke man har fremtid med en sånn mann.

 

Anonymous poster hash: 92cc8...779

 

Virker som han bare sitter og venter på at jeg skal si noe galt som han kan ta meg for. Og alt jeg sier vris på oppi hodet hans, han mener han hørte en undertone der, eller at jeg hadde et spesielt blikk som betød at jeg mente noe annet enn jeg sa. Gir snart opp, for jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal greie å få ham til å høre det jeg sier og ikke det han tror og tolker at jeg sier...

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Det virker egentlig som om du allerede har bestemt deg....Det har kanskje gått så lang tid, at du er blitt såpass lei og klar for å bli alenemor?

Vil jo ikke bli alenemor, men tungt å ha en mann som oppfører seg som et barn da.

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af

[Anonym bruker]

Sorry, men du virker litt sutrete..En av dere må være den voksne og være den som setter i gang en slags kommunikasjon. Så enten gjør du det, eller du fortsetter å være barnslig. Dere fremstår jo som to 5-åringer.

 

Anonymous poster hash: 21f2a...30e

[Anonym bruker]

Sorry, men du virker litt sutrete..En av dere må være den voksne og være den som setter i gang en slags kommunikasjon. Så enten gjør du det, eller du fortsetter å være barnslig. Dere fremstår jo som to 5-åringer.

 

Anonymous poster hash: 21f2a...30e

Jeg forstår hi veldig godt og hun fremstår ikke sutrete. Jeg hadde en mann som hi og takk og pris så er han nå en eksmann. Det håpløse er at min eksmann nå ser for en egoistisk idiot han var og forstår veldig godt hvorfor jeg gikk, han angrer stort på sin oppførsel og ønsker å få meg tilbake men det skjer ikke før helvete har frosset til is.

 

 

Anonymous poster hash: 8f3f6...eec

[Anonym bruker]

Sorry, men du virker litt sutrete..En av dere må være den voksne og være den som setter i gang en slags kommunikasjon. Så enten gjør du det, eller du fortsetter å være barnslig. Dere fremstår jo som to 5-åringer.Anonymous poster hash: 21f2a...30e

Takk for støtten... Du hadde nok passet perfekt med min mann!

 

Anonymous poster hash: f5a7c...8af