Da har jeg flytta inn på loftstue :-(

[T&T]

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

[Anonym bruker]

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

Har eksen kommet inn på dib? 😂

 

 

Anonymous poster hash: 3a4ff...944

[HvittHus]

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

 

Skremmende innstilling etter min mening. :-( En fødsel er en hendelse som trumfer alle familieselskaper jeg kan komme på. En fødsel er ikke alltid bare kosemose. Hvis det verste skulle skje, hvordan vil far og datter i etterkant takle at selskapet har gått foran babys fødsel? 

 

En normalt utrustet ungdom forstår greit at fødselen av sitt søsken går foran en konfirmasjon. 

 

Hadde jeg vært TS hadde far blitt singel igjen hadde han valgt bort fødselen til sitt barn til fordel for et selskap. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

Skremmende innstilling etter min mening. :-( En fødsel er en hendelse som trumfer alle familieselskaper jeg kan komme på. En fødsel er ikke alltid bare kosemose. Hvis det verste skulle skje, hvordan vil far og datter i etterkant takle at selskapet har gått foran babys fødsel?

 

En normalt utrustet ungdom forstår greit at fødselen av sitt søsken går foran en konfirmasjon.

 

Hadde jeg vært TS hadde far blitt singel igjen hadde han valgt bort fødselen til sitt barn til fordel for et selskap.

Samme her.

Å føle seg invadert og tyrannisert av en eks er ødeleggende for forholdet.

Samme om det er store eller små ting eksen skal styre, så er symboleffekten enorm: mannen "sier" med sine handlinger at han ikke er ferdig med forholdet og at han ikke har sin lojalitet der den skal være.

 

 

Anonymous poster hash: 9561d...ebb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

Skremmende innstilling etter min mening. :-( En fødsel er en hendelse som trumfer alle familieselskaper jeg kan komme på. En fødsel er ikke alltid bare kosemose. Hvis det verste skulle skje, hvordan vil far og datter i etterkant takle at selskapet har gått foran babys fødsel?

 

En normalt utrustet ungdom forstår greit at fødselen av sitt søsken går foran en konfirmasjon.

 

Hadde jeg vært TS hadde far blitt singel igjen hadde han valgt bort fødselen til sitt barn til fordel for et selskap.

Samme her.

Å føle seg invadert og tyrannisert av en eks er ødeleggende for forholdet.

Samme om det er store eller små ting eksen skal styre, så er symboleffekten enorm: mannen "sier" med sine handlinger at han ikke er ferdig med forholdet og at han ikke har sin lojalitet der den skal være.

 

 

Anonymous poster hash: 9561d...ebb

Hans lojalitet virker da å være hos barna. At han blir straffet for det av to tyraniserende kjærringer sier mer om de en han...

 

Anonymous poster hash: 81115...bbd

[Anonym bruker]

Jeg er nå i et forhold. Hvor mor til hans barn, virkelig prøver å ødelegge mellom oss, og bruker sin datter og. Her så strekker far seg utrolig langt for mor, og for at de skal ha et bra forhold. De har 50%. Og det har jeg full forståelse for, for hans datter kommer først, og han må gjøre det han må, for at hun skal ha det bra. Mor til barnet vinner jo uansett ikke, han kvitter seg jo ikke med meg.

 

Og sånn er det, når man velger en med barn før. Dessverre følger det gjerne en del dritt med på kjøpet. Men det er et valg man tar selv.

Anonymous poster hash: a3eeb...aab

[Anonym bruker]

I min konfirmasjon var det både en nyfødt baby og en dame fra et bittelite sted i japan som hadde en vanvittig fin folkedrakt. Begge fikk masse oppmerksomhet.

 

Og dette sliter jeg med den dag i dag!

 

Hehe, neida. Gjorde meg virkelig ikke noe å dele på oppmerksomhet. Var kanskje til og med litt deilig...

 

Anonymous poster hash: 7a7fb...4c7

Enig, jeg må snart lage en egen tråd, for om jeg tar på meg bunaden min kommer jeg til å få mye oppmerksomhet for den, og tar jeg på meg vanlige penklær får jeg oppmerksomhet for hvorfor har jeg ikke på meg den flotte bunaden som jeg ellers ville fått så mye oppmerksomhet for, så da tar jeg uansett ALL oppmerksomhet bort fra konfirmanten, hjeeeelp!!!

 

Men altså: Alle barna er viktige denne dagen, og det er konfirmantens dag. Har noen spurt jenta hva hun faktisk ønsker? Og forklart at et eventuelt lite småsøsken bare vil ligge og sove og ellers ikke være en trussel i det hele? Skulle du gå i fødsel denne dagen, vel, vær voksne også her. Mannen din blir med i seremonien, sier farvel og går tilbake til deg. Det finnes ikke en grandtante i denne verden som heller mener mannen må sitte og drikke kaffe med henne fremfor å delta i en fødsel. Men: det er viktig at den store jenta også får en verdig oppmerksomhet fra sin far. Den som ikke behøver oppmerksomhet er eksen som konstruerer alle disse problemene og som lykkes med å skape alle disse konfliktene som bare blir mellom dere to som jo er det hun jobber for - er det virkelig verdt det?

 

Anonymous poster hash: 886ba...e21

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Er enig med hi, om hun har svelget kameler gjennom alle år sier det stopp en gang. Og hvem skulle vært barnevakt for en nyfødt mens dere er i konfirmasjon?

Håper han har prioriteringen klar slik at han ikke må vurdere om du føder rett ved konfirmasjonen om han skal være hos deg på sykehuset eller i konfirmasjon.Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Og jeg håper den prioriteringen går til datteren som skal konfirmeres...

Du mener det er viktigere at faren sitter og spiser kransekake mens hi føder deres felles barn alene på sykehuset?!

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

Ja, det mener jeg virkelig.

Skremmende innstilling etter min mening. :-( En fødsel er en hendelse som trumfer alle familieselskaper jeg kan komme på. En fødsel er ikke alltid bare kosemose. Hvis det verste skulle skje, hvordan vil far og datter i etterkant takle at selskapet har gått foran babys fødsel?

 

En normalt utrustet ungdom forstår greit at fødselen av sitt søsken går foran en konfirmasjon.

 

Hadde jeg vært TS hadde far blitt singel igjen hadde han valgt bort fødselen til sitt barn til fordel for et selskap.

Samme her.

Å føle seg invadert og tyrannisert av en eks er ødeleggende for forholdet.

Samme om det er store eller små ting eksen skal styre, så er symboleffekten enorm: mannen "sier" med sine handlinger at han ikke er ferdig med forholdet og at han ikke har sin lojalitet der den skal være.

 

 

Anonymous poster hash: 9561d...ebb

Hans lojalitet virker da å være hos barna. At han blir straffet for det av to tyraniserende kjærringer sier mer om de en han...

 

Anonymous poster hash: 81115...bbd

Nei, hans lojalitet er hos det barnet som eksen velger at den skal være hos.

 

Anonymous poster hash: 9561d...ebb

[Fandens Oldemor]

Jeg synes ikke dere høres helt gode ut noen av dere.

[Anonym bruker]

Syns nok du overreagerer her. Men forstår at du er utslitt og irritert av situasjonen med din manns vanskelige eks over tid. Til slutt møter man veggen, og da kan man både overreagere og bli vrang og vanskelig.

Helt ærlig, ser jeg ikke problemet, kan ikke se at din mann har valgt bort deg og deres barn i denne sammenhengen. Det er konfirmanten her som er det viktige. At hun har en vanskelig mor er ikke hennes skyld. Nå er det en gang slik at denne moren ikke ønsker babyen deres der. Er det ikke da bedre at du og baby er hjemme, enn at du tvinger igjennom at dere skal komme og dermed lager oppstyr omkring en dag som skal være stor for konfirmanten. Far er jo nødt å delta i sitt barns konfirmasjon, skulle bare mangle. Han kan ikke velge å være hjemme med deg, ei heller er det ønskelig med drama med eksen omkring din og babys deltagelse eller ikke, og dermed lage vond stemning om datterens store dag. Kampen med eksen får han ta en annen gang.

Ser heller ikke at det et en katastrofe at du ikke er med. Hadde ikke reagert om du ikke var invitert heller. Dette er mor, far og barn sin store dag. Altså din mann, hans datter og din manns eks.

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg blitt hjemme ned baby ,(mannens forslag med barnevakt er nok overilt),femåringen får velge selv om han vil være med i konfirmasjon eller ikke.

Angående fødselen......selvsagt skal mannen din være med på fødselen dersom konfirmasjon og fødsel skjer samtidig. Fødsel er adskillig viktigere enn konfirmasjon. Han skal støtte deg og være der for det nye barnetn. Evt får dere lage en ekstra fest for konfirmanten senere. Ja, man skal tenke på barna først. Og her blir et nytt barn født, hva ville dette barnet føle dersom det senere får vite at det ikke var viktig nok til at pappa ville være med på fødselen? Men var i konfirmasjon i stedet?

Kan nevne at min mann også har en meget spesiell eks. Så da deres felles barn skulle konfirmeres fikk jeg beskjed om at barnets mor ikke kom i konfirmasjonen dersom jeg og våre felles barn kom. Helt greit for meg, vi ble hjemme selvfølgelig. Forventet ikke at faren skulle ta den kampen, og dermed lage en ugrei stemning omkring sitt barns store dag. Skal også sies at når alt kom til alt, dukket ikke mor opp på festen for sitt barn likevel. Hun var i kirken, men festen var det far som arrangerte i leide lokaler og hun orket plutselig ikke noen av sin manns slektninger heller. Og ja det er moren som har hovedomsorgen for barnet.

Andre jeg vet om, har rett og slett arrangert to konfirmasjonsfester, en med mors og en med fars slekt, der forholdene har vært for vanskelige til å enes om en felles fest.

 

 

Anonymous poster hash: 8c8db...7d9

[Anonym bruker]

Nå er gubben reist på jobb og jeg har stått opp. Om ca 30 minutter skal jeg vekke 5 åringen som sover trygt og godt i sin egen seng. Håper gubben har vett på å jobbe overtid i dag så jeg slipper å se han.

Jeg og babyen er da en like stor del av familien som det stefar er. Synes jeg ser noen prøver å nekte stefar å komme.

Ja ho har akseptert 5åringen med tiden fordi han er ikke lenger en baby. Og ho storkoser seg over det faktum at han er ett krevende barn. Som ho så kjekt sa og flirte når ho fikk høre om graviditeten, så det er ikke nok pervansjon i den ungen der altså.

I løpet av disse 8 åra har vi vært igjennom mye. Ho skulle frata far samvær om han ikke besøkte ho og så film med ho etter barna var i seng. Ho skulle gå rettens vei å frata han samvær om ikke han hadde samvær uten meg tilstede. Ungene fikk ikke lov å nevne mitt navn hos mor. Dette er bare en liten del av alt. Men i alle år har jeg forsvart den kjærringa overfor ungene. I alle år har jeg gjort så godt jeg kan for at ikke ungene skal lide oppi det hele. For 2 år siden i eldstes konfirmasjon kom ho med spydigheter om 5 åringen hele dagen, men jeg holdt kjeft for å skåne ungene.

Men må får det faen meg være nok. Den nye babyen er konfirmantens lille søster. Og som søster har ho like stor rett til å være der som annen familie, men ho blir nekta, kun fordi ho er en baby.

Javel så går det utover konfirmanten at jeg velger å holde oss 3 hjemme, men nå har jeg fått nok av å spille etter heksa pipe. Jeg har fått nok av å godta rubbel og bit av dritt ho slenger rundt seg for å skåne ungene.

Far kunne fint bedt ho om å til helvete skjerpe seg ellers blir det separate selskap, men neida, han velger å nok engang føye seg etter ho og la meg og våre barn i stikken.

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

[Englenemine]

Målløs over svarene. Eksen er ei megge og hi sin mann en dott. Om han ikke har baller til å si ifra til urimelig sjalu megge av en eks må hi ta ansvar for egne barn. Les hva eksen har hatt som krav i hi sin siste post. Og herregud en fødsel trumfer en konfirmasjon selv av egne barn ja. Hva er greia til dere som sier annet? En konfirmasjon er stort men en fødsel er det største. I tilleg kan en fødsel by på komplikasjoner som er farlig for mor eller baby . Vet ikke hvor lenge jeg hadde orka en slik dott ... Kan jeg spørre om han fulgte kravene til psyko eksen om filmkvelder ol?

[Anonym bruker]

Vil 14 åringen ha med en travel 5 åring i selskapet . Lei en koselig film, kjøp inn frukt og godt. Ta deg en film kose dag med 5 åringen.

 

Konfirmasjon er ufattelig kjedelige, ubehagelig om man ikke føler seg velkommen.

 

Forklar for 14 åringen , hvorfor dere ikke kommer.

 

Dumt om den nyfødte babyen, tar alt fokuset og jenta blir stående i bakkant på sin egen dag.

 

Om du velger å gå, ha baby i vogn med myggnetting- så ingen kan fingre og mase på den

 

 

Anonymous poster hash: 2ecba...50e

[Anonym bruker]

Vil 14 åringen ha med en travel 5 åring i selskapet . Lei en koselig film, kjøp inn frukt og godt. Ta deg en film kose dag med 5 åringen.

 

Konfirmasjon er ufattelig kjedelige, ubehagelig om man ikke føler seg velkommen.

 

Forklar for 14 åringen , hvorfor dere ikke kommer.

 

Dumt om den nyfødte babyen, tar alt fokuset og jenta blir stående i bakkant på sin egen dag.

 

Om du velger å gå, ha baby i vogn med myggnetting- så ingen kan fingre og mase på den

 

 

Anonymous poster hash: 2ecba...50e

Er du seriøs?

Som ei over sa, en nyfødt baby sover omtrent hele tiden, og sover den ikke så spiser den. Hvor mye oppmerksomhet kan den ta?

Myggnetting så ingen skal pille? Folk her inne....

 

Anonymous poster hash: 137aa...90b

[Anonym bruker]

Selvsagt er eksen helt urimelig her, og mannen din en dott, men dette går bare ut over konfirmanten og 5-åringen dersom du velger å holde han hjemme med dere. Jeg hadde nok forbannet kvinnemenneske opp og i mente og vært like forbanna på min mann om dette gjalt meg, men jeg hadde ikke latt det gå ut over ungene. La 5-åringen være med faren sin i konfirmasjon og dersom babyen er nyfødt på det tidspunktet, hadde jeg nok aldri orket å gå i konfirmasjon uansett (det er meg da). Skjlnner at dette var dråpen som fikk det til å renne over, men pass deg for å ikke ødelegg konfirmasjonsdagen til datteren hans. Det vil jo bare skape enda mer bråk. Jeg ville heller latt eksen høre hva du syns om hennes oppførsel (på en rolig og saklig måte) men la ungene merke minst mulig.

Hva sier 14-åringen til dette da? Har noen snakket med henne om hva hun vil?

Anonymous poster hash: 1d08c...255

[Anonym bruker]

Jeg hadde sendt 5-åringen med faren selvom det hadde kostet meg mye og blitt hjemme med babyen. Den kjerringa høres ut som ei jævla megge. Tipper de som sier konfirmanten er VIKTIGERE enn et av hans andre barn (Som er like mye hans og viktig - selv om det er med ny dame) selv er bitter og forlatt. Du har min forståelse.

 

Anonymous poster hash: 8b00b...ffa

[Lektor Doppler med tillegg]

Nå er gubben reist på jobb og jeg har stått opp. Om ca 30 minutter skal jeg vekke 5 åringen som sover trygt og godt i sin egen seng. Håper gubben har vett på å jobbe overtid i dag så jeg slipper å se han.

Jeg og babyen er da en like stor del av familien som det stefar er. Synes jeg ser noen prøver å nekte stefar å komme.

Ja ho har akseptert 5åringen med tiden fordi han er ikke lenger en baby. Og ho storkoser seg over det faktum at han er ett krevende barn. Som ho så kjekt sa og flirte når ho fikk høre om graviditeten, så det er ikke nok pervansjon i den ungen der altså.

I løpet av disse 8 åra har vi vært igjennom mye. Ho skulle frata far samvær om han ikke besøkte ho og så film med ho etter barna var i seng. Ho skulle gå rettens vei å frata han samvær om ikke han hadde samvær uten meg tilstede. Ungene fikk ikke lov å nevne mitt navn hos mor. Dette er bare en liten del av alt. Men i alle år har jeg forsvart den kjærringa overfor ungene. I alle år har jeg gjort så godt jeg kan for at ikke ungene skal lide oppi det hele. For 2 år siden i eldstes konfirmasjon kom ho med spydigheter om 5 åringen hele dagen, men jeg holdt kjeft for å skåne ungene.

Men må får det faen meg være nok. Den nye babyen er konfirmantens lille søster. Og som søster har ho like stor rett til å være der som annen familie, men ho blir nekta, kun fordi ho er en baby.

Javel så går det utover konfirmanten at jeg velger å holde oss 3 hjemme, men nå har jeg fått nok av å spille etter heksa pipe. Jeg har fått nok av å godta rubbel og bit av dritt ho slenger rundt seg for å skåne ungene.

Far kunne fint bedt ho om å til helvete skjerpe seg ellers blir det separate selskap, men neida, han velger å nok engang føye seg etter ho og la meg og våre barn i stikken.

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Og der forsvant alll sympati du evt. kunne ha fått. Ok så er du sur på stemor og hun høres ikke veldig hyggelig ut. Men oppførselen din er særdeles barnslig. En annen ting jeg ikke skjønner er hvorfor du skal trasse igjennom din vilje her. La nå konfirmanten få ha en fin dag uten at du skal markere revir? Endret 18. februar 2016 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

Så du nekter 5-åringen å dra i storesøsken sin konfirmasjon fordi du er sint?

God utøvelse av foreldreskap.. Nei..

 

Anonymous poster hash: 17a68...cc2

Nei fordi HANS søsken ikke er godtatt av denne damen. Støtter deg HI, ikke la dere behandle på den måten

 

 

 

Anonymous poster hash: c1e85...9c4

[Mostly Harmless]

Skjønner at du har fått nok, men dette må bare du og mannen løse dere imellom, om nødvendig med ekstern hjelp.

 

Det er steike hakke urimelig å be noen sette et nyfødt halvsøsken bort til barnevakt, med det er ikke mer rimelig å derfor nekte den 5-årige halvbroren å delta. Jeg regner med at du gjør det for å legge press på mannen, men jeg er stygt redd for at du ikke får det resultatet du ønsker om du tvinger mannen til å manøvrere i krysspress mellom deg og eksen.

 

Eksen får du ikke gjort noe med, men du og din mann må bli enige om hvor grensene går for dere. Du må tvinge ham i tale, gjerne via familievernkontoret. Om han ikke er villig til å komme deg i møte, er jeg stygt redd for at forholdet deres går i stykker. Kanskje ikke med en gang, men jeg tror ikke dere overlever så mye bruduljer på sikt.

[Anonym bruker]

Skjønner deg meget godt. Etter mange år med psykisk terror og å føle at mannen "velger" henne kan få de aller fleste til å oppføre seg som en trassig tenåring.

 

For det første, du skal under ingen omstendigheter føde alene. Dette er faktisk helt hårreisende at er et alternativ.

 

Han bør innse at dette er helt idiotisk å foreslå at du skal sette bort en nyfødt til barnevakt. Det er vel også dette eksen vet. Derfor sier hun dette slik at du ikke skal komme. Far bør gi beskjed om at baby er like mye søsken til konfirmanten og baby blir med. Kanskje er dere ikke i form til å bli med, men det skal være deres valg ikke eksens.

 

 

Anonymous poster hash: e12d2...e10

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt med mitt barn et sted hvor han tydeligvis ikke er velkommen, om om eksen benytter hver anledning til å sukke og stønne over ungen og " ser dere dette, hva var det jeg sa", har han det bedre hjemme.

 

Anonymous poster hash: 860fe...6cd

[Anonym bruker]

Nå er gubben reist på jobb og jeg har stått opp. Om ca 30 minutter skal jeg vekke 5 åringen som sover trygt og godt i sin egen seng. Håper gubben har vett på å jobbe overtid i dag så jeg slipper å se han.

Jeg og babyen er da en like stor del av familien som det stefar er. Synes jeg ser noen prøver å nekte stefar å komme.

Ja ho har akseptert 5åringen med tiden fordi han er ikke lenger en baby. Og ho storkoser seg over det faktum at han er ett krevende barn. Som ho så kjekt sa og flirte når ho fikk høre om graviditeten, så det er ikke nok pervansjon i den ungen der altså.

I løpet av disse 8 åra har vi vært igjennom mye. Ho skulle frata far samvær om han ikke besøkte ho og så film med ho etter barna var i seng. Ho skulle gå rettens vei å frata han samvær om ikke han hadde samvær uten meg tilstede. Ungene fikk ikke lov å nevne mitt navn hos mor. Dette er bare en liten del av alt. Men i alle år har jeg forsvart den kjærringa overfor ungene. I alle år har jeg gjort så godt jeg kan for at ikke ungene skal lide oppi det hele. For 2 år siden i eldstes konfirmasjon kom ho med spydigheter om 5 åringen hele dagen, men jeg holdt kjeft for å skåne ungene.

Men må får det faen meg være nok. Den nye babyen er konfirmantens lille søster. Og som søster har ho like stor rett til å være der som annen familie, men ho blir nekta, kun fordi ho er en baby.

Javel så går det utover konfirmanten at jeg velger å holde oss 3 hjemme, men nå har jeg fått nok av å spille etter heksa pipe. Jeg har fått nok av å godta rubbel og bit av dritt ho slenger rundt seg for å skåne ungene.

Far kunne fint bedt ho om å til helvete skjerpe seg ellers blir det separate selskap, men neida, han velger å nok engang føye seg etter ho og la meg og våre barn i stikken.

 

Anonymous poster hash: bc7a8...634

Du er jo like hakke gal som eksen til din mann.

 

Anonymous poster hash: 17a68...cc2

[Anonym bruker]

Hadde vært kult om du fødte på konformasjonsdagen da... lurer på hvem av dere damene han hadde valgt å blitt hos da? ;)

Anonymous poster hash: ac366...9a7

[Anonym bruker]

 

Hadde vært kult om du fødte på konformasjonsdagen da... lurer på hvem av dere damene han hadde valgt å blitt hos da? ;)

 

Anonymous poster hash: ac366...9a7

Da må damene stå med hver sin unge og lokke på han. Hehe...sorry, måtte bare

 

Anonymous poster hash: 7a7fb...4c7

[Superdolly]

Etter å ha lest hele tråden sliter jeg fortsatt med å få tak i hva du vil. Vil du at far skal droppe konfirmasjonen? Vil du at far skal stå på krava og tvinge konfirmantens mor til å la deg og baby komme? Eller vil du at far skal arrangere et eget konfirmasjonsselskap?

 

Du takler dette dårlig, beklager. (Og selv om jeg mener det, betyr ikke det at jeg synes konfirmantens mor takler det noe bedre. Eller at far har rett i alt han gjør. Bare for å presisere.) Å rømme fra problemene, furte, drive utpressing med barna som virkemiddel er det du gjør og det er aldri en god løsning. Ta deg sammen, prøv å snakke med mannen og si hva du ønsker og hvordan det vil være. Og selv om du er gravid og hormonell er det også en fjortenåring som står midt oppi dette og som helt sikkert ikke synes dette er noe stas.

 

Har noen i det hele tatt tenkt på å spørre fjortenåringen hva hun ønsker? De (svært få) tenåringene jeg kjenner som har hatt to separate konfirmasjonsselskap har hatet det. De synes det er helt grusomt at ikke de voksne i deres liv kan ta seg såpass sammen at de kan tilbringe noen timer i samme selskap og oppføre seg sivilisert mot hverandre av hensyn til sine egne barn.

 

Du fikk et godt råd lenger oppe her. Ring fvk og få en hastetime og få hjelp til å kommunisere med mannen. Og dropp banningen og skjellsordene, det får deg ikke til å virke noe mer voksen.