Diskuterer med mannen om permisjon :(

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

 

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

[Anonym bruker]

Hmm voldsomt til engasjement til da, tenk at HI er gravid og hormonell... greit nok at man er uenig men ufint å slenge usakeligheter.

 

Anonymous poster hash: 2cb84...94e

[pifi med tre nurk]

Hva som er babyens beste er jo ikke likt for baby til baby da. man må jo snakke sammen og blir enige.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

[soleia]

Jeg synes folk skal droppe tåpeligheter om likestilling og heller fokusere på hva som er barnets beste. Barns behov skal aldri gå på bekostning av "likestilling".

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Barnets beste kan vel like godt vere å vekse opp i ein familie der begge foreldra er deltakande, og at far får lov og tillit frå mor til å vere far på sine eigne premissar.  - og i eit enno lengre perspektiv, så er det eit gode for barna, spesiellt jenter, å vekse opp i eit samfunn med likestilling innanfor familie og arbeidsliv.  Der arbeidsgjevarar ikkje vil unngå å tilsetje unge kvinner, fordi det vert styr med svangerskap, lange permisjonar, og "sjukt barn dagar"

Endret 6. oktober 2015 av soleia

[Luksusdyret]

 

Jeg synes det er helt fair at far vil ha mer enn fedrekvoten. Du har krav på en time ammefri i døgnet frem til barnet er 1(?) år gammelt. Ammer barnet mye fremdeles under permisjonen hans, får han sørge for å komme med baby til deg for at den skal få pupp, i lunsjen. 

 

Men, MME er ikke farlig for babyen, altså. Det går fint å delamme, og på et tidspunkt spiser også baby flere mat-måltider per dag. 

 

Jeg synes det er kjempeflott at han vil være hjemme med baby. Hadde vært overlykkelig om det hadde vært her hjemme! Men jeg er i en litt annen situasjon, hvor jeg har fått fødselsdepresjon og legen vil "sykemelde" meg fra permisjonen, og la far ta over. Men far vil ikke pga jobb, med mindre det blir helt krise. For han er det først krise når jeg tar/prøver å ta livet av meg, så...

 

Anonymous poster hash: dbeef...2bd

 

 

 

Så pappaens lyst til å være hjemme med barnet går foran barnets helse? Det er mest optimalt med amming, alle er enige om det. MME fungerer fint når ammingen ikke er mulig, men morsmelk er og blir best for barnet frem til 6-8 måneder.

[Luksusdyret]

 

Jeg synes folk skal droppe tåpeligheter om likestilling og heller fokusere på hva som er barnets beste. Barns behov skal aldri gå på bekostning av "likestilling".

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Barnets beste kan vel like godt vere å vekse opp i ein familie der begge foreldra er deltakande, og at far får lov og tillit frå mor til å vere far på sine eigne premissar.  

 

 

 

Og da må man bare slutte med ammingen og pøse på med MME istedet for? Selv om morsmelk er best? Interessant standpunkt... Før i tiden hadde far så å si ingen permisjon, likevel har det vært mange engasjerte fedre med god tilknytning til barna sine. Ut fra det man leser her på DiB, er det kun de fedre som er med på fødselen og som tar mest mulig permisjon som oppnår tilknytning til barnet, resten av fedrene er visst ubrukelig og er ikke knyttet til barna sine.

[Anonym bruker]

Og det er ved slike diskusjoner det kommer klart frem at far må ha egen fedrekvote. Det skyldes på at mannen ikke vil ta mer enn det han er pålagt, men sannheten er vel oftere at damene ikke hadde sluppet mennene til om de fikk velge. De gjemmer seg bak ammingen, som ikke er et stort problem å få til, fordi de egentlig føler at de fortjener permisjonen siden de har gått gravide, født og er mamma.

La nå menn som vil, slippe mer til!  

Anonymous poster hash: bcc2e...675

[Luksusdyret]

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

 

 

 

Vel, ansvar hjemme menes som regel husarbeid. Hva har husarbeid med fordeling av permisjon og omsorg for barn å gjøre? Ikke alle har en jobb der man kan dra hjem for å amme. Vi hadde en kollega som lot mannen få mye permisjon. Hun ble utbrent - hun måtte jo stå opp på natta X antall ganger for å amme, så var hun på jobb, så måtte hun skynde seg hjem i pausen slik at hun ofte ikke fikk spist, for å amme, pumpa seg på do og styrte. Ble sykmeldt etter 1 måned med sånt styr da hun aldri sov mer enn 2-3 timer sammenhengende på natten, jobben var stressende med mye ansvar, og hun spiste lite i løpet av dagen.Men så lenge FAR var fornøyd, så var det kanskje greit at hun slet seg ut?

[Anonym bruker]

 

Ingen vits at flere kommenterer, jeg kommer ikke til å lese flere svar her etter den siste drittkommentaren.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1b961...605

Det skulle da fryktelig lite til for å slå ut deg? Da er du nok på feil forum dessverre.

 

Anonymous poster hash: 5ce1a...42b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvordan hadde han sett for seg fullamming om du skal jobbe?

 

Jeg har heldigvis en mann som ville babyens beste og at jeg skulle amme lengst mulig.

Med første var jeg ikke bra i underlivet før 6 mnd etter fødsel heller så hadde uansett ikke gått.

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Når barnet er 6 mnd er fast føde introdusert (gjerne for to mnd siden). Ingen fullammer i 10 mnd som er mors perm + felleskvoten (ca).

 

Dårlig argument! Dessuten vet ikke hi om ammingen blir vellykket.

 

 

Anonymous poster hash: f0d05...6c2

Jeg har ei på 10,5 mnd som jeg fortsatt fullammer. Så det der stemmer ikke. Men klart, det er ikke vanlig.

Jeg ville gjerne at mannen skulle ta mer perm enn kun fedrekvoten. Heldigvis kunne han ikke for det hadde ikke gått dessverre. Men i de fleste tilfeller er det fullt mulig.

Det er en grunn til fedrekvoten, hvis ikke hadde ikke fedrene fått noe permisjon i det hele tatt ser det ut til...

 

Anonymous poster hash: 9d39b...483

Det er jo sykt, og ikke et argument vi normale kan benytte oss av.

 

 

Anonymous poster hash: f0d05...6c2

[soleia]

 

 

Jeg synes folk skal droppe tåpeligheter om likestilling og heller fokusere på hva som er barnets beste. Barns behov skal aldri gå på bekostning av "likestilling".

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Barnets beste kan vel like godt vere å vekse opp i ein familie der begge foreldra er deltakande, og at far får lov og tillit frå mor til å vere far på sine eigne premissar.  

 

 

 

Og da må man bare slutte med ammingen og pøse på med MME istedet for? Selv om morsmelk er best? Interessant standpunkt... Før i tiden hadde far så å si ingen permisjon, likevel har det vært mange engasjerte fedre med god tilknytning til barna sine. Ut fra det man leser her på DiB, er det kun de fedre som er med på fødselen og som tar mest mulig permisjon som oppnår tilknytning til barnet, resten av fedrene er visst ubrukelig og er ikke knyttet til barna sine.

 

Like interessant at fullamming med morsmjølk fram til eitt års alder er det einaste saliggjerande for barn.  Og mange fedre før i tida hadde svært lite ansvar og begrensa tilknytning til barna sine, det finnes det mange som kan fortelje om, sjølv om det finnes eksempel på gode fedre og.

[Anonym bruker]

 

Ingen vits at flere kommenterer, jeg kommer ikke til å lese flere svar her etter den siste drittkommentaren.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1b961...605

Buhu, støtter vi ikke egotrippen din?

 

 

Anonymous poster hash: f0d05...6c2

[Luksusdyret]

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

 

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

[Luksusdyret]

 

 

 

Jeg synes folk skal droppe tåpeligheter om likestilling og heller fokusere på hva som er barnets beste. Barns behov skal aldri gå på bekostning av "likestilling".

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Barnets beste kan vel like godt vere å vekse opp i ein familie der begge foreldra er deltakande, og at far får lov og tillit frå mor til å vere far på sine eigne premissar.  

 

 

 

Og da må man bare slutte med ammingen og pøse på med MME istedet for? Selv om morsmelk er best? Interessant standpunkt... Før i tiden hadde far så å si ingen permisjon, likevel har det vært mange engasjerte fedre med god tilknytning til barna sine. Ut fra det man leser her på DiB, er det kun de fedre som er med på fødselen og som tar mest mulig permisjon som oppnår tilknytning til barnet, resten av fedrene er visst ubrukelig og er ikke knyttet til barna sine.

 

Like interessant at fullamming med morsmjølk fram til eitt års alder er det einaste saliggjerande for barn.  Og mange fedre før i tida hadde svært lite ansvar og begrensa tilknytning til barna sine, det finnes det mange som kan fortelje om, sjølv om det finnes eksempel på gode fedre og.

 

 

 

Jeg skriver ingen sted til ett års alder. Hvis man tar permisjon med 100 % dekning, må mor uansett ut i jobb når barnet er cirka 7 måneder. Hvis man gir far mer enn fedrekvoten, må hun ut tidligere, og da kan hun ikke en gang fullamme til 6 måneder, slik det er anbefalt. Hvorfor fore ungen med kunstig erstatning når mor har nok melk?

[Iiiiik]

Det er i hvert fall tydelig at det er viktig at det er satt av en fedrekvote. Sist jeg leste statistikk på dette, hang gjennomsnittlig permisjon for fedre tett sammen med hvor mange uker som er reservert for far. Jeg synes det er underlig at kvinner ikke ser at de selv legger opp til en situasjon de ikke vil ha på sikt ved å hevde at de har mest rett på permisjonen. Når de begynner å jobbe, legger de frem klær til barnet slik at far ikke skal kle på barnet med feil fargekombinasjoner. Og så, når de har to barn som nærmer seg skolealder, er de i harnisk over den udugelige faren som ikke klarer noe som helst og unger som bare maser på henne.

[Iiiiik]

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

 

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

 

Men det er vel ikke sånn at hvis man ikke ammer mellom 07.30 og 16.30 (eller hvor lenge man er på jobb), så må man kutte tvert? Mine unger fikk i hvert fall morsmelk morgen og kveld lenge etter at jeg begynte å jobbe.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes folk skal droppe tåpeligheter om likestilling og heller fokusere på hva som er barnets beste. Barns behov skal aldri gå på bekostning av "likestilling".

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Barnets beste kan vel like godt vere å vekse opp i ein familie der begge foreldra er deltakande, og at far får lov og tillit frå mor til å vere far på sine eigne premissar. - og i eit enno lengre perspektiv, så er det eit gode for barna, spesiellt jenter, å vekse opp i eit samfunn med likestilling innanfor familie og arbeidsliv. Der arbeidsgjevarar ikkje vil unngå å tilsetje unge kvinner, fordi det vert styr med svangerskap, lange permisjonar, og "sjukt barn dagar"

Jeg synes det er helt snodig at folk trekker sammenhenger mellom fars permisjon og fars totale deltagelse, eller omvendt.

Hvor mange ekstra uker den ene eller andre har permisjon betyr da ingenting for engasjementet de neste 18 årene +.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

For noe navlebeskuende tull!

Det var ikke noe problem for deg. For mange andre er det vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

[Iiiiik]

 

Jeg synes det er helt snodig at folk trekker sammenhenger mellom fars permisjon og fars totale deltagelse, eller omvendt.

Hvor mange ekstra uker den ene eller andre har permisjon betyr da ingenting for engasjementet de neste 18 årene +.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

 

Det MÅ ikke gjøre det, men det KAN gjøre det, er du ikke enig? Det kan være at løsningen på fordeling av permisjonsukene uttrykker noe mer enn akkurat 10 eller 20 uker. Det kan være at det uttrykker mors manglende vilje til å slippe far til, eller det kan uttrykke fars manglende evne til å ta ansvar. Det kan uttrykke parets manglende evne til konfliktløsning og til å inngå kompromisser. Eller det kan uttrykke at de er enige om at akkurat nå er akkurat mor best. Eller en masse andre forklaringer.

[Luksusdyret]

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

 

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

 

Men det er vel ikke sånn at hvis man ikke ammer mellom 07.30 og 16.30 (eller hvor lenge man er på jobb), så må man kutte tvert? Mine unger fikk i hvert fall morsmelk morgen og kveld lenge etter at jeg begynte å jobbe.

 

 

 

Mor får jo melkespreng hvis det blir så stort opphold, eller så går melkeproduksjoner kraftig ned. Så da blir mor nødt til å bruke matpausen sin til å stå på dass og pumpe. Istedet for å spise og hvile.

[Luksusdyret]

 

 

Jeg synes det er helt snodig at folk trekker sammenhenger mellom fars permisjon og fars totale deltagelse, eller omvendt.

Hvor mange ekstra uker den ene eller andre har permisjon betyr da ingenting for engasjementet de neste 18 årene +.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

 

Det MÅ ikke gjøre det, men det KAN gjøre det, er du ikke enig? Det kan være at løsningen på fordeling av permisjonsukene uttrykker noe mer enn akkurat 10 eller 20 uker. Det kan være at det uttrykker mors manglende vilje til å slippe far til, eller det kan uttrykke fars manglende evne til å ta ansvar. Det kan uttrykke parets manglende evne til konfliktløsning og til å inngå kompromisser. Eller det kan uttrykke at de er enige om at akkurat nå er akkurat mor best. Eller en masse andre forklaringer.

 

 

 

Menns manglende deltagelse i husarbeid har ingenting med permisjonen å gjøre. Alt for mange jeg kjenner har gjort alt i huset mens de selv hadde permisjon, noe mannen også forventet, mens da mannen hadde permisjon så ble det sagt at permisjonen er ment til å gå til samspill med barnet og ikke til husarbeid, slik at damene måtte ta husarbeidet etter å ha kommet hjem fra jobb. Generelt i samfunnet gjør kvinner mye mer husarbeid enn menn, selv om begge jobber like mye.