Da har jeg flytta inn på loftstue :-(

[Anonym bruker]

Så mye faenskap det kvinnemenneske kan finne på sender jeg ikke min sønn dit nå. Vi har hatt trøbbel med ho i alle år, men vært roligere de siste åra så trodde ho var blitt bedre.

Og han er 5 år, han vet ikke engang om selskapet ennå. Så kommer ikke til å informere han om det heller.

Er gubbebeiste som har tatt valget om hvilken familie som betyr mest her. Anonymous poster hash: bc7a8...634

Greit at 5åringen ikke vet om selskapet, men tror du virkelig ikke konfirmanten vil ha lillebroren sin der? Hvorfor såre henne mer enn nødvendig på hennes dag?

Hun kan jo ikke noe for at hennes mor er en megge, sikkert minst like slitsomt for jenta å leve med en sånn mor som det er for deg å forholde deg til henne som typens eks.

 

Anonymous poster hash: dbfd3...dd6

[Anonym bruker]

 

På datterens konfirmasjon er det selvsagt datter, hennes mor og hennes far som er hovedpersonene. Stemor og halvsøsken kommer i andre rekke. På den dagen er verken du eller barna dine like viktig for konfirmanten eller hennes foreldre.

Du kan velge å furte over dettesom en tenåring eller velge være en voksen.

 

Anonymous poster hash: 79efc...ea1

Jeg har strekt meg jævlig langt for denne konfirmasjonen, og vi hadde lagt en plan hvor jeg må føde alene hvis fødsel skjer akkurat den dagen. Kun for at dattera hans skal slippe å feire uten sin far. Men må er faen meg grensa nådd for hvor langt jeg er villig til å strekke meg.... Dette gidder jeg ikke å finne meg i.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Du valgte selv å gå inn i et forhold med en mann som allerede hadde barn fra før.

 

Hvordan hadde du følt det hvis forholdet deres nå ryker deres felles barn skal konfirmeres og han da hadde latt ny dame diktere han? Hadde du syntes det var greit å være i eksen hans sin situasjon?

 

Jeg kan godt forstå at du med nyfødt baby ikke er så veldig velkommen i den konfirmasjonen. Det nyfødte barnet vil ta all oppmerksomheten fra hovedpersonen, noe som kan være sårt for henne.

 

 

Anonymous poster hash: 81115...bbd

[Anonym bruker]

Eh...mener noen virkelig at en konfirmasjon har høyere prioritet enn fødsel?

 

Oj...jeg tenker fødsel prioriteres høyere enn absolutt alt.

 

Anonymous poster hash: 7a7fb...4c7

[Anonym bruker]

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

[Anonym bruker]

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake med datteren sin mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

 

 

Ja. Barn som allerede er født prioriteres før voksne.

 

Anonymous poster hash: 79efc...ea1

[Anonym bruker]

Hvorfor sitter dere å diskuterer fødsel vs konfirmasjon?

Hva er oddsen tror dere? Og det var da vel ikke det som var problemet her?

 

Anonymous poster hash: 137aa...90b

[Anonym bruker]

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake med datteren sin mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!Anonymous poster hash: 860fe...6cd

 Ja. Barn som allerede er født prioriteres før voksne. Anonymous poster hash: 79efc...ea1

Dette er ikke snakk om konfirmasjon eller kino med hi, men om en pokkers fødsel! Med smerter, mulige komplikasjoner, sårbarhet og deres felles barn( ja, utrolig nok er denne babyen mannen sin også, like mye verd som den 14 år gamle datteren).

 

En 14 åring må kunne se an situasjoner og se at en ikke alltid får det en vil, om hi hadde vært i en alvorlig ulykke dagen før eller at huset brant ned, skulle likevel konfirmasjonen gå foran alt?

 

Er helt sjokkerte at damer som har født selv og vet hva det innebærer mener mannen bør uten tvil velge bort sin livspartner i en såpass dramatisk og stor situasjon som en fødsel er, på grunn av et familieselskap!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

[Anonym bruker]

Jeg holder med deg Hi og jeg er overrasket over alle svarene du har fått.

 

Jeg syntes hverken du skal føde alene eller overlate en nyfødt liten baby hos en barnevakt fordi moren til bonusdatteren din ikke vil ha den der. Nei vet du hva!

En nyføds plass er med moren sin og den vil uansett ikke frata konfirmanten oppmerksomheten ved å være med.

Her er det moren til konfirmanten som er helt på jordet og så sykelig sjalu på deg og "kjærlighetsbarna" deres. Og mannen din er en tøffel fjott!

 

Anonymous poster hash: cb041...fb0

[Anonym bruker]

Hi, alle er enig i at din manns eks er et hespetre som ikke tenker på sin datters beste. Jeg tror ikke noen er uenig med deg i det. Alle kan også forstå hvor forferdelig frustrerende det er å måtte forholde seg til en slik person i årevis.

 

Men, her har du et valg. Du kan velge å takle dette på en voksen og konstruktiv måte, eller du kan velge å bli akkurat slik som din manns eks. Noe sier meg at om forholdet mellom deg og mannen skulle svikte så risikerer du å bli kopi av hans eks i lignende situasjon...

 

Du sier at du ikke vil sende din sønn i konfirmasjonen til noen som etter så mange år ikke ser på ham som familie. Her er det én person som ikke liker deg, sønnen din og ny baby - og det er din manns eks. Utover det så vil det i konfirmasjonen være din manns familie som vil være der. Din sønns søster, din sønns besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, grandtanter osv.

Og pga. én person som ikke er i familie med deg/din sønn så vil DU altså ta fra din sønn muligheten til å oppleve denne familiesammenkomsten. Din manns eks er kanskje en heks - men hva blir du i denne situasjonen?

 

Problemet her er en konflikt mellom deg og din mann, ingen andre. Din mann har i alle år tydeligvis valgt å ikke ta noen kamper med sin eks. Du har svelgt kameler til du gror pukler selv, og nå har du fått nok. Du er hormonell pga. svangerskapet, og nå vil du altså straffe din sønn pga. din konflikt med hans far.

 

Problemet her er ikke at hans eks ikke ser på deg/dine barn som familie. Problemet her er at din mann ikke gir deg god nok følelse av å være et fullverdig familiemedlem fordi han ikke tør stå opp for seg selv/deg/dere. Problemet er at du føler mannen velger deg bort og tar mer hensyn til eksen enn til deg. Du er såret (med rette!) og du er sint, og kanskje også litt redd for hvordan fremtiden for forholdet er når mannen ikke tør kjempe for dere.

Men når problemet er at mannen din ikke gir deg følelsen av å være elsket, ikke gir deg følelsen av tilhørighet, da er ikke løsningen å la sønnen din bli holdt utenfor familien! Sønnen din skal ikke måtte holdes utenfor fordi mannen din svikter deg! Ser du ikke det - at du straffer sønnen din, når det du egentlig ønsker å gjøre er å straffe mannen din for hans unnlatenhet? Er det en slik mor du vil være - en mor som bruker barna som buffer når foreldrene krangler, fordi foreldrene ikke greier å snakke godt nok sammen? Er det en slik mor du ønsker å være?

 

Du sier at sønnen din ikke en gang vil få vite at det er konfirmasjon. Det er selvfølgelig bare tull, og det vet du også. Det blir snakket om i familien, det blir tatt bilder. Om noen år vil han spørre hvor han var da bildene ble tatt. Hva skal du da si? "Nei, jeg lot deg ikke gå fordi jeg og pappa hadde kranglet!" ??

 

Jeg vil tro det er litt tid igjen før konfirmasjonen? I så fall ringer du familievernkontoret i morgen tidlig og forklarer at du er gravid og at det har låst seg fullstendig mellom deg og mannen og at dere trenger hjelp så fort som mulig fordi du ser konflikten nå kommer til å gå ut over barna. Ring fvk i morgen og gjør det riktige! Og etterpå informerer du mannen om at du har bestilt time, når og hvor den er, og at du forventer at han blir med slik at dere kan rydde opp i ting før dere snart blir tobarnsforeldre.

 

Løs konflikten der den holder hjemme - mellom deg og mannen. Ikke bruk barnet ditt som en buffer mellom deg og mannen!

 

Anonymous poster hash: a201a...89e

[Anonym bruker]

 

 

På datterens konfirmasjon er det selvsagt datter, hennes mor og hennes far som er hovedpersonene. Stemor og halvsøsken kommer i andre rekke. På den dagen er verken du eller barna dine like viktig for konfirmanten eller hennes foreldre.

Du kan velge å furte over dettesom en tenåring eller velge være en voksen.

 

Anonymous poster hash: 79efc...ea1

Jeg har strekt meg jævlig langt for denne konfirmasjonen, og vi hadde lagt en plan hvor jeg må føde alene hvis fødsel skjer akkurat den dagen. Kun for at dattera hans skal slippe å feire uten sin far. Men må er faen meg grensa nådd for hvor langt jeg er villig til å strekke meg.... Dette gidder jeg ikke å finne meg i.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Du valgte selv å gå inn i et forhold med en mann som allerede hadde barn fra før.

 

Hvordan hadde du følt det hvis forholdet deres nå ryker deres felles barn skal konfirmeres og han da hadde latt ny dame diktere han? Hadde du syntes det var greit å være i eksen hans sin situasjon?

 

Jeg kan godt forstå at du med nyfødt baby ikke er så veldig velkommen i den konfirmasjonen. Det nyfødte barnet vil ta all oppmerksomheten fra hovedpersonen, noe som kan være sårt for henne.

 

 

Anonymous poster hash: 81115...bbd

 

 

Virkelig? I min konfirmasjon var det ikke mindre enn 3 nyfødte barn, og ingen var inne på tanken å nekte dem å komme. Vi var bare glad de rakk å komme hjem fra sykehuset og at mødrene var i form til å komme i konfirmasjonen. De tok på ingen måte all oppmerksomhet, de sov mesteparten av tiden. Alle var borte og kikket èn gang, men ellers var de voksne mest opptatt av å prate med hverandre.

 

Anonymous poster hash: 696bb...c3f

[Anonym bruker]

En ting til - hvis det skulle bli slik at du føder på konfirmasjonsdagen (liten sjanse for det) så mener jeg mannen din burde være med på fødselen.

Anonymous poster hash: a201a...89e

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte her HU, opplevd samme dritten selv!

 

Og så får alle dere andre sure megger tenke på at HI er full av hormoner oppi dette!

 

Anonymous poster hash: 4cc57...d8e

[Anonym bruker]

Skjønner de fleste synes det er helt greit av både eksen og gubben å oppføre seg på denne måten. Og når jeg nekter å godta slik behandling så er det meg det er noe galt med.

Håper dere og får oppleve og føle hvordan det er når mannen dere elsker svikter dere og barna pga en eks.

 

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Jeg valgte å bli sammen med en mann som ikke hadde barn fra før, så jeg slipper å måtte forholde meg til noen eks med barn. Vært sammen i 15 år og alt er bra..

 

Vi kan godt si at vi forstår at du er sur, men det hjelper deg jo ingenting.. Dere har et felles barn og et til på vei, det er jo til dere begges felles barns beste at dere begge gjør en innsats. Vi får ikke gitt mannen din noen råd siden han ikke er her. Det er derfor ikke så fruktbart at vi sier at han burde gjøre ditt eller datt. Det er du som er misfornøyd med situasjonen, og utfra det du beskriver her har du overreagert med å ta med deg sønnen opp på loftet(?!). Hva tenker femåringen om det? Det høres jo veldig ubehagelig ut for han å måtte forholde seg til det.

 

It takes 2 to tango. Ja mannen din har sikkert oppført seg dårlig, men om du kun skal tenke på det og hvor snurt du er kommer dere ingen vei.

 

1. prøv å snakke med han på en ordentlig (ikke sur og bebreidende måte). Foreslå for eksempel at du er hjemme med babyen når det er konf.

 

2. Ta med deg sønnen og magen din og flytt med de konsekvenser det vil få.

 

Dialog, kommunikasjon og diplomati er alt. Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: cec94...d5d

[Anonym bruker]

I min konfirmasjon var det både en nyfødt baby og en dame fra et bittelite sted i japan som hadde en vanvittig fin folkedrakt. Begge fikk masse oppmerksomhet.

 

Og dette sliter jeg med den dag i dag!

 

Hehe, neida. Gjorde meg virkelig ikke noe å dele på oppmerksomhet. Var kanskje til og med litt deilig...

 

Anonymous poster hash: 7a7fb...4c7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake med datteren sin mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!Anonymous poster hash: 860fe...6cd

 Ja. Barn som allerede er født prioriteres før voksne. Anonymous poster hash: 79efc...ea1

Dette er ikke snakk om konfirmasjon eller kino med hi, men om en pokkers fødsel! Med smerter, mulige komplikasjoner, sårbarhet og deres felles barn( ja, utrolig nok er denne babyen mannen sin også, like mye verd som den 14 år gamle datteren).

En 14 åring må kunne se an situasjoner og se at en ikke alltid får det en vil, om hi hadde vært i en alvorlig ulykke dagen før eller at huset brant ned, skulle likevel konfirmasjonen gå foran alt?

Er helt sjokkerte at damer som har født selv og vet hva det innebærer mener mannen bør uten tvil velge bort sin livspartner i en såpass dramatisk og stor situasjon som en fødsel er, på grunn av et familieselskap!Anonymous poster hash: 860fe...6cd

En 14åring skal se og være den voksne her? Ok. Jeg tenker at de som faktisk er voksne også kan oppføre seg som voksne og sette barna før andre voksne.

 

Anonymous poster hash: 79efc...ea1

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte her HU, opplevd samme dritten selv!

 

Og så får alle dere andre sure megger tenke på at HI er full av hormoner oppi dette!

 

Anonymous poster hash: 4cc57...d8e

 

Så da er hun i sin fulle rett til å oppføre seg som en furten tenåring?

 

Anonymous poster hash: 562e9...03b

[Anonym bruker]

Hva er det med denne eksen som gjør at hun ikke vil at den nyfødte skal være med i konfirmasjonen? Er hun sjalu etter alle disse årene? En nyfødt baby sover jo bare..hvis den skriker kan man jo gå en annen plass med den.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a4ff...944

[Gjest Antarctica]

Eksen er jo skrullete. For alt dere vet ligger du i fødsel på konfirmasjonsdagen, hva skal hun mene om det?

[Anonym bruker]

Hvem er det som betaler dette gildet? Hvem er det som bestemmer hva? Hva med å være litt rund mtp hvem som skal få komme? Herregud, det er snakk om en BABY. Som sikkert er superinteressant der den ligger og...sover

Men, er man uønsket er man uønsket.

 

Anonymous poster hash: bc962...13f

[Anonym bruker]

Men for å være djevelens advokat her. Det er ikke din unge som konfirmeres, og babyen har uansett ikke noen glede av det. Neppe fem-åringen heller og det er de som har relasjon til konfirmanten. 

Anonymous poster hash: 09a04...817

[Gjest Darwinia:-)]

Skjønner de fleste synes det er helt greit av både eksen og gubben å oppføre seg på denne måten. Og når jeg nekter å godta slik behandling så er det meg det er noe galt med.

Håper dere og får oppleve og føle hvordan det er når mannen dere elsker svikter dere og barna pga en eks.

 

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Hvis du tror at vi tar din mann og eksens side og synes at feilen ligger hos kun deg, så har du misforstått. Det er noe alvorlig feil på dere ALLE SAMMEN. Stakkars unger!

[Anonym bruker]

Så mye faenskap det kvinnemenneske kan finne på sender jeg ikke min sønn dit nå. Vi har hatt trøbbel med ho i alle år, men vært roligere de siste åra så trodde ho var blitt bedre.

Og han er 5 år, han vet ikke engang om selskapet ennå. Så kommer ikke til å informere han om det heller.

Er gubbebeiste som har tatt valget om hvilken familie som betyr mest her.

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Men det er greit å straffe konfirmanten da altså, det er og din mann sitt barn og du burde ikke tvinge han til å velge mellom barna sine. Ikke synk ned på hennes nivå og vær like smålig

 

Anonymous poster hash: 95dc0...49d

[Anonym bruker]

Jeg lurer på noe HI. Sønnen deres var ikke velkommen i hennes kretser da han var liten, men han har tydligvis blitt det med årene. Hva skjedde? Forøvrig syns jeg eksen til din mann høres ut som ei skikkelig barnslig dustekjærring, og mannen din likeså. Fødsel bør komme først her, og han må dunke litt vett i henne og forklare at denne babyen faktisk er nær familie med datteren deres. Tror jeg hadde flytta på loftet jeg også.

 

Anonymous poster hash: e8c0f...321

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte her HU, opplevd samme dritten selv!

 

Og så får alle dere andre sure megger tenke på at HI er full av hormoner oppi dette!

 

Anonymous poster hash: 4cc57...d8e

Hormoner gir en ikke rett til å være slem mot ungene sine.

 

Anonymous poster hash: 17a68...cc2

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt mannen og sønnen gå, men jeg hadde nok tatt en ubehagelig telefon til den hespetre eksen og fortalt i klartekst hva jeg mente og hva mannen (forhåpentligvis)mener men ikke har baller til å si. Var du invitert i utgangspunktet? Eller er det fordi dere har en baby at hun ikke vil at babyen skal stjele oppmerksomheten? Hva er problemet? I alle bryllup jeg har vært i så har alltid små babyer som ammes fått være med, det er en selvfølge. Hva er så grunnen til at en baby ikke kan være i en konfirmasjon? Og at du har gått med på å føde alene!!!! Pga et selskap? ALDRI om jeg hadde gjort, og at mannen i det hele tatt foreslår det! Det er en konfirmasjon, han skal ikke følge henne ned kirkegulvet. De fleste konfirmerer seg for pengene likevel. Jeg ville rett og slett sagt at dere inviterer til en fest hjemme hos dere med de nærmeste etter baby har kommet, dersom baby mot formodning hadde kommet på konfirmasjonsdagen. Fødsel trumfer det meste, syntes du har strekt deg mye lengre enn det som er forventet. Jeg hadde garantert forblitt på loftstuen jeg og! Eller hos mine foreldre til mannen vokste seg noen baller!

Anonymous poster hash: 9e2aa...0a5