Da har jeg flytta inn på loftstue :-(

[Anonym bruker]

Vil 5-åringen føle seg velkommen og trygg i selskapet? Hva er det med eksen og babyer, kanskje hun selv ikke kan få flere barn, eller mener hun en baby stjeler all opmerksomheten? Glad for at det ikke er steforeldre, ekser og bonusbarn her.

Anonymous poster hash: f0600...eba

[Gjest Antarctica]

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

[Anonym bruker]

Er det greit å nekte storesøster å komme i konfirmasjonen til småsøsknene ?

 

Anonymous poster hash: b4181...d0d

[Mamma til 2 søte]

Altså, hvilket forhold har du til konfirmanten? Dere må jo ha en dialog dere imellom? Du har jo kjent henne lenge. Om alt er normalt dere imellom, vil hun garantert at både du og baby kommer i selskapet. Det er jo lillesøsteren hennes...

Og hvor mye er hun hos dere? Høres ut som det er veldig skjevt fordelt ifht samvær...

Og mor kan vel ikke bestemme dette? Er mannen med og betaler for selskapet får du jo selvfølgelig bli med du også.

Jeg hadde møtt opp i kirka og i selskapet, med baby! Hva skal hun gjøre? Kaste deg ut av guds hus? 😂 Kjefte på deg fremfor alle de andre?

Regner med du har ett normalt forhold til svigerfamilien din også, som vil være der. De skjønner nok lite om du ikke møter opp. Da blir du heksa...

[Luksusdyret]

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

 

 

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

[Luksusdyret]

Altså, hvilket forhold har du til konfirmanten? Dere må jo ha en dialog dere imellom? Du har jo kjent henne lenge. Om alt er normalt dere imellom, vil hun garantert at både du og baby kommer i selskapet. Det er jo lillesøsteren hennes...

Og hvor mye er hun hos dere? Høres ut som det er veldig skjevt fordelt ifht samvær...

Og mor kan vel ikke bestemme dette? Er mannen med og betaler for selskapet får du jo selvfølgelig bli med du også.

Jeg hadde møtt opp i kirka og i selskapet, med baby! Hva skal hun gjøre? Kaste deg ut av guds hus? Kjefte på deg fremfor alle de andre?

Regner med du har ett normalt forhold til svigerfamilien din også, som vil være der. De skjønner nok lite om du ikke møter opp. Da blir du heksa...

 

 

Det er vel kanskje det eksen vil frem til, at resten av familien ser på Hi som den store stygge ulven og sjalu stemor som droppet stebarnets konfirmasjon. Og seriøst, forlange at mannen dropper fødselen til fordel for et selskap? hvilken verden lever dere i? En fødsel er ikke bare smertefull opplevelse, men det er dødsårsak nr 1 for kvinner og barn i den tredje verden, altså FARLIG. Babyen kan dø, moren kan dø, det kan skje noe under fødselen som mor merker, men ikke får gehør for hos helsepersonell slik at mannen må på banen og stå på kravene. Det kan ende i keisersnitt, hvem skal holde baby mens mor er på operasjonsbordet? Og så videre. Konfirmasjon i 2016 i Norge er noe som vanligvis gjøres for å få penger og gaver. Nesten ingen er lenger troende slik at det representerer særskilt verdi for dem.

[Gjest Antarctica]

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

 

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

[Luksusdyret]

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

 

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

 

 

 

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

[Anonym bruker]

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

 

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

Far driter seg jo ut ved å akseptere det! For en vattpikk...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

Far driter seg jo ut ved å akseptere det! For en vattpikk...

Ja det også, men tenkte jeg skulle ikke hoppe til den konklusjonen før hun svarte på spørsmålet om hvordan far reagerte. Om han godtok det er han som du sier en vattpikk 😂

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

[Anonym bruker]

Nå er gubben reist på jobb og jeg har stått opp. Om ca 30 minutter skal jeg vekke 5 åringen som sover trygt og godt i sin egen seng. Håper gubben har vett på å jobbe overtid i dag så jeg slipper å se han.

Jeg og babyen er da en like stor del av familien som det stefar er. Synes jeg ser noen prøver å nekte stefar å komme.

Ja ho har akseptert 5åringen med tiden fordi han er ikke lenger en baby. Og ho storkoser seg over det faktum at han er ett krevende barn. Som ho så kjekt sa og flirte når ho fikk høre om graviditeten, så det er ikke nok pervansjon i den ungen der altså.

I løpet av disse 8 åra har vi vært igjennom mye. Ho skulle frata far samvær om han ikke besøkte ho og så film med ho etter barna var i seng. Ho skulle gå rettens vei å frata han samvær om ikke han hadde samvær uten meg tilstede. Ungene fikk ikke lov å nevne mitt navn hos mor. Dette er bare en liten del av alt. Men i alle år har jeg forsvart den kjærringa overfor ungene. I alle år har jeg gjort så godt jeg kan for at ikke ungene skal lide oppi det hele. For 2 år siden i eldstes konfirmasjon kom ho med spydigheter om 5 åringen hele dagen, men jeg holdt kjeft for å skåne ungene.

Men må får det faen meg være nok. Den nye babyen er konfirmantens lille søster. Og som søster har ho like stor rett til å være der som annen familie, men ho blir nekta, kun fordi ho er en baby.

Javel så går det utover konfirmanten at jeg velger å holde oss 3 hjemme, men nå har jeg fått nok av å spille etter heksa pipe. Jeg har fått nok av å godta rubbel og bit av dritt ho slenger rundt seg for å skåne ungene.

Far kunne fint bedt ho om å til helvete skjerpe seg ellers blir det separate selskap, men neida, han velger å nok engang føye seg etter ho og la meg og våre barn i stikken.

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

 

Jeg ber deg lese gjennom mitt svar nr. 34 en gang til, HI. Hvilken type mor ønsker du å være?

 

Nå har dere alle voksne gått i vranglås, også du. Dere kommuniserer ikke, dere velger å spille spill med de involverte barna.

 

Jeg vil bare nok en gang si at du må få med din mann på familievernkontoret. Dere kommuniserer tydeligvis så elendig med hverandre at dere trenger hjelp for å ikke havne i skillsmissestatistikken fortere enn du føder...

 

Mannen din virker å ha vært en ryggradsløs dott i alle år. Da kan du faktisk ikke forvente at han greier å velge annen taktikk nå. For selv om du ikke liker å høre det så har du også godtatt all dritten fra eksen og at mannen din har diltet etter hennes pipe i alle år. Han har kunne dilte etter hennes ønsker fordi du ikke har satt ned foten tidligere! Og nå har du gått så i vranglås at du virker barnslig i din måte å reagere på og forholde deg til mannen din. Dere trenger hjelp!

 

Som jeg skrev tidligere - ingen er uenig med deg i at hans eks er et hespetre, ingen mener det er riktig av mannen din å følge sin eks i alt, ingen (bortsett fra muligens en eller to i tråden) mener det er riktig at mannen din ikke skal være med på fødselen om den skjer samtidig med konfirmasjonen, ingen mener mannens andre valg ang. konfirmasjonen er riktig.

Vi støtter deg i alt dette!

Men måten du velger å takle dette på er også helt feil. Forståelig etter år med frustrasjoner. Men du har ikke den luksusen at du kan velge å trasse som et lite barn nå. Du er mor og blir snart tobarnsmor! Hvilken type mor vil du være?

Den ansvarlige som tar tak i konflikter på en konstruktiv måte og innser når familien trenger hjelp og skaffer det?

Eller den trassige, barnslige moren som velger å puffe barna foran seg i konflikten under unnskyldningen å skulle "beskytte" barna?

 

Ser du ikke at vi prøver å hjelpe deg, Hi? Skal du ha noen sjanse til å holde familien din samlet og også få det godt i fremtiden, da må du og mannen din bli et lag, dere må støtte hverandre. I dag spiller dere på to forskjellige lag, begge er like konfliktsky og begge gjør det de tror er riktig, begge mener kun den andre er problemet. Dere er ikke et lag, dere står ikke sammen, dere ser ikke hverandre.

 

Ønsker du egentlig å holde familien din samlet, Hi? Jeg er egentlig ikke så sikker på det. For måten du snakker på i dette innlegget tyder på at du forakter ikke bare hans eks, men også din mann.

 

Du er såret og du er sint. Og du har god grunn til å være det. Men skal du ha noe sjanse til et lykkelig familieliv i fremtiden, skal barna dine bli lykkelige (og i det inkluderer jeg også dine barns halvsøsken!) så må DU og mannen søke hjelp før det er for sent. Så vær så snill ring og bestill time til familievernkontoret.

 

Om du ikke vil skaffe hjelp på fvk så bør du virkelig gå i deg selv og spørre deg selv hvorfor...

Om mannen ikke vil være med så får du stille ultimatum til ham, for slik dere holder på nå så går dere mot en skillsmisse om dere ikke får hjelp til å forstå både dere selv og hverandre bedre og begynne å jobbe sammen i steden for mot hverandre.

 

Hva er det egentlig du ønsker av mannen din, Hi?

 

Anonymous poster hash: a201a...89e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

Far driter seg jo ut ved å akseptere det! For en vattpikk...

Vattpikk, det må jo bare meldes inn til de som lager ordbøker!

 

Anonymous poster hash: 886ba...e21

[Anonym bruker]

Hi

"Jeg slo opp"

Hvor gammel er du?

Er det fortsatt "slutt" mellom dere??

 

Anonymous poster hash: d21f8...7c0

[februarprins2013]

jeg tenker at du ikke skal holde deg verken 5åringen hjemme og gå hvis du ikke har født, for uansett hvor sprø denne eksen til din mann er,så bør ikke det gå utover stedatteren din

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

Far driter seg jo ut ved å akseptere det! For en vattpikk...

Vattpikk, det må jo bare meldes inn til de som lager ordbøker!

 

Anonymous poster hash: 886ba...e21

Nok et gullkorn fra dansken (min bedre halvdel)!

[Gjest Darwinia:-)]

 

 

 

 

 

 

 

Far skal selvfølgelig si det han skulle ha sagt til eksen for mange år siden: "Vet du hva, dette bestemmer faktisk ikke DU."

De er to om å ha barn og dermed to om å be inn til konfirmasjon.

 

Og om hun ikke vil høre på det øret så får jo far heller ha litt baller og be sin egen del av slekta i et eget selskap.

Hvis begge betaler konfirmasjonen, kan ikke mor nekte far å invitere noen fra hans slekt. Da må far forlange at mor betaler hele selskapet, siden hun bestemmer gjestelisten. Hvis man punger ut så skal man ha medbestemmelsesrett. Men jeg tviler på at HI sin mann er helt ferdig med eksen sin og slutter å føye seg etter henne. Når han tillater henne å håne sitt andre barn ved å kalle det for "prevensjon" og vise frustrasjon overfor barnet, så er ikke den nye familien verdt noe for ham. Hadde faktisk droppet hele mannen, så kan han gå tilbake til den flotte eksen sin igjen og bo med henne. Så hadde jeg konsentrert meg om mine egne barn og mitt liv, og priset meg lykkelig for at jeg slapp å ha noe med drittkjerringa å gjøre.

Du kan si det slik at jeg vet meget godt hvordan det er å ha en sånn pustende i nakken - hun vil ikke ha ham selv, men vil gjerne at han ikke skal være for opptatt med noen andre, for da kommer han ikke og skrur i lyspærer lenger.

 

Livet er for kort til å danse etter andres pipe. Og hvorfor skal man aldri kunne forlange å være nr 1..?

Jeg har opplevd det samme med eksen. Der var han ferdig med ekskona, men hun hatet meg og gjorde alt for å ødelegge. Jeg fikk for eksempel lov til å komme i konfirmasjon til datteren hans, men måtte sitte på gangen ved eget bord som var dekket bare for meg og vårt felles barn. Mens resten av selskapet satt inne i lokalet. Hun har også krevet at han skulle følge opp datteren på skicup bare noen timer etter at jeg fødte mitt første barn, etter langvarig og hard fødsel og null søvn i 3 døgn. Og han dro. Nei, man skal ikke forlange å alltid være førsteprioritet når mannen har barn fra før, men man kan forlange at felles barn ikke utestenges fra familiebegivenheter, og at man noen ganger faktisk ER prioritet nr 1. Barn har ikke godt av å være førsteprioritet på alt hele tiden, det blir bortskjemte prinsesser av det, noe som vil skade barna i voksenlivet.

Haha, dette scenarioet har jeg sett for meg i mitt stebarns konfirmasjon. At jeg blir satt på et eget bord langt borte fra alle andre med våre felles barn.. Men så har jeg tenkt at nei.. Sååå idiotisk kan vel ikke noen være.. Men så ser jeg her at jo det gjør visst det. Sykt! Hva sa far? Og andre i familien? Det er jo eksen som driter seg ut ved å gjøre slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

Far driter seg jo ut ved å akseptere det! For en vattpikk...

Vattpikk, det må jo bare meldes inn til de som lager ordbøker!

 

Anonymous poster hash: 886ba...e21

Nok et gullkorn fra dansken (min bedre halvdel)!

Åh, jeg elsker dansker! De får alltid sagt det!

[Anonym bruker]

Ikke lett situasjon, hadde aldri tilgitt mannen om ham ikke ble med fødsel pga konfirmasjon. Hadde heller ikkr gått eller sendt barna mine med til det sirkuset exsen steller I stand. Enten alle eller ingen, og det burde jo denne mannen forstå. Alle barna hans bør være inkludert, han bør gjøre det klart for datter og ex.

Lykke til hi☺

 

 

Anonymous poster hash: 22467...70d

[februarprins2013]

Ikke lett situasjon, hadde aldri tilgitt mannen om ham ikke ble med fødsel pga konfirmasjon. Hadde heller ikkr gått eller sendt barna mine med til det sirkuset exsen steller I stand. Enten alle eller ingen, og det burde jo denne mannen forstå. Alle barna hans bør være inkludert, han bør gjøre det klart for datter og ex.

Lykke til hi☺

 

 

Anonymous poster hash: 22467...70d

 

 

unnskyld meg,men konfrimaten er også hans barn, ikke bare babyen

[Anonym bruker]

 

Ikke lett situasjon, hadde aldri tilgitt mannen om ham ikke ble med fødsel pga konfirmasjon. Hadde heller ikkr gått eller sendt barna mine med til det sirkuset exsen steller I stand. Enten alle eller ingen, og det burde jo denne mannen forstå. Alle barna hans bør være inkludert, han bør gjøre det klart for datter og ex.

Lykke til hi☺Anonymous poster hash: 22467...70d

 

 

 

unnskyld meg,men konfrimaten er også hans barn, ikke bare babyen

Ja, og babyen som ikke er invitert og sønnen som eksen bare snakker dritt om. Hva med å stille opp for alle, ikke bare eldstedatteren?

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

[Anonym bruker]

Du virker hakka sprø hi. Forundrer meg ikke det døyt om det er DU som har oppført deg verst her; skremt livskiten ut av mannens eks så hun ikke vil ha deg i konfirmasjonen.

Sånn er det når man bare hører en side av en sak. Forundrer meg ikke om mor har en helt annen versjon.

 

Anonymous poster hash: 7338d...408

[Anonym bruker]

Det er hun som er et elendig forbilde for sine barn. Det er mannen din som er et elendig forbilde for sine barn.

 

Du er et godt forbilde for dine barn. Du setter ned foten, du viser hvor skapet skal stå.

Det er et viktig budskap for dem å ta med seg. Man lar ikke folk tråkke på seg. Du viser også til konfirmanten at det ikke er.

Greit å tråkke på andre. At hun/han kan få seg sdre verdier.

 

 

Bare bullshit om at konfirmasjon er sånn en stor greie. Det er ikke det.

 

Anonymous poster hash: 6d4e5...c7e

[Anonym bruker]

Hi

"Jeg slo opp"

Hvor gammel er du?

Er det fortsatt "slutt" mellom dere??

 

Anonymous poster hash: d21f8...7c0

 

Hæ??

Hvor har hun skrevet at hun slo opp?

Hun skrev at hun hadde STÅTT opp, leste du feil?

 

Anonymous poster hash: 57c6b...2b7

[Anonym bruker]

Det er hun som er et elendig forbilde for sine barn. Det er mannen din som er et elendig forbilde for sine barn.

 

Du er et godt forbilde for dine barn. Du setter ned foten, du viser hvor skapet skal stå.

Det er et viktig budskap for dem å ta med seg. Man lar ikke folk tråkke på seg. Du viser også til konfirmanten at det ikke er.

Greit å tråkke på andre. At hun/han kan få seg sdre verdier.

 

 

Bare bullshit om at konfirmasjon er sånn en stor greie. Det er ikke det.

 

Anonymous poster hash: 6d4e5...c7e

 

Feil. Denne moren setter ikke ned foten, hun bruker 5-åringen sin som en buffer mellom seg og far og som et pressmiddel overfor far. Det er ikke å sette et godt eksempel, hverken for 5-åringen eller konfirmanten, det er å bruke barna for å straffe faren deres og hans eks.

 

Kommunikasjon mellom foreldrene er løsningen her - ikke bruke barna som maktmiddel.

 

Anonymous poster hash: a201a...89e

[Anonym bruker]

 

Nok et gullkorn fra dansken (min bedre halvdel)!

 

 

Sniker meg til en liten digresjon i tråden... nesten litt misunnelig på deg. Dansk er som fløde i ørene mine.... kunne tenkt meg en danske jeg også

 

Anonymous poster hash: a201a...89e