Du med mannen og hun gale venninna

[Anonym bruker]

Det jeg ville gjort (men vet ikke om det er riktig for deg), er å be om en måneds sølibat med kos, og å love ham sex etter det. Få barnevakt og reise bort ei helg og bare være kjærester.

 

I sølibattida ville jeg prøvd å ha mye kos og nærhet uten sex.

 

Ulempen med en slik avtale er at da må man nesten gjennomføre det lovede samleiet.

 

Jeg er ingen ekspert, men jeg tror det er dette jeg ville valgt.

 

At du tenker på mannens tidligere erfaringer nå er naturlig, fordi det er nytt for deg. Etterhvert vil du komme til å slutte å tenke på alt dette.

 

Husk at du representerer noe nytt og spennende i sexlivet hans, noe han ikke hadde hatt før. Du er faktisk bedre enn gruppesex og diverse eksperimentering.

 

Anonymous poster hash: 1a481...282

[Anonym bruker]

ff7- veldig bra oppsummert

Anonymous poster hash: 1f286...1d4

[Anonym bruker]

 

 

Jo, men jeg ønsker å fortsette med han men jeg greier ikke se hvordan. Jeg klarer ikke slutte å tenke at jeg skulle ønske dette aldri hadde skjedd.. men det blir jo ikke borte.. jeg har så store problemer med å forholde meg til det - strever med å forstå hva det betyr.. og jeg kan liksom ikke se på det med klart blikk.. usj, jeg vet ikke..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Når du stadig tenker at du ønsker at dette aldri blir borte, da nekter du fremdeles å akseptere det som har skjedd, tror jeg. Du vil egentlig ikke forholde deg til dette. Og skal du forholde deg til følelsene dine for din eksvenninne eller til mannen, da må du akseptere det som har skjedd.

 

Du trenger ikke se hvordan dere skal ordne ting - det er det dere skal i terapi for. Men du MÅ greie å formidle til mannen at du virkelig ønsker å fortsette med ham!!! Om ikke annet så får du legge deg flat på den måten at du sier at du ikke vet noe mer enn at du elsker ham og ønsker å fortsette. Mannen din blir mer og mer frustrert fordi du trekker deg mer og mer unna. Så jo mer du trekker deg unna, jo mer "hissig" (les desperat og fortvilit) blir mannen din.

 

Jeg har skrevet dette før, men snu på situasjonen. Hva om du hadde hatt sex med en type før du møtte mannen din. Du hadde kun sex med denne mannen, men hadde aldri noen dypere følelser for ham og var sånn sett helt ferdig med ham. Så traff du mannen din, forelsket deg hodestups i ham og forstod at dere to hadde noe helt spesielt sammen som kunne gjøre begge lykkelige resten av livet. Du føler at han gjengjelder følelsene og innser at dere er riktige for hverandre.

Så innser du plutselig at mannen din og han du tidligere hadde hatt sex med er kompiser. Og ikke bare det, du forstår at mannen din er en av de som aldri, aldri, aldri vil innlede et forhold til ei som en kompis har vært sammen med (ja, de mannfolka finnes! Noen menn har en pussig æreskodeks på dette som de tar svært alvorlig.) Du visste at hvis du fortalte mannen din at du hadde hatt et rent seksuelt forhold til kompisen hans tidligere, så mister du ham. Hadde det ikke da vært fristende å snakke med kompisen din og spurt ham om å ikke si noe?

Så lever du og mannen lykkelig - veldig lykkelig i ti år. Og plutselig så begynner kompisen din å oppsøke deg, ønsker å ha sex med deg. Du forteller at du er lykkelig med mannen din og ikke interessert, du vil ikke være utro, for du elsker mannen din. Du tenker at når du har vært så tydelig, da vil ikke kompisen din fortsette. Men ikke bare fortsetter han, han begynner å skrive meldinger til deg på fb, oppsøker deg alltid når du er ute med venninner. Du fortsetter å si nei, men kompisen blir bare mer og mer hissig for å få deg til sengs og respekterer ikke noe du sier om at du ikke er interessert. Han begynner å minne deg på ting dere gjorde seksuelt for over ti år siden, drar frem spesielle episoder og sier at mannen din sikkert ikke kommer opp mot det, så korgutt-aktig som han alltid var før han møtte deg. Du blir mer og mer frustrert, og selv om du egentlig ønsker å fortelle at kompisen din trakasserer deg seksuelt, så innser du at du aldri fortalte mannen at du og kompisen har hatt sex. Og ikke nok med det - dette er din manns aller beste og nærmeste kompis. Du VET at mannen din ikke ville takle det rasjonelt om du forteller dette til ham nå, etter over ti år.

Så du tenker at din tidligere sexpartner må da gi seg og innse realiteten - du ER IKKE interessert i å ha sex med ham. Men kompisen er i en livskrise selv, han har en vanskelig barndom, kona var utro mot ham og han takler ikke livet sitt. Så han har sett seg ut DEG, ingen andre enn deg! Og ikke nok med det, han begynner å forakte mannen din, sin nærmeste kamerat, for han skal ikke få gå rundt og være lykkelig når han ikke fikser livet sitt selv.

Så ender din tidligere sexpartner og din mann på samme fest. Og din tidligere sexpartner er dritings og forteller din mann at han ikke må tro at han er noe bedre enn ham, at han ikke fortjener deg, og at eneste grunnen til at han ikke ligger med deg er fordi du er din manns kone.

Mannen din synes dette er en pussig greie, så er det en episode til. Begge episodene skjer i fylla. Når din tidligere sexpartner er edru virker han tilsynelatende fornuftig, så du tar en råsjanse, du sier at du ikke forstår hva det er som skjer. For du, du er livredd for at mannen din skal få vite om fortiden, bli sint på deg fordi du aldri fortalte at du hadde hatt et seksuelt forhold til hans barndomsvenn lenge før du hadde møtt din mann. Og siden du vet at dette er mannen din sin nærmeste kompis så ønsker du heller ikke å ødelegge det nære forholdet de tilsynelatende alltid har hatt.

Og så eksploderer hele saken. I over et halvt år har du blitt trakassert av denne andre mannen, du er utslitt av å holde masken, utslitt av å gå og være redd for at din tidligere sexpartner skal gjøre alvor av sine trusler, nemlig å påstå at du og han har vært elskere nå i det siste også. Og så får din mann en mail fra sin beste kompis, med bilder av deg og kompisen i masse seksuell situasjoner. Du har gjort ting sammen med denne kompisen som du aldri har hatt behov for å gjøre sammen med mannen din. For mannen din har gjort deg lykkelig i ti år, og da du møtte mannen din så forstod du at sex ikke bare er en teknisk og mekanisk ting, men noe langt, langt mer og bedre - nemlig sex mellom to som elsker hverandre.

 

Du innser omsider at du burde ha fortalt mannen din at du og hans kompis hadde sex, at du burde gjort det i begynnelsen av forholdet. Du innser omsider at mannens kompis har bikket over og at du burde fortalt mannen om det. Du forstår heller ikke hvorfor du har holdt ut seksuell trakassering i et halvt år. Så du innser at du har med en psykisk ustabil mann å gjøre, og du legger alle kort på bordet til din mann, og sier at du vil ta dette til politiet for å få et besøks- og kontaktforbud.

Men neida, da klikker mannen din i vinkel, mener du overdriver totalt, at du overdramatiserer og nekter deg (faktisk!) å gå til politiet. For mannen din, han har all sympati rettet mot barndomsvennen sin. Det er jo så synd i ham, stakkar, han har sikkert ikke ment noe med det.

Og dessuten så tror egentlig ikke mannen din på at du ikke har hatt sex med denne kompisen i det siste. Heller ikke etter at du viser ham alle gangene du har sagt tydelig fra på fb til kompisen hans at du IKKE er interessert i å ha sex med ham.

Så foreslår du at du og mannen din sammen kan gå til hans kompis, for du tror fremdeles at det må være mulig å få frem sannheten slik at mannen din tror på deg. Men det nekter mannen din å være med på.

 

Og så begynner mannen din å gruble. Han ser for seg alle mulige scenarier. Han finner ut at selv om han har sett bevis på at du har avvist kompisen hans i et halvt år, så innbilder han seg at du kan ha fabrikert disse samtalene sånn just in case du skulle bli oppdaget en gang. Du blir mer og mer fortvilt, for du har jo bevis for at du har avvist den andre mannen. Men mannen din vil ikke tro på det. Eller, etter en stund sier han til deg at han tror deg, men likevel så begynner han å trekke seg unna deg. De gode samtalene dere alltid har hatt, de vil han ikke lenger ha. Han vil ikke ha sex med deg lenger, for det eneste han greier å fokusere på er at du har hatt sex med hans kompis. Det spiller ingen rolle at du aldri hadde følelser for kompisen hans, at det bare var sex. Det spiller ingen rolle at det var over ti år siden, for det kan jo hende at du i alle disse ti årene egentlig bare har lurt mannen din og egentlig har savnet han andre og den sexen dere hadde. Og ikke nok med det, mannen din, som var mer uerfaren enn deg seksuelt da dere møttes, han innser at du har gjort ting seksuelt som du aldri har fortalt ham om. Du har ikke fortalt ham at du hadde mer utprøvende sex før du møtte ham. Og mannen din, som egentlig er en veldig tradisjonell mann når det kommer til verdier, han begynner å se på deg som en hore. For det er jo bare horer som har sex kun for lystens del, ikke sant? Og det er bare horer som gjør eksperimentell sex, ikke sant?

Og jo mer mannen din grubler over dette, jo mer avstand tar han til deg. Du forsøker å være nær ham, gi ham en klem, et kyss, stryke på ham - slik du alltid har gjort. Siden dere alltid har hatt sex etter krangler - og ikke minst, siden du tenner veldig på mannen din og savner den nærheten dere alltid har hatt gjennom sex også - så begynner du å ta initiativ til sex. Når dere er fysisk nær hverandre så begynner du å legge opp til sex. Men mannen avviser seg. Så da er du der at du ikke kan snakke med mannen din ordentlig lenger, ikke kan du ha sex med ham. Dvs. du får ham med på sex, men du merker på hele ham at han er følelsesmessig totalt distansert, og han greier heller ikke å gjennomføre. Du forsøker å gjøre alle triks i boka, ting som du VET han tenner veldig på, men det eneste han greier å se og føle, det er at horen forsøker å tvinge gjennom sex - slik han også får det for seg at du helt sikkert tvang kompisen hans den gang for over ti år siden.

 

Så hver gang du nærmer deg mannen, ser på ham, hva som helst, så ser du forakten i blikket. Han forsøker riktignok å skjule forakten, men du ser det likevel. Så finner du ut at du må skifte taktikk. Dere har et par samtaler likevel, og alt føles bedre, du blir optimistisk på at dere kommer til å komme gjennom dette likevel. For tross alt er dere hverandres elskede og beste venner. Fordi du stadig minner deg selv på hvorfor du elsker mannen din og hvor godt dere har hatt det, så tenker du at hvis du bare viser ham i hverdagen hvor godt dere alltid har hatt det, da vil han sikker også se det.

Men neida, det eneste mannen din ser, det er at du prøver å late som om ingenting har skjedd. Og han finner ut at du ikke tar noe på alvor, du prøver å slippe lett unna det hele. Han synes egentlig det er forferdelig respektløst av deg å gå rundt og være hyggelig og smile om dagen, for han mener du har sviktet ham totalt, og han mener du beviser hvor grunn du er, at du egentlig ikke er i stand til å ha dypere følelser. Du kan ikke ha elsket ham, så falsk som du nå er.

 

Fordi mannen din ikke ville at du skulle gå til politiet eller konfrontere kompisen hans, så gjorde du det ikke. Men det fortsetter å komme meldinger. Kompisen driver og kontakter mannen din, forteller ham at du har vært utro med ham, at dere har hatt masse sex i lang tid. Og så sier kompisen også at selv om han har hatt sex med deg så må mannen din bare komme og bo med ham når han går fra deg.

Du forstår ingenting, for mannen din blir ikke en gang sint på kompisen. Tvert imot så virker det som om han bare får mer og mer omtanke for den kompisen som lyver til ham og forsøker å ødelegge ekteskapet hans. Så du føler deg sviktet. Er mannens tillit til deg virkelig så liten, at han har mer tillit til en kompis som bevisst prøver å ødelegge ekteskapet hans? Hva med de løftene dere en gang ga hverandre? Du prøver å forstå, men du begynner å føle deg veldig såret, og så begynner du å bli irritert og sint. Uansett hvilken fremgangsmåte du prøver for at du og mannen din skal komme nærmere hverandre, så avviser han deg. Selv om han har fått bevis for at kompisen hans har gått etter deg bevisst, så er det hos kompisen lojaliteten til mannen din ligger. Og du føler deg sviktet. Men likevel, likevel så har du troen på at dere kan fikse dette. For du har jo ikke hatt lyst å ha sex med andre siden du møtte mannen din. Den sexen du hadde før ham er bleknet til noe uinteressant fordi det på ingen måte kan sammenlignes med det å ha sex med en du elsker.

 

Men dramaet fortsetter. Mannen din fortsetter å avvise deg på ferie. Og til slutt blir du så forbanna på kompisen hans at du vil avbryte ferie for å konfrontere kompisen. Men mannen din nekter, da får du gjøre det alene, dette vil ikke han involveres i. På samme måte som han en dag før ferien slengte ut et halvhjertet "du får gjøre det om du vil", mens han viste med tonelag og kroppsspråk at han IKKE ville at du skulle gå til politiet likevel. Så du prøvde å respektere det ønsket også, og gjorde ikke noe med det. Men så ser du nå at alt går til helvete pga. hans løgnaktige og tydelig enten ondskapsfulle eller psyksisk syke kompis. Motvillig går han med på å bli med på en konfrontasjon likevel. Og hjemme hos kompisen så viser kompisen masse bilder av det sexlivet du og han hadde for over ti år siden. Det er bilder der som du ikke har tenkt på på like lang tid, episoder du ikke en gang husket før du så bildene. Og du er fly forbanna på kompisen som også er frekk nok til å foreslå at dere skal ha trekant der og da.

Du tenker at NÅ må da mannen se hvor irrasjonell kompisen hans er. Men neida, det eneste mannen din ser, det er hora deg. Han får enda mer avsky mot deg og nærhet med deg, for det eneste han ser er ansiktet ditt på bildene, stillingene du hadde sex i med andre. Og pussig nok så får han enda mer omtanke for kompisen sin. Ikke en eneste gang har mannen din i løpet av disse ukene uttrykt sinne over kompisen. Han har ikke vært forbanna på kompisen. Ingenting. Bare en dyp, dyp, dyp forakt for deg. Du som har elsket mannen din og ikke savnet noen andre eller sex med andre siden du ble kjent med ham for over ti år siden.

 

Så sier mannen din at han er luta lei av hvor sexfiksert du er. Det eneste du tenker på er sex, får du høre. Du er overfladisk og du er akkurat så horete som bildene viste.

Mens du, du blir fortvilt, for om du har strøket ham over armen eller gitt ham en klem, eller kysset ham, du har ønsket å vise ham hvor mye du elsker ham, at det bare er han som tenner deg, at det bare er han du vil ha sex med.

 

Du forsøker å minne ham på hvor godt dere har hatt det sammen, at dere alltid har funnet nærhet til hverandre etter krangler med å ha sex, og det er det du har forsøkt nå også. Men mannen din avviser deg totalt, han ser bare mer og mer foraktfullt på deg. Uansett. Det hjelper ikke hva du sier eller gjør, eller ikke sier eller ikke gjør. Alt, absolutt alt du gjør er feil i hans øyne. Og det til tross for at det eneste du har gjort feil er å holde tilbake informasjon om noe han strengt tatt ikke hadde rett på å vite, tro for godt om hans kompis. Og da du innså hvor gal kompisen hans var så gjorde du et idiotisk forsøk på å benekte alt, for du kjente mannen din godt nok til å vite at han IKKE ville takle å høre om fortiden din eller det at du hadde hatt sex med kompisen hans før du hadde truffet din mann.

 

Mannen din nekter å snakke mer, han vil ikke ha sex med deg, hver gang du forsøker å være nær ham så blir du beskyldt for å kun tenke på sex. Du kan ikke for at kroppen din blir våt fordi du tenner på ham slik du alltid har gjort, men i mannen din sine øyen så er du kun ute etter å bruke ham, du ønsker å manipulere ham slik du iflg. ham har gjort i alle årene dere har vært sammen. Neida, mannen din sier ikke alt dette rett ut, men du kjenner ham godt nok, du ser hva han tenker og føler, og hele kroppsspråket hans viser det han ikke sier med ord.

Han sier han vil at dere skal fortsette sammen, men kroppsspråket hans, humøret hans, det han sier, alt dette viser at han egentlig bare har dyp forakt for deg. På toppen av alt så har han også begynt å unngå å se deg i øynene. Han nekter deg absolutt all kontakt. Ikke en gang øyekontakt får du ha med mannen du elsker så inderlig.

 

Så du blir fortvilt, du presser ham mot en vegg og sier at du kommer til å holde på ham til han om ikke annet ser deg i øynene. Men han vil ikke. Og etterpå så bruker han dette mot deg også, for nå mener han at du begynner å bli fysisk voldelig også. Han begynner å vise sinne mot deg, og han er tydelig forbanna på deg - i tillegg til at han med hele seg viser at han forakter deg.

 

Men kompisen hans.... neida, de har ikke kontakt akkurat nå, men han er ikke sint på kompisen sin. Det at kompisen har løyet til ham, vært falsk mot ham og bevisst prøvd å ødelegge ekteskapet hans. Det betyr ikke noe for mannen din, for han synes det er så synd i den kompisen - mens han driter i deg som ikke har gjort noe galt.

Han sørger til og med for at andre venner stiller opp for kompisen på alle måter. Mens han ser foraktfullt på deg bare du forsøker å prate til ham.

 

Og så merker du at han ikke lenger egentlig ønsker å kjempe for forholdet deres. Og du begynner å tenke... hva er vitsen? Har jeg i alle disse årene innbildt meg at han har elsket meg, er ikke kjærligheten hans sterkere enn dette, betyr løftene vi ga hverandre virkelig mindre enn vennskapet til en kompis som bevisst og med overlegg forsøker å ødelegge forholdet dere har?

 

Hva ville du gjort videre i denne situasjonen, Hi?

 

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

Wow!!! Er det noen som orker å lese alt dette?

 

Er det ikke litt spesielt å engasjere seg så intenst i fremmede menneskers problemer og liv?

 

Kudos for at du gidder, altså, selv om du mistet meg lenge før halvveis.

 

 

Anonymous poster hash: 540f3...9a3

[Anonym bruker]

 

Wow!!! Er det noen som orker å lese alt dette?

 

Er det ikke litt spesielt å engasjere seg så intenst i fremmede menneskers problemer og liv?

 

Kudos for at du gidder, altså, selv om du mistet meg lenge før halvveis.

 

 

Anonymous poster hash: 540f3...9a3

 

 

Jeg har for lite å gjøre om dagen

 

Men jeg begynner også å lure på hvorfor jeg gidder...

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

[Anonym bruker]

 

 

 

Wow!!! Er det noen som orker å lese alt dette?

 

Er det ikke litt spesielt å engasjere seg så intenst i fremmede menneskers problemer og liv?

 

Kudos for at du gidder, altså, selv om du mistet meg lenge før halvveis.

 

 

Anonymous poster hash: 540f3...9a3

 

Jeg har for lite å gjøre om dagen

 

Men jeg begynner også å lure på hvorfor jeg gidder...

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Wow!!! Er det noen som orker å lese alt dette?

 

Er det ikke litt spesielt å engasjere seg så intenst i fremmede menneskers problemer og liv?

 

Kudos for at du gidder, altså, selv om du mistet meg lenge før halvveis.

 

 

Anonymous poster hash: 540f3...9a3

 

Jeg har for lite å gjøre om dagen

 

Men jeg begynner også å lure på hvorfor jeg gidder...

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Jeg setter i all fall utrolig stor pris på det, selv om du synes jeg er helt gal! Tusen takk☺

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Nicebeaver]

Hva har dere sammen ellers, sånn bortsett fra sexen, prater dere sammen, har dere felles interesser, politikk, hobbyer, bøker, musikk? Hva som helst utover sex? Kan dere prøve å fokusere på det? Sånn som du fremstiller det, høres det nærmest ut som dere sirkler rundt hverandre fysisk og lufta dirrer av begjær/motstand mot begjær. Høres ut som et konstant parringsrituale. Dere må da vel ha mer i ekteskapet? Fokuser på det, da. Snakk sammen, diskuter andre ting, del sladder, opplevelser med barna, småting fra hverdagen. Slutt å gnu på hverandre, hold dere over beltestedet en stund!

[Anonym bruker]

Hva har dere sammen ellers, sånn bortsett fra sexen, prater dere sammen, har dere felles interesser, politikk, hobbyer, bøker, musikk? Hva som helst utover sex? Kan dere prøve å fokusere på det? Sånn som du fremstiller det, høres det nærmest ut som dere sirkler rundt hverandre fysisk og lufta dirrer av begjær/motstand mot begjær. Høres ut som et konstant parringsrituale. Dere må da vel ha mer i ekteskapet? Fokuser på det, da. Snakk sammen, diskuter andre ting, del sladder, opplevelser med barna, småting fra hverdagen. Slutt å gnu på hverandre, hold dere over beltestedet en stund!

Ja, det var jo liksom mitt poeng med hele sexpause. . Fokusere på andre ting.. men han greier ikke å oppfylle sin del av avtalen og da blir det til et slikt parringsrituale.. egentlig ganske godt beskrevet 😊

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Nicebeaver]

Jo, men dette kan da du ta styring på? Før an i samtalene, ta initiativ. Tenk ut tema, styr dette, ikke sitt å vent på han! Han kan da ikke bare sitte og sikle og pese på deg hele tida, i så fall er han noget forstyrret.. Og du kan ikke sitte passivt og vente på at det er han som skal fylle den sexfrie måneden med andre ting. Ta tak, jente!

[Anonym bruker]

Jo, men dette kan da du ta styring på? Før an i samtalene, ta initiativ. Tenk ut tema, styr dette, ikke sitt å vent på han! Han kan da ikke bare sitte og sikle og pese på deg hele tida, i så fall er han noget forstyrret.. Og du kan ikke sitte passivt og vente på at det er han som skal fylle den sexfrie måneden med andre ting. Ta tak, jente!

Ja... all futten bare går ut av meg når han holde på sånn - men det er sant, jeg kan forholde meg mer aktiv til å fylle tiden med noe annet..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Nå skal jeg fortelle noe som jeg egentlig ikke hadde tenkt til.. min venninne ble ikke slått av faren sin, det var verre enn det - og jeg visste om det hele tiden.. Han, faren hennes, har gjort noen småting overfor meg og, men ikke ille.. og overhodet ikke sånn som med henne.. og som sagt; både hun og jeg vet at jeg kunne ha hjulpet henne hvis jeg hadde fortalt det til noen.. men det gjorde jeg ikke.. og er hun skakkjørt nå så har jeg et ansvar for det..

 

Jeg vet jeg var et barn og jeg vet det heller vsr voksne som burde ha tatt ansvar, men det kan jeg si til meg selv mange ganger uten å kjenne at jeg tror på det..

 

Mannen min vet ikke om dette og jeg kan ikke fortelle det nå - da vil han føle dårlig om seg selv som har hatt så mye rå sex med henne tror jeg.. og jeg vet at han ikke har visst dette og ikke hadde forutsetninger til å forstå det.. men jeg synes oppriktig synd på henne og tror ikke hun har hatt det noe godt I alle disse sex-møtene med mannen og andre..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Nå skal jeg fortelle noe som jeg egentlig ikke hadde tenkt til.. min venninne ble ikke slått av faren sin, det var verre enn det - og jeg visste om det hele tiden.. Han, faren hennes, har gjort noen småting overfor meg og, men ikke ille.. og overhodet ikke sånn som med henne.. og som sagt; både hun og jeg vet at jeg kunne ha hjulpet henne hvis jeg hadde fortalt det til noen.. men det gjorde jeg ikke.. og er hun skakkjørt nå så har jeg et ansvar for det..

 

Jeg vet jeg var et barn og jeg vet det heller vsr voksne som burde ha tatt ansvar, men det kan jeg si til meg selv mange ganger uten å kjenne at jeg tror på det..

 

Mannen min vet ikke om dette og jeg kan ikke fortelle det nå - da vil han føle dårlig om seg selv som har hatt så mye rå sex med henne tror jeg.. og jeg vet at han ikke har visst dette og ikke hadde forutsetninger til å forstå det.. men jeg synes oppriktig synd på henne og tror ikke hun har hatt det noe godt I alle disse sex-møtene med mannen og andre..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

 

Det må enten være løgn, eller så er du litt syk i hodet. Hvorfor ikke nevne det med en gang i innlegg nr 1 i første tråden? Det endrer jo situasjonen betraktelig... Hvis hun ble mishandlet og voldtatt av sin egen far fra hun var liten så er det ganske typisk av henne både å ha masse rå eksperimentell sex med forskjellige partnere (den som er blitt mishandlet gjør dette for å vise seg selv at hun har kontroll og bestemmelsesrett over sin kropp og seksualitet) og det hun holder på med nå. Hun er verken hevngjerrig eller gal, hun er syk og traumatisert (mest sannsynlig PTSD og andre issues) og trenger hjelp. DA forstår jeg hvorfor du ikke ønsket å anmelde henne eller gjøre livet hennes kjipt på annen måte, til tross for den grusomme oppførselen som hun viste. Og da forstår jeg også at du synes det er ekkelt/kjipt at din mann har hatt "rå sex" med henne og tatt bilder og lignende, tatt i betraktning hennes fortid. At hun på en måte ble brukt selv om mannen din ikke visste om det og selvfølgelig ikke har noe skyld i det som skjedde. Veldig vanskelig situasjon, på den ene siden så bør du ikke fortelle mannen om det hun var utsatt for, og på en annen side så er det vanskelig å forklare mannen hvordan du føler uten at han vet om din venninnes fortid. Uff!

 

Jeg synes også det er merkelig av ham først å gå med på en sexfri måned-avtale for å komme nærmere hverandre på annen måte, for så å presse frem sex ved å nekte å være med på ferie, mase og kjefte (herregud for en turn-off!). Avtale er en avtale, mange sexologer anbefaler par som sliter å ha helt sexfri periode på 2 uker - 1 måned, der man fokuserer på annen nærhet og andre ting som binder dem sammen, nettopp for å få sexlivet tilbake på skinner. At han lyver nå IGJEN og bryter avtalen dere har inngått viser bare at denne mannen vil fortsette å lyve og lyve hele tiden mens dere er sammen. Er dette et forhold du ønsker å være i må du selv bestemme, jeg hadde ikke orket. Hos oss var det en periode der mannen hadde så mye å tenke på at vi avtalte at vi hadde sexfri periode på noen uker, og jeg har da verken masa, truet eller oppført meg som en furten fjortis fordi jeg ikke fikk meg noe...

 

Anonymous poster hash: d8db2...316

[Anonym bruker]

Jeg skrev det til deg tidligere; jeg trodde venninnen din hadde blitt misbrukt seksuelt av faren sin, og at hun følte seg misbrukt av mannen din også. Det var derfor, mistenkte jeg, at hun tok av seg på overkroppen da dere konfronterte henne, og spurte om dere alle skulle ha sex nå.

 

Hvorfor har du ikke nevnt det før nå? Det forklarer alt om hvorfor hun ble "helt kvalm av deg" fordi du fortsetter med ham og hvorfor hun er så sint på mannen din. Dette gjør alt mye mer komplekst.

 

Anonymous poster hash: 6a175...b8e

[Anonym bruker]

Håper mannen din leser alt du har skrevet her, HI.

 

Anonymous poster hash: 7bc99...c29

[Anonym bruker]

Hvorfor jeg ikke har fortalt det før?. jeg ville egentlig unngå temaet fordi det er helt jævlig, og jec trodde først at det ikke var nødvendig info for å kunne få gode råd her.... men så ser jeg nå at det liksom ikke henger på greip uten den opplysningen.. og når jeg først har begynt å skrive her så greier jeg visst ikke stoppe meg selv.. jeg har tenkt så mye på det gjennom hele mitt liv og jeg kan aldri få gjort opp for det på noen som helst måte...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Håper mannen din leser alt du har skrevet her, HI.

 

Anonymous poster hash: 7bc99...c29

Hvorfor det? Han aner ingenting om denne siden..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Hvorfor jeg ikke har fortalt det før?. jeg ville egentlig unngå temaet fordi det er helt jævlig, og jec trodde først at det ikke var nødvendig info for å kunne få gode råd her.... men så ser jeg nå at det liksom ikke henger på greip uten den opplysningen.. og når jeg først har begynt å skrive her så greier jeg visst ikke stoppe meg selv.. jeg har tenkt så mye på det gjennom hele mitt liv og jeg kan aldri få gjort opp for det på noen som helst måte...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

Dette må du forklare til din mann.

 

Du har nå fått vite ting fra hans fortid og ilagt han en hel mange egenskaper som han mest sannsynligvis ikke har for du sammenligner han med faren til bestevenninnen din.

 

Dette er så vital informasjon at du må si det. Uten å si dette vil jeg tro ekteskapet ditt er over.

 

Han vil kanskje endelig få forståelse for sine reaksjoner da.

 

At du holder noe slikt tilbake er nesten like ille som at han holdt tilbake om sin sex historie.

 

 

Anonymous poster hash: 32bdd...cb0

[Anonym bruker]

Er det ille å ikke fortelle om sin sex historie? Gjør meg ikke noe å fortelle,en for ta meg som jeg er,men jeg kommer ikke med cv.

 

Anonymous poster hash: 263f2...fbc

[Anonym bruker]

Men det at hun ble misbrukt av faren sin er hverken din eller MANNEN din sin feil!

Og mannen din gjorde IKKE noe galt mot henne, hun hadde sex med ham av egen fri vilje, han visste ikke noe om dette! Like lite som han har gjort noe galt mot deg.

 

Mannen din er IKKE denne faren, hvis du våger å sammenligne de to, så er du forferdelig slem mot mannen din og ikke så rent lite skrudd i hodet! Da forstår jeg virkelig sinnet hans!

 

Og nå skjønner jeg jo hvorfor du har et så forkvaklet syn på sex.

Anonymous poster hash: f984b...846

[Anonym bruker]

 

Men det at hun ble misbrukt av faren sin er hverken din eller MANNEN din sin feil!

Og mannen din gjorde IKKE noe galt mot henne, hun hadde sex med ham av egen fri vilje, han visste ikke noe om dette! Like lite som han har gjort noe galt mot deg.

 

Mannen din er IKKE denne faren, hvis du våger å sammenligne de to, så er du forferdelig slem mot mannen din og ikke så rent lite skrudd i hodet! Da forstår jeg virkelig sinnet hans!

 

Og nå skjønner jeg jo hvorfor du har et så forkvaklet syn på sex.

 

Anonymous poster hash: f984b...846

Jeg sammenligner virkelig ikke mannen min med min venninnes far. Ikke tro det! Men følelsene flyter litt i hverandre og jec har kommet i tvil om han forstår hva det er han har gjort.. og jec har tenkt at han uansett hva han har visst og ikke har et ansvar for disse jentene han har hatt sex med.. et ansvar han ikke har tatt..

 

Og jeg har ikke sagt noe om dette til han nettopp fordi jeg virkelig ikke vil at han skal få kvaler rundt dette eller tro på noen som helst måte at jec sammenligner de to...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Hæ? Du mener at HAN har et ansvar når kvinnene selv har villet ha sex med ham? 

De var og er da voksne alle mann, han er ikke nsvarlig for deres eventuelle vonde barndom og issues ift grensesetting ved sex!

 

Hadde du ment det samme om det var omvendte kjønn her? Hva med DERES ansvar overfor ham?

 

Du er utrolig sjåvinistisk og kjønnsdiskriminerende, jeg har aldri hørt maken! Du fremstiller det som om alle menn er serovdyr som forgriper seg på kvinner og utnytter dem der de kan. Fy søren, så urettferdig du er!

Anonymous poster hash: f984b...846

[Anonym bruker]

Ansvar for jentene han har hatt sex med? Hvorfor? Hadde du sex med noen før mannen?

 

Anonymous poster hash: 263f2...fbc

[Anonym bruker]

 

Hæ? Du mener at HAN har et ansvar når kvinnene selv har villet ha sex med ham?

De var og er da voksne alle mann, han er ikke nsvarlig for deres eventuelle vonde barndom og issues ift grensesetting ved sex!

 

Hadde du ment det samme om det var omvendte kjønn her? Hva med DERES ansvar overfor ham?

 

Du er utrolig sjåvinistisk og kjønnsdiskriminerende, jeg har aldri hørt maken! Du fremstiller det som om alle menn er serovdyr som forgriper seg på kvinner og utnytter dem der de kan. Fy søren, så urettferdig du er!

 

Anonymous poster hash: f984b...846

Ja, men når det nå er sånn at menn er sterkere fysisk en kvinner, så medfører vel det et ekstra ansvar for å påse at det de begir seg utpå er både frivillig og ikke-nedverdigende? Jenter må gjerne passe litt ekstra på seg selv fordi vi vet at det finnes enkelte menn som misbruker den makten de har i overlegen fysisk styrke og menn igjen må ta et ekstra ansvar - er det sjåvinistisk? Det er sånn jec er vant til å tenke..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

 

Hæ? Du mener at HAN har et ansvar når kvinnene selv har villet ha sex med ham?

De var og er da voksne alle mann, han er ikke nsvarlig for deres eventuelle vonde barndom og issues ift grensesetting ved sex!

 

Hadde du ment det samme om det var omvendte kjønn her? Hva med DERES ansvar overfor ham?

 

Du er utrolig sjåvinistisk og kjønnsdiskriminerende, jeg har aldri hørt maken! Du fremstiller det som om alle menn er serovdyr som forgriper seg på kvinner og utnytter dem der de kan. Fy søren, så urettferdig du er!

 

Anonymous poster hash: f984b...846

Ja, men når det nå er sånn at menn er sterkere fysisk en kvinner, så medfører vel det et ekstra ansvar for å påse at det de begir seg utpå er både frivillig og ikke-nedverdigende? Jenter må gjerne passe litt ekstra på seg selv fordi vi vet at det finnes enkelte menn som misbruker den makten de har i overlegen fysisk styrke og menn igjen må ta et ekstra ansvar - er det sjåvinistisk? Det er sånn jec er vant til å tenke..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

 

Men han har da for faen ikke banka dem og tvunget seg til å ha sex med dem? Fysisk styrke er HELT irrelevant i denne sammenhengen så lenge damene  FRIVILLIG har hatt sex med ham og han ikke tiltvunget seg noen ting. Han har ikke truet dem til å ha sex med seg, han har ikke voldtatt dem! Det er det du får det til å høres ut som!

 

Jeg mener helt oppriktig at du har et helt sinnsykt syn på menn og sex, og du er nødt til å søke hjelp for det. Stakkars menn som kommer i din nærhet og blir sett på som farlige sexdyr!

 

Nå forstår jeg hvorfor mannen din er så sint, jeg hadde vært rasende på deg om jeg var ham, tenk at ens egen ektefelle ser på en som nærmest en voldtektsmann!

 

Anonymous poster hash: f984b...846

[Anonym bruker]

 

 

Men det at hun ble misbrukt av faren sin er hverken din eller MANNEN din sin feil!

Og mannen din gjorde IKKE noe galt mot henne, hun hadde sex med ham av egen fri vilje, han visste ikke noe om dette! Like lite som han har gjort noe galt mot deg.

 

Mannen din er IKKE denne faren, hvis du våger å sammenligne de to, så er du forferdelig slem mot mannen din og ikke så rent lite skrudd i hodet! Da forstår jeg virkelig sinnet hans!

 

Og nå skjønner jeg jo hvorfor du har et så forkvaklet syn på sex.

 

Anonymous poster hash: f984b...846

Jeg sammenligner virkelig ikke mannen min med min venninnes far. Ikke tro det! Men følelsene flyter litt i hverandre og jec har kommet i tvil om han forstår hva det er han har gjort.. og jec har tenkt at han uansett hva han har visst og ikke har et ansvar for disse jentene han har hatt sex med.. et ansvar han ikke har tatt..

 

Og jeg har ikke sagt noe om dette til han nettopp fordi jeg virkelig ikke vil at han skal få kvaler rundt dette eller tro på noen som helst måte at jec sammenligner de to...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Mannen din vil aldri klare å gjøre noe riktig før du sier dette til han.

 

Du gjør deg opp en mening om ting angående han uten at han vet hvorfor.

 

Du må bare si det, det er urettferdig ovenfor mannen sin. For han kjemper en kamp han umulig kan vinne uten all informasjon.

 

Hvis du ikke sier dette så er det kroken på døren for dere som par. For han vil jo aldri I verden skjønne hvorfor di reagerer sånn og har den sympatien for din venninne.

 

 

Anonymous poster hash: 32bdd...cb0