Diskuterer med mannen om permisjon :(

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Så da fullammet du ikke om babyen spiste mat midt på dagen.

 

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Jeg fullamma frem til hhv 6mnd og 7mnd. Da begynte jeg på jobb, og babyen spiste fast føde midt på dagen (og gradvis mer og mer).

 

Jeg fullamma ikke til 14mnd om det er det du stusset på.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

 

 

men de fleste begynner i jobb allerede når babyen er 7 eller 8 måneder. Hvis flere uker overføres til far, må mor kanskje starte i jobb med 5 måneder gammel baby. Stå opp hver natt 3-4 ganger for å amme, for så å sitte i minst 8 timer på jobb, pumpe på do for å lette på trykket og forebygge brystbetennelse, så hjem og amme og på'n igjen.

 

Nettopp. 

Hvor mye ekstra hadde anonym over gitt til far om hun fullammet til 6 og 7 mnd. Man kan ikke bare bryte tvert og tro ungen kan spise hele måltider slik plutselig heller. Tar stort sett flere uker opp til mnd å komme opp i ett helt måltid.

 

Mine brukte flere mnd på det.

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

 

 

 

Jeg begynte med smaksprøver på alle 4 mine da de var mellom 3,5 og 4 måneder, og de spiste ikke et helt måltid uten å supplere med mm/mme før de var 6 måneder. For enkelte tar det enda lenger tid. Så det betyr at mor må opp på natta, pumpe i lunsjen og jobbe om dagen, og gjerne ta unna husarbeid fordi far "bruker dagen på å stelle for babyen og rekker ingenting". Når man så blir utbrent, ser ut som et spøkelse og ikke orker noen ting, er det helt legitimt at mannen finner seg en annen som både gidder å stelle og sminke seg, er mer uthvilt, sprudlende osv.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

For mye tull!!! Dette er grunnen til at familiene selv ikke kan bestemme for far har ikke noe han skulle sagt.

Jeg hadde 8 mnd perm og mannen resten. Jeg ammet barnet til det var 16 mnd. Barnet trengte ikke å komme på jobb. Ammet før jeg dro, da jeg kom hjem og ved leggetid. Barnet er allerede introdusert til fast føde og trenger ikke mer melk enn dette.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

[Anonym bruker]

 

Han vil ha mer enn de 10 ukene som fedrekvoten er på.. 

 

Hva gjorde dere som var uenige?? Jeg tenker først og fremst på ammingen..

 

Anonymous poster hash: 1b961...605

 

 

Her i huset hadde det ikke gått. Mine ble fullammet og begynte å spise som smått når de var 6mnd, men det var jo ikke store biten. Morsmelk var enda hovednæringen i flere mnd. Men jeg ble hjemme med mine til de var tre år, og siden vi driver eget firma så passet det ikke at begge skulle ta ut permisjon uansett. Når reglene er A4 så faller noen utenfor. 

 

Du kan ta ulønnet permisjon og så tar far permisjon etter deg. Snakk om det, så lenge han tar den ut før barnet er tre år så faller den ikke bort.

 

Anonymous poster hash: e5091...cde

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

For mye tull!!! Dette er grunnen til at familiene selv ikke kan bestemme for far har ikke noe han skulle sagt.

Jeg hadde 8 mnd perm og mannen resten. Jeg ammet barnet til det var 16 mnd. Barnet trengte ikke å komme på jobb. Ammet før jeg dro, da jeg kom hjem og ved leggetid. Barnet er allerede introdusert til fast føde og trenger ikke mer melk enn dette.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

 

 

 

Ikke ditt barn nei. Har aldri slått deg at alle barn er forskjellige? Og du hadde 8 mnd permisjon, det er det man har før far tar ut fedrekvota. Hvis far skal ha mer permisjon må mor ut i jobb tidligere med mye yngre baby.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

[Modesty Blaise.]

Mulig jeg har en jobb som var god til å tilrettelegge,men for oss så var det ikke noe problem at vi delte permisjonen 50/50.

 

Jeg og pappaen jobbet ikke fulle uker fra barnet var 4 mnd, da var f.eks jeg hjemme 4 dager en uke og på jobb en dag. Når barnet var 7 mnd var vi 50 % på jobb, og 50 % i permisjon begge to. Det gjorde at ammingen ikke ble så stress, og at barnet fikk en myk overgang på hvem som var hjemme.

 

Det krevde litt planlegging, men det fungerte helt supert for oss alle 3 😄

[Anonym bruker]

Mulig jeg har en jobb som var god til å tilrettelegge,men for oss så var det ikke noe problem at vi delte permisjonen 50/50.

 

Jeg og pappaen jobbet ikke fulle uker fra barnet var 4 mnd, da var f.eks jeg hjemme 4 dager en uke og på jobb en dag. Når barnet var 7 mnd var vi 50 % på jobb, og 50 % i permisjon begge to. Det gjorde at ammingen ikke ble så stress, og at barnet fikk en myk overgang på hvem som var hjemme.

 

Det krevde litt planlegging, men det fungerte helt supert for oss alle 3

 

 

Du skriver 3. Mange av oss har flere andre barn, kanskje mannen har særkullsbarn, og disse barna må følges opp med lekser, treninger, kamper, øvinger +++. Det er ikke bare å legge seg på dagen og sove hvis man har vært oppe hele natta med kolikkbarn, vært på jobb i 8 timer og laget middag. Da må gjerne eldste barnet på trening og minste må hjelpes med lekser. Og slik går det til leggetid, og da er babyen gjerne våken noen timer før han/hun legger seg. Det er ingen sak å få det til når man har bare ett barn, barnet ikke har kolikk og aksepterer flaskemating.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

[Anonym bruker]

Jeg var hjemme de 6 første mnd, så gikk jeg gradvis over i jobb. Angret den fordelingen. Babyen hadde kolikk og jeg hadde i disse mnd ikke hatt mer enn 2 timer sammenhengende søvn. Var sliten og følte ikke at jeg hadde fått nyte babytiden. Ble noe styr med amming og pumping også da baby ikke ville ha fast føde før 8 mnd alder.

 

Med nr to hadde jeg all permisjon bortsett fra fedrekvoten. Men merket ikke noe forskjell på fars tilknytning. Han har vært like engasjert og flink med begge.

 

Tror ikke det nødvendigvis er slik at fedre som er hjemme i perm blir flinkere med barna, bare at de som er mer engasjert også er de som ønsker større del av permisjonen...

 

Anonymous poster hash: d12a8...555

[Luksusdyret]

Jeg var hjemme de 6 første mnd, så gikk jeg gradvis over i jobb. Angret den fordelingen. Babyen hadde kolikk og jeg hadde i disse mnd ikke hatt mer enn 2 timer sammenhengende søvn. Var sliten og følte ikke at jeg hadde fått nyte babytiden. Ble noe styr med amming og pumping også da baby ikke ville ha fast føde før 8 mnd alder.

 

Med nr to hadde jeg all permisjon bortsett fra fedrekvoten. Men merket ikke noe forskjell på fars tilknytning. Han har vært like engasjert og flink med begge.

 

Tror ikke det nødvendigvis er slik at fedre som er hjemme i perm blir flinkere med barna, bare at de som er mer engasjert også er de som ønsker større del av permisjonen...

 

Anonymous poster hash: d12a8...555

 

 

Det er jo mange fedre som putter barnet i barnehagen i permisjonen sin, slenger dem til besteforeldrene (særlig disse svigermødrene som synes sååå synd på daakkar sønnen sin som både må lage middag og passe baby mens kona "koser seg" på jobb). Det er utrolig mange babyer som våkner ofte på natta og har andre utfordringer, som mor må ta i tillegg til ordinær jobb. Vil tro at arbeidsgiveren heller ikke setter pris på en arbeidstaker som halvsover dagen lang fordi hun måtte opp hver time på natta hver dag hele uka.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

For mye tull!!! Dette er grunnen til at familiene selv ikke kan bestemme for far har ikke noe han skulle sagt.

Jeg hadde 8 mnd perm og mannen resten. Jeg ammet barnet til det var 16 mnd. Barnet trengte ikke å komme på jobb. Ammet før jeg dro, da jeg kom hjem og ved leggetid. Barnet er allerede introdusert til fast føde og trenger ikke mer melk enn dette.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

 

Ikke ditt barn nei. Har aldri slått deg at alle barn er forskjellige? Og du hadde 8 mnd permisjon, det er det man har før far tar ut fedrekvota. Hvis far skal ha mer permisjon må mor ut i jobb tidligere med mye yngre baby.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

Har permisjonenstiden gått ned veldig i det siste? Jeg bar hjemme i 36 uker og mannen i 20 uker.

 

Barn er forskjellige ja men dere prater jo selv ensbetydende som at dette absolutt ikke fungerer, og det FØR barnet er født!! Ikke rart det ikke funker hvis dere har slike holdninger fra starten.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

[Luksusdyret]

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

For mye tull!!! Dette er grunnen til at familiene selv ikke kan bestemme for far har ikke noe han skulle sagt.

Jeg hadde 8 mnd perm og mannen resten. Jeg ammet barnet til det var 16 mnd. Barnet trengte ikke å komme på jobb. Ammet før jeg dro, da jeg kom hjem og ved leggetid. Barnet er allerede introdusert til fast føde og trenger ikke mer melk enn dette.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

 

Ikke ditt barn nei. Har aldri slått deg at alle barn er forskjellige? Og du hadde 8 mnd permisjon, det er det man har før far tar ut fedrekvota. Hvis far skal ha mer permisjon må mor ut i jobb tidligere med mye yngre baby.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

Har permisjonenstiden gått ned veldig i det siste? Jeg bar hjemme i 36 uker og mannen i 20 uker.

 

Barn er forskjellige ja men dere prater jo selv ensbetydende som at dette absolutt ikke fungerer, og det FØR barnet er født!! Ikke rart det ikke funker hvis dere har slike holdninger fra starten.

 

Anonymous poster hash: e0656...5a9

 

 

 

Hvis man velger 100 % dekning slik de fleste må, så har man ikke så mange uker permisjon.

[Modesty Blaise.]

 

 

Mulig jeg har en jobb som var god til å tilrettelegge,men for oss så var det ikke noe problem at vi delte permisjonen 50/50.

 

Jeg og pappaen jobbet ikke fulle uker fra barnet var 4 mnd, da var f.eks jeg hjemme 4 dager en uke og på jobb en dag. Når barnet var 7 mnd var vi 50 % på jobb, og 50 % i permisjon begge to. Det gjorde at ammingen ikke ble så stress, og at barnet fikk en myk overgang på hvem som var hjemme.

 

Det krevde litt planlegging, men det fungerte helt supert for oss alle 3

 

Du skriver 3. Mange av oss har flere andre barn, kanskje mannen har særkullsbarn, og disse barna må følges opp med lekser, treninger, kamper, øvinger +++. Det er ikke bare å legge seg på dagen og sove hvis man har vært oppe hele natta med kolikkbarn, vært på jobb i 8 timer og laget middag. Da må gjerne eldste barnet på trening og minste må hjelpes med lekser. Og slik går det til leggetid, og da er babyen gjerne våken noen timer før han/hun legger seg. Det er ingen sak å få det til når man har bare ett barn, barnet ikke har kolikk og aksepterer flaskemating.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

Men hva har disse argumentene med å dele opp permisjonen i 2. Ingen av oss sov på dagen, og hadde jo ting vi måtte følge opp på ettermiddagen...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Så da fullammet du ikke om babyen spiste mat midt på dagen.

 

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Jeg fullamma frem til hhv 6mnd og 7mnd. Da begynte jeg på jobb, og babyen spiste fast føde midt på dagen (og gradvis mer og mer).

 

Jeg fullamma ikke til 14mnd om det er det du stusset på.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

men de fleste begynner i jobb allerede når babyen er 7 eller 8 måneder. Hvis flere uker overføres til far, må mor kanskje starte i jobb med 5 måneder gammel baby. Stå opp hver natt 3-4 ganger for å amme, for så å sitte i minst 8 timer på jobb, pumpe på do for å lette på trykket og forebygge brystbetennelse, så hjem og amme og på'n igjen.

Nettopp.

Hvor mye ekstra hadde anonym over gitt til far om hun fullammet til 6 og 7 mnd. Man kan ikke bare bryte tvert og tro ungen kan spise hele måltider slik plutselig heller. Tar stort sett flere uker opp til mnd å komme opp i ett helt måltid.

 

Mine brukte flere mnd på det.

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Fryktelig så interessert/mistroisk dere var i min permisjon!

Vel. Med nr 1 var jeg hjemme i 6 mnd. Det er 26 uker. Jeg hadde da 22 uker permisjon, og så 4 uker ferie. Av disse 22 ukene var 10 uker mammakvoten, og 12 uker felleskvoten. Manne fikk så de resterende 14 ukene av felleskvoten (da vi hadde 100%), og så hadde han 10 uker pappaperm og 4 uker ferie. Jeg føler ikke jeg GA ham noen ting, men han FIKK 14 uker av VÅR FELLES KVOTE om det er det dere sikter til?

 

Med nr 2 var jeg hjemme i 7 mnd. Det er 30.7 uker. Da hadde jeg 10 uker mammaperm, 14 uker felleskvote og 4 uker ferie. Mannen hadde da de resterende 22 ukene av FELLESKVOTEN (vi tok 80%), 10 uker pappakvote og 4 uker ferie. Igjen jeg GA ham ingenting.

 

Er det noe mer dere lurte på? Babyen min var fullamma til 6 mnd. Han smakte på mat før det. Men nekter at 1-2 teskjeer med smak i løpet av dagen defineres som mat. Det gikk fort å innføre ett måltid til dagen, tok noen dager av min perm og ei helg. Vi begynte faktisk en tirsdag klokka 10, mens sola var bak ei sky, om dere lurer på noe mer.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Dette er jo bare feil! Når mor og far bor sammen, er både mor og far primære omsorgsgivere.

Her tar jeg hele min perm pluss en måned ulønnet. Pappa tar sin på 10 uker pluss 12 uker ulønnet. Kjekt med barn født etter barnehageopptaket...

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Dette er jo bare feil! Når mor og far bor sammen, er både mor og far primære omsorgsgivere.

Her tar jeg hele min perm pluss en måned ulønnet. Pappa tar sin på 10 uker pluss 12 uker ulønnet. Kjekt med barn født etter barnehageopptaket...

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

Du tar feil. Du kan mene hva du vil, men babyen knytter seg mest til en primærperson. At du ikke vil at det skal være sånn endrer det ikke.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Så da fullammet du ikke om babyen spiste mat midt på dagen.

 

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Jeg fullamma frem til hhv 6mnd og 7mnd. Da begynte jeg på jobb, og babyen spiste fast føde midt på dagen (og gradvis mer og mer).

 

Jeg fullamma ikke til 14mnd om det er det du stusset på.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

men de fleste begynner i jobb allerede når babyen er 7 eller 8 måneder. Hvis flere uker overføres til far, må mor kanskje starte i jobb med 5 måneder gammel baby. Stå opp hver natt 3-4 ganger for å amme, for så å sitte i minst 8 timer på jobb, pumpe på do for å lette på trykket og forebygge brystbetennelse, så hjem og amme og på'n igjen.

Hvorfor ikke fler velger 80% er rett og slett litt mystisk for meg. Ihvertfall når man risikerer å måtte tilbake i jobb etter 7 måneder. Vi har hatt 80% utbetaling med begge våre barn og har aldri lidd noen nød. Vi er offentlig ansatte med mye gjeld, altså ingen luksustilværelse, om noen skulle tro det.

 

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene, men her får du vår løsning: nr 1: far hadde ikke rett på permisjon, mor student og studerte med barnet hjemme. Han begynte i barnehage deltid som 2 åring. Nr 2: mor fortsatt student, og var ikke i permisjon. Far hadde hele fødselspermen. Nr 3: etter erfaringene vi hadde ønsket mor å være hjemme mest mulig og far minst mulig når baby var liten. Mor hjemme i 16 mnd far tok it fedrekvoten etter dette. Dette fungerte utmerket for oss, og jeg ville gjort det akkurat slik igjen. Mine barn har en uvanlig engasjert og interessert pappa som bruker massevis av tid med sine barn. Han foretrekker bare ikke å bruke tiden med spebarnet.

 

Anonymous poster hash: 8a592...8b2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Dette er jo bare feil! Når mor og far bor sammen, er både mor og far primære omsorgsgivere.

Her tar jeg hele min perm pluss en måned ulønnet. Pappa tar sin på 10 uker pluss 12 uker ulønnet. Kjekt med barn født etter barnehageopptaket...

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

Du tar feil. Du kan mene hva du vil, men babyen knytter seg mest til en primærperson. At du ikke vil at det skal være sånn endrer det ikke.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Du kan mene hva du vil, men DU tar feil. Les deg opp litt.

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

[magica fra tryll]

Synes jeg har vært heldig. Vært 2 år hjemme med hvert barn, far har tatt fedrekvota, da har vi kost oss hjemme alle sammen. Enkelt og greit:)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde stått steilt på at det er uaktuelt å ha en annen fordeling enn 10 uker til mannen, og resten til mor.

Hvorfor skal man gjøre amming vanskeligere enn det er? Hvorfor må barnet oppleve å bli dratt ut og til mors jobb hver bidige dag når mor uansett kunne vært hjemme og ammet i ro og fred med barnet.

Helt ærlig hadde jeg begynt å tvile veldig på mannen hvis han ikke klare å sette amming, barnets behov og mors behov for å komme seg igjen etter fødselen først.

Det er et paradoks at mor er sikret 9 uker permisjon (og kun 6 uker med barnet), mens far er sikret 10 uker permisjon sammen med barnet. Det er en helt håreisende utvikling som har dratt likestillingen altfor langt.

 

Anonymous poster hash: b5cc7...2d2

Det er ikke et paradoks når en leser svar her inne. Mor ser på felleskvoten som sin og far må tigge for å få mer. Etterpå sitter kjerringene og sutrer fordi mannen ikke tar mer ansvar hjemme. Vel som man reder ligger man. Med minsten hadde jeg 4,5 måned permisjon, resten tok mannen. Amming gikk fint, jobben gikk fint og mann og baby klarte seg strålende hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: abf0c...1e8

Og så er det oss der far vil babyens beste og like vel klarer å være en super pappa

Her hadde mannen bare 6 uker fredrekvote med første ungen vår som det var den gangen og han er veldig tilstedeværende hele tiden

 

Glad jeg har fått meg en super mann <3

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Hvorfor er det babyens beste at mamma skal ta hele permisjonen?

 

Amming er et dårlig argument, barnet skal jo ha vanlig mat også.

 

De fleste jeg kjenner lar pappa ta flere uker enn pappapermisjonen.

 

Hos oss ammet jeg på morgenen. Far tok seg av de to andre barna og hadde fullt ansvar for de. Meg og baby ammet og hadde god tid. Så overtok far baby og jeg leverte de to andre i barnehage.

 

Jobbet og kroppen tilpasset seg fort at den ikke skulle amme til lunsj. Det er jo egentlig bare et måltid amming man går glipp av. Fikk ammefri så sluttet en time tidligere. Reiste rett hjem til amming og kos med baby. Far hentet de andre i barnehagen.

 

Vi var skeptisk til måltidet midt på dagen. Baby ville ikke ha grøt med meg. Men far fikk det til med en gang! Ville ikke drikke melk av flaske, så fikk tutekopp!

 

Så store babyer spiser som regel ikke oftere enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Så man går glipp av lunsjmåltidet.

 

Far ordnet hus, laget middag og skjønner hvordan det er å organisere heimen.

 

Men siden flertallet her inne har menn som ikke rydder, prioriterer dataspill foran familien osv så ser jeg det kan bli et problem om mor skal organisere alt i heimen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f685...d74

Det handler om at babyer har en primær tilknytningsperson. Dette blir av biologiske grunner stort sett mor.

Det å fjerne primær omsorgsgiver i 8-10 timer daglig mens barnet er baby kan være et traume.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Dette er jo bare feil! Når mor og far bor sammen, er både mor og far primære omsorgsgivere.

Her tar jeg hele min perm pluss en måned ulønnet. Pappa tar sin på 10 uker pluss 12 uker ulønnet. Kjekt med barn født etter barnehageopptaket...

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

Du tar feil. Du kan mene hva du vil, men babyen knytter seg mest til en primærperson. At du ikke vil at det skal være sånn endrer det ikke.

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

Du kan mene hva du vil, men DU tar feil. Les deg opp litt.

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

Det er akkurat det jeg har gjort 😊

Prøv det du også!

 

Anonymous poster hash: 51782...28c

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes det er helt snodig at folk trekker sammenhenger mellom fars permisjon og fars totale deltagelse, eller omvendt.

Hvor mange ekstra uker den ene eller andre har permisjon betyr da ingenting for engasjementet de neste 18 årene +.Anonymous poster hash: 51782...28c

 

Det MÅ ikke gjøre det, men det KAN gjøre det, er du ikke enig? Det kan være at løsningen på fordeling av permisjonsukene uttrykker noe mer enn akkurat 10 eller 20 uker. Det kan være at det uttrykker mors manglende vilje til å slippe far til, eller det kan uttrykke fars manglende evne til å ta ansvar. Det kan uttrykke parets manglende evne til konfliktløsning og til å inngå kompromisser. Eller det kan uttrykke at de er enige om at akkurat nå er akkurat mor best. Eller en masse andre forklaringer.

 

 

Menns manglende deltagelse i husarbeid har ingenting med permisjonen å gjøre. Alt for mange jeg kjenner har gjort alt i huset mens de selv hadde permisjon, noe mannen også forventet, mens da mannen hadde permisjon så ble det sagt at permisjonen er ment til å gå til samspill med barnet og ikke til husarbeid, slik at damene måtte ta husarbeidet etter å ha kommet hjem fra jobb. Generelt i samfunnet gjør kvinner mye mer husarbeid enn menn, selv om begge jobber like mye.

Jeg skrev ingenting om husarbeid, tror du har rett i din observasjon. Jeg mente å skrive om fars delaktighet i barna.

Det er faktisk forsking som viser at det at pappaen tar ut pappaperm fører til mer likestilt fordeling av husarbeidet i etterkant.

 

http://www.nrk.no/norge/pappaperm-fremmer-likestilling-1.11158164

 

Anonymous poster hash: a8158...5f1

[Anonym bruker]

Har heldigvis en mann som skjønner hva som er best for ammingen og det som er best for babyen. Hadde vi fått liv så hadde jeg tatt hans del også.

 

Anonymous poster hash: 9d4ca...cd2

[Anonym bruker]

Jeg sa at jeg skal være hjemme i minst 10 måneder og at han får være hjemme sålenge han har lyst. Så får vi telle opp og se hvor mange uker ulønnet permisjon som må fordeles.

 

Anonymous poster hash: d0624...f8d

[Anonym bruker]

Må si jeg stusser litt på dette en sa her om at hvis far vil ha mest mulig av permisjonen er han en engasjert far og det er så flott. Hvis derimot mor vil ha mest mulig av permisjonen er hun egoistisk og tenker bare på seg selv. Så også i mange andre henseender.

Nå er det en gang sånn fra naturens side, at barnet er mest knyttet til mor det første året og mor mer knyttet til barnet enn far. Sånn er det bare enten folk liker det eller ikke. Det er også sånn at mor trenger tid til å komme seg etter svangerskap og fødsel, både fysisk og mentalt. Såkalt likestilling kan aldri endre på dette

 

Anonymous poster hash: 7ef9a...4b3

[Anonym bruker]

Må si jeg stusser litt på dette en sa her om at hvis far vil ha mest mulig av permisjonen er han en engasjert far og det er så flott. Hvis derimot mor vil ha mest mulig av permisjonen er hun egoistisk og tenker bare på seg selv. Så også i mange andre henseender.

Nå er det en gang sånn fra naturens side, at barnet er mest knyttet til mor det første året og mor mer knyttet til barnet enn far. Sånn er det bare enten folk liker det eller ikke. Det er også sånn at mor trenger tid til å komme seg etter svangerskap og fødsel, både fysisk og mentalt. Såkalt likestilling kan aldri endre på dette

 

Anonymous poster hash: 7ef9a...4b3

 

 

Mor må jo ofre seg for mannen sin må man vite. Han må helst bestemme om hun skal ta abort eller beholde, hvilken prevensjon hun skal gå på - hun må bare proppe i seg piller hvis mannen nekter kondom og sterilisering. Eller praktisere avholdenhet, men da må hun regne med at han er utro og HUN er grunnen til det. Samtidig så må hun helst ta alt husarbeidet, mannen skal bestemme hvor lenge hun får amme barnet sitt. Hun må også stå opp om natta, ta husarbeid og jobbe for mannen er så sliiten stakkar. Hvis han flørter med andre, driter i husarbeid og ikke dusjer så er han sikkert deprimert og må forstås ihjel. Hvis en kvinne gjør det samme så er hun lat uforskammet sjuske som ikke fortjener en mann.

 

Anonymous poster hash: fa529...74d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg blir så sjokkert over kvinner I dag. Vi ønsker full likestilling, men samtidig vil vi ikke gi fra oss noen av våre goder.

 

I min barselgruppe var det 4 stk som ikke en gang hadde snakket med mannen sin om permisjonen, kvinnene hadde bare sendt inn skjemaet slik at mannen kun fikk sitt minimum. I tillegg ler de av hvordan mennene kler på babyene rart, med farger som knæsjer og strømpebukse under bodyen osv. Dette samtidig som de klager over at mennene er lite engasjert i barna.

 

Man får jo ikke likestilling om vi ikke slipper mennene til! Og da må de få lov til å prøve og feile. Og til å gjøre ting på sin måte.

Vi har ikke fasiten.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Likestilling er likestilling, det betyr likeVERD og like muligheter. Men det er fortsatt kvinner som går gravide, føder og ammer. Det er kvinner som må restitueres etter fødsel, det er kvinner som produserer melk. WHO anbefaler fullamming til fylte 6 måneder, altså med morsmelk som eneste næring. Så skal man plutselig kutte tvert av fordi mor skal ut i jobb? De som mener at FAR må få lov til ditten og datten, har misforstått noe viktig - man skal ta hensyn til BARNETS beste, ikke det mor eller far vil. For barnet er det best med morsmelk lengst mulig.

Jeg har fullamma mine barn til 6-7mnd. Og ammet fram til 14mnd. Er jo null problem å amme selv om man jobber! Barnet blir ammet før jeg drar, og når jeg kommer hjem.

Til lunsj spiser barnet fast føde.

 

Ser virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

Så da fullammet du ikke om babyen spiste mat midt på dagen.

 

 

Anonymous poster hash: 05215...3df

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Jeg fullamma frem til hhv 6mnd og 7mnd. Da begynte jeg på jobb, og babyen spiste fast føde midt på dagen (og gradvis mer og mer).

 

Jeg fullamma ikke til 14mnd om det er det du stusset på.

 

Anonymous poster hash: a1df2...e72

 

men de fleste begynner i jobb allerede når babyen er 7 eller 8 måneder. Hvis flere uker overføres til far, må mor kanskje starte i jobb med 5 måneder gammel baby. Stå opp hver natt 3-4 ganger for å amme, for så å sitte i minst 8 timer på jobb, pumpe på do for å lette på trykket og forebygge brystbetennelse, så hjem og amme og på'n igjen.

Hvorfor ikke fler velger 80% er rett og slett litt mystisk for meg. Ihvertfall når man risikerer å måtte tilbake i jobb etter 7 måneder. Vi har hatt 80% utbetaling med begge våre barn og har aldri lidd noen nød. Vi er offentlig ansatte med mye gjeld, altså ingen luksustilværelse, om noen skulle tro det.

 

 

Anonymous poster hash: bbbba...0ed

 

Fordi de fleste ikke har råd til det.

 

Anonymous poster hash: 05215...3df