Diskuterer med mannen om permisjon :(

[Anonym bruker]

Hvis dere MÅ svare på hverandres innlegg, prøv å slett litt av teksten, innleggene er jo en kilometer lange

 

Anonymous poster hash: f0d05...6c2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg synes det er helt snodig at folk trekker sammenhenger mellom fars permisjon og fars totale deltagelse, eller omvendt.

Hvor mange ekstra uker den ene eller andre har permisjon betyr da ingenting for engasjementet de neste 18 årene +.Anonymous poster hash: 51782...28c

 

Det MÅ ikke gjøre det, men det KAN gjøre det, er du ikke enig? Det kan være at løsningen på fordeling av permisjonsukene uttrykker noe mer enn akkurat 10 eller 20 uker. Det kan være at det uttrykker mors manglende vilje til å slippe far til, eller det kan uttrykke fars manglende evne til å ta ansvar. Det kan uttrykke parets manglende evne til konfliktløsning og til å inngå kompromisser. Eller det kan uttrykke at de er enige om at akkurat nå er akkurat mor best. Eller en masse andre forklaringer.

 

Menns manglende deltagelse i husarbeid har ingenting med permisjonen å gjøre. Alt for mange jeg kjenner har gjort alt i huset mens de selv hadde permisjon, noe mannen også forventet, mens da mannen hadde permisjon så ble det sagt at permisjonen er ment til å gå til samspill med barnet og ikke til husarbeid, slik at damene måtte ta husarbeidet etter å ha kommet hjem fra jobb. Generelt i samfunnet gjør kvinner mye mer husarbeid enn menn, selv om begge jobber like mye.

Jeg skrev ingenting om husarbeid, tror du har rett i din observasjon. Jeg mente å skrive om fars delaktighet i barna.

Det er faktisk forsking som viser at det at pappaen tar ut pappaperm fører til mer likestilt fordeling av husarbeidet i etterkant.

 

http://www.nrk.no/norge/pappaperm-fremmer-likestilling-1.11158164

 

Anonymous poster hash: a8158...5f1

Ja, men er det mulig de tar ut mer pappaperm fordi de er mer engasjert i utgangspunktet? Og ikke at de blir flinkere hjemme fordi de tar ut mer perm...? Her i huset ble det ikke noe endring i fordeling av husarbeid selv om pappaen tok mer perm...

 

Anonymous poster hash: d12a8...555

[Anonym bruker]

Etter å ha lest denne tråden er jeg bare så glad for at jeg er alenemor med hele permisjonen alene. Jeg valgte til og med 80% for å få mest mulig tid med barnet mitt. 

Det første året er det kun mor og barn som gjelder, og jeg hadde aldri godtatt noe annet. Likestilling hører ikke hjemme i denne tiden.

Anonymous poster hash: 50ce8...8c2

[Anonym bruker]

hvorfor kan ikke mor få være mor og far få være far?Når det kommer til graviditet,fødsel og spedbarnstid finnes det ikke likestilling. Når far kan føde og amme kan vi heller snakke om delt permisjon.Hvem er alle dere som deler permisjonen 50/50? Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste en som har gjort det på den måten. Er jo bare styr og stress, for både mor, far og barn.. Anonymous poster hash: 72dba...6d3

Så når far går gravid, føde og amme så vil du diskutera delt permisjon?? Burde ikkje far få heile då?

 

Anonymous poster hash: c6103...021

[Katta82]

HI's mann ønske 14veker. Kanskje litt meir. Er det virkelig krise?

Fast føde skal vera introdusert. Mor har rett på ammefri. Treng ikkje reise heim for å amme. Far kan komme til jobb med barnet. Mor kan få fri i begynnelsen eller slutten av vakta. Har ein ammefri og klare å pumpa treng ein ikkje verken reisa eller frakte barnet. Kan bruke det til pumping. Kjøleskap finnes på dei fleste arbeidsplasser. Pause har ein krav på i tillegg. Mor skal få mulighet til å ete lunsj.

 

Dessuten. Dette barnet er ikkje født endå. Her ser ein problemer istadenfor muligheter. Ser ein at det vil gå dårlig kan ein endre felleskvoten tilbake til mor når det nermar seg. Då vurderer ein barnets behov! Når ein kun ser problemer med at far skal ha litt meir enn vanlig. Noko som var slik alle hadde det, og som HI hadde det med sist barn med samme mann. Då tenke eg at det handlar om mors behov. Ikkje barnets.

[Anonym bruker]

Her hadde far kun fedrekvoten, dette pga at han tjente vesentlig mer enn meg og jeg fullammet i 6 mnd.

 

Må si jeg også reagerer på det at hvis far vil ha mer permisjon så er han engasjert, mens en mor som vil ha mer permisjon er egoistisk..

Og hva med de fedrene som vil ha mer permisjon bare for å få fri fra jobben? Har da hørt om mange i denne kategorien også..

 

Men jeg må innrømme at jeg ler litt av denne diskusjonen. For her sier mange at SELVFØLGELIG må far få være mer hjemme, noe som tilsier at mor må være borte i 8t pluss reisevei. Men om mor tar seg en venninnekveld når barnet er 7 mnd, hvor barnet er hjemme med far og allikevel sover mesteparten av tiden, gud bedre meg for en egoistisk mor som ikke evner å se at det beste for barnet er at mor er hjemme

 

 

 

Anonymous poster hash: 80739...8dd

[Katta82]

Hos oss planla vi at mannen skulle ha heile felleskvoten. Far tok over rett før barnet var 3mnd. Dette gjorde at far engasjerte seg for alle aspekter med barnet svært tidlig sidan han visste han straks skulle ta over. Dei fekk eit heilt merkelig tett bånd tidlig. Det var og er likegyldig for barnet kven av oss 2 som trøsta og var tilstades.

Det er ikkje slik at babyar kun kan ha ein primæromsorgsperson. Måten vi organiserer oss gjer at mor ofte blir det, men ved å innvolvere eksempelvis far eller medmor mykje og tidlig får barnet to. Ka e bedre enn det?

(Ikkje kom og påstå at amming må til for å få dette til. Det blir som å påstå at alle som gir mme ikkje har eit fullverdig forhold til barnet sitt.)

 

Og bare for å seie det. Barnet er 17mnd. Får framleis morsmelk. Vart fullamma til han var 5mnd. Introduserte då eit måltid og vart amma/fekk morsmelk til dei andre måltida til han var 6mnd. Men dei reiste ikkje fram og tilbake. Vi planla dette tidlig og pumpa tidlig slik at maten stod klar i kjøleskapet kvar dag. Henta i frysen og tinte opp. Barnet har aldri fått mme.

Eg veit fleire ikkje får til pumping. Då måtte vi vurdert om vi skulle flytte permen over på meg, om far skulle reise etter meg på jobb, eller om vi skulle gått over på mme. Det finnes muligheter utover at mor tar alt ho kan få! Og permisjonsfordelingen kan endrast etter barnet er født.

 

Og ja. Eg hylskreik når eg reiste frå dei dei første dagane. Lurte på ka i Hel**** eg dreiv på med som reiste frå barnet mitt. (Noko eg har inntrykk av at di fleste kjenne på sjøl om dei har hatt heile felleskvoten) Men det gikk strålande med dei! Og det gjorde at det gikk bra for meg og.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Dette er jo bare feil! Når mor og far bor sammen, er både mor og far primære omsorgsgivere.

Her tar jeg hele min perm pluss en måned ulønnet. Pappa tar sin på 10 uker pluss 12 uker ulønnet. Kjekt med barn født etter barnehageopptaket...

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

Du tar feil. Du kan mene hva du vil, men babyen knytter seg mest til en primærperson. At du ikke vil at det skal være sånn endrer det ikke.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Det er ulike teorier på dette. Du tror på forskning som støtter ditt syn. Jeg tror på forskning som støtter mitt syn. Ungen min som var lengst hjemme med far er ikke traumatisert på noen måte.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

[Anonym bruker]

Du sier det er nummer to, om far gjorde en god jobb i permisjonen med førstemann så syntes jeg ikke du kan nekte far lengre permisjon om han ønsker dette. Barnet vil overleve på morsmelkerstatning og fast føde på dagtid, du kan om du får det til amme morgen og kveld og går det ikke får dere da gå bort fra ammingen når du begynner å jobbe igjen.

 

Om far ikke gjorde en god jobb med førstemann så har du argumentene dine mot der.

Anonymous poster hash: 4471f...727

[Anonym bruker]

Dere som sier det kun handler om mors behov og ikke barnets, om så er, hvorfor skal man ikke ta hensyn til mors behov? Det er mor som trenger tid til å komme seg etter fødsel og svangerskap, hormoner og store omveltninger i følelser og psyke, og som er mest følelsesmessig knyttet til så små barn

 

Anonymous poster hash: 7ef9a...4b3

[Krumelur]

Hi sier jo ikke noe om hvor lenge pappaen vil ha permisjon. Hun sier at sist hadde han 14 uker og derfor vil han ha mer enn 10 denne gangen. Det er jo rimelig stor forskjell på 14 uker og et halvt år. Hvis hun ikke vil "gi" han noen få uker ekstra er hun helt på trynet. At det kan være for tøft å begynne å jobbe når ungen er fire-fem mnd hvis man ammer er jeg enig i, men etter seks mnd vil jeg påstå at det er viljen det går på. Puppene vender seg raskt til å amme en-to ganger mindre daglig, man trenger ikke pumpe.

[Anonym bruker]

At man må tilbake i jobb etter 7-8 mnd er bare tull! Man må ingenting. Har man ikke råd til å ta 80% dekning i 59 uker, har man kanskje ikke råd til å ha barn?

 

Jeg har permisjon til ungen er 51 uker (46 uker perm og 5 uker ferie).

Jeg er for at far sjal ha mer perm enn sine 10 uker. Men det gikk ikke ifht jobb her. Og heldigvis, for noen vår har spisevegring ifht fast føde. Sånt vet man aldri på forhånd!

 

Anonymous poster hash: 9d39b...483